hits
Sinte broderier

Strikkehistorie og nytt aggresivt bokmerke

Jeg leser egentlig alt for lite bker, og synd er det for det finnes jo s mye spennende og lrerike bker der ute. Biblioteket har jeg tidligere gitt uttrykk for er en av de offentlige tjenestene jeg setter mest pris p, og jeg lar meg ofte imponere over serviceinnstillingen til bibliotekkarene.

Jeg har lenge hatt planer om n tak i boka til Oddgeir Bruaset om historien til Rauma Ullvarefabrikk og heldigvis var den oppdrive p nasjonalbiblioteket. Jeg har tidligere refferert til denne boka i forbindelse med bloggposten jeg skrev om nordlandskofta. Boka har ogs vrt omtalt i fjorrets Farmensesong p TV2.

Nr en skal lese bker er det viktig ha bokmerke i riktig stil! Mnsteret har jeg komponert etter innspirasjon jeg har funnet p nettet. Kontrasten mellom blonder, sirlig skrift, sm blomster og stygge ord er noe jeg liker godt!

Historien om Rauma ullvarefabrikk

Rauma Ullvarefabrikk startet som Varden Uldvarefabrikk. Varden var konkursrammet og banken s etter noen som kunne drive bedriften videre for dem. Gjennom en annonse i avisa fattetErling Digernes (1902-1989) og hans onkel Syver Rotevatn Veblungsnes interesse.

10. Mai 1927 ble stende som fdselsdagen til Rauma Ullvarefabrikk, kom ikke bedriften i produksjon fr til hsten. Det var mye som skulle ordnes. Den gamle brygga hadde vrt overlatt til seg selv i fire r og var ikke klar for drift med det samme, kontakt med bndene om levering av ull mtte opprettes, driften mtte planlegges, og arbeidere mtte tilsettes.

De frste rene solgte fabrikken bare naturfargene hvit, svart og gr. Steinar Digernes skjnte at fabrikken mtte satse p farget garn, men ingen av hans ansatte hadde kompetanse p dette omrdet.

Tidligere var det plantefarging som ble mye brukt i tillegg til animaske fargestoff. Det vr en tvilsom fornyelse skaffe til veie disse stoffene og i enda strre grad gjennomfre selve fargingen. En annseelig mengde snegler og lus har opp gjennom rene lidd bedrvelige skjebner for at all verdens prominisser skulle f kle seg i purpur. Skulle kostymet derimot farges indigobltt, var det bde vegetabilske og animalske stoff nvendig. Fargesoffet ble utvunnet fra indigoplanten, men under fargeprossessen ble stoffet rrt ut i oppvarmet urin. Det vil vre feil si at fargingen foregikk i en luktfri atmosfre. For fargerimesteren var det ikke en gang nok utst eimen av blandingen, han mtte ogs foreta smaksprver. Lykkligvis ble fargerimesteren ved bedriften spart for den slags pkjenninger.

P den tida Rauma ullvarefabrikk begynte med farging, var en ny metode, skalte klypefargingen, i ferd med gjre seg gjeldende. Klypefargingen var basert p organisk materiale, et pigmentfargestoff, men heller ikke de ga den gjevnheten en kunne nske. Dessuten var fargeutvalget beskjedent, og valrene var ikke av de mest briljante. Derimot holdt fargen seg godt, den falmet ikke, og ektheten ble sett p som s viktig ar p tross a svakhetene ble klypefarging etter hvert svrt s ettertraktet. Metoden ble utviklet i tyskland, og som den framtidsrettede mannen Digernes var, satte han inn mye p f kyndig opplring i fargeteknikken.

Vinteren 1939/40 ble fabrikken utvidet med et bygg. De primitive forholdene som rdde i sjbua skulle vre historie. Men idyllen varte ikke lenge. Natt til 1. mai 1940 ble den nye fabrikken og store deler av bygda, bombet snder og sammen av Hitlers bomber. Selv om dette var et stort tilbakeslag for fabrikken og den lille bygda, ville fabrikksjefen bygge opp igjen lokalene med en gang.


For det frste var den norske motstanden over, og tyrskerne hadde ingen logisk grunn til delegge mer enn det de alt hadde gjort. For det andre var det ikke mer bombe p Veblungsnes, og skulle nye nye angrep komme, ville det neppe skje fr gjennreisningen var godt i gang. Hvordan krigen ville utvikle seg, var det ingen gitt si, og det ville vre meningslst bli sittende med hendene i fanget til krigen en gang tok slutt. I ettertid skulle dette vise seg vre en fornuftig vurdering.



Raumrya -Ryeknytting er et hndverk som har lange tradisjoner, srlig i kystNorge og aller mest i nord. Ryene ble laget for at folk skulle holde seg trre og varme i et kaldt og fuktig klima. Nr de la ut p sledetur eller rodde fiske, var rya alltid med, og nr de krp til kys i hustrige sengekammer og kalde rorbuer, bredte de den godt over seg. Rya var en bruksgjenstand som mange steder kom til erstatte skinnfellen. Like fult var ryene forseggjorte med stor fargerikdom og prydefulle mnstre.

Fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet var ryeknyting den store folkehobbyen landet over. I stedet for ha rya som bruksgjenstand ble den n brukt til pryde vegger og golv. Rauma Ullvarefabrikk tjente gode penger p sine rye-pakker bestende av bunn, mnster, garn i rett mengde og farger, samt nl og linjal.

Rrostweed - datterbedrift med nytt produkt.

Gruvesammfunnet p Rros har lange husflidstradisjoner. 1952 ny fabrikkbygning- men lftet ble for tungt og etter et par r mtte driften innstilles. Lokalene kunne imidlertid ikke ble stende ubrukt. Norges Kjtt og Fleskesentral overtok, og organisasjonen nyde seg ikke med tekstilprodusjon, men opprettet i tillegg egen konfeksjonsavdeling. Fabrikken hadde som ml bygge p det beste innen norsk tekstiltradisjon, og i dette arbeidet knyttet den til seg fremtredende norske tekstilkunstnere. Men organisasjonen manglet ndvendig kompetanse, og problemene ved bedriften p Rros bare fortsatte.

N var det husfliden engasjerte seg. En bedrift som hadde vist s stor interesse for ta vare p norsk husflidskunst, mtte p en eller annen mulighet for videre eksistens. Husfliden vendte seg til sin mangerige hovedleverandr og samarbeidspartner, Rauma Ullvarefabrikk, og oppfordret den til overta. Digernes-karene analyserte situasjonen, og etter en tids vakling mellom tvil og tro bestemte de seg for sl til. Rauma ullvarefabrikk kjpe i i 1968 Rros-Tweed. Bedrien ble utviklet til en moderne vevebedrift. Hovedproduksjonen er i dag Rrospledd samt spesialstoff til en rekke av landets bunader.

Rauma Ullvarefabrikk bygde ut litt etter litt. P slutten av 70-tallet ble det reist en ny og moderne fabrikkbygning. Dette gav plass til oppgradere maskinparken. Det ble kjpt inn bde nye mskiner og maskin fra andre fabrikker som skulle legge ned.

I tillegg til Raumarya har Rauma Ullvarefabrikk hatt 3 store strikke-suksesser. Den frste var nordlandsjakken, eller nordlandskofta som vi her nord kjenner den som. Bde kofta og historien om hvordan den ble til er spesiell.

Ei kvinne fra Randaberg, Margit Nedrehagen, var en av de dyktige hndstrikkerne som Husfliden i Stavanger nt godt av. Hun komponerte flere vakre mnstre, og noen av dem hadde hun solgt til Rauma Ullvarefabrikk. I begynnelsen av krigen ble hun rammet av en alvorlig sjukdom og noks fort ble hun klar over hvilken veg det ville g. Hun fant imidlertid trst i ei sterk gudstro.

Som de fleste prestene p den tiden la ogs Steinar Digernes (bror til Erling direktr p Rauma Ullvarefabrikk) ned sitt embete i protest mot nazistene, men med det mistet han intekten sin. Det han og familien hadde leve av, var det menigheten i Tuv i Salten kunne gi dem av mat og klr. Da dette kom den troende strikkersken for ret fattet hun mot. Om hun var aldri s sjuk, skulle hun srge for at presten i Tuv, og resten av familien ogs, skulle f ei god og varmende koftei den ellers s kalde og tunde tida. Hun flte seg reint inspirert av oppgaven og strikket koftene i et nytt og prydefult mnster, tilegnet presten og hans hus.Med stor taknemmelighet tok prestefamilien de fire koftene i bruk. Og presten var ikke aleine om synes var vakker. Jakka slo ann srlig i Nord-Norge.

Fortsatt selges det mnster av denne jakka, som ei ddssjuk kvinne skapte for rundt 60 r. Hvor vidt Margit Nedrehagen selv fikk kjennskap til at jakka hun hadde laget, skulle bli s bermt, vites ikke. Hun dde siste krigsvinteren.



Den andre store landeplagen var Per spook genseren p 80-tallet. I 1981 rundet husfliden i oslo 90 r, og jubileet ble blant annet markert med strikkeutstilling som skulle sendes ut til de mange husflidslagene rundt om i landet. Husfliden nsket med en jubileumsgenser til utstillingen. Davrende butikksjef, Anette Solberg Andersen, ba superdesigneren Per spook ta oppdraget.

Jubileumsgenseren fortonet seg mildt sagt noe annerledes enn det oppdragsgiver hadde forventet, en rutete genser i ravnsvart og knall gult. Genseren turnerte landet rund sammen med strikkeutstillingen. Genseren vakte oppsikt, men interessen for strikke plagget var laber. ret etter vendte Husfliden seg til sin gode samarbeidspartner gjennom alle r, Rauma Ullvarefabrikk, og spurte om bedriften var interessert i overta oppskriften og markedsfre genseren. Genseren ble strikket i flere moderate farger, markedsfringsaparatet bedriften hadde bygd opp, ble satt inn og snart lyste tallrike bilder av Per Spook-genseren mot leserne av kvinnelige ukeblader. Plutselig skulle alle ha "Husflidens Per Spook-genser i Raumagarn".

Ogs en tredje salgssuksess fikk Rauma Ullvarefabrikk opp i hendene, og det var av temmelig ny dato. I dagene fr jul for i 1999 opplevde husflidsutsalgene plutselig en voldsom ettersprsel etter bltt garn. P kort tid ble butikkhyllene tmt og bestillingene etter mer blfarget garn strmmet inn til Rauma ullvarefabrikk. Digernes som selv ikke var noen ovrig barne-TV-titter lenger, skjnte frst ikke hva som foregikk, men etter ha blitt gjort oppmerksom p adentsserien om blnissene i Blfjell, fortso han at her kunne et nytt marked pne seg.

Snart ble bedrften kontaktet av NRK, og Digernes fikk vite at blnisselua var mnsterbeskyttet og at NRK hadde eneretten p den. P den andre siden hadde verken garn selge eller kompetanse i markedsfre strikkemnstre. I stedet for tviholde p en rett selskapet ikke kunne benytte seg av, inngikk det en avtale med Rauma ullvarefabrikk, som begge parter kunne dra nytte av. I ettertid har Rauma ullvarefabrikk og NRK inngtt en avtale som omfatter produkter knyttet til adventsserien Amalies jul og jul p mnetoppen



Slik ble bokmerket seende ut. Det egner seg ikke for sarte sjeler, men jeg er p ingen mte en slik en...

4 fine kommentarer

Martine

01.08.2013 kl.10:04

Dette var skikkelig interessant lesing, synes jeg! Jeg ble liggende i sengen i gr kveld og lese hele innlegget, og fikk jammen meg lyst p boken ogs. Digger bokmerket ditt!

Strikkepiken

01.08.2013 kl.10:11

Martine: S bra du likte innlegget :) Hr p biblioteket hvor du kan finne boka eller ta kontakt direkte med Rauma Ullvarefabrikk :)

Lille Viol

06.08.2013 kl.21:18

Utrolig kult bokmerke!! Misunnelig!

Strikkepiken

06.08.2013 kl.22:45

Lille Viol: Takk for det :) Bare begynne brodere det ;)

Kjempefint om du kommenterer :)

Strikkepiken

Strikkepiken

30, Saltdal

Jeg er en kreativ sjel som liker holde p med litt av hvert. Alt fra lage kort, fikse p klr, hekle, pusle med potteplantene mine eller katta. Men frst og fremst strikker jeg, hele tiden, masse! Dessuten har jeg en spesiell interesse for knapper. Nemlig!

Kontakt

Strikkepiken p Facebook

strikkepiken@gmail.com


Sk i bloggen


Kategorier

Arkiv