Orden i rundpinnene

Det er en stund siden jeg fikk tilsendt flotte vareprøver fra Lovely Planet, blant annet rundpinnemappa jeg nå bruker. Jeg har blitt riktig så glad i den, men det eneste minuset er at det ikke er noe sted å merke de ulike lommene med hvilken pinnetykkelse de inneholder. 

Så jeg har kjøpt et smalt bomullsbånd på 1 cm, og brodert bokstaver og tall med symaskina mi.

Trådene etter broderiet har jeg knytt på baksiden, også har jeg klippet hver enkelt merkelapp i passende størrelse.

Hver ende, med sårkant, er brettet dobbel og festet med hver sin knappenål. Videre syr jeg fast lappen med små kastesting i hvit tråd.

Jeg hadde håpet at disse skulle la seg sy fast med maskin, men det ble veldig vanskelig å komme til. Så da ble dette det nest beste alternativet. Ikke så spennende og kreativt, men til gjengjeld veldig nytting og praktisk!
 

Hårbånd i fargerik elastikk

En veldig enkel måte å gjøre noe mer ut av håret er å bruke hårbånd. 

Det finnes masse fine varianter i butikkene, men de er faktisk veldig enkle og rimelig å lage selv. 

Jeg har brukt Fold Over Elastic (FOE) som jeg har kjøpt på noen få kroner på ebay. Denne elastikken er ca 18 mm bred og disse rullene er på 5 meter. FOE kommer i masse fine farger og mønstre. Den kan brettes på midten og kan fint brukes til halskanter til jerseyplagg. 

Klipp 1 bit på 6 cm – bit som holder alt sammen

Klipp 1 bit på 10 cm – liten sløyfe

Klipp 1 bit på 14 cm – stor sløyfe

Klipp 1 bit på 45 cm – hårbånd

Bruk en lighter, fyrstikk eller et stearinlys til å smelte endene på båndene. Dette sørger for at de ulike delene ikke fliser seg. 

Jeg overlapper båndet med ca 1 cm og syr frem og tilbake.

Sløyfene legger jeg bare inntil hverandre og bruker en bred sikksakk for å holde dem sammen. Dette har jeg valgt fordi det er lite belastning på sløyfene og for at hele sulamitten ikke skal bli unødig tykk.

Så legger jeg hårbånd, stor sløyfe og liten sløyfe midt opp på hverandre og syr frem og tilbake. 

Limet tar jeg først frem når jeg skal legge siste biten rundt sløyfene og hårbåndet. 

Dette fordi at det er umulig å sy den siste biten usynlig på og fordi det er liten belastning på dette stykket. 

Enkelt og greit er det også!

Slik blir de ferdige!

Søte små sløyfer.

Disse passer fint til små jenter, eller større jenter som ikke har blitt skikkelig voksne…

Glidelåsrose

Jeg er veldig glad i klær og accessories som sier noe om meg og hva jeg liker å holde på med. Siden jeg strikker/syr det meste av klærne min selv, finnes det utallige muligheter til å fylle garderoben min med goodies!

Jeg har tidligere laget knappearmbånd, som faktisk var mitt første blogginnlegg.

Jeg har lenge hatt en glidelåsrose, som jeg kjøpte på KappAhl for mange år siden. Da satt den på en hårbøyle, men siden jeg ikke bruker slikt, sydde jeg en sykkerhetsnål på baksiden og har brukt den masse som brosje. Men jeg har den bare i svart. Og svart er jo inderlig greit, men jeg ønsket meg flere farger.

Etter jeg hadde søkt litt rundt på nett fant jeg ut at det skulle være overkommelig å lage selv. Da jeg kom over et tilbud på lange glidelåser med metall-tenner bestemte meg for å prøve og feile, rimelig ble det uansett!

4WMz7j5eH8Q
Jeg prøvde meg på et par slike i rødt.
z4QVhihQX90



Og jeg har planer om å prøve denne fasongen i hvit. Selv om jeg ikke skjønner hva som blir sagt, er det ganske greit å få med seg tanken bak. 

Disse var faktisk overraskende enkle å lage. Jeg brukte en halv glidelås på 65 cm pr. rose.

Effektfulle og morsomme!


 

#glidelås #glidelåsblomst #zipperroses #zipperflowers

 

Lik strikkepikens facebookside og bli jevnlig oppdatert på kreative innfall!

Sertifisert til salg av håndstrikkede plagg med Mariusmønster!

24. november 2014 ble jeg sertifisert til å selge håndstrikkede plagg med Mariusmønster og andre design fra Unn Søiland Dale. 

 

I sertifiseringsdokumentet står følgende:

“Det er med glede at vi nå bruker rettighetene til Unn Søilands strikkedesign,- til å kunne støtte det ekte norske strikkehåndverket. Mange har håndstrikk som hobby,- og en hyggelig biinntekt. Som rettighetshaver, har vi innført et lite merke til bruk for de som strikker håndstrikker Mariusmønsteret for salg. Håndstrikkere kan få tillatelse til å bruke merket for vederlagsfritt salg av sitt eget håndstrikk med dette mønsteret, etter å ha innhentet tillatelse. Merket skal brukes som en garanti for at det er ekte håndstrikket i Norge, – ikke strikket på strikkemaskiner, – og ikke satt ut til produksjon i lavkostland. – Et hvilket som helst land utenfor Norge, er å regne for lavkostland i denne sammenheng.” 

 

Hvordan gå fram for å få en slik sertifisering? Send en mail til [email protected] og be om å bli sertifisert til å selge hånstrikkede plagg med Mariusmønster på. Sertifiseringen koster ingenting. 


 

Strikkepiken har egen facebookside, lik den og få med deg alle nye blogginnlegg!

Boka Ren Ull

Jeg har egentlig alltid vært glad i bøker, og da spesielt bøker jeg kan lære noe av. Jeg har ofte lagt min elsk på historiebøker og særlig på kapitlene med håndtverk og tekstiler i forskjellige sivilisasjoner. Jeg liker spesielt godt tanken på at norrøn mytologi hadde sin egen gud med navn Ull.

Selv om lesergleden min fikk seg en kraftig knekk siste året på videregående skole, med diktanalyse og Gisle Sursson saga, har jeg begynt å finne tilbake til den nå. Jeg fikk den fantastiske boka Ren Ull av Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, til jul i fjor, og kan anbefale den på det varmeste!

 

Det skal være ull under i landet der det ikke nytter å klage på været, og der det er flaut å fryse. Dette beskriver i korte trekk hvilket forhold nordmenn har til ull. Ull under en en kjent barnelærdom, og suksessformelen til store polfarere. 

Selv om Ulvang har banet vei, har Kari Traa og Pierre Robert nesten gjort ullundertøy til hverdagsklær. (Pierre Robert er forresten et norsk merke som er oppkalt etter brødrene Per og Robert.) Dagens ull verken klør eller krymper, takket være myk merinoull og superwash-behandling.

Ull blir brukt både på catwalken, i herredresser, i bunadene og folkedraktene våre, i interiør og i møbler. Vi har flere store norske designere som Unn Søiland Dale (mest kjent for Mariusgenseren her hjemme), Ellinor Flor (tekstilkunstner som fornyet norsk strikketradisjon) og Haute couture-designeren Per Spook.

Dale of Norway er vel kjent for sine OL- og VM-gensere. Helt hvordan denne avtalen mellom Skiforbundet og Dale ble til er litt uklar, men Dale utstyrte idrettstroppen med strikkegensere.

Det skrives også om norsk landbruk. Her fortelles det om prosessen fra sau til produkt, og ikke minst hvor stor del det er av nasjonens forhistorie.

Det er nok ikke uten grunn at barnesangen Bæ bæ lille lam har så stor plass i våre hjerter. Og at den internasjonale ulltekstilsorganisasjonene IWTO og Woolmark konkluderer med at hadde verden skjønt og verdsatt ull på lik linje med nordmenn, hadde verden sett annerledes ut.

Forfatterne er opptatt av bærekraftig utvikling av tekstiler. Selv om ull ikke er det minst energikrevende å produsere, stiger ull kraftig i gradene med tanke på slitestyrke og hvor lite vask det krever for å holde seg rent. 

Boka kommer også med nyttige tips til:

– Reparering av hull med stopping og lapping.

– Fikse håpløse fasonger med ny montering.

– Lage plaggene litt større eller veldig mye større, med overstrekking eller hekle inn nye partier.

– Trange og stikkende halser blir byttet ut med lekre redesignede halskanter.

Selv om boka gir en rekke gode vasketips, oppfordres det til minst mulig vask av ullklær. For ull har fantastisk evne til å holde seg ren og luktfri. Lufting er å anbefale fremfor vask og fjern flekker med en gang dem oppstår. Slik kan klærne brukes i årevis uten vask.

Etter å ha lest denne boka har jeg fått et mye mer patriotisk syn på den norske ulla vår. Selv om den stikker mer en hva den importerte merinoulla, har den en helt annen holdbarhet og slitestyrke og egner seg supert til ytterplagg og sokker. Slow Fashion er helt klart noe for meg. Jeg har ingenting i mot at jeg må lage klærne selv og at dem varer lengre. Jeg skal gi min bestemor delvis rett, noe var bedre før!


#RenUll #NorskUll

Vekter til tøy og mønster

Jeg kom over en kjempefin idé på Pintrest om hvordan jeg kunne lage kjappe, kjekke, praktiske og ikke minst rimelige vekter til tøy og mønster. Slik kan jeg lure meg unna knappenåler og saks, til fordel for vekter og rullekniv. 

Jeg har brukt sekskantmuttere med diameter 36 mm fra Biltema. Disse har jeg kledd med strimler av hvitt bomullstøy av billigste sort. Dette for å beskytte mot skarpe kanter.

Jeg valgte hvitt slik at det ikke skal bli noen uhell med eventuell avfarging. 

En stripe på 2 x 100 cm, viste seg å være akkurat passe til 1 mutter. Stripen ble viklet rundt mutteren og limt i enden. 

Ikke akkurat noe prakteksemplar, men praktiske og greie. Så nå har jeg 10 kjekke vekter til under 100-lappen!


 #sytilbehør #mønstervekter #tøyvekter #vekter

Hvordan brodere monogram eller navn på ting?

Enkelte ting er veldig greit at dem er merket med navn. Det finnes mange enkle og praktiske løsninger som er fine til sitt bruk. For tiden holder jeg på å sy julestrømper og jeg har bestemt meg for å merke disse, slik at nissen ikke pakker feil gave i feil strømpe. Det hadde jo vært nesten litt krise

Nå har jeg ingen symaskin som syr slike flotte og overdådige broderier, men jeg har nok en gang bestemt meg for å gjøre ting på gamlemåten. Siden dette strengt tatt ikke kan kalles monogram, for jeg skal brodere to hele navn, men teknikken er den samme. 

Først fant jeg meg et korstingsalftabet jeg likte (det er å finne her) og satte dette sammen til hele navn. Så har jeg brukt små rester av broderistoffet Aida, med ganske små ruter. Det er ingen hemlighet at jeg har en forkjærlighet for det som er smått og pirkete!

Bitene med Aida er troklet med svart sytråd og midten er marker. Jeg liker å bruke kontrastfarge, for da har jeg en ramme å jobbe innenfor, trådene skal jo plukkes ut når resultatet er ferdig uansett, så det har jo ingenting å si hvilken farge jeg bruker.

Så er det bare å sette i gang å brodere, gjennom Aidastoffet og gjennom bommulstøyet. Jeg liker å brodere meg ut fra midten og ut til sidene, det er enklere å telle slik. Det er veldig koselig å brodere når Inga har lagt seg i fanget mitt og maler gjevnt og trutt i en av de fineste durene som finnes!

Trekk ut trokletråden og klipp vekk overflødig broderistoff.

Så har jeg begynt å plukke bort trådene fra broderistoffet som er rundt navnet.

Neste steg er å fjerne de korteste trådene fra Aidaen, i dette tilfellet de vertikale (eller på godt norsk de loddrette trådene).

Så er det en enkel sak å dra ut de horisontale (vannrette) trådene.

Det ene navnet er ferdig, så nå er det bare å gjøre det samme med navn nr. 2.

Sånn ser det ferdige resultatet ut, riktig nok før damping.

Slik ser baksiden ut. Når det kommer til brodering av bokstaver har jeg funnet ut at det er en god ide og feste tråden for hver bokstav. Det vil synes gjennom stoffet at tråden er tatt med fra første bokstaven til den neste. Dessuten er det jo litt kjekt at baksiden ser litt ryddig ut også.

Slik overføres korstingsbroderier magisk til tynne bomullsstoff!


 

Minner om Strikkepikens Facebookside. Trykk liker og bli enkelt oppdatert for hvert nye blogginnlegg!

 #broderi #monogram #julestrømpe #hjemmelaget


(Nesten) ny bukse med sy-på-nagler

Å finne klær som har god fasong og sitter pent er prioritet nr. 1. Dekoren kan jeg alltids ordne selv. 

Sy-på-naglene er bestilt på ebay. Det finnes  varianter som er enklere å montere. Den typen stikkes gjennom tøyet, men de lager derimot stygge hull om jeg skulle angre meg. Jeg liker å ha retrettmuligheter.

Neglelakken er fra OPI og fargen heter suzi’s hungary again! Jeg bestilte lakken via nett og ble nokså overrasket når den kom i postkassa. Den var mye mer neonrosa en hva jeg hadde fått med meg. Neglelakken hyler og skriker sommer, det er helt sikkert!

Jeg valgte å begrense naglene til nede på bena. Da fikk den kjedelige buksa en etterlengta oppkvikker, uten at jeg fremstår som aggressiv. Det var mye jobb å sy fast så mange nagler, men resultatet ble jeg godt fornøyd med. Det hjelper forresten å kunne sitte ute i sola med nål og tråd!

Så nå går jeg sensommeren i møte med rosa tånegler og naglebukse!

Blomsterpinner med pynt til morsdag

I dag er det morsdag og da er det viktig å huske på sin mor. Vi har ingen tradisjon for å gjøre så mye ut av dagen, men en liten oppmerksomhet blir det likevel.

Mamma er, i likhet med meg, svært glad i blomster og planter. Så da kom jeg til å tenke på den fine blomsterpynten som jeg fant i knappe-boka jeg fikk til jul. 

Blomstene er limt sammen av kvadratiske stoffbiter og pyntet med knapp i midten. 

Blomsterpinnene ble malt grønne før dem ble limt på.

Dette er en kjapp måte å muntre opp grønnplanter på.

Jeg fant et fint dikt som omhandler det å være mor. Dette diktet skrev jeg ut på rød hobby-kantong, sotet kantene, stemplet på en liten maske-bord og tengnet på falske sting med en hvit penn. 

 Det er stas å gi bort noe som er laget spesielt til noen. Ha en flott morsdag mamma!

Hjemmelagde ullsåler

Slik ser det ut når sola retunerer etter mørketiden. Det er vakkert og deilig når de etterlenga solstålende dukker opp. Lysten til å bevege seg ut av huset kommer tilbake og både folk og dyr gir inntrykk av å våkne fra vinterdvalen. Heldigvis tok jeg kameraet og katta med meg ut!

På min lille vandring oppdaget jeg etterhvert at jeg ble spionert på… Gjett om jeg måtte le!


Inga finner på mye rart når vi er ute for å trekke frisk luft, hente post og ta bilder. Her har hun funnet seg en ny utkikkspost under taket på låven til naboen.

Katter er små dyr med stor personlighet! Det som kan virke både lurt og selvfølgelig i katteverdenen bidrar til mye latter i min verden. Årvåkent blikk og barten til alle kanter, her skal alle inntrykk trekkes inn! 


Selvgjort er velgjort, det er noe bestemor ofte bruker å si. Egentlig er det ganske mye sant i det. 

Jeg er en frossenpinne av dimensjoner, og jeg synes ofte det er utfordrende å finne klær og sko som er varme nok. En løsning på det siste problemet har blitt å lage såler i ull. 

Disse sålene er rester etter et tove-prosjekt jeg hadde på skolen. Der filta jeg flak som jeg sydde til en veske. Sålene er klipt til etter et par andre såler i samme skostørrelse som jeg bruker. Deretter har jeg sydd flere sømmer rundt, for å forsterke sålene. Dette er tilbehør som må tåle røff bruk. 

Jeg kan tenke meg til at dette er noe som kan klippes til av gamle strikkeplagg, siden det egentlig ikke er så nøye hvordan dem ser ut. Bare pass på at sålene ikke blir for tykke.

Dårlig plass i skoene = kalde føtter!