Mariusinspirert traktorjakke neste!

Jeg ble for litt siden kontaktet av en dame som hadde sett en genser med traktorer og deler av Mariusmønsteret på. Så den sto nå øverst på ønskelista, da riktignok i form av jakke.

Siden det ikke finnes noen eksakt oppskrift på denne komposisjonen, blir en del av oppgaven å koke sammen noe selv. Siden jeg har strikket originalen så mange ganger, regner jeg ikke med at dette blir verdens største problem. 

Bildet er hentet fra bloggen hyperkreativ.com 

Så det er genseren over som er hovedinspirasjonen. Fargevalget er ikke så ulikt og fargeplasseringen blir den samme. Traktorene skal derimot gå mot hverandre og møtes ved knappestolpene. Symmetri er behagelig for øyet!

Jeg har saumfart nettet og fant et mønsterdiagram på traktorene som enkelt kan byttes ut med kryssene på Mariusgenseren. Resten av mønsteret er Marius. Traktormønsteret fant jeg på bloggen Ida Amalies Hobbykrok. Der finnes det mange andre mønstre som også kan integreres i Mariusmønsteret, så det kan så absolutt være verd å ta en titt!

Garnet er fra DROPS og heter Merino Extra Fine. Fargene heter  natur nr. 01, brun nr. 09 og rosa nr. 25.

Dette er tredje høsten på rad jeg går løs på Mariusgenser i DROPS Merino Extra Fine. Blir liksom ikke høst uten, virker det som!

Boka Ren Ull

Jeg har egentlig alltid vært glad i bøker, og da spesielt bøker jeg kan lære noe av. Jeg har ofte lagt min elsk på historiebøker og særlig på kapitlene med håndtverk og tekstiler i forskjellige sivilisasjoner. Jeg liker spesielt godt tanken på at norrøn mytologi hadde sin egen gud med navn Ull.

Selv om lesergleden min fikk seg en kraftig knekk siste året på videregående skole, med diktanalyse og Gisle Sursson saga, har jeg begynt å finne tilbake til den nå. Jeg fikk den fantastiske boka Ren Ull av Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, til jul i fjor, og kan anbefale den på det varmeste!

 

Det skal være ull under i landet der det ikke nytter å klage på været, og der det er flaut å fryse. Dette beskriver i korte trekk hvilket forhold nordmenn har til ull. Ull under en en kjent barnelærdom, og suksessformelen til store polfarere. 

Selv om Ulvang har banet vei, har Kari Traa og Pierre Robert nesten gjort ullundertøy til hverdagsklær. (Pierre Robert er forresten et norsk merke som er oppkalt etter brødrene Per og Robert.) Dagens ull verken klør eller krymper, takket være myk merinoull og superwash-behandling.

Ull blir brukt både på catwalken, i herredresser, i bunadene og folkedraktene våre, i interiør og i møbler. Vi har flere store norske designere som Unn Søiland Dale (mest kjent for Mariusgenseren her hjemme), Ellinor Flor (tekstilkunstner som fornyet norsk strikketradisjon) og Haute couture-designeren Per Spook.

Dale of Norway er vel kjent for sine OL- og VM-gensere. Helt hvordan denne avtalen mellom Skiforbundet og Dale ble til er litt uklar, men Dale utstyrte idrettstroppen med strikkegensere.

Det skrives også om norsk landbruk. Her fortelles det om prosessen fra sau til produkt, og ikke minst hvor stor del det er av nasjonens forhistorie.

Det er nok ikke uten grunn at barnesangen Bæ bæ lille lam har så stor plass i våre hjerter. Og at den internasjonale ulltekstilsorganisasjonene IWTO og Woolmark konkluderer med at hadde verden skjønt og verdsatt ull på lik linje med nordmenn, hadde verden sett annerledes ut.

Forfatterne er opptatt av bærekraftig utvikling av tekstiler. Selv om ull ikke er det minst energikrevende å produsere, stiger ull kraftig i gradene med tanke på slitestyrke og hvor lite vask det krever for å holde seg rent. 

Boka kommer også med nyttige tips til:

– Reparering av hull med stopping og lapping.

– Fikse håpløse fasonger med ny montering.

– Lage plaggene litt større eller veldig mye større, med overstrekking eller hekle inn nye partier.

– Trange og stikkende halser blir byttet ut med lekre redesignede halskanter.

Selv om boka gir en rekke gode vasketips, oppfordres det til minst mulig vask av ullklær. For ull har fantastisk evne til å holde seg ren og luktfri. Lufting er å anbefale fremfor vask og fjern flekker med en gang dem oppstår. Slik kan klærne brukes i årevis uten vask.

Etter å ha lest denne boka har jeg fått et mye mer patriotisk syn på den norske ulla vår. Selv om den stikker mer en hva den importerte merinoulla, har den en helt annen holdbarhet og slitestyrke og egner seg supert til ytterplagg og sokker. Slow Fashion er helt klart noe for meg. Jeg har ingenting i mot at jeg må lage klærne selv og at dem varer lengre. Jeg skal gi min bestemor delvis rett, noe var bedre før!


#RenUll #NorskUll

Kofta til Maria fra Steigen

Da jeg kom over skribenten Maria fra Steigen si kofte falt jeg pladask. Hun fant i sin tid den flotte kofta på en bruktbutikk. Farger og alt passet meg helt supert, garn hadde jeg fra før av. Jeg har tidligere presentert prosjektet her.

Oppskrifta har jeg delvis satt sammen selv. Den spesielle vrangborden har jeg lagt til selv. Ellers består nederste del av kofta, helt opp til åttebladsrosene, av den lite kjente kofta Anna. Øverste del er fra kofta den populære kofta Nancy. Oppskriftene er hentet fra koftegruppa på facebook

Jeg har brukt babyull fra Sparkjøp i fargene natur nr. 801, mørk rød nr. 823 og gressgrønn nr. 866. Kofta er strikket på pinner nr. 2,5 og 3. 

Kjolen jeg har inni kofta har jeg selv sydd og den skriver jeg om her.

Hvilke supertriks har jeg brukt på denne kofta?

Jeg har sjekka om garnet holdt på fargen.

Jeg har lagt opp med channel Island cast on.

Jeg har strikket vrangbordene med the farrow rib stitch, som er en variant av 1 rett og 2 vrang

Jeg har sydd maskesting under armene for å få en usynlig søm.

Jeg har felt av med picotkant.

Jeg har klippet og montert kofta.

Jeg har strikket forsterkede knapphull.

Kofta er litt innsvinget i livet, for å få en bedre fasong. Og her vises alt mønsteret i all sin prakt!

Skal jeg pirke på noe, så syns jeg det naturhvite garnet er litt gult sammen med rødt og grønt. Men det hjelper å ha kaldere farger på plaggene inni kofta. Men alt i alt er jeg egentlig godt fornøyd! 


#Nancy #Anna #Strikkekofte #NorskStrikk #HelgelandMuseum #NorwegianKnitting 

Lik gjerne Strikkepikens facebookside og gå med deg alle innleggene som blir postet!

Petrolfarget jerseykjole

Jeg har sydd enda en kjole, men dette er riktignok en nøytral sak. Den har innsnitt i ryggen, puffermer og lommer. Mønsteret jeg bruker er fortsatt Coco fra Tilly and the buttons.

 

Tror dette blir en genial kjole å ha i basisgarderoben, for den passer til det meste, samtidig som den ikke er svart. Denne blir veldig fin til mine petrolfargede pulsvarmere og den rosa stripejakka mi.

Ikke alltid like enkelt å være modell, for hva skal man finne på or å ikke gjenta seg selv…?


#SewingCoco #CocoDress #TillyAndTheButtons #DressHandmade #HelgelandMuseum

Perlepulsvarmere i rillestrikk med åttebladsroser

Å strikke med perler har vært en ny oppdagelse for meg i sommer. En rimelig enkel teknikk som gjør mye ut av seg. Jeg har tidligere strikket et par lilla pulsvarmere og laget meg en egen oppskrift på et par i turkis

Garnvalget falt på Drops Alpaca i fargen lilla 4400.

Ferdige mål: lengde 10 cm og omkrets 15, 5 cm (barnestørrelse)

Alpakkagarn 50 gram = 167 meter

500 lilla perler 3 mm

Strømpepinner nr. 2 og en liten rundpinne nr. 2

Sytråd og nål til perlene

Strikkefasthet 27masker/60 pinner = 10 cm rillestrikk

Tre på 250 lilla perler = 1 pulsvarmer

Legg opp 27 m med midlertidig opplegg, og begynn rett på mønsteret. Strikk (1-28) x 2 og 1-27. Fell av med 3 needle bind off på den siden det ikke er perler. 

Med å legge opp og felle av på denne måten blir det en svært lite synlig overgang, og ingen søm!

For å få pulsvarmere som passer til en større omkrets kan diagrammet strikker 1-2 ganger ekstra. Hver rapport måler ca 5 cm og krever 82 perler ekstra. 

Syns de ble ganske søte disse her!


#Perlepulsvarmere #DropsAlpaca #Rillestrikk #Pulsvrmere

Lik gjerne strikkepikens facebookside og få med deg alle innlegg!