Hvordan vaske og ta vare på ullplagg?

Det sies at ull er en bærekraftig tekstil, den er riktignok ganske så energikrevende å produsere, men den stiger kraftig i gradene med tanke på sliktestyrke og hvor sjelden ulla trenger å vaskes for å holde seg ren. Hvor ofte trengs egentlig ull å vaskes? Og må den i hele tatt vaskes?

Min utgave av fanakofta har jeg skrevet her

Ytterplagg og kofter trenger egentlig veldig sjelden å vaskes egentlig. Ubehandlet ull holder seg mer luktfri en superwasbehandlet ull. Uansett kommer en veldig langt på veien med å henge ullplagg ut til lufting. Jeg sverger til dette og hiver ofte ut strikkejakkene mine når det er svinkaldt eller fuktig i været, da jeg syns dette gir best resultat. Men selv om det regner ute henger alltid jakkene tørt. 

Hvorfor er det egentlig slik? Ull inneholder lanolin (ullfett) – et naturlig middel som bryter ned bakterier. Derfor trenger ikke ullklærne å vaskes like ofte som plagg som f.eks. bomull. Ullplagg holder seg helt fint rene uker/måneder og noen ganger år. Des mindre ullen er behandlet jo lengre rent vil den holde seg på egenhånd.

Min variant av Nancy-kofta har jeg skrevet om her og Marius-kofta med noter på her.

Noen gode tips på veien:

 – Luft fremfor å vask når ullkær luker vondt.

– Fjern flekker med en gang, eventuelt under rennende vann. Tørk av med en tørr klut. 

– Ull skal ikke ligge i bløt. Dette hindrer at fargene “blør” over i hverandre. 

 – Bruk ALLTID vaskemiddel for ull. Er du helt i knipa og ikke har, bruk hårsjampo. Vanlige vaskemiddler inneholder enzymer som “spiser” ull. Ikke bruk vanlig skyllemiddel.

– Vask i lunket vann 30-40°C. 30°C til plagg uten superwashbehandling og 40°C til plagg med superwashbehandling.

– Knapp igjen plagget og vreng det.

– Vask for hånd med myke hender. La vannet gjøre jobben og beveg plagget forsiktig slik at vannet strømmer gjennom. Ikke vri eller gnikk, slik blir for røff behandling. Kryst eller klem skånsomt vannet ut av plagget. Skyll med flere lunkne skyllevann til vannet er klart og fritt for såpe. Avslutt med et siste skyll i kaldt vann, for å lukke skjellene i ullen.

– Vask i maskin på ullprogram, eller finvaskprogram om maskinene ikke har ullprogram. Nyere vaskemaskiner vasker ofte mer skånsomt på disse programmene, en folk flest gjør for hånd.

– Sentrifuger plagget på så høy hastighet som maskinen klarer. Plagget vil ligge i ro inntil veggen av trommelen og vannet vil bli slynget ut. På lavere hastighet vil plagget daske frem og tilbake inne i trommelen, noe som sliter mer på ullplagget. Dette er spesielt viktig til plagg i merinoull, som har en tendens til å utvide seg i vask og sige. 

– Ingen sentrifuge? Rull plagget inn i en håndkle og klem på rullen, slik absorberes vannet ut av plagget. La plagget ligge til tørk på et tørkestativ. Ikke la plagget tørke over varmeovnen, varmekabler eller i direkte sollys.

– Strekk eller rist plagget i fasong etter sentrifugering og før tørking. Det sies at ullklærne nå er tørre nok til å henge å tørke, men jeg lar dem ligge for sikkerhetsskyld. Spesielt store og håndstrikkede plagg. Tynne ullsingletter henger jeg derimot til tørk.

– Ikke bruk tørketrommel, med mindre plagget og trommelen er beregnet på ull. 

– Ull kan med stort hell både strykes og dampes. 

Min lille Inga er ofte involvert i hva jeg enn holder på med! 

Alle disse rådene til tross, syns du ikke ullklærne blir rene nok? Ull kan faktisk kokes, men da er det avgjørende at plagget får ligge i ro i kjelen til vannet er kaldt. Ull tover ikke pga høy temperatur alene, men i samarbeid med mekanisk arbeid eller bevegelse, som fører til toving. Jeg har også skrevet et grundig innlegg om Hvordan tove strikketøy? Ergo det er ikke snakk om kokvask i maskin, men småputtring i kjele i ca 10 minutter når ulltøy skal kokevaskes.

Telemarks-kofta med rundfelling skriver her

Når ullklærne legges vekk for sesongen sørg for at dem er rene og legg dem i en tett pose eller plastkasse. Så slipper du hullete oppdagelser når klærne hentes frem igjen. Møll og andre kryp setter også pris på ull, som mat… Biter av sedertre eller en pose med lavendel, sammen med plagget, skal være en godt råd mot ullspisende insekter. Dem avskyr nemlig lukten. Pors er en plante som møllen ikke er begeistret for. Den vokser lang kysten og i fjellet.

Det er slett ikke så vanskelig å vaske og stelle ullplagg. Gjøres det riktig kan en ullplagg holdes seg like fine år etter år!


#vaskeull #ull #vaskestrikketøy

Strikkepiken har egen facebookside! Med å like den blir du enkelt oppdatert med nye blogginnlegg 🙂

Raggsokker til dame

En praktisk klassiker som alltid går igjen er ullsokker eller raggsokker. Oppskriften er min egen og er spesielt utviklet for å holde bra på varmen, sitte godt på foten og ikke minst være slitesterke. 

Oppskrift på slitesterke damesokker i ull og slitesterke herresokker i ull.

Sokkene er strikket på pinner nr. 3,5 og garnet heter Ola fra Coop OBS. Mariuskofta som kan skimtes i bakgrunn strikket jeg for to år siden og den skriver jeg om her.

Sokker er veldig fin avveksling mellom store prosjekter, og er alltid etterspurt!


#ullsokker #raggsokker #læsta

Lik strikkepiken på facebook og bli enkelt oppdatert ved vært nye innlegg!

Telemarkskofta vokser

Selv om det ikke finnes noen oppskrift på Telemarkskofte med rundfelling, har jeg bestemt meg for å lage både oppskrift og kofte selv. 

Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg har strikket den vridde vrangborden nede på bolen og på armene.

Jeg har brukt Klassikerhefte fra Sandnesgarn, modell nr. 18 og Norske ikonerheftet fra Sandnesgarn, modell nr. 3 som utgangspunkt. Slik har jeg fått med meg de originale mønsterrapportene og en koftefasong i garntykkelsen jeg liker. Så blir oppgaven å slå sammen disse og håpe på det beste. 

Jeg strikker fortsatt fra garnlageret mitt som har mye baby ull fra Sparkjøp. Jeg bruker fargene naturhvit nr. 800 og koksgrå nr. 827.

Det er veldig spennende å eksperimentere litt!


 

Minner om Strikkepiken facebookside, lik den da vel!

Hvordan strikke vridd vrangbord rundt + frem og tilbake?

Vridd vrangbord er nesten det samme som vanlig vrangbord, eneste forskjellen er at de rette maskene på rettsiden av arbeidet er strikket vridd. Dette oppnås med å strikke i bakerste tråd i maska i rettmaskene.

Men hvorfor strikke vridd vrangbord? Det er riktignok noe som tar litt mer tid en vanlig 1 rett og 1 vrang, men uttrykket blir litt mer striglet og følelsen er mer fast. 

Videoen viser hvordan den vridde vrangborden strikkes frem og tilbake.

Armer på norske strikkejakker strikkes som regel rundt. For å få samme effekt er det bare å gjenta omgang 1 til arbeidet måler ønsket lengde. 

Om noen lurer på hva jeg har gjort mer nede på vrangborden, så kan jeg legge til at jeg har lagt opp med Channel Island opplegg, strikket 3 omganger med naturfarget garn og deretter byttet farge til koksgrå med teknikken strikke rene striper til ribb og vrangbord.

Vanligvis strikkes ribbekanten nede på kofter frem og tilbake. Men siden det er rimelig ukomfortabelt å strikke omgang 2 over så mange masker, har jeg lagt opp 4 klippemasker på midten, slik at jeg kan strikke rundt i stedet slik som armen over.

Dette er en metode som ikke vil gå sammen med enkle knappestolper som strikkes horisontalt. Da må vrangborden nede på bolen strikkes frem og tilbake, uten de ekstra klippemaskene jeg har lagt opp på mitt prosjekt. Stolpene må også strikkes frem og tilbake, med få masker og mange pinner/omganger.

Ekstra klippemasker og strikke rundt på bolen, vil fungere med enkle knappestolper som strikkes vertikalt. Men når stolpene skal strikkes, må disse strikkes frem og tilbake. Altså mange masker og pinner/omganger.

Denne metoden vil derimot fungere godt med doble stolper i glattstrikk eller doble sandwich-stolper med rullekant. Og det er førstnevnte metoden jeg planlegger å bruke på min variant av telemarkskofta. Det blir rett og slett det enkleste og det jeg liker best!



#vriddvrangbord #vriddemasker #vridderettmasker

Lik Strikkepiken facebookside og vær oppdatert på nye bloggposter, til en hver tid!

Inspirasjon fra Telemark – nytt kofteprosjekt

Fargerike kofter er veldig kjekke og fine plagg. Da trengs det liksom ikke noe mer pynt på antrekket. Personlig syns jeg at det er viktig at fargene i kofta matcher resten av klærne, noe som kan være slitsomt å få til i lengden. Så av og til er det veldig greit med noe som er nøytralt, men samtidig fint. 

Jeg fortsatt glad veldignorsk, men fargevalget er noe dempet.

Bildet er hentet fra bloggen Livs Lyst.

Jeg kom over dette bildet fra bloggen til Liv Sandvik Jakobsen og ble inspirert. Likte veldig godt de mørke vrangbordene med litt hvitt på, og den mørke stolpen. Fargene koksgrå og naturhvitt er mindre hardt en svart og hvitt. Eneste minuset her er primærsnitt, med ermesømmer langt ned på overarmene. Ikke noe som appellerer til meg!

Bildet er hentet fra Koftegruppa på Facebook og det er Ingunn Hannasvik som har komponert og strikket denne.

Som medlem av Koftegruppa på Facebook får jeg til stadighet opp inspirasjon og flotte kofter på oppdateringene mine. Og da denne dukket opp, bestemte jeg meg for at neste kofta mi skal bli noe lignende som denne. Og jeg satser på å improvisere sammen en oppskrift selv!

Mariusinspirert traktorjakke med rundfelling

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en dame som hadde sett en genser med traktorer integrert i Mariusmønsteret, og som hun gjerne ville ha som jakke. Hun lurte på om jeg kunne strikke en slik – klart det!

Jeg har tidligere skrevet om prosjektet her.

Jeg har brukt DROPS Merino Extra Fine i fargene natur 01, mørk brun 09 og rosa 25. Jakken er strikket på pinner nr. 3 og 3,5.

Jeg har tatt utgangspunkt i Sandnesgarn sitt hefte Tema 15 Klassikere voksen og gensermodellen nr. 11, satt inn 4 klippemasker og laget jakke. Altså litt rot i hop av eget hode.

Jakken begynte som str. L nede på bolen og jeg har felt inn til str. S før armene er satt inn på rundpinnen. Slik passer jakken mottaker bedre, og den har en klassisk A-fasong uten innsving i midjen. Jeg har også lagt på flere ekstra centimetere, så hel lengde er 65 cm. 

Selv om planen var å følge oppskrifta og maskeantallet til str. S førte det til at det ble et oddetall av traktorer, noe som egner seg dårlig når motiv skal speilvendes og det skal være et poeng hvor midt bak på ryggen er. Så akkurat i partiet på traktorene skiftet jeg til maskeantallet til str. M, men deretter felte jeg meg straks inn på maskeantallet til S igjen. Traktormønsteret fant jeg på Ida Amalies Hobbykrok.

Kantene med perlestrikk ble byttet ut til fordel for en 8 cm bred vrangbord med 2 rette og 2 vrange.

 

Så hvilke supertriks har jeg brukt på denne jakka?

Jeg har lagt opp med en veldig elastisk oppleggsmetode.

Jeg har sydd maskesting under armene.

Jeg har festet trådene på en usynlig og elastisk måte på glattstrikk.

Jeg har festet trådene på en usynlig og elastisk måte på ribbestrikk.

Jeg har montert enkle stolper med belegg.

Knapphullene er forsterket.

Jeg har felt av i ribbestrikk.

Jeg tror faktisk ikke jeg har truffet noen som har blitt så glad for en strikkejakke før. Det er jo veldig stas å få en slik tilbakemelding, og kofta satt jo som et skudd den!


#traktorgenser #traktorjakke #mariustraktor 

Lik facebooksiden min og bli kontinuerlig oppdatert på nye innlegg!