Det er ca 1 år siden jeg prøvde meg på min første fanakofte, og jeg kan trygt si at jeg har blitt hekta… Nå forsøker jeg meg på enda en egenkomponert variant av denne populære og norske kofta. Dette skal bli en nøye avtalt julegave til min beste venninne. Hun har selv plukket ut mønsterborder, som jeg har satt sammen.
Armene, som jeg her er begynt på, er etter inspirasjon etter et bilde i boka Fanatrøyer. Denne boka er for øyeblikket farvoritt strikkeboka mi! (Noe jeg mistenker ikke har gått upåaktet hen av dem som stikker hodet innom bloggen, innimellom…)
I sommer da hun var på storfint besøk, tok vi oss tid til se-på-kanppe-runde og se-og-føle-på-garn-runde. Vi har, til min begeistring, landet på mitt favorittgarn alpakka fra Drops. Fargene er tomatrød og naturhvit. Jeg gleder meg veldig til å se denne vokse frem. For helt egentlig er det veldig kjekt å få kreative impulser fra andre!
Så er det jo ikke til å stikke under en stol eller sope under teppe at det er kjekt å gjøre stas på noen man liker så godt!
Jeg lager egentlig veldig mye av mine egne klær helt selv. Fordelen med det er jo at plaggene blir helt slik jeg vil ha dem. For det vet jeg, selv om det er så som så med tegnekunskapene, så er bildene helt klare i hodet.
I fjor på denne tiden sydde jeg 3 bukser til fra dette mønsteret, som er tilbake fra skoletiden min, dog i andre varianter. Disse bloggpostene er å finne her og her. Tøyet er er fra Stoff og Stil og kvaliteten er i 55% lin og 45% viskose og er å finne her.
Tittekanten som jeg har laget med kroklissebånd har jeg skrevet om her.
Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg sydde disse passepoilerte lommene her.
Dette er egentlig bare jukselommer, så jeg har sydd stikninger rund hele lommene, slik at dem skal ligge pent.
Det er ikke alltid like enkelt å posere foran kameraet. Jeg og samboeren min har heldigvis mye morro med den biten….
Det er en god stund siden jeg strikket disse russike vottene fra boka Mostly Mittens, i babyull. Jeg har allerede rukket å bruke dem en vinter, men har konkludert med at vottene ble i tynneste laget. Siden det er synd å la slike prydvotter ligge ubrukt, bestemte jeg meg for å strikke fór i dem.
Fóret er strikket i babyull med pinner nr. 2, altså et halvt pinnenummer mindre en selve votten. Dette for å få tette og gode votter.
Kruset er enkelt, mens resten av votten har fått fór. Kruset er jo uansett under jakkearmen. Votteforet er sydd fast i overgangen mellom vrangbord og glattstrikk.
En tur i parken er vikerlig ikke å forakte, i nydelig høstvær. Spesielt når jeg kan ta turen sammen med kjæresten min og kameraet hans!
Jeg føler høsten i år et litt reprise på fjoråret, ikke det at det gjør noe for det var egentlig en bra høst.
På samme tid i fjor strikka jeg min første Mariusgenser, også den med rundfelling og i garnet Drops Merino Extra Fine. Det har jeg tidligere skrevet om her. Fargepalleten er rigktig nok en helt annen, som jeg forøvig liker svært godt.
Gleder meg til å se denne vokse frem, for jeg mistenker at den kommer til å bli riktig fin!
Selv om det finnes oppskrifter på mye fint, så er det ofte jeg leser gjennom dem og er uenig i mange ting. Da komponerer jeg gjerne noe selv og plukker det beste fra forskjellige steder og sette sammen til noe lurt. Erfaring kommer etter mye øving, refleksjoner og observante blikk. Det er det beste supertrikset jeg har i utstyrskurven.
Oppleggsmetoden jeg har brukt går under navnet Channel Island Cast On. Dette er min soleklare favorittmetode å legge opp strikketøy som starter med 1 rett og 1 vrangmaske. Jeg har brukt denne metoden i flere av mine prosjekter, og det er å finne her.
Sokkene er i all hovedsak strikket i garnet Silja, en hvit rest med Sisu og litt rød babyull. Garnkvaliteten er sånn i cirka den sammen og da fant jeg ut at dem kunne kombineres. Sokkene er strikket på pinner nr. 3. Jeg la opp 72 masker til leggen, siden en Mariusmønsterrapport strekker seg over 18 masker (18 m x 4 ganger = 72 m), det skulle vise seg å bli helt passe til en helt ordinær damelegg.
Sokkene er strikket med teknikken forsterket hæl og forsterket såle. Jeg har tidligere skrevet bloggposter om nettopp denne metoden og det er å finne her. Jeg har også kostet på forsterningsgarn i polyamid i hælen, sammen med hovedgarnet. Tåfellingen har jeg konsentrert i sidene, slik at denne typen såle kan fortsette helt frem til tærne.
Et unikt par sokker som etter hvert skal få ny eier!
Jeg har ei bok som påstår at det finnes en opplegsmetode for et hvert strikkeprosjekt. Jeg er overbevist om at dette stemmer, så jeg tester ut nye metoder innimellom.
Planen er å strikke en kjørepose til en liten baby. Oppskriften henter jeg ut fra mitt krøllete og blonde hode. Jeg skal for ordens skyld legge til at jeg har tittet litt på andre kjørepose-oppskrifter for å få ideer til hvordan jeg skal gå frem og hva jeg bør ha med og hva som bør sløyfes. Sånn informasjon er nyttig når størrelser, centimetre og masker skal beregnes.
De fleste kjøreposer strikkes nedenfra og opp, noe jeg mente var et godt utgangspunkt. Men en pose skal jo være tett i bunnen, og jeg mente at å sy igjen posen i bunnen ikke var tilfredstillende så sant det fantes en annen metode.
Oppleggsmetoden kan strikkes fra begge sider, eller rundt, slik jeg har gjort. Dette var en overraskene enkel måte å legge opp og midt i blinken for mitt prosjekt.
Oppleggsmetoden er helt usynlig!
Youtube har svar på det meste, også når det kommer til strikking.
Slik ser det ut etter at jeg har strikket en stund. Jeg strikker rundt på vanlig måte, eneste forskjellen er at bunnen er tett, med usynlig opplegg.
Slik ser bunnen av posen ut, med tydelige hjørner.
Slik ser posen ut inni, så langt.
Kun det beste er godt nok for en ny liten verdensborger!
Etter hele 8 år har jeg endelig gitt meg selv et kraftig nok spark bak og satt meg ned for å lære å lage passepoilerte lommer. Jeg har lenge fasinert meg over denne teknikken som jeg personlig mener oppgraderer et hvert plagg, enten som lommer eller som knapphull.
Jeg har studert flere sømbøker uten at det har gått opp noe lys for meg. Heldigvis finnes youtube, og under navnet welt pocket finnes flere videoer.
Bakdelen med å sy slike lommer i likt tøy er at delene går litt i surr og det er vanskelig å skille hva som er bukse-prøvelappen og hva som er lomme-prøvelappen. Så det kan være en god ide og prøvekjøre med de ulike delene i ulike tøy.
Det er jo egentlig ikke så vanskelig, når en først kommer seg i gang…
Selv om det er ganske så vemodig at sommeren har takket for seg, er det noe eget med å krype i innendørs med katt og strikking. Av og til sier et bilde mer en ord, så jeg nøyer meg i grove trekk med det.
Dette er ei egenkomponert fanakofte og jeg har tidligere skrevet om den her.
Hva er vel bedre en å ha en slapp liten malende pelsball i fanget mens strikketøyet vokser? Multitasking er så definitivt ikke oppskrytt!