Min onkel fyller 50 år. Og i den forbindelsen har jeg laget kort og gave.
Det er jo ikke enkelt å finne på noe å gi til mennesker som har alt, men onkelen min strikker i hvertfall ikke selv og ullsokker har alle bruk for. Oppskriften på sokkene har jeg skrevet selv og den er å finne her. Dette er sokker med både forsterket hæl og såle, for ekstra slitestyrke til barske mannebein.
Han er også en god del ute å reiser, så jeg tenkte at en spesiell koffertlapp også. Dem har jeg tidligere skrevet om her.
Selv om en slik gave ikke koster allverden i kroner og øre, har jeg brukt en god del timer på denne gaven. Og det må være verd noe!
Jeg har tidligere gitt bort hjemmelagde kaktuser, noe som har ført med seg begeistring. Slik gir mersmak og jeg har blitt fristet til å lage flere. De tidligere variantene jeg har laget finnes her og her.
Forslag til garn er mor åse, safir eller annet billig garn. Har du restegarn kan det fint brukes! Jeg har valgt ullgarn for å få et litt røffere resultat. Acrylgarn fungerer sikkert fint, siden dette prosjekter ikke setter store krav til matrialene. Ta det du liker og har!
Du trenger:
50 g = 100 m med brunt/svart ullgarn
50 g = 100 m grønt ullgarn
En garnrest i ønsket farge til blomst, litt tynnere enn kaktusgarnet
Heklekrok nr. 3,5 og nr. 2,5
Maskemerke (for å markere første maske på hver omg.)
Masketeller eller skrivesaker (gjør alt mye enklere)
bl = bakerste løkka på fastmaska (instruksjonsvideo se her)
Liten kaktuskule
magic loop og en kjm
Runde 1: 6 fm i magic loop
Runde 2: 2 fm i hver fm = 12 m
Runde 3: (2 fm i neste m, i fm i bl) x 6 = 18 m
Runde 4: (2 fm i neste m, 1 fm, 1 fm i bl) x 6 = 24 m
Runde 5-11: (3 fm, 1 fm i bl) x 6 = 24 m
Runde 12: (2 fm sammen, 1 fm, 1 fm i bl) x 6 =18
Fest tråden med en kjm og klipp av tråden. Pass på så det er litt garn å sy kakutsen fast til jorden med.
¨
Mellomstor kaktuskule
magic loop og en kjm
Runde 1: 6 fm i magic loop
Runde 2: 2 fm i hver fm = 12 m
Runde 3: (2 fm i neste m, i fm i bl) x 6 = 18 m
Runde 4: (2 fm i neste m, 1 fm, 1 fm i bl) x 6 = 24 m
Runde 5: (2 fm i neste m, 2 fm, 1 fm i bl) x 6 = 30 m
Runde 6: (2 fm i neste m, 3 fm, 1 fm i bl) x 6 = 36 m
Runde 7: (2 fm i neste m, 4 fm, 1 fm i bl) x 6 = 42 m
Runde 8-16: (6 fm, 1 fm i bl) x 6 = 42 m
Runde 17: (2 fm sammen, 4 fm, 1 fm bl) x 6 = 36 m
Runde 18: (2 fm sammen, 3 fm, 1 fm bl) x 6 = 30 m
Runde 19: (2 fm sammen, 2 fm, 1 fm bl) x 6 = 24 m
Fest tråden med en kjm og klipp av tråden. Pass på så det er litt garn å sy kakutsen fast til jorden med.
Stor kaktuskule
magic loop og en kjm
Runde 1:9 fm i magic loop
Runde 2: (2 fm i hver fm) x 9 = 18 m
Runde 3: (2 fm i neste fm, 1 fm i bl) x 9 = 27 m
Runde 4: (2 fm i neste fm, 1 fm, 1 fm i bl) x 9 = 36 m
Runde 5: (2 fm i neste fm, 2 fm, 1 fm i bl) x 9 = 45 m
Runde 6: (2 fm i neste fm, 3 fm, 1 fm i bl) x 9 = 54 m
Runde 7- : (5 fm, 1 fm i bl) x 9 = 54 m
Runde : (2 fm sammen, 3 fm, 1 fm i bl) x 9 = 45 m
Runde : (2 fm sammen, 2 fm, 1 fm i bl) x 9 = 36 m
Fest tråden med en kjm og klipp av tråden. Pass på så det er litt garn å sy kakutsen fast til jorden med.
På alle kaktuskulene vil det bli renner nedover, dette er et resultat av fastmaskene som ble heklet i bakerste løkke. Her skal det nå hekles kjedemasker fra toppen og ned.
Blomst x 2 stk
Blomsten hekles direkte i en magic loop, med heklekrok nr 2,5.
(1 fm, 2 lm, 1 kjm i den første lm) x 6
Trekk i magic loop-tråden og snurp stramt sammen.
Klipp av tråden og beregn et stykke ekstra siden denne tråden også blir brukt til å sy blomsterknoppene med. Sy blomsten fast der du ønsker å ha den, med den korteste tråden.
Knoppene lages med bruk av en teknik som heter french knot, instruksjonsvideo finner du her. Knoppene på de største kaktuskulene har jeg sydd med dobbel tråd, mens den lille har fått knopper med enkel tråd.
Inga er en god venn som liker å følge med på hva jeg gjør, samtidig som hun koser seg under den varme arbeidslampa mi. Bak i bildet skimtes nålekaktusen min som jeg har skrevet tidligere om her. Den er laget av den mellomstore kaktuskula, fra denne kaktusen.
Jord
Magic loop og 1 kjm
Runde 1: 6 fm i magic loop
Runde 2: 2 fm i hver fm = 12 m
Runde 3: (2 fm i neste m, 1 fm) x 6 = 18m
Runde 4: (1 fm , 2 fm i neste m, 1 fm) x 6 = 24 m
Runde 5: (2 fm i neste m, 3 fm) x 6 = 30 m
Runde 6: (2 fm, 2 fm i neste m, 2 fm) x 6 = 36 m
Runde 7: (2 fm i neste m, 5 fm) x 6= 42 m
Runde 8: (3 fm, 2 fm i neste m, 3 fm) x 6 = 48 m
Runde 9: (2 fm i neste m, 7 fm) x 6 = 54 m
Runde 10: (4 fm, 2 fm i neste m, 4 fm) x 6 = 60 m
Runde 11: (2 fm i neste m, 9 fm) x 6 = 66 m
Runde 12: (5 fm, 2 fm i neste m, 5 fm) x 6 = 72 m
Runde 13: (2 fm i neste fm, 11 fm) x 6 = 78 m
Runde 14: (6 fm, 2 fm i neste fm, 6 fm) x 6 = 84 m
Runde 15: 84 fm i bl
Runde 16: (6 fm, 2 fm sammen, 6 fm) x 6 = 78 m
Runde 17: (11 fm, 2 fm sammen) x 6 = 72 m
Runde 18-19: 72 fm
Runde 20: (5 fm, 2 fm sammen, 5 fm) x 6 = 66 m
Fest med en kjm og klipp av tråden. Brett kanten som skal gå nedover, flatt under sirkelen og damp forsiktig med strykejernet.
Montering
– Legg den brune sirkelen på skumgummien og tegn rundt.
– Klipp til skumgummi og lim sammen lagvis, slik at det blir en ganske stor kube som passer ned i blomsterpotta. Den skal sitte et stykke ned i potta. Kuben må være ca 10 cm, sånn at kaktusen ikke tipper ut av potta.
– Tre det brune jord-trekket og se at det passer på, friser av på skumgummien om den skulle være for stor. Prøv deg frem.
– Tre på brune jord-trekket og nål fast kaktusen, begynn med største og sy den fast og gå deretter nedover i størrelse. (prøv med alle 3 kulene samtidig og ha i bakhodet at alle skal få plass i potta, når du plasserer plantene)
– Ta bort skumgummien-kuben og sy kaktuskulene der dem skal være.
– Tre på trekket med kaktusen på skumgummien-kuben og sett det hele ned i blomsterpotta.
Gratulerer du har nå fått deg en (tilnærmet) evigvarende og vedlikeholdsfri potteplante!
Jeg kommer fra en familie som har lange tradisjoner innenfor håndarbeid. I og med at kvinnene i familien min er så kunskapsrike og nevenyttige har det ført til at mennene har blitt kresne på hva dem vil ha og spesielt når det kommer til ullsokker.
– Mamma har hele tiden understreket viktigheten av garnvalg, passe stramt opplegg, lange og forsterkede hæler for god passform og slitestyrke.
– Pappa vil ha sokkene et godt stykke opp over leggen og at sokkene skal sitte godt og tett på foten.
– Bestefar har alltid fortalt hvor viktig det er med gode ullklær som har plass til luftlommer, som dermed holder ekstra godt på varmen til mannfolk som er ute i skog og mark. Som har både “opp og ned”, som han kaller det, helt fram til tærne. (Dette er hans måte å refere til rett og vrang, med en mangel på faguttrykk.)
Jeg har lyttet og lært og nå har jeg sammenfattet en oppskrift der jeg prøver å i møte komme alle disse ønskene.
Oppskrift på slitesterke herresokker
Strømpepinner/liten rundpinne nr. 3,5
150 g sokkegarn med 80% ull og 20% nylon i tykkelsen 50 g = 100 m
Forsterkningsgarn
Maskemarkører
Les gjennom hele oppskrifter før du begynner, siden det er flere ting som skjer på samme tid.
Legg opp 56 masker (14 m på hver pinne). Se video under for og lær en ny og svært elastisk oppleggsmetode.
Strikk 18 cm vrangbord med 2 rett og 2 vrang. (Dette blir mer elastisk en bare 1 r og 1 vr) Sett av 30 masker til hæl. Strikk i teknikken forsterket hæl, med sokkegarn og forsterkningsgarn, i 8 cm.
Forsterket hæl er mer slitesterk en en vanlig hæl og strikkes slik:
På retten: * Løft første m rett av, 1 r *
På vrangen: *Strikk alle m vrang*
Maskene som løftes av kommer til å stikke litt ut når man ser dem fra retten. Fortsett med å løfte av og strikke samme maskene som tidligere, samtidig som det felles til hæl. Sett merke før det felles til hæl.
Fell så av til hæl på følgende måte, fra retten:
Strikk til det er 10 m igjen på pinnen (fortsatt med tenikken forsterket hæl, med forsterkningsgarn) på pinnen og strikk 2 m sammen, snu. Ta føste maske løst av. Strikk til det er 10 m på pinnen og strikk 2 m vrang sammen, snu.
Ta første maske løst av, strikk til det er 9 m på pinnen og strikk 2 m sammen, snu. Ta første maske løst av, strikke til det er 9 m på pinnen og strikk 2 m vrang sammen. Fortsett slik med en mindre maske for hver gang til det ikke er flere masker igjen å felle. Klipp av forsterkningsgarnet. Plukk opp 14 masker i hver side av hælen, disse strikkes vridd rett første omgang etter opplukking. Totalt 66 m.
Fordelingen av maskene vil nå se slik ut: 26 m opp på foten, 10 masker i hver side og pinnen under foten har 20 m. (Det er 12 m igjen etter hælfellingen. I tillegg hentes det 4 masker fra hver side av hælen, av de 14 maskene som ble plukket opp og nå har blitt til 10. Underfoten-pinne vil se slik ut 4 + 12 + 4 = 20 m)
Fortsett da med forsterket såle. Nå strikkes hver andre omgang alle maskene rett, og neste pinne *løft første m rett av, 1 r*. SAMTIDIG som det skal felles 1 m i hver side av hælen, på annen hver pinne 3 ganger, til maskeantallet er 60. Maskene på høyre side av vrangpartiet felles med strikk 2 masker vridd sammen, og på venstre side 2 rett sammen. Les mer på hvordan få fine fellinger som heller mot høyre og vestre?
Siden ikke alle maskene strikkes på den forsterkede sålen, blir den kortere en resten av sokken. For å unngå at sålen drar seg bakover, har jeg strikket forkortede pinner hver 1 cm. Mål fra der maskene ble plukket opp etter hælen. Sett merker for hver forkortede pinne. På en herresokk i ca 42 bruker jeg 10-12 forkorta pinner. Dette antallet har jeg oppjustert pga erfaring jeg har fått en stund etter at jeg skrev oppskrifta.
Forkortede pinner strikkes slik:
*løft første m rett av, 1 r* over de 20 maskene som utgjør sålen. Snu strikketøyet og strikk vrangt, fra vrangen, over de 20 såle-maskene. Strikk så tilbake igjen på retten slik *løft første m rett av, 1 r* strikk slik over alle sålemaskene. Strikk videre rundt i 1 cm og gjenta.
For å unngå hull i strikketøyet når forkortede pinner strikkes, er dette en fin teknikk å bruke.
Fortsett med 2 vr og 2 r opp på foten, over 26 m, strikk glattstrikk over 10 m i hver side og forsterket såle over de 20 maskene under foten. Det kan være lurt å være litt strategisk når det kommer til maskefordelingen på pinnene. Jeg har 26 masker (opp på foten) som strikkes 2 vrang og 2 rett, 10 m glattstrikk i hver side og 20 masker under foten som strikkes som forsterket såle. Dette gjør det enklere å holde styr på hvilke masker som skal strikkes i forskjellige teknikker.
Strikk til sokken måler halve skostørrelsen (f. eks. str. 42 = 21 cm) fra det røde merke på hælen. Fordel så maskene på pinnene slik at det blir like mange masker over og under foten, så fordeles dette til 15 m på alle 4 pinnene.
Det finnes 2 ulike måter å felle til tå på denne sokken, og hvilken metode du velger er opp til deg. Personlig liker jeg stjernetå best.
Opprinnelig tåfelling: Tåpartiet måler totalt 5 cm og det felles masker i hver side av sokken.
Strikk de 2 første maskene vridd rett sammen på høyre side av sokken og 2 rett sammen på venstre. Det felles 4 m rett for hver omg, 2 i hver side. Strikk til det er 12 masker igjen, klipp tråden og dra gjennom. Fest alle tråder.
Bilde over er av stjernetåfelling. Alle andre bilder er sokker etter opprinnelig oppskrift.
Ny stjernetåfelling: Tåpartiet måler ca 5 cm. Alt strikket nå og videre i glattstrikk.
*Strikk 2 masker rett sammen, strikk 4 rett* gjenta ut omgangen. Strikk 4 omganger rett. *Strikk 2 rett sammen, strikk 3 masker* gjenta ut omgangen. Strikk 3 omganger rett. *Strikk 2 rett sammen, strikk 2 masker* gjenta ut omgangen. Strikk 2 omganger rett. *Strikk 2 rett sammen, strikk 1 masker* gjenta ut omgangen. Strikk 1 omganger rett. Strikk 2 og 2 masker rett sammen, ut omgangen. Klipp av tråden og dra gjennom de resterende maskene. Fest alle tråder.
Sokkene finnes også i damestørrelse og oppskriften finnes her.
Jeg har fingre som tåler kulde dårlig, og votter gjør det utfordrende å håndtere både nøkler, glidelåser på vesker og andre småting. Jeg har aldri tidligere strikket hansker, så det fant jeg ut at dette var en gylden anledning til å slå flere fluer (eller andre uønskede småkryp) i en smekk.
Jeg har gjennom mange år som strikke-entusiast spart meg opp et pent lite lager av restegarn. Etter å ha funder litt og lest litt rundt, fant jeg ut at nå hadde jeg nok til å lage med en par stripete hansker i finull. Finull er et tynt garn, og jeg var redd for at hanskene skulle bli for tynne og slippe gjennom skarp uteluft, så planen var å tove hanskene for å få dem tette og tykke. Av erfaring vet jeg at finull egner seg fint til toving. Inspirasjonen til hanskenes utseende er hentet fra en fargeglad strikkejakke jeg har fra før av.
Jeg har ei bok som heter Cast on Bind off av Leslie Ann Bestor, og den tar for seg flere måter å legge opp å felle av. Jeg har lenge fasinert meg over en oppleggsmetode med 3 farger, og nå var tiden kommet for å prøve dette ut.
Jeg tok utgangspunkt i hanskeoppskrifta jeg fant i Strikkeboka av Gerd Fjellanger. Siden hanskene skulle toves strikka jeg etter herreoppskrifta og bytta pinnene ut med et halvt nummer større. Altså fra nr 3 til nr. 3,5. Det er en fordel at plagg som skal toves er løst strikket, da blir dem tettere til slutt.
Det ble ganske mye jobb å feste alle trådene… Heldigvis har jeg erfart at sånt er lurt å gjøre etterhver, eller hadde det nok blitt helt uoverkommelig.
Slik så hanskene ut før toving, altså i overkant store. Jeg hadde planer å tove hanskene for hånd, for å ha fullstendig kontroll på hele prosessen, og da er god gammeldags Sunlight såpe helt topp å bruke. Oppvaskhansker er kjekt å ha så fingrene ikke får mer slitasje enn nødvendig.
Å putte ting i vaskemaskinen kan være skummelt når det kommer til hansker. Jeg har hørt flere skrekkhistorier om sammenfiltrede fingre og hansker som aldri har blitt brukt. Jeg begynte å tove for hånd, men kom fram til at dette kom til å bli et evighetsprosjekt så jeg tok sjangsen og putta dem i vaskemaskinen på kortprogram med 40 grader, hele 3 runder. Så avslutta jeg med å tove for hånd slik at hanskene sitter som støpt.
Kvikke og humørfylte ble dem!
Slik ble oppleggskanten etter toving. I ettertid er jeg imidlertid usikker på om dette var det rette prosjektet og prøve ut denne metoden ut på, siden kanten endte opp med å bli i strammeste laget. Jeg vurderer å klippe bort hele kanten og tove klippe-kanten lett. Men jeg skal bruke hanskene litt først, slik at jeg ikke gjør noe jeg senere angrer på.
Jeg tror også at dette er en oppleggsmetode som egner seg på glattstrikkede plagg. Learning by doing!
Jeg er langt fra redd for farger og jeg er av den oppfatningen at livet er for kort til å gå i triste fargeløse klær. Jeg har en fin blå kåpe fra før av, men den er litt damete. Det er ikke alltid jeg er i humør til å være damete og da er et par spreke hansker en ypperlig måte å gjøre et slik ytterplagg mindre formelt.
Nå har jeg fått meg et par yndlingshansker, det er helt klart!
Dette skulle vise seg å bli et utfordrende prosjekt med mye sliting i håret og mye opprekking. Jeg gikk opptimistisk i gang og syntes dette ble riktig så bra, bortsett fra at strikkefastheten var i løseste laget. Jeg liker at sokker er litt faste i strikkefastheten. Jeg trakk på skuldrene og strikka videre.
Da jeg kom et godt stykke på sokken og på garnnøste begynte jeg virkelig å ergre meg over hvor voldsomt fargene skiftet. Det skulle nemlig vise seg at det fine nokså lyse blå nøstet med Delight-garn ikke ble så lyst etterhvert. Da jeg kom ned til hælen, satt jeg å lurte på hvilken tråd var den svarte og hvilken var den blå. Slik strikker ikke jeg mønster! Så jeg fant ut at jeg ble rett og slett nødt til å rekke opp… Jeg innbilter meg at dette er bedre enn å legge mye jobb i noe jeg tross alt ikke blir fornøyd med. (Selv om det er aldri så surt der og da…)
Heldigvis hadde jeg en rest med naturfarget Fabel-garn liggende, som jeg tenkte jeg kunne prøve å strikke sammen med det blå garnet. Fornøyd med en god ide, tenkte jeg at jeg like godt kunne bytte om til pinner nr. 2,5 i samme slengen og strikke etter maskeantallet til den største størrelsen. Sokkene skulle likevell ha en liten størrelse. Jeg strikket ca like langt som bildet over, i den nye fargekombinasjon, før jeg fant sokkene IKKE ble store nok.
Så da var det bare å rekke opp nok en gang. På dette tidspunktet lurte jeg på om jeg skulle legge hele prosjektet dødt, men jeg fant ut at det ble for dumt. Jeg hadde nemlig vært innom garnbuttikken og bytta garnnøstene jeg hadde hamstra på garnsalg i februar, til farger med større kontraster, til fremtidige sokkepar.
Det endte opp med at jeg måtte finne fram rutepapir og utvide mønsteret en hel del. For å kunne strikke med den pinnetykkelsen jeg likte best, og for å få sokkene store nok. Siden jeg har planer om å strikke flere par var det greit å legge litt arbeid i å få oppskriften slik jeg ville ha den.
Hælene gjorde et stort innrykk i garnnøste, dette førte til at det ble en skarp linje med en veldig kontrast da jeg skulle begynne å strikke rundt igjen. Det ble jeg ikke videre fornøyd med, men heldigvis ble sokkene nokså like. Og det hjelper litt på. Jeg syns det var litt skuffelse at så store deler av garnnøstet var tilnærmet svart, men det fungerte jo heldigvis fint med naturhvit til. Jeg er glad jeg ikke strikka videre med svart Fabel, det er helt sikkert!
Fra siden vises det godt hvorfor det ble slik. På de neste parene jeg skal strikke, tror jeg hælen blir strikket fra andre enden av nøstet eller i et annet garn. Jeg tror dette blir finere med tanke på sokkens overside, hælen er jo “litt for seg selv” uansett. Så jeg tror det vil være lurere å legge kontrasten dit. Dette er noe jeg må sjekke ut.
Baksiden ble veldig fin da, med duse overganger.
Garn jeg har brukt: 50 g Fabel natur 100 og 50 g Delight blå 03
En favoritt jeg har kommet tilbake til flere ganger er disse sokken fra Drops. Jeg har tidligere skrevet om dem her under overskrifta “Sokker som passer til alt”. Dette er sokker som egentlig er enkle og nøytrale, men samtidig allsidige og har det lille ekstra. Jeg har fått veldig god respons på de sokkene jeg har gitt bort til nå, så da frister det jo å strikke enda flere.
Sokkene er strikket i strømpegarnet Silja, fra Sparkjøp og Coop. Dette stemmer ikke helt med garntykkelsen i oppskrifta, men siden jeg har hatt gode erfaringer med å holde meg til pinnen som er anbefalt til garnet og heller strikke etter maskeantallet til størrelsen over. Jeg har samtidig holdt meg til centimeter-målene til den skostørrelsen jeg strikker til.
En forandring jeg har gjort fra de tre parene jeg har strikket tidligere, er at jeg har lagt til forsterkningsgarn i hælen. Hælpartiet blir en del fastere en resten av sokken, men siden dette er et vanlig slitepunkt er det bare en fordel.
Jeg har lenge hatt boka Flettestrikking av Lynne Watterson i boksamlinga mi. Der står det hvordan det strikkes alle mulige fletter. Denne fletta her ble kaldt snørehullsfletter. Det er en teksturstrikkmetode som kommer i kategorien juksefletter. I boka står det:
Juksefletter gir en dekorativ fletteeffekt uten at du trenger å bruke en ekstra flettepinne til å flytte maskene foran eller bak arbeidt. I stedet manipuleres maskene på fremsiden av arbeidet på ulike vis, og du trenger kun to pinner for å lage design med opphøyd tekstur, som etterligner ekte fletter.
Effekten blir like fremtredende og vakker som på en ekte flette, og jukseflettene har den fordelen at de er raskere og lage. Som ved ekte fletter, er stort sett strikket med en enkel bakgrunn – stortsett vrangsiden av glattstrikk – for å fremheve flettene, og dem kan strikkes i alle garntyper. Tynne garntyper lager mer delikate, detaljerte mønstre på gensere og sjal, mens tykkere garn lager litt mer vågale teksturer som passer til røffere jakker og siste nytt innen interiør.
Juksefletter kan brukes som et gjenntagende mønster eller i felt for å rette fokus mot spesielle områder på et plagg. De kan kombineres med ekte fletter eller andre opphøyde teknikker, noe som gir ytterligere dekorative mønstermuligheter.
Jeg har endra litt på designet til sokkene. Jeg fortsatte med (jukse)flettemønstret og vrangmaskene helt fram og inn i fellinga på tærne. Jeg droppa også heklekanten øverst, av den enkle grunn at jeg syntes den ble overflødig.
Regner med at det sikkert blir flere sokker av denne typen, på sikt. Sokker trenger jo ikke være kjedelige og stygge, for å være gode å bruke!
Nylig takket min gamle HTC-telefon for seg. Og kjedelig var det siden jeg egentlig var blitt veldig glad i denne lille telefonen. Erstatningen har kommet i posten, i form av en HTC Desire X. Og så langt er jeg veldig fornøyd!
Siden jeg er nøysom av natur og liker å ta godt vare på mine ting, har jeg strikket en mobilsokk. For å være innhold i en dameveske kan nok til tider være både tøft og brutalt.
Jeg fant ingen oppskrifter på mobilsokker som falt i smak, så jeg bestemte meg for å lage en selv. Så varianten jeg komponerte skulle være sesong-løs og kunne brukes hele året. En liten rest med alpakka, pinner nr. 2 og Strikkeboka til Gerd Fjellanger ble hentet frem. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det er en bok som anbefales å ha i bokhylla. Denne gangen henta jeg hullmønster fra boka, som oprinnelig er en oppskrift på sjal, lue og pulsvarmere.
Slik ble den. En fordel med et slik mønster med økinger og fellinger, er at det blir litt høyde på det og da isolere det bedre mot støt. Mobilsokken ble elastisk og holder seg på telefonen helt av seg selv, slik at jeg kunne lure meg unna å lage en lukning. Jeg tror dette uansett bare hadde blitt tidkrevende å få mobilen ut av når den ringer, og jeg er utålmodig etter å svare.
Håper dette blir en forebyggende tiltak som holder liv i telefonen min lenge!
Du hører ordet “broderi”. Assosiasjonen går til noe nusseligt og trygt, kanskje en klokkestreng med “Velkommen hjem” i entreen, eller duken på kjøkkenbordet med “Gi oss i dag vårt daglige brød”. Du befinner deg i en verden av pertentlige middelaldrende damer, i et innestengt univers bestående av tørre småkaker, falma plastblomster og klamme luftfriskere. Kort sagt: broderi er ikke kult.
Slik begynner boka om Geriljabroderier, og med nærmere ettertanke så stemmer jo denne karakteristikken med mine assosiasjoner, helt til jeg kom over denne boka og denne trenden.
En av forfatterne forteller hvordan det hele startet og at hennes forhold til håndarbeid var i liten grad preget av begeistring, selv om dette var noe hun hadde vokst opp med. Det var i forbindelse med hennes datters skoleoppgave at Mona Pedersen oppdaget mestringsfølelsen over å komme i mål med et broderi. Likevel fikk hun seg ikke til å gå i gang med duker, bilder og puter av den klassiske typen. Det passet rett og slett ikke inn verken i hjemmet eller sjelen hennes.
Før datterens skoleoppgave av en lilla tulipan, hadde Mona ledd seg krokbøyd av Fuldesigns ferdige broderisett. Hun hadde også kommet over ymse former for alternative broderier på internett. Etter hvert kom ideen om å lage egne broderier, med tanker og gode råd til seg selv. For det ga en slags mening. Mona holdt på med dette noen måneder. Noen broderier hengte på stueveggen og andre ble gitt bort, men utover det var dette en privat affære helt til hun bestemte seg for å lage en gruppe på Facebook.
Dette er et sitat henta fra min samiske venninne fra Kautokeino. Jeg har personlig ikke noe i mot Søringer, men jeg innrømmer gjerne at vi har hatt mye gøy med denne replikken.
Geriljabroderistens ni bud:
Du skal brodere sannheten om deg og dine venner.
Du skal overskjære broderiets hang til nusselighetens og religionens klamme røtter.
Du kan aldri brodere en sinnstilstand nedrig nok.
Du skal aldri såre din neste med mindre en fem sting.
Du skal elske og forakte broderitradisjonen, og hate og beundre den huslige fliden.
Du skal aldri kopiere andres broderier.
Unngå aldri å utbrodere skandaler.
Du skal aldri angre.
Du skal sorgløst kunne brenne ditt broderi, men gladelig ta vare på rammen.
Dette er vel et mesterverk som egentlig ikke trenger å utdypes. Om noen skulle være i tvil så, ja det står: Tarmgørr er skikkelig dritt
Så i tillegg til å strikke, er dette en utmerket måte å kvitte seg med stress og livets små og store frustrasjoner…