Montering av kofte med enkle stolper og i sydde armer

Her skriver jeg om om hvordan jeg monterte årets største julegave. Samboeren min hadde nemlig ønska seg Mariuskofte til jul. Den skulle ikke være helt etter oppskrifta, så X O X O ble bytta ut med noter jeg tegna selv. Godt gammeldags rutepapir, blyant, kalkulator og strikkeoppskrift i skjønn forening, for å få det nye mønsteret til å passe inn i orginalmønsteret. Hodene ble strikket og halsene til notene ble brodert på etter hvert. Kofta ble ferdig til jul, med et nødskrik.

Inga er veldig glad i å sove opp på det jeg måtte holde på med… Men hvem kan vel motstå slike pelskledde små hjerteknusere…?



Så til selve monteringa av strikkejakka. Det er svært kjekt å ha et stort bord med godt lys.

I tillegg til enkle stolper som strikkes horisontalt har jeg skrevet om:

Det felles knapphull på alle variantene, jeg bruker varianten forsterkede knapphull. Halsforming har jeg ikke tatt for meg i dette innlegget med det har jeg skrevet om her

Jeg begynner alltid med å sy sømmene midt framme. Disse syr jeg med kontrastfarge og med korte små rettsømssting. Jeg syr 3 sømmer på hver side, totalt 6 sømmer, med plass til å klippe mellom. Vær obs på at du syr helt ned og helt opp i kofta, slik at det ikke kan rakne ut noen tråder! 

Legg så en avis/papplate/skjærefjøl mellom for- og bakstykket, så er det umulig å hekte saksa fast i trådene på bakstykket og klippe feil. Klipp så mellom sømmene. 

Når det kommer til armene er det lurt å ha maskene på bakstykket på en rundpinne og framstykkene på egne pinner. Slik blir arbeidet liggende flatt og det blir lettere å se hva du gjør. Endestykker kan være kjekt å ha for hånden, så maskene ikke glir av pinnene. 

Når det skal syes og klippes til armene er det er det viktig å måle nøye. I utganspunktet skal armen og hullet være like stort. Men det må tas med i beregninga at det skal syes maskesting på skuldrene, noe som bidrar til å øke armehullet med en omgang/noen millimeter. (se bildet under) Det blir penere å klippe et ermehull som er en smule mindre og ha en litt større arm, enn motsatt. Skulle armshullet bli alt for lite kan jo dette rettes opp med å sy en ny runde og klippe ermehullet litt større. Klipp heller for lite enn for mye. 

Det viktig å sy rette maskinsømmer mellom maskene, for det blir finest når ermene skal syes i for hånd senere. Ergo ikke sy en bølgete søm som berører flere masker, da blir resultatet skeivt og hakkete selv om du syr aldri så pent når armene skal settes i.

Jeg har satt av 2 hele masker til å klippe i til hver arm. (se bilde over) Sy godt flere ganger frem og tilbake der armehullet slutter.  

Sy maskesting på skuldrene. Jeg har skrevet et innlegg som går i dybden rundt temaet skuldersømmer. Det er å lese om her. Det er viktig å sy denne sømmen passe stram, altså ikke for løs og ikke for stram. Når du sliter med å se hva som er strikket og hva som er sydd, behersker du denne teknikken. Det kan være lurt å øve på en prøvelapp, om dette er nytt.

Her er listene ferdig strikket. Listene bør strikkes litt kortere en kofta, slik at det ikke blir “slark” i fronten. Når jeg sier dette vil jeg legge til, det er lettere å strekke noe som er langt og smalt enda lengre, en å strekke noe som er langt og bredt. Altså ikke strekk stolpene nevneverdig ved damping.

Damp delene før de nåles sammen. Jeg fikk et tips om å bruke sikkerhetsnåler, i stedet for kanppenåler, noe som ble en god løsning. Knappenålene har en tendens til å forsvinne inn i strikketøyet og plagget kan ikke flyttes noe særlig på mens monteringa pågår. Alt dette er nå en saga blott, nå kan det strikkes hals og syes stolper om hverande, en perfekt løsning for den uorganiserte strikker som liker å holde på med alt på en gang.

Når jeg monterer slike kofter syr jeg alltid listene fra retten. Da har jeg til en hver tid kontroll på hvordan det ser ut. Her har jeg brukt kastesting, men jeg har i ettertid lagt min elsk på madrasssting.

Når denne sømmen er ferdig på retten, damper jeg for å se at jeg bli helt fornøyd. Da damper jeg også belegget den retningen det skal ligge. 

Her har jeg nåelt fast belegget på vrangsiden og syr med små kastesting. Pass på at belegget ikke blir dratt for langt inn på kofta, dette vil vises på rettsiden og resultatet blir mye mer klumpete. Det er viktig at sømmene på innsiden ikke blir for slakke eller for stramme. Sjekk hele tiden på rettsiden.

Når armene skal settes i er det lurt å markere hva som er midt under armen og midt over armen, både på arm og på kofte. Begynn med feste armen på disse to punktene med sikkerhetsnåler og sett flere nåler mellom disse punktene etter hvert. Da unngår du at armen vrir seg eller forskyver seg. Jeg justerer flere ganger. Godt forarbeid er viktig for å sikre en fin søm. Jeg begynner helst å sy fra skulderpunktet og syr så ned på hver side og avslutter midt under armen. Det er fult mulig og gjøre det motsatt vei, men det er viktig at det syes i hver retning. Ellers kan armen nok en gang vri seg. 

Her er et uskarpt bilde av hvilken teknikk jeg bruker når armene skal syes i. Jeg har skrevet mer om hvordan å sy i erme her.

En kjedelig ting jeg erfarte etter at jeg hadde sydd armene i var at armehullet ble for trangt til han som skulle ha jakka. Men siden dette var en delvis hemmelig julegave, følte jeg at jeg ikke kunne be mottaker om å prøve den. I ettertid hadde jeg håpet jeg hadde gjort det. 

Dermed måtte jeg sprette ut armene, rekke opp øverste del av armene og øke brått ut hele 8 masker ekstra. Fra nå av skal alle strikkeplagg prøves når armhullene er klipt!

Nål fast belegget og sy fast. Jeg har valgt å sy fast med blå tråd, som er hovedfargen på kofta. Skulle noe av beleggsømmen skimtes på rettsiden vil den ikke være like synlig som om jeg skulle brukt rød tråd, mot det blå og hvite.

Slik ble det ferdige resultatet fra innsiden. Midt under armen har jeg økt ut 6 ekstra masker for å få belegget til å bli videre enn selve armen. Dette for at belegget ikke skal stramme fra innsiden. Jeg husker at jeg lærte på skolen at belegg og for må være større enn selve plagget. Egentlig høres det veldig rart ut, men det stemmer helt klart i praksis. 

Nå har du det du trenger for å montere egen kofte og genser. Lykke til!


#mariuskofte #monteringavstrikkejakke #norsktradisjon #strikking

Lik Strikkepikens facebookside da vel!

Damesokker med mønster

Dette er et par sokker jeg har strikket for lenge siden, men jeg synes de fortjener å bli dratt frem i lyset igjen. De er tross alt ganske fine. 


Oppskriften er fra garnstudio sine sider og du finner dem her. Sokkene er strikket på pinner nr. 3,5 og garnet som er brukt er i 100% ull. I ettertid har jeg lært at dette ikke er noen geni-strek. Sokker bør helst inneholde noen prosenter nylon, da blir dem mer slitesterke. Learning by doing…

For hvem liker vel egentlig å stoppe sokker før det strengt tatt er nødvendig…?

En liten prinsessekjole

Jeg syns det er veldig stas å strikke klær til små barn. Det er jo nesten som å strikke litt store dukkeklær.


Jeg tok utgangspunkt i ei oppskrift jeg fant i Alt om håndarbeid strikkemagasin nr 11/2010. I stedet for å strikke kjolen flat og sy den sammen i sidene, strikket jeg hele plagget rundt. Jeg sløyfa også mønsteret som opprinnelig var på kjolen og la til mitt eget hullmønster i form av hjerter. Jeg har heklet en liten picot-kant rundt overdelen og noe som minner mer om en liten blondekant nede på skjøretet. Kjolen er strikket i str. 3 år. Jeg har brukt pinner nr. 3 og babyull fra Sparkjøp, et rimelig og godt garn.  

Det er gøy å gi bort noe som det finnes bare et eksemplar av i hele verden!

Fanakofte med rundfelling

Denne kofta ble egentlig strikket i høst. Jeg har hatt så fryktelig mye annet å henge fingrene i, slik at det ikke har blitt prioritert å skrive en litt omfattende bloggpost om kofta, som jeg syns den fortjener. Forut for denne norske klassikeren har jeg tatt for meg historien til designerikonet Mariusgenseren og Nordlandskofta.

Tidligere i prosessen har jeg skrevet om montering av rundstrikket kofte med dobbel stolpe/list og da bruker jeg underveis-bildene fra fanakofta.

Jeg har ikke funnet oppskrift helt lik den jeg har strikket. Men jeg har slått sammen 2 forskjellige oppskrifter, som er strikket med sisu og pinnetykkelse nr. 3, og improvisert meg videre. Oppskriftene er hentet fra Sandnesgarn sine hefter klassikere og 1011 til fjelds.

Jeg har egentlig bare tatt genseren og lagt til 5 vrange klippemasker foran + 1 rett maske for å få mønsteret til å gå opp. Så har jeg lagt til vrangbord nede, rundt armene og rundt halsen. Stolpen er i glattstrikk, slik som på kofta i klassikkerheftet til Sandnesgarn. En liten endring er at stolpen har fått en pinne med vrange masker for å tydelig markere hvor stolpen begynner. 

Etter ønske fra hun som skulle ha kofta, droppa jeg rutene-mønsteret. Dette ble byttet ut med en vrangborden nede og rundt ermene ble strikket med 2 rette og 2 vrange masker, i 23 omganger. Før jeg begynte med selve glattstrikkingen og mønsteret, avslutta jeg med en vrang omgang, for å gå ei tydelig avsluttning på ribbestrikkingen. 

Vrangborden rundt halsen ble strikket litt annerledes.

Her måtte jeg starte overgangen med en omgang med rette masker. (En hver erfaren strikker vet at det ikke er lurt å skifte farge fra vrangsiden eller med vrange masker på retten…) Så strikka jeg en vrang omgang (for å få den skarpe kanten i likhet med arme- og nerkant).  Deretter strikket jeg 2 rette og 2 vrange masker, til ribbekant. Jeg prøvde å strikke slik i 23 omganger, for å få den lik bredde som arm- og nerkanten, men da ble halsen rett og slett for vid. Det viste seg med at halsen sto ut, når plagget ble prøvd på. For å få halskanten til å ligge tettere inntill måtte jeg tilnærme meg problemet på en litt annen måte. Vrangborden ble rekt opp til omg nr. 14.

Halsen ble videre slik: 2 r m og 2 vr m sammen (til 1 vr m) på omgang nr. 15. Videre ble det strikka 8 omg til med 2 rette og 1 vrang. Så felte jeg av med rette masker over rette masker og vrange masker over vrange masker. 


Før jeg begynner på et prosjekt liker jeg å surre rundt på nett og se om det finnes alternative måter å fremstille prosjekt mitt. Jeg må ærlig inrømme at jeg ofte jakter etter perfeksjon og at jeg liker å ha noe å strekke meg etter og utvide min kreative horisont. Ofte er det bedre å grave bakover i tid enn å se fremover. For bakover er det ofte mer variasjon og flere teknikker i et og samme plagg. 

Historien bak fanakofta

Jeg kom over boka Fanatrøyer som Fana husflidslag har gitt ut. I boka fortelles det om at folk flest kjenner lite til de gamle Fanatrøyene. Sammfunnsutviklinga de siste 60 årene, sammen med industrien, får skylden for at koftene har mistet mangfoldet og i stedet fått ei standarisert utforming av den stripete kofta. Det er riktignok ingen modell som kan sies å være den ekte eller orginale kofta. Oppskriften gikk i arv fra mor til datter. Det var status å ha mye mønster på kofta, i tillegg til stripene med lus i. Dette vitnet om en dyktig kone eller mor. Det i seg selv var viktig.

Kofta på bildet over har en fin oppleggskant med 2 farger nederst. Den har også inistsialer samt årstall den er strikket. Den har også en rekke forskjellige mønstre både på bol, ermer og skuldre.

Koftene som kommer fra Fana-området har ikke strikket stolpe, slik som den standariserte oppskrifta fra Sandnesgarn. Der er det vanlig å ha rutete tøy som belegg for å dekke over sårkantene på innsiden i tilegg til pyntebånd på utsiden. Knapphullene er klippet i selve kofta og sydd med knapphulssting for hånd, gjerne i kontrastfarge.

Den mest kjente trøya fra Fana er den stripete, som i utgangspunktet var hverdagstøy for menn. Disse kan dokumenteres tilbake til 1850. Den hvite mannstrøya er mest sannsynlig eldre enn den stripete, og antas å være forfaren. De eldste koftene som fortsatt eksisterer er registrert til slutten av 1800-tallet. Mange av disse hvite koftene hadde mange av de samme elementene i seg som den to-fargede kofta, bare at samspillet mellom rette og vrange masker står for dekoren.

De eldste stripe-trøyene som er registrert, har et kvitt stykke til å putte ned i buksa. Disse skriver seg tilbake til århundreskiftet og fram til 1920-årene. Men så tidlig som rundt år 1900 kjennes det til at stripekofta har fått en tofarget rutebord nederst, og det kvite stykket er byttet ut til fordel for striper. På bildet under er åttebladsrosene plassert slik dem ville vært på ei kofte med hvitt stykke neders. På noen av trøyene er de mørke rutene strikket vrangt, sånn som det var vanlig på de hvite trøyene. 

Fargene som var brukt var naturfargene svart, brunt, grått og naturhvit. Men også farget garn i potteblått ble brukt. Garnet var tynt to- eller tretrådet. Pinnene var tilsvarende tynne, nummer 2 eller tynnere. I de eldste trøyene var garnet hjemmespunnet. 

Båndene som ble brukt var som regel grindvevde bånd med hvit bomullsbunn og opplukk med rødt ullgarn. Også bånd i andre farger ble brukt som brunt, svart, gult og grønt. Materialene som ble brukt var helst bomull eller ull, men også lin ble tatt i bruk. 

Knappene var som regel i tinn, men sølv og treknapper var også vanlig. Det var status å ha mange blanke knapper på kofta si. Det viste at du kom fra en familie med god råd. Knappene ble brukt om igjen og om igjen, siden knappene overlevde strikke plagget mange ganger.  Knapphullene ble sydd med bomullstråd og nederste knapphull var minst 4 cm fra oppleggskanten. 

Husfliden i Bergen hadde Fanatrøya i 2-3 ulike varianter, de siste med moderne snitt med bl.a. isydde ermer. Husfliden ønsket seg flere varianter på den populære kofta, men konene i Fana klarte aldri å bli enige om hvilken variant Husfliden skulle få. Derfor ble det ingen ny kofte den gangen.

 

Oppskrift fra Bergen Husflidsforrening ca 1930-1935. Her står lusene rett ovenfor hverandre, men tettere enn hva som er vanlig i dag. Denne oppskrifta ligner veldig på den standariserte Fana-kofta vi kjenner i dag.

Bildet her viser et utvalg av alle variantene lusene kommer i. 

I slutten av 1930-årene ble den stripete trøya også populær hos jentene, først og fremst da som ytterplagg. Den ble også benyttet som turplagg og som sportsklær. I slutten av 30-tallet ble trøya kjent over store deler av landet. 

I boka er det også et stort utvalg av åttebladsroser. Legg merke til at åttebladsrosene er lyse på mørk bunn og mørke roser på lys bunn på skuldrene. Dette var en vanlig variant for å få mennene til å se mer bredskuldret ut, en hva dem faktisk var.

Da 2. verdenskriv og rasjonaliseringa tok slutt, ble dette en ny oppblomstringstid for Fanatrøya. Idustrien tok tak i den strikka jakka for fult og flere garnfabrikker viste interesse. Dale Fabrikker, Sandnes Ullvarefabrikker, Rauma Ullvarefabrikker og flere ukeblader gav ut strikkebøker og mønsterhefter på Fanatrøya.


Nå som mi første Fanakofte for lengst er ferdig og har fått en ny eier, ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å lage en helt annen variant til meg selv. Da har jeg tenkt å ta utgangspunkt i variasjonene beskrevet i boka. Fanakofter er ei kjempefin bok  med masse historie, flere strikkeoppskrifter og mønsterdiagrammer av ei av Norges mest populære strikkejakke. Her kan du plukke å mikse å sette sammen det du liker til din helt egen kofte. Det er veldig spennende å begynne å grave i forhistorien.

Det gjør meg stolt over å være norsk, når jeg ser hvilke kunskaper kvinnene hadde for 60-150 år tilbake. Synd at mye av dagens klær lages av underbetalte små barn i Kina, for vi norske damene kan vi også!



#fana #strikkehistorie #norsktradisjon #strikking

Lik strikkepikens facebookside og bli jevnlig oppdatert med strikketips og kreative sprell!

Det nye året brukes først og fremt til Marius-strikking

Jeg har ingen strenge nyttårsforsetter eller detaljerte planer for 2013. Jeg tenker jeg skal fortsette å kose meg, strikke det jeg er god for og få sirkulasjon i garnlageret mitt. 

Jeg har kommet et stykke på Mariusgenseren til broren min. Første arm er snart i mål. Både bruttern og jeg håper på at det skal bli genser, mens det enda er vinter.

Jeg konstaterer at finull fra Rauma fortsatt er et godt garn å strikke med. Det er ikke å stikke under en stol at plagget blir fint også. Jeg likte spesielt godt fargekombinasjonen på genseren. 

(Hvis du lurer, så er jeg glad i planter i alle varianter…)

Påfyll av inspirasjon og verktøy

Jeg fikk mye fint til jul, noe nyttig, noe fint, noe jeg ønska meg og noe jeg ikke visste at jeg ønska meg. Andre ting jeg fikk var rett og slett bare gøy. Her er det jeg fikk som kan relateres til hobby.

Bok om kofter, lappeteknikk, knappe-bok, oppskriftshefte med mønster på samiske votter, fint kortpapir, en lekker damehammer og en liten boks med strikkeutstyr. Masse spennende å gå løs på i 2013! 

Jeg en søt liten hammer med intet mindre enn 4 skrujern gjemt i håndtaket. Avsender mente at dette måtte være noe for meg, siden jeg er et alt-mulig-hobby-menneske og da er egen hammer på sin plass. Så nå er det ikke bare lillebror som kan skryte på seg å fått verktøy til jul!

Så fikk jeg en superkjekk liten strikke-reise-utstyr-boks. Innholdet var en liten flettepinne, en mini-liten saks, målebånd , maskemarkører, en maskeholder (passer sikkert til ca en tommel) og en fantastsisk liten heklekrok med en kroken i hver ende, altså to forskjellige tykkelser. (Helt genialt til å plukke opp masker en kunne finne på å miste…) Boksen har magnet i lokket til å feste nåler til. Her har en alt en trenger til en skal ut på tur!

Eller… Jeg fylte på boksen litt, sikkerhetsnåler, endestykker, omgang-teller og så bytta jeg ut maskemarkørene med noen jeg hadde fra før av som er mer funksjonelle.

Det er viktig med nye impulser!

Damevotter av den tradisjonelle sorten

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, votter er noe av det jeg liker best å strikke. 

Mønsteret er hentet fra et vottehefte jeg har hatt lenge, PT Design nr. 82 modell nr. 10. Vottene ble litt annerledes enn mønstre jeg har strikket tidligere, noe som er helt greit siden det er gøy å prøve noe nytt. Vet ikke helt om dette kan kalles for Selbu-votter, men dem er helt klart i samme sjanger.

Disse vottene er strikket garn i merket Safir, fra Sparkjøp, i lilla og hvit. Et rimelig garn i 100% ull som egner seg supert til votter. Disse måtte en tur under juletreet for å så finne frem til en ny eier.

Nå varmer dem frosne fingre! 


#selbuvotter

Det nye året ønskes velkommen med ny volangjakke

Jeg takker pent for det gamle og ønsker det nye året velkommen. 2012 har vært et hektiskt år med mange strabaser. Jeg kan dog si meg fornøyd med min egen innsats og konstatere at jeg har landet på trygt på begge bena.

Nyttårsaften ble feiret sammen med familien, hjemme hos mine foreldre. Dette ble kveldens antrekk. 

Oppskrifta på denne jakka fant jeg i boka Maskeball av Tine Solheim. (Jeg har tidligere skrevet om festlige pulsvarmere som kommer fra samme boka.) 

Jakka er strikket i DROPS Alpaca og pinnene som ble brukt var nr. 3. En varm fest-jakke, noe jeg har lett lenge etter i butikken, men har gitt opp å finne. Så da ble det til at jeg strikket den selv! Oppskrifta var alt annet enkel å forstå seg på og den ferdige jakka ble en god del mindre en hva oppskrifta tilsa. (Heldigvis passer den fortsatt!) Jeg har revet meg i håret noen runder over denne jakka og jeg har vel brukt nesten et år på å få den ferdig. Men det er digg å hente seg inn igjen og bli brukbart fornøyd med resultatet.

Det var egentlig meninga at det skulle være 3/4 arm og volangkant på den også. Strikka heller armene litt lengre og hekla på en søt liten picot-kant. Jeg syns egentlig det ble veldig bra.

Ermhullene og overamene ble alt for lange, så jeg og mamma måtte finne på noe lurt for å berge hele jakka. Vi fant ut at med å sy tre biser på hver skulder fikk vi heist armhullet lenger opp, slik at jakka ble god å ha på. Det som i utgangspunktet var en nødløsning, endte opp med å bli en fin detalj. 

Jeg håper 2013 blir et stille og kjedelig år, for jeg er tross alt et kreativt og skapende vesen som er en mester å finne på morsomme ting selv. Godt nytt år alle sammen!