Av og til, eller egentlig ganske ofte, finner jeg ikke oppskrifter på det jeg har lyst til å lage. Da må jeg rote sammen noe lurt selv. Det sies at prøvelapper er bare for pyser, men der må jeg si meg dundrende uenig i!
Hva dette skal bli gjenstår å se. En ting er sikkert:
Prøvelapper er egentlig svært nyttig, og det føles mye bedre å rekke opp en liten lapp en et helt prosjekt. Så det så!
I 2013 har jeg strikket mengder av sokker, primært sett til den manlige delen av slekta. Nå kan jeg vise fram nok et par.
Disse er stikket i Sportsragg fra Sparkjøp, på pinner 3,5 og oppskriften er min egen. Den er å finne her.
Jeg har brodert navn/tittel i for at sokkene ikke skal stikke fra sin eier.
Sokkene måtte få svarte tær, for det gikk rett og slett tomt for det grå garnet. Greit å variere litt, selv om dette er brukssokker og ikke prydsokker!
Det er sjelden jeg kjøper garn på impuls, men noen ganger skjer det. Jeg skulle innom husfliden i et annet ærend og når jeg kommer inn døra er det masse garn til nedsatt pris, for fargene var på vei ut av sortimentet. Hva som er inne, ute eller andre steder er jeg ikke så nøye på. Fint garn til fin pris er det som er relevant!
Jeg har egentlig lenge tenkt jeg skulle prøve meg på Star Stitch eller Daisy Stitch, lenge uten at jeg hadde et passende prosjekt.
Denne typen teksturstrikk utføres nokså annerlede i runder en hva det gjøres flatt i rader. Her er varianten som passet best til mine pulsvarmere.
Sandnes Mini Alpakka er et deilig garn. Nøstet på 50 g inneholder hele 150 m, altså fint til pinner nr. 3 og teksturstrikk.
Oppskriften finner du her.
Det ble riktignok bare et nøste med hjem, så det ble ikke den helt store utskeielsen, men det holder til er par freshe pulsvarmere!
#pulsvarmere #daisystitch
Lik strikkepikens facebookside og få flere kreative innspill!
Når det kommer til klær så liker jeg fryktelig mye forskjellig. Mine favoritter strekker seg fra søte blomster, sterke farger, barnslige mønstre, diskre nagler og hodeskaller. Til tross for dette får jeg ofte kommentarer på hva som er meg. Så jeg må visst ha en ganske tydelig stil, likevel.
Ofte er majoriteten av håndarbeid seige tradisjoner, praktiske plagg eller klassisk fine design. Det er sjelden det er noe som er skikkelig rocka, for hvem forbinder vell dødningeskaller med ull…? Etter at jeg kom over Skull Shawl fra Kungen och Majkis har jeg begynt å gjøre det.
Jeg har kjent meg gjennom absurde menger garn før jeg fant et jeg likte. Valget falt på et sokkegarn fra Regia, ved navn Angora Merino. Garnet er veldig mykt og inneholder 65% merinoull, 25% polyamid og 10% angora. I et nøste, 50 gram, er det hele 200 meter. Jeg har brukt heklekrok nr. 2.5. Fargen heter pflaume, men jeg vil kalle den for mørk lilla.
Sjalet har gått som en farsott i Sverige og har begynt å gjøre sitt inntog i Norge også. Hvor populært noe er bryr jeg meg fint lite om, så lenge jeg liker det!
Jeg liker strikkeutstyr i mange varianter, og har mengder av det. Det jeg derimot ikke har er en god måte å oppbevare det på. Fingernem som jeg liker å identifisere med som, måtte det jo finnes en eller annen gøy løsning på dette problemet. Jeg har tidligere sydd sminkepung i retrostil, og mønsteret ble brukt til dette prosjektet også.
Jeg er sånn delvis frivillig modell her, men samboeren mente det måtte dokumenteres hvordan jeg pusler med ting. Og det stemmer jo på sett og vis, så da ble bildet tatt med da…
Tøyet med garnnøster på ble bestilt fra etsy og det er å finne her. Det var riktignok svindyrt, men heldigvis trengte jeg ikke store stykket.
For å få bedre tak i glidelåsen hangte jeg på dette garnnøstet. Det har en praktisk funksjon, men passer likevell svært godt til veska.
Det er litt stas å sette på merkelapper med Hand Made. Den pynter opp samtidig som den formidler et svært viktig budskap. D!et er i grunn sjelden jeg lager noe som helst uten knapper, men de pynter unektelig opp og binder fargene sammen.
Litt innhold må det også være, selv om det er plass til mye mer.
Nålepute tok jeg meg også tid til å lage. Her har jeg sydd i quiltevatt for å stikke nålene i. For å unngå å stikke seg på nålene, når annet utstyr skal hentes fram, laget en liten tøyflapp med trykknapper.
Jeg ble egentlig ganske så fornøyd!
Her i vår strikka jeg min helt egen fanatrøye og den skulle vise seg å slå an. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger som jeg virkelig setter pris på. Det blir bare et eksemplar av den kofta, men det stopper ikke meg fra å komponere ei til. Denne skal tanta mi ha.
Det er spennende å strikke med en annen fargepallett en hva jeg selv ville valgt. Garnet, Daletta fra Dale Garn, er også en ny erfaring. Det er helt greit å strikke med, men det blir nok ingen favoritt.
Jeg gleder meg til å se hvordan denne blir. For sånn er det tross alt når en strikker etter eget hode!
Noe de fleste har et forhold til er ullsokker, eller læsta som vi sier her i nord. Det er sjelden så mye spennende å skrive om dette bruksplagget, egentlig. Men jeg strikker mengder med sokker likevel.
Denne gangen er det samboeren min som nyter godt av mine strikkeferdigheter i form av et par i størrelse 46. Oppskriften er min egen og den er å finne her.
Noe som er både kjekt og hyggelig, er å brodere navn i sokkene. Med å brodere fremfor å strikke navn i sokkene, bevares elastisiteten i kruset. Nå er det lettere å holde styr på hvem som eier dem.
Det heter jo at skomakerens barn ikke har sko, men jeg har sørga for at samboeren min har i det minste sokker…
