En beskjent av meg spurte meg pent om jeg kunne strikke noen barneklær for henne. I utgangspunktet hørtes jo dette både fint og overkommelig ut. Det viste seg nemlig at hun ville ha to nordlandskofter. Jeg fikk rimelig hakeslep, og var litt tvilende på om jeg ville være i stand til å dra i land noe slikt.
Jeg bestemte meg for å begynne med å surre litt rundt på nett, lese, se litt å gå noen runder med meg selv. Tanken på at dette var en bra utfordring og at jeg hadde muligheten til å få tak i noen nyttige nye erfaringer, gjorde at jeg takket ja til tilbudet. Vi ble enige om at ble monteringa uoverkommelig kunne mottaker til nød ta seg av det, siden dette var det største usikkerhetsmomentet.
En stor pose finullgarn ble kjøpt og rundpinner i varierende lengde i str. nr. 3 ble hentet frem. Så da var det bare å gå i gang med ei kofte i str. 4 år og ei kofte i str. 8 år.
Kofta str. 4 år, foran på bildet over. Baksiden vises på bildet under.
Men først, hisorien om nordlandskofta:
Det skulle vise seg at det var vanskelig å få tak i historien bak dette nordnorske strikkeplagget. Jeg har googlet, saumfart biblioteket og snakket med den lokale Husfliden uten å få tak i veldig mye historikk. Men øverst på oppskriften til voksenskofta strår det at den første nordlandskofta ble laget ca 1940, av Margit Nedrehagen, Raudaberg. Den heldige eieren var presten Steinar Digernes.
I følge husfliden ble denne kofta opprinnelig strikket i naturhvit og mørk brunsvart saueull, samt litt gult og rødt. Senere dukket den opp som genser i fargene grå, hvit, gult og rødt. Disse strikkeplaggene ble rask populære og som følge av det ble dem også strikket til barn. Da gjerne i gutte- og jentefargene mørk blå og rød, som hovedfarge sammen med hvit. Det sies at de svarte bordene gjenspeiler den nordnorske kystens ville bølger. Fargevalget vil jeg anta ble som det ble ut fra hva som er enkelt å få tak i. De fleste av oss har sett sauer fra hvit, lys grå og brunsvart.
Jeg sendte også mail til Rauma ullvarefabrikk for å høre om dem hadde noe mer utfyllende historie å komme med. I en hyggelig mail, kort tid etter, fikk jeg et scannet utdrag fra boka I tråd med tiden gjennom 75 år av Oddgeir Bruaset. (boka ble henvist til i siste ukes farmenepisode, onsdag.) I boka fortelles det om at knapt noen strikkeoppskrift er solgt i større antall enn nordlandsjakka og at jakka ble til under helt spesielle omstendigheter under krigen.
Ei kvinne fra Randaberg, Margit Nedrehagen, var en av de dyktige håndstrikkerne som Husfliden i Stavanger nøt godt av. Hun komponerte flere vakre mønstre, og noen av dem hadde hun solgt til Rauma Ullvarefabrikk. I begynnelsen av krigen ble hun rammet av en alvorlig sjukdom og nokså fort ble hun klar over hvilken veg det ville gå. Hun fant imidlertid trøst i ei sterk gudstro.
Som de fleste prestene på den tiden la også Steinar Digernes ned sitt embete i protest mot nazistene, men med det mistet han intekten sin. Det han og familien hadde å leve av, var det menigheten i Tuv i Salten kunne gi dem av mat og klær. Da dette kom den troende strikkersken for øret fattet hun mot. Om hun var aldri så sjuk, skulle hun sørge for at presten i Tuv, og resten av familien også, skulle få ei god og varmende koftei den ellers så kalde og tunde tida. Hun følte seg reint inspirert av oppgaven og strikket koftene i et nytt og prydefult mønster, tilegnet presten og hans hus. Med stor taknemmelighet tok prestefamilien de fire koftene i bruk. Og presten var ikke aleine om å synes var vakker. Jakka slo ann særlig i Nord-Norge.
Fortsatt selges det mønster av denne jakka, som ei dødssjuk kvinne skapte for rundt 60 år. Hvor vidt Margit Nedrehagen selv fikk kjennskap til at jakka hun hadde laget, skulle bli så berømt, vites ikke. Hun døde siste krigsvinteren.
Jeg fikk også ta kopi av gamle strikkeoppskrifter til nordlandskofta hos Husfliden Mo i Rana. Oppskriftene har endret seg litt etter tid. Den eldste varianten har rutetmønsteret til fana-kofta nede på ermer og bolen. De gamle strikkeoppskriftene inneholder detaljerte råd om hvordan det ferdige strikkeplagget skal behandles. Jeg kunne ikke ungå å legge merke til teksten, “mønster og raumagarn får De i Husfliden”.
Strikkinga skulle vise seg å gå over all forventning, og jeg ble faktisk ferdig med begge koftene i løpet av en måned! Selv om det var mye mønster gikk det veldig greit i og med at disse plaggene strikkes rundt og senere klippes i, for å bli jakker. Finull er et veldig godt garn å strikke med, og resultatet blir fint og gjevnt.
Så kom det til monteringa og det skulle vise seg å bli noe herk. En ufullstendig oppskrift hjalp heller ikke spesielt på. Så her måtte jeg finne informasjon på egenhånd. Heldigvis hadde jeg redningen i bokhylla i form av “Strikkeboka” av Gerd Fjellanger. Her sto det nærmere forklart hvordan strikkeplagget skal syes før klipping, hvordan sy maskesting på skuldrene og hvordan sy i ermer.
En veldig innholdsrik bok som forklarer hvordan en monterer, etterbehandler og lager dine egne oppskrifter. Den har også ferdige oppskrifter og samt noen enkle oppskrifter som kan videreutvikles.
Å klippe i et så stort strikkeprosjekt er skumle greier! Etter å ha sydd sømmene som det skal klippes mellom, fant jeg ut at det var lurt å legge en avis eller noe annet i mellom front og rygg. Slik at det ikke blir mulig å hekta saksa i mønstertrådene på på motsatt stykke. Å klippe kofta opp midt framme var ganske greit, for da skulle det jo klippes hele veien igjennom. Armene må måles mer, for å klippe i riktig lengde, slik at armene passer perfekt i hullet.
Selv om jeg nå visste hvordan ting skulle gjøres, satte alt dette konentrasjonen og tålmodighet på en virkelig prøve når alt skulle syes sammen. I etterkant har jeg blitt en reser på å sy maskesting til skuldre. Ernesømmen skal jeg ikke si så mye annet om en at resultatet ble veldig bra, og at gøy var det IKKE. Lista, som skulle opp langs sårkantene midt framme, ble strikket på tvers. Altså mange mange pinner med få masker, for så å avslutte med å måtte sy lista fast både på rettsiden og vrangsiden. Jeg foretrekker nok heller å plukke opp masker langs kanten midt framme, strikke noen få pinner med mange masker, for så å avslutte med å sy fellekanten fast på vrangen.
Kofte str. 8 år.
Det var skikkelig godt å levere fra seg fra seg flere måneders arbeid.
I ettertid er jeg veldig glad for at jeg tok på meg denne jobben. Jeg føler meg nå som en mye tryggere strikker. Jeg vet nå hvordan tradisjonsrike strikkekofter monteres og jeg har litt mer kjennskap til vår regionale kulturarv. Etter min mening er det viktig å ha noe å strekke seg etter til en hver tid, så jeg prøver å strikke deretter!
#nordlandskofta #MargitNedrehagen #Randaberg #norskstrikk #strikkehistorie
Lik strikkepikens facebookside og jevnlig bli oppdatert med strikkestoff!
Så flotte dei vart og så FLINK du er. Du tar snart på deg å montere kofta mi også no :D, Berre så syns att den da må sendes frem og tilbake. Har enda ikkje funne nokon som kan gjere jobben for meg. Men den er ikkje ferdig strikka enno. Starta på den på fredagsmorgen 😀
Du er berre så flink til alt du
gretashobby: Takk for det Greta! 🙂 Haha, du må nok finne på noe annet lurt med den kofta for jeg har fryktelig mye å gjøre før jul. 🙂
Regner med det går unna med strikkinga, ja 🙂
Jeg er ikke så flink til alt, men jeg passer på å vise fram det som går bra 😉
Hei. Supert at du delte informasjonen om kofta som du fikk fra Rauma, jeg videreformidler denne historien på vår Strikkearv-utstilling til helga:-)
Mette
Mette: Oy! Så gøy! 🙂 Boka jeg har henta historia fra er å finne på nasjonalbiblioteket, så jeg ble anbefalt å ta kontakt med mitt lokale bibliotek for å låne den der. Kanskje dette er noe som er interessant for dere også? Jeg skal skrive en litt grundig bloggpost om fana-kofta etterhvert også, så følg med 🙂
Utrolig flott kofte du har strikket – og fint om informativt innlegg!!
Når det gjelder forsterket hæl, som du spurte om inne på bloggen min, har jeg skrevet om det i “Sokkeskolen” min her:
http://asalmanakk.blogspot.no/2011/04/liten-sokkeskole-hlen.html
og her:
http://asalmanakk.blogspot.no/2010/06/liten-sokkeskole.html
Forsterket såle var bare noe jeg fant på – brukte samme metoden som for sorsterket hæl på sålen. Det ble litt ekstra arbeid, men gir en fin og myk såle.
Fin blogg du har!
Annepålandet: Takk skal du ha! 😀 Skal lese litt nøyere senere 🙂 Jeg har nemlig planer om å strikke holdbare sokker etterhvert 🙂
Takk for titten og informasjonen om nordlandskofta 🙂
Det er fine kofter du har strikka. Jeg selv har bare sett på den og strikka en nyere utgave med rundfelling og mønster bare på bærestykket.
Skulle gjerne visst enda mer, spennende med eldre mønster. Hørte at mønsteret på denne kofta også kalles “løpende hund”. Har du kjennskap til det?
Ingegjerd: Takk for en hyggelig kommentar 🙂
Jeg har også vært bort i den med rundfelling. 🙂
Jeg har ikke kjennskap til “løpende hund”, nei. Det kan være lurt å ta seg en tur innom husfliden, for dem tar vare på alle gamle mønster. Her på Mo i Rana har dem flere permer. Det kan også være en ide å kontakte de ulike garnprodusentene for å om dem har kjennskap til dette mønsteret.
Boka “I tråd med tiden gjennom 75 år” av Oddgeir Bruaset vet jeg nasjonalbiblioteket har i papirutgave. Ta kontakt med ditt lokale bibliotek, så skal denne boka være mulig å fjernlåne. Hold meg gjerne oppdatert om hva du finner ut! Sånt er kjempespennende og jeg vil ALLTID lære noe nytt! 🙂
Nordlandskofta er kjempefin og jeg har et ønske om å strikke den til barnebarnet mitt da mamman hans,min svigerdatter, er fra norland. Men jeg får ikke tak i mønsteret her nede i sørøstnorge. Å få mønster tilsendt fra noen husflidsbutikk i nord går jo heller ikke da de ikke selger mønster uten garn.Håpløst tilfelle. Får bare legge det strikkeprosjektet på is.
AnneKarine S.Johansen: Takk for det 🙂 Selve mønsteret er jo å finne i boka “Fra tradisjon til mote” og den finner du på biblioteket. Du kan jo eventuelt sende en mail til Rauma ullvarefabrikk og forklare situasjonen. Dem kan sikkert gjøre et unntak! 🙂
Hei=)
Googlet nordlandskofta og kom hit=) Kan du fortelle meg hvor du fikk tak i oppskriften? Kjøpte du den på husfliden? Leter og leter etter det reimaheftet på nettet, men klarer ikke å finne det..
Kristine Maria: Så koselig at du kom hit da 🙂 Oppskriften er fra husfliden, ja. Mener du kan få fullverdige kopier av eldre oppskrifter gratis, som ikke gis ut lengre. Den lokale husfliden her, har mange permer av gamle oppskrifter. Kanskje Husfliden i nærheten av deg også har det? 🙂
Nyere versjoner må du nok regne med å betale for. Vet oppskrifta på voksenkofta finnes i minst ei bok om norsk tradisjonsstrikk, men husker ikke tittelen. Vet den skal finnes på biblioteket, og at den er utgitt på begynnelsen på 90-tallet.
Det er forresten Rauma Ullvarefabrikk som eier oppskrifta. Hva med å sende en mail til [email protected] ? 🙂
Masse lykke til! 🙂
Satte veldig pris på å lese om Nordlandskofta. Kjenner jo til kofta, men har aldri hørt historien! Kjempefin blogg som jeg nok kommer til å kikke innom flere ganger. Flott det du har gjort her.
Imponert over bloggen din og historien til Nordlandskofta. Kjente ikke til den. Lykke til med mer.
Elsa Heide: Så gøy at du likte den. Historia bak kofta er det ikke så mange som kjenner til, men det gjorde bare meg mer bestemt på å få tak i den 🙂
Så bra du liker det jeg skriver. Du er hjertelig velkommen innom, når du måtte ønske 🙂
Elsa Heide: Takk for det 🙂 Gøy å delte godt gjemte skatter 🙂
Nordlending i midt norge ønsker seg nordlandskofte. Har sett en gammel oppskrift på nordlandsbunaden med hvit bunn. Finner den ikke igjen. Er det noen som kan hjelpe ?
mai: Hm… Skjønner ikke helt hva du mener. Er det oppskrift på kofte eller bunad du er på jakt etter? Ta deg en tur innom husfliden og hør 🙂 Eventuelt ta deg en tur innom strikkesida eller koftegruppa på facebook. Lykke til 🙂
Tusen takk for at du delte kunnskapene du har fått om kofta, med oss! Jeg har lenge lurt på historien bak den, da den har blitt et viktig plagg for hele slekten min. Men ingen kunne si hvor den kom fra. Lykke til videre med bloggingen, du har en fin blogg 🙂
Ingrid Kristoffersen: Så bra at du liker det jeg skriver 🙂
Takk takk 🙂 Du er hjertelig velkommen innom når det måtte passe 🙂
tusen takk for fin historie om ei vakker kofte. denne er øverst på ønskelista mi. du er dyktig.
Marianne: Så gøy at du liker det jeg skriver 🙂 Nordlandskofta er jo en klassiker 🙂
Hei.
I dag leste jeg om historien bak Nordlandskofta på din blogg. Det hele startet med at Aud- min mor og Margit sin datter, fant mønsteret som hun laget. Det må vel være originalen! Det er altså min mormor som har laget mønsteret. Jeg fikk aldri oppleve mormor. Hun døde før jeg ble født, men historien om kofta visste jeg om.
Så hyggelig å lese om alle de som har strikka kofte.
Min mor på snart på 88 strikker ivrig til sine 6 oldebarn. Nå er det votter og vanter fra Selbustrikk.
Skal prøve å få tak i boka til Oddgeir Bruaset.
Takk for fin Blogg.
Med hilsen fra Aud og Sissel Nedrehagen
Var fanarutene med på det opprinnelige utkastet? Hvorfor ble det endret i ettertid?
Sissel Nedrehagen: Hei! For en spennende kommentar og få! Og så stas det må være å ha originalen, en skikkelig nasjonalskatt! Den må dere ta godt vare på 🙂
Det er tydelig at din mor Aud virkelig har strikking i blodet og i fingrene!
Jeg lånte boka på biblioteket, og jeg vet ikke hvor enkel den er å få tak i til salg. Men er den ikke å oppdrive i butikker eller de ei kan skaffe, den kan det hende at du kan kjøpe den via biblioteket. Det ble jeg fortalt når jeg skulle låne den, om jeg senere ville kjøpe den.
Kjempestas å høre fra dere, det er helt sikkert 🙂
Takk for det historiske tilbakeblikket! Veldig moro å lese om koftas opprinnelse. Dum som jeg er, trodde jeg den ble til i nord…..
Kofta er en av de fineste koftene jeg vet! Og de du har strikket ble kjempefine!
Du har forresten en flott blogg, så jeg kommer garantert igjen!
Hilsen Guri
Guri: Takk for god tilbakemelding! 🙂
Så bra du fant lesning du likte! Jeg trodde også at kofta kom nordfra 😛
Du er hjertelig velkommen innom når du måtte ønske 😉
Morsomt å få lese litt av historien bak nordlandskofta! Har selv en genserverson av denne i grå og hvit med grønne og røde detaljer. Min er ny i år, men ligner mer på den gamle oppskrifta, så mulig strikkeren har hatt oppskrifta si lenge! 🙂
Anja: Så bra du liker det jeg skriver 🙂
Det er også mulig at det er en ny oppskrift som er kommet ut, for de gamle koftene er i vinden som aldri før, så gamle oppskrifter kommer til stadighet ut i ny versjon tilpasset dagens garn og strikkefastheter 🙂 gøy er det uansett 🙂
Nydelig kofte! Jeg må bare strikke denne !
takk for tips !
Irene: Takk og takk 🙂
Så artig å lese historien bak dette fine mønsteret. Også artig å se at det opprinnelige mønsteret hadde fanaruter nede i bolen og på ermene. Det syns jeg faktisk var finere.
Du gjorde en god jobb der med å sette deg inn i ting og lære deg å strikke en kofte. Flink. Regner med at du har montert mange, mange etter denne tid 🙂
Hei, så utrolig fine kofter!! Jeg holder på med en nordlandsgenser til min datter. Bolen og ene armen er ferdig. Men lurte på en ting, hvordan gjorde du på slutten av hver arm? Det står i oppskriften at man skal vrenge ermet og strikke 2 cm glattstrikk til belegg. Gjorde du det?
Jeg har strikket denne kofta for noen år siden, men da ble det sagt at hun strikket den til ordføreren i Bodø. Litt morsomt at du da har funnet en annen historie da, som forhåpentligvis er den riktige.
Så koselig at du finner glede i det jeg skriver 🙂🙂