Vask av saueskinn

Vel, nå er jeg klar over at dette ikke helt strikke-relatert, men siden det dreier seg om vask og stell av ull har jeg bestemt meg for at det er innafor å skrive en bloggpost om det likevel. Jeg har tidligere skrevet om Hvordan vaske og ta vare på ullplagg? og dette blir på en måte oppfølgeren av den.

For meg er det viktig velge gode og holdbare materialer med et tidløst preg, også vedlikeholde på hensiktsmessig måte – om det gjelder interiør eller klær.

Jeg falt pladask for dette sauebildet fra Kremmerhuset. Det passet jo usedvanlig godt til en ullentusiast som meg. Og siden jeg fikk gavekort til svigerforeldrene mine i bursdagsgave i vår, var det egentlig ikke noe å lure på!

Vask av saueskinn var nemlig en problemstilling jeg kom over når vi kom inn i nytt hus og måtte ha en ny sofa. Vi hadde nemlig 2 saueskinn, Ludde fra Ikea, som vi kjøpte for 9 år siden. Disse har vært så og si i daglig bruk siden de kom inn i husholdningen. Det var nok på tide og vaske dem for dem har sett litt pjuskete ut lenge, og dem så enda mye mer slitne ut opp mot en ny sofa…

Ull renser seg i stor grad selv, og jeg har opp gjennom årene både luftet og ristet skinnene. Et og annet snøbad har dem også fått. Dette gjennomføres med at dem legges med ullsiden godt ned i ren nysnø og snøen ristes av. Dette fungerer fint over lang tid. Men som nye har dem liksom ikke helt blitt igjen.

Men så til denne vasken da… Jeg googla litt rundt og fant sprikende råd, med alt fra at saueskinn må renses til at det fint gikk an å vaske selv for hånd og i maskin. Jeg var redd for at ulla skulle tove og skinnet bli hardt og sprøtt.

På baksiden av skinnene sto det en vaskelapp som kun anbefalte rens, mens når en søker opp Ludde i Ikea sitt sortiment er dagens vedlikeholdsråd noe endret. 

Håndvask, maks 30°C.
Kan ikke klorblekes.
Tåler ikke tørketrommel.
Kan ikke strykes.
Kjemisk rensing, normal.
Strekkes til i fasongen når den er våt; børst opp luggen når den er tørr.

Herlighet, jeg var mer enn en gang sikker på at jeg hadde tatt livet av Ludde!
 

Uten å bli så veldig mye klokere måtte jeg bare bestemme meg for en strategi. Jeg tok det sauskinnet som så mest medtatt ut og bestemte meg for at dette måtte bli prøvekaninen, og lot det stå til! (Noe før-bilde finnes dessverre ikke, for jeg tenkte ikke på å skrive bloggpost bør begge skinnene hadde vært i vaskemaskina og det første hadde gitt tilfredsstillende resultatet.)

Jeg gjorde:

  • Vasket et enkelt sauskinn på håndvaskeprogram i vaskemaskinen med Milo ullvaskemiddel på 30°C.
  • Satte på ekstra skylling og sentrifugering.
  • La skinnet med ullsiden ned på et tørkestativ, under tak ute, slik at det fikk renne av seg.
  • Strakk skinnet i fasong når det var vått og smurte kjøttsiden generøst inn med grønnsåpe. Jeg strakk også i skinnet flere ganger under tørking. Dette bidrar til å gjøre skinnet mykt. Såpa tilfører fett, noe tilsvarende som når en smører skinnsko.
  • Når skinnet var hovedsaklig blitt tørt, tok jeg deg inn og tørket det videre i en sval gang. 
  • Børste ullen med en billig kattebørste/karde fra Europris. (Dette anbefales å gjøre ute, i og med det blir en del støv av det.)
  • Ristet skinnet godt og hengte det ut til lufting igjen for å få vekk grønnsåpelukta. 

Det som ser ut til å gå igjen er: 

  • Saueskinn med ull som er lengre enn 10 cm må renses. Saueskinn med kortere ull kan vaskes for hånd eller på skånsomme program i vaskemaskinen på lav temperatur.
  • Tørketrommel er ingen god idé. Skinnen må ikke tørke for fort, da blir skinnet tørt og sprøtt.
  • Varmekabler er super fy-fy og sol skal heller ikke være bra. 
  • Fint å legge skinn ut høst og vår og la det være ute mens det tørker etter vask, selv om dette tar flere døgn. Langsom tørk er bra!
  • Strekk skinnet i flere omganger, mens det er vått. ​
  • Smør inn skinnsiden med Grønnsåpe, Lano eller annen såpe for å holde skinnet mykt og tilføre fett. 
  • Børste ulla når den er blitt tørr.

Denne plakaten kom jeg over inne i ei skapdør på vaskerommet. Den bekrefter egentlig det jeg har gjort fungerer. Granberg Garveri er Norges største garveri innenfor sau- og reinsdyrskinn. En bedrift som har holdt det gående i hele 65 år. Med så lang erfaring har dem nok flere gode råd, som er verdt å lytte til!

Så her i huset er det ikke bare Inga som har flere liv!


#vaskesaueskinn #vaskeskinn #vaskeull

Lik strikkepikens facebookside og få oppdatering om flere tekstile tips og triks!

 

Hvordan velge riktig garn til riktig bruk?

Oppskrifter kommer alltid med et anbefalt spesifikk garn, selv om garnet passer til oppskrifta er det ikke sikkert at garnet passer til den som skal ha plagget eller det plagget skal brukes til.

Er dette så fryktelig nøye da? Ja, mener jeg. Dette er etter min mening helt avgjørende for om plagget blir en favoritt og blir brukt til det er helt utslitt, eller om det blir gjemt lengst inne i skapet og ser aldri dagens lys igjen…

PT2 garnet jeg brukte i Stjerneruterkofta fra Kofteboken.

Superwash eller ikke? (Altså garn som er behandlet for å ikke kunne tove og garn som tover om det blir vasket feil. Jeg går grundigere til verks i den tematikken i bloggposten toving av strikketøy.) Det er som regel det første spørsmålet jeg stiller, for det er en veldig grei plass å starte for å sortere ut garnkvaliteter som ikke passer til det aktuelle prosjektet .

  • Kan vedkommende som skal ha plagget vaske ull eller ikke?
  • Søler den som skal ha klesplagget mye? (type syltetøy, is, annen mat) Dette er primært rettet mot barn, og personer med dårlig finmotorikk. 
  • Klør den personen som skal ha strikkeplagget lett?

Er svar på de tre siste spørsmålene “har begrensede kunnskaper om ullvask”, “søler mye” og “klør lett” er superwash tingen. Enkelt å vaske og tover ikke. 

Er det så enkelt? Ikke helt, det er noen flere små faktorer som spiller inn, men dette vil jeg si er hovedtrekkene. 

Oddvars peneste kofte fra Kofteboken, strikket i Ask fra Hifa.

Ubehandlet ullgarn

Ubehandlet ullgarn er det de fleste ikke-kyndige ikke-strikkere omtaler som godt gammeldags stikkegarn. Med sin bustete overflate er garnet er overlegent når det kommer til å holde på varmen. Dette kommer av at denne fibertypen ofte er spunnet som kardegarn, der fribrene ligger litt hulter til bulter, dette skaper et isolerende luftlommer. Garn med denne fibertypen kan også være spunnet som kamgarn, der fibrene er kardet til å ligge samme vei, og har et glattere uttrykk. 

Plagg i ubehandlet ull krever lite vask, det holder som regel med litt lufting innimellom, og holder seg fint i årevis. For den som svetter mye er ubehandlet ull veldig godt alternativ. Lanolinet i ulla sørger for å rense opp dette på egenhånd. Regelmessig lufting sørger for at plagg som lukter svette ikke trengs å vaskes av den grunn. Jeg skriver mer om vask og stell av ull HER.

Dette er også den type garn som de fleste vaskefadeser skjer med. Er flott og slitesterkt garn, for den som ikke klør så lett og kan å vaske ull. Dette er garn som ofte blir mykere etter vask og bruk. Det egner seg ikke til sokker, men er utover det et veldig allsidig garn. 

Eksempler på slikt garn:

Rauma: Finullgarn

Sandnesgarn: Tove, Peer Gynt 

PT Rauma: PT2

Hifa: Ask 

Blonde-leggvarmere i tynn alpakka fra DROPS.
 

Ubehandlet alpakkagarn

Alpakka er en annen type ullgarn, som ikke kommer fra sauen, men fra alpakkaen og er like fullverdig en ulltype. Denne har mange av de samme egenskapene som ubehandlet ull, men det sies at alpakka skal være opp til 8 ganger varmere enn ull, men jeg er i tvil om dette stemmer. Alpakkagarnet er ofte spunnet som kamgarn, der fibrene ligger samme vei og skaper ikke like mange luftlommer som kardegarnet, og dermed opplever jeg det ikke som like varmt. Men det er nok spinnemetoden og ikke ullfibrene sin feil.

Mange mener at dette klør mindre, men jeg mener at det klør på en annen måte enn klassisk ull, og at garnet kan dermed oppleves at det klør mindre på enkelte. Det er veldig lurt å teste garnet med å holde et nøste opp mot halsen og kjenne om det klør, før en kjøper et lass med garn til et stor prosjekt. Det finnes flere alpakkagarn som er en blanding mellom alpakka og silke. Dette er et mer eksklusivt garn som egner ser mer til fint bruk, noen mener at denne mixen med silke bidrar til at garnet blir mykere.

Dette er et allsidig garn som kan brukes til det meste, siden det er rimelig slitesterkt. 100% alpakka ambefales ikke til å strikke sokker med, men kan ellers brukes til det meste. Dette garnet egner seg ikke til mennesker som ikke kan vaske ull, i og med at garnet tover. Men i likhet med ubehandlet ull, kommer en langt med lufting av plagg i alpakka.

Eksempler på slikt garn:

Drops: Alpaca og Baby Alpaca Silk

Rauma: Inca 

Sandnesgarn: Mini Alpakka 

Du Store Alpakka: Tynn alpakka

Medaljekofte med raglanfelling fra Kofteboken, strikket i Sisu fra Sandnesgarn. 

Strømpegarn med nylonforsterkning

Strømpegarn er som regel et garn med en eller annen mix av ull og/eller alpakka + 20-30% nylon. Dette er slitesterkt garn som egner seg til sokker, strømper, votter, luer, ullbukser, gensere, kofter og det meste egentlig. Kort sagt, plagg som må tåle røff bruk – dette er en veldig god allrounder. Som regel er dette garnet superwashbehandlet og nesten hvem som helst kan vaske plagg i slikt garn. 

Eksepler på slikt garn:

Sandnesgarn: Sisu, Alpakka strømpegarn, Perfekt og Tresko.

Rauma: Pt5 og Tasseladd

Drops: Fabel og Big Fabel

Du store alpakka: Sterk 

Gjestal: Silja

Nancykofte i Tynn Merino fra Sandnesgarn.

Kabelspunnet merinogarn

Kabelspunnet garn i merinoull, er spunnet sammen av flere tynne tråder. Dette garnet er fint og glatt, og gir dermed et striglet utseende, som nesten ser ut som bomull. Dette er veldig mykt og er det garnet som regnes som nærmest kløfritt i ullverdenen, ergo ideelt til den som klør lett. Kabelspunnet merinogarn er overlegent når det kommer til å klø lite, men det er på den andre siden ikke spesielt slitesterkt fordi fibrene er så fine.

Garnet er ideelt til luer, halser, babyplagg og kroppsnære plagg. Dette er et garn som ikke egner seg til plagg som er i tøff bruk siden disse tynne trådene ofte blir dratt ut og plagget ser fort slitent ut. Kabelspunnet merinoull anbefales ikke til sokker, ullbukser og votter. Garnet vaskes enkelt i maskin på ullprogram.

Eksempler på slikt garn:

Sandnesgarn: Tynn Merino og Merinoull

Drops: Baby Merino og Merino Extra fine

Russiske votter strikket i baby ull.
 

Merinoull som kamgarn

Kamgarn i merinoull er et superwashbehandlet garn som vi kjenner som klassisk baby ull. Ideelt til små barn som klør lett og søler mye. Garnet er mykt og tåler hyppig vask, uten at du trenger å være spesielt ull-vaske-kyndig. Altså en favoritt blant småbarnsforeldre!

Dette er allsidig garn som egner seg til luer, votter, gensere, kofter, altså mye forskjellig. Det egner seg derimot ikke til sokker siden det er i 100% ull, men til små barn som ikke har så røff bruk vil det likevel fungere greit. 
 

Eksempler på slikt garn:

Sandnesgarn: Babyull Lanett

Rauma: Baby Panda

Gjestdal: Baby ull

Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om Velge et annet garn enn oppskriften anbefaler – men hvordan?, en nyttig bloggpost som har en sterk sammenheng med denne bloggposten.

Så nå vet du forhåpentligvis hvilket garn du ønsker å bruke, og hvordan du erstatter det…?


#garnvalg #velgegarn 

Lik strikkepikens facebookside og få mer bloggposter om nyttig kunnskap og kreative krumspring!

Velge et annet garn enn oppskriften anbefaler – men hvordan?

Det er langt fra alltid jeg ønsker å bruke det garnet som er anbefalt i oppskriften, det kan være flere grunner til det. F.eks pris, klø- eller ikke-klø-garn, favorittmerke eller favorittinnhold, for å nevne noe. Da melder spørsmålet seg – hvordan bytte til noe annet garn uten å må regne om hele oppskrifta?
 
Jeg har brukt et nøste med Tynn Merinoull fra Sandnesgarn som eksempel.
 
Dette nøstet har 175 meter pr. 50 gram.
 
Det er 3 ting som bør sjekkes før en bytter garn, jeg begynner alltid med løpemeter pr. 50 gram (et standard garnnøste er 50 gram og et hespe er som regel 100 gram). Dette er den enkleste faktoren når det kommer til garnbytte.
 
Løpemeter sier noe om hvor mange meter garn nøstet inneholder. Mer enn 20 meter avvik pr. 50 gram er i utgangspunktet ikke å anbefale. (Det kommer jo selvfølgelig an på hvor tykt garnet er, er garnet veldig tykt har 20 meter mye å si, mens med tynnere garn har det mindre å si. Så her gjelder magefølelsen!)
 

Til og med neglene har fått strikkemønster. Dette har jeg fått til med teknikken nailstamping, og plata med strikkemønsteret er fra Messy Mansion.

Nøstet består 100 % merinoull.
 
Fibertype, det er veldig lurt å holde seg til samme type fiber selv om garnet byttes. Dette fordi plagget endrer veldig uttrykk med å velge en helt annet materiale. Det lar seg selvfølgelig gjøre, men da blir løpemeter og strikkefasthet ekstra viktig.
 
  • Bytt animalske fibre med animalske fibre – ull, alpakka, angora, kasjmir, kamel
  • Bytt vegitabilske fibre med vegitabilske fribere – bomull. lin, bambus, hamp
  • Bytt syntetisk med syntetisk – akryl, polyester, polyamid, nylon
     

Strikkefastheten er her 27 masker pr. 10 cm og pinneforslag for å få dette resultatet er  nr. 3 mm.

Strikkefasthet er en annen svært viktig faktor.  Jeg har tidligere skrevet et grundig og innholdsrikt innlegg om der her

Anbefalt strikkefasthet fra garnprodusenten er en annen ting som er lurt å sjekke. Strikkefastheten oppgis som regel x antall masker på 10 cm. Dette er god pekepinn på hvor likt garnet en ønsker å bruke, oppfører seg med det garnet som er anbefalt i oppskriften. 

Nå skal det sies at disse faktorene må være helt absolutt identiske for at strikkeprosjektet skal gå bra, små avvik fungerer som regel helt fint uansett, men det er lurt å holde øynene åpne og følge med etterhvert som det strikkes.

 
Men samme løpemeter, samme fiber-type og samme strikkefasthet, er alt dette innenfor ligger forholdene til rette for et vellykket nytt prosjekt!
 

#byttegarn #annetgarn #velgegarn

Lik strikkepikens facebookside og få flere innlegg med kreative sysler og nyttig kunnskap!

Riktig strikkefasthet – prøvelapp en billig investering?

Jeg har sett mange diskusjoner på ulike strikkegrupper på facebook, der noen lurer på hvor mye dem må gå opp/ned i størrelse på et klesplagg for å kompensere for avvikende strikkefasthet fordi garnvalget er et annet enn anbefalt i oppskrifta. Det er gitt ettertrykkelig ønske om å ikke strikke prøvelapp. 

Dette er risikosport spør du meg, for her er det mange ulike komponenter som kan slå ut i mange mange variabler, og det er vel egentlig mest flaks om dette plagget blir å passe. Det er ingen lettvint måte å gjøre dette på, den gode gamle prøvelappen har ikke blitt en klassiker uten en grunn… 

Prøvelapp til Medaljekoften med raglanfelling fra Kofteboken.

Hvorfor er strikkefasthet en så viktig sak egentlig?

Jo, for dette er et felles referansepunkt for den som strikker og den som skriver oppskrifter. Skal plagget bli samme størrelsen som oppskriften beskriver må det være samme antall masker innenfor 10 cm. Selv små avvik kan ha mye å si for størrelsen, jo større plagg jo verre.

Garn som er i salg i dag kommer med magebånd. På magebåndet står det strikkefasthet over X antall masker (og noen ganger Y antall pinner/omganger), det er derimot ingen selvfølge at din strikkefasthet blir den samme. Derfor er dette viktig å sjekke. Og da sjekke dette med den strikketeknikken som er brukt i den oppskrifta du ønsker å strikke. Min erfaring er at teksturstrikk og mønsterstrikk kan med hell ha noe tykkere pinner enn ensfarget glattstrikk. Mange strikker fastere med mønsterstrikk, så selv om mønsterstrikk og glattstrikk kombineres i samme plagg kan det være en god ide å ha tykkere pinner til mønsterstrikk og ha tynnere pinner til glattstrikk. Det er ofte helt utrolig hva en liten forskjell som et halvt pinnenummer kan utgjøre. 

 Hvordan strikke prøvelapp?

Prøvelappen strikkes ved å legge opp og strikke et større enn antall masker som er angitt pr. 10 cm. Kantmasker egner seg dårlig til å måle på så derfor de ekstra maskene. Legg til noen masker på hver side og legg eventuelt noen rillemasker på i kantene. Dette gjør at prøvelappen ligger flatt og det dermed er enklere å måle. Damp den og mål 10 cm i bredden, midt på lappen og tell antall masker innenfor de 10 midterste centimeterene. Sett gjerne en maskemarkør på hver side av midtens 10 cm. (Se bildet øverst i bloggposten)

Det oppgis noen ganger hvor mange pinner/omganger som skal til for å nå 10 cm i høyden, men dette er mindre relevant siden de fleste oppskrifter oppgis i centimeter i høyden og ikke pinner/omganger. Men er dette referert til i den aktuelle oppskriften er dette selvfølgelig også viktig å sjekke.

Strikk prøvelappen flat eller i runden, alt etter hvordan du skal strikke det du skal strikke. Noen har ulik strikkefasthet på strikk i runden og strikk som strikkes frem og tilbake. Er det jakke som skal strikkes, begynner jeg som regel med en arm som og bruker denne som prøvelapp. 
 

Den spede begynnelse av Stjerneruter fra Kofteboken.

Så til dette med pinnestørrelser: Har en flere masker enn beskrevet i oppskrifta innenfor 10 cm, må pinnestørrelsen opp. Er det færre masker innenfor 10 cm, må pinnenummeret ned. Dette er ikke så lett å huske hva som er godt for hvilket alternativ.

Men tenk på det slik: Det vil være mulig putte ganske mange flere små barn inn i baksetet på en bil enn store voksne. Og er det det et visst antall masker som skal klemmes inn i bilen må nok passasjerene endre størrelse. Og passasjerene  endrer størrelse med å gå opp eller ned i pinnestørrelse. Jo større maskene er jo færre masker vil det bli plass til på 10 cm.  (Nå vet jeg selvfølgelig at det på ingen måte er anbefalt å kjøre slik…)

 

Er det alltid like viktig å sjekke strikkefastheten?

Nei, noen ganger er prøvelapper viktigere enn andre ganger. Store plagg som skal passe som f.eks. jakker, kofter, bukser, vil det være veldig greit å oppdage avvik før en begynner på selve plagget, og ikke etter det er ferdig. Plagg som ikke er like nøye å sjekke strikkefastheten på er pledd, skjerf, sjal og ponchoer, ergo sånne plagg som fortsatt fint kan brukes om strikkefastheten er litt avvikende. Små plagg, som egentlig er på størrelse med en prøvelapp, f.eks. votter, pulsvarmere, luer, pannebånd og sokker bruker jeg selve plagget som prøvelapp. Da prøver jeg underveis og rekker eventuelt opp og justerer deretter.

Oppskriften på disse pulsvarmerene er å finne her.

 

Gamle dagers strikkefasthet og nåtidens strikkefasthet?

I gamle dager og i gamle oppskrifter er ofte anbefalt strikkefasthet noe helt annet enn hva vi foretrekker i dag, og da tenker jeg på f.eks. kofter. Før i tiden var kofter ytterplagg og da hjalp tettere, og dermed stivere plagg, til å holde vind, vann og vær ute. Det var datidens skalljakker, om du vil. Nå har vi andre alternativer til vind- og vanntette ytterplagg og kan dermed strikke plaggene slik vi liker dem best!

 

Les historien om den populære Nordlandskofta her.

 

Liker du ikke strikkefastheten som er oppgitt?

Og selv om strikkefastheten er riktig i henhold til oppskriften og garnet, er det ikke dermed sagt at det er en god strikkefasthet. Hva er så en god strikkefasthet? Dette handler i stor grad om preferanser. En god strikkefasthet er en strikkefasthet som egner seg til den bruken plagget skal ha. Jeg liker at sokker og votter og sånt som er utsatt for hard bruk har en fastere strikkefasthet, enn f.eks. jakker, kjoler, sjal og sånt som krever fint fall  har en løsere strikkefasthet. Jeg har mer enn en gang vært uenig i strikkefastheten som designeren av oppskriften bruker. Utgjør dette store forskjeller må en begynne og regne om oppskrifta, men det er en helt annen historie…

Tova restegarnshansker.

Har du restegarn?

Bruk det til å sjekke strikkefastheten! Jeg har et pent lite lager av ulike typer som har små nøster til overs. Dette bruker jeg gjerne til å teste strikkefastheten opp mot det prosjektet jeg ønsker å begynne på, før jeg kjøper garn. Da slipper jeg å ta hull på nye nøster med garn som kanskje ikke passer til strikkefastheten likevel. Jeg har skrevet et grundig innlegg om hvordan bruke annet garn enn hva som er anbefalt i oppskriften? 
Dette er veldig fint å eksperimentere med, og muligheten for å oppdage nye kombinasjoner med garn og pinner er så absolutt til stede. Nye fargekombinasjoner kan også bli til!

Orker ikke å strikkeprøvelapp – men orker du da virkelig å strikke et stort plagg som ikke passer…?


#strikkefasthet #prøvelapp

Lik strikkepikens facebookside og få jevnlig flere strikketips og annet nyttig stoff!

 

Hvordan tove strikketøy?

Toving er en teknikk som er ypperlig for å dekke over skjønnhetsfeil og ujevnheter eller bare for å få et tettere og mer ullent strikketøy som er mer vind og vanntett. Mange har hørt om sjyvottann som ble benyttet på Lofotfiske i gamledager, ekstra store votter som ble strikket i ullgarn.

Disse skulle tove, og ble dermed nesten helt tette. Inni kunne en ha enda et par votter for å ikke fryse, noe som har skånet mange generasjoner fra stygge frostskader på havet. Vottene ble delt ut til fiskerne utovet, og disse ble tovet mens de arbeidet. Så at det må såpe til for å tove er en mye. Det er varme, fukt og bevegelse sørger for toving. Dette fører til at ullfibrene spriker og griper fatt i hverandre, nesten som hender som holder sammen, des mer toving des sterkere holder hendene sammen.

De fleste av oss har vel hatt ullvotter som unger, som sitter som støpt etter basing i snøen eller snøballkriger…? 

 

Restegarnshanskene mine i 100% ull har jeg skrevet om her.

Hva er det som tover?

Animaslke fibre som ull, alpakka, kamel, kasjmir og angora tover. Garnkvaliteter som består av en blanding av disse ulike fibrene vil også tove. Alpakka egner seg veldig godt til toving og det blir myke herlige plagg av dette. Silke er også en animalsk fiber, men den tover ikke. Den gir derimot en fin effekt  sammen med fibre som tover i et tovet plagg.

Vegetabilske fibre som bomull, lin og hamp vil ikke tove. Blandingsgarn som inneholder dette vil ikke tove.

Syntetiske fibre som akryl, polyester, polyamid og nylon vil heller ikke tove. De to siste er ofte å finne i sokkegarn, 80% ull og 20% nylon, og dette kan tove en del, men da er det ulla som tover og ikke nylon.

Mer og tenke på:

Selv om du har valgt riktig fibertype er det mer og tenke på. Det finnes både ubehandlet og behandlet ull. Den ubehandlete ulla er nettopp det, naturlig ull. Denne ulla renser seg i stor grad selv og tover om den blir utsatt for varme, fukt og bevegelse. Denne er ofte merket med håndvask eller ullprogram på 30°C på banderolen.

PT2 fra Rauma anbefaler håndvask. Dette garnet kan toves.

Sandnesgarn anbefaler vask av Peer Gynt på ullprogram på 30 °C. Dette garner kan toves.

Superwashbehandlet merinoull fra Gjestdal, anbefalt vasking på 40°C. Dette garnet tover ikke.

Superwashbehandlet ull er det vi som oftest kjenner som maskinvaskbar ull. Dette er en behandling som er veldig mye brukt i ullundertøy. Denne ulla er tilsatt en behandling som lukker ullfibrene som dermed hindrer dem i å tove. Dette er garn som egner seg til mye forskjellig, men ikke til toving. Dette garnet kjennetegnes ofte med at det er glatt og ta i og noen ganger har en litt knirkete følelse. 

Bleket hvitt garn er kjent for å være notorisk vanskelig å tove. Da er det bedre å gå for ubleket hvitt. Med dette i bakhodet, så skal det også sies at farging av garn kan påvirke evnen til å tove, enkelte farger tover mer og lettere enn andre.

Strikkefasthet er også noe å tenke på. Normal strikkefasthet blir ofte veldig tett og stiv om den toves mye, den vil derimot ikke minske så veldig på størrelse. En løs strikkefasthet vil etter min mening egne seg bedre. Tykkere pinner og et slapt plagg vil minske mye på størrelsen, men resultatet blir tynt og lett. Det er riktignok vanskelig å beregne hvor mye større et slikt plagg må strikkes, den beste svaret er ganske mye større og tov til det passer.

 

Toving i maskin:

Alle vanskemaskiner tover forskjellig. Så her må en prøve seg frem. Det er lurt å teste det snilleste programmet først. Personlig syns jeg 40°C er nok i massevis, og tover heller i flere runder i maskinen og da gjerne på kortprogram. Temperaturer over 60°C kan ødelegge fargen, dessuten syns jeg resultatet blir veldig stivt og hardt. 

Det er lurt å merke seg at toveprosessen går sakte i begynnelsen og fortere etterhvert. Enkelte bruker håndduker, bukser og tennisballer for å fylle opp maskinen, dette påvirker tovinga. Jo fullere maskin, jo raskere toving. Så et par votter tover saktere enn fem par tøfler. 

Det trengs egentlig ikke såpe for å tove i maskin. Noen sverger til vanlig vaskemiddel, som ikke er å anbefale siden det inneholder enzymer som tygger på ulla. Andre liker å bruke Milo. Grønnsåpe er ikke å anbefale i vanskemaskin siden dette kan skade maskinen på sikt. 

Toving i tørketrommel:

Dette er det veldig mange som har stor suksess med. La strikketøyet være fuktig og uten såpe. Følg nøye med og sjekk ofte. Slik har en god kontroll, bedre enn vaskemaskin. 

Toving for hånd:

Toving for hånd er smart å bruke som en siste finish. Her har en god kontroll og en kan tove enkelte deler ekstra mye. F.eks. tove votter som passer eksakt til en hånd. Eller enkelte fingre på et par hansker er for store.

Det er en fordel å bruke såpe for å få fart på toveprosessen. Personlig har jeg god erfaring med den gode gamle Sunlightsåpe eller grønnsåpe. Vaskebrett i tre er bedre å bruke enn vanskebrett i metall, som har mindre motstand. 

 

Votter strikket i tynn alpakka i løs strikkefasthet og tovet for hånd. Disse passer perfekt til mine hender!

Når strikketøyet er ferdig tovet, kan det se smått ut. Men mye kan oppnås med å strekke i plagget i fasong våt tilstand og la det ligge flatt å tørke. 

Har toveprosessen gått for langt? Da er det i utgangspunktet ikke noen vei tilbake. Men dette kommer helt an på om det er en stor herregenser som er blitt til en eggevarmer eller om det er et plagg som er blitt litt lite. Sistnevnte kan muligens reddes med balsam-trikset.

Ha lunket vann i en balje og sørg for at redningsprosjektet er gjennombløtt. Kryst ut vannet, og bland en god del balsam i vannet og legg redningsprosjektet ned igjen og la det ligge i 15-20 minutter. Klem ut vannet og rull det i en håndduk for å få ut mer vann. Strekk plagget i fasong og la det tørke liggende flatt. 

 Da er det vel bare å si lykke til!


 

#toving #stellavull #nybegynner


Lik strikkepikens facebookside å få jevnlig flere tips og kreativt 

 

 

Hvordan vaske og ta vare på ullplagg?

Det sies at ull er en bærekraftig tekstil, den er riktignok ganske så energikrevende å produsere, men den stiger kraftig i gradene med tanke på sliktestyrke og hvor sjelden ulla trenger å vaskes for å holde seg ren. Hvor ofte trengs egentlig ull å vaskes? Og må den i hele tatt vaskes?

Min utgave av fanakofta har jeg skrevet her

Ytterplagg og kofter trenger egentlig veldig sjelden å vaskes egentlig. Ubehandlet ull holder seg mer luktfri en superwasbehandlet ull. Uansett kommer en veldig langt på veien med å henge ullplagg ut til lufting. Jeg sverger til dette og hiver ofte ut strikkejakkene mine når det er svinkaldt eller fuktig i været, da jeg syns dette gir best resultat. Men selv om det regner ute henger alltid jakkene tørt. 

Hvorfor er det egentlig slik? Ull inneholder lanolin (ullfett) – et naturlig middel som bryter ned bakterier. Derfor trenger ikke ullklærne å vaskes like ofte som plagg som f.eks. bomull. Ullplagg holder seg helt fint rene uker/måneder og noen ganger år. Des mindre ullen er behandlet jo lengre rent vil den holde seg på egenhånd.

Min variant av Nancy-kofta har jeg skrevet om her og Marius-kofta med noter på her.

Noen gode tips på veien:

 – Luft fremfor å vask når ullkær luker vondt.

– Fjern flekker med en gang, eventuelt under rennende vann. Tørk av med en tørr klut. 

– Ull skal ikke ligge i bløt. Dette hindrer at fargene “blør” over i hverandre. 

 – Bruk ALLTID vaskemiddel for ull. Er du helt i knipa og ikke har, bruk hårsjampo. Vanlige vaskemiddler inneholder enzymer som “spiser” ull. Ikke bruk vanlig skyllemiddel.

– Vask i lunket vann 30-40°C. 30°C til plagg uten superwashbehandling og 40°C til plagg med superwashbehandling.

– Knapp igjen plagget og vreng det.

– Vask for hånd med myke hender. La vannet gjøre jobben og beveg plagget forsiktig slik at vannet strømmer gjennom. Ikke vri eller gnikk, slik blir for røff behandling. Kryst eller klem skånsomt vannet ut av plagget. Skyll med flere lunkne skyllevann til vannet er klart og fritt for såpe. Avslutt med et siste skyll i kaldt vann, for å lukke skjellene i ullen.

– Vask i maskin på ullprogram, eller finvaskprogram om maskinene ikke har ullprogram. Nyere vaskemaskiner vasker ofte mer skånsomt på disse programmene, en folk flest gjør for hånd.

– Sentrifuger plagget på så høy hastighet som maskinen klarer. Plagget vil ligge i ro inntil veggen av trommelen og vannet vil bli slynget ut. På lavere hastighet vil plagget daske frem og tilbake inne i trommelen, noe som sliter mer på ullplagget. Dette er spesielt viktig til plagg i merinoull, som har en tendens til å utvide seg i vask og sige. 

– Ingen sentrifuge? Rull plagget inn i en håndkle og klem på rullen, slik absorberes vannet ut av plagget. La plagget ligge til tørk på et tørkestativ. Ikke la plagget tørke over varmeovnen, varmekabler eller i direkte sollys.

– Strekk eller rist plagget i fasong etter sentrifugering og før tørking. Det sies at ullklærne nå er tørre nok til å henge å tørke, men jeg lar dem ligge for sikkerhetsskyld. Spesielt store og håndstrikkede plagg. Tynne ullsingletter henger jeg derimot til tørk.

– Ikke bruk tørketrommel, med mindre plagget og trommelen er beregnet på ull. 

– Ull kan med stort hell både strykes og dampes. 

Min lille Inga er ofte involvert i hva jeg enn holder på med! 

Alle disse rådene til tross, syns du ikke ullklærne blir rene nok? Ull kan faktisk kokes, men da er det avgjørende at plagget får ligge i ro i kjelen til vannet er kaldt. Ull tover ikke pga høy temperatur alene, men i samarbeid med mekanisk arbeid eller bevegelse, som fører til toving. Jeg har også skrevet et grundig innlegg om Hvordan tove strikketøy? Ergo det er ikke snakk om kokvask i maskin, men småputtring i kjele i ca 10 minutter når ulltøy skal kokevaskes.

Telemarks-kofta med rundfelling skriver her

Når ullklærne legges vekk for sesongen sørg for at dem er rene og legg dem i en tett pose eller plastkasse. Så slipper du hullete oppdagelser når klærne hentes frem igjen. Møll og andre kryp setter også pris på ull, som mat… Biter av sedertre eller en pose med lavendel, sammen med plagget, skal være en godt råd mot ullspisende insekter. Dem avskyr nemlig lukten. Pors er en plante som møllen ikke er begeistret for. Den vokser lang kysten og i fjellet.

Det er slett ikke så vanskelig å vaske og stelle ullplagg. Gjøres det riktig kan en ullplagg holdes seg like fine år etter år!


#vaskeull #ull #vaskestrikketøy

Strikkepiken har egen facebookside! Med å like den blir du enkelt oppdatert med nye blogginnlegg 🙂

Bruke opprekksgarn på nytt? – Helt klart!

Jeg har rydda gjennom hobbysakene mine i det siste, og da fant jeg en UFO i form av en nesten-ferdig vest. Den ble aldri helt ferdig og jeg ble aldri helt fornøyd. Så da har ikke dette prosjektet lenger livets rett, og garnet kan fint brukes til noe annet.

Jeg kom over denne videoen på youtube som hadde mange nyttige tips.

Nå er det sik at jeg ikke har nøstemaskin eller garnvinde, så jeg surra garnet rundt kleshengere og dyppa det i lunket vann. Så klemte jeg så mye vann ut som mulig og hengte det til tørk.
 

Etterhvert som garnet tørket nøstet jeg opp mer og mer. 

Inga er som alltid med og passer på!

Fqc0xGOI4bI

Er det derimot veldig lite garn som skal skal rettes ut er det denne metoden som gjelder. 
 

8uLiFOVmcUU

Siden dette er 100% ull som ikke er superwashbehandlet, tover garnet. Derfor har jeg tovet sammen alle opprekkstrådene til en sammenhengende tråd. Da slipper jeg å feste tråder når jeg begynner å strikke av dette garnet.
 

Her har jeg på meg fanakofta mi som jeg selv har tegnet, laget mønster på og selvfølgelig strikket. Det har jeg skrevet mer om her.

En leser kom med et tips om å surre garnet rundt en bøtte og spyle dette i dusjen, og la det tørke slik. Da er det enkelt å både nøste på tradisjonell måte eller bruke nøstemaskin på dette garnet. Dette har blitt min foretrukne metode å gjøre dette på. 

Så nå har jeg et sammenhengende nøste på 330 gram garn. Tror kanskje det på sikt blir en ny vest. Nå er garnet i det minste klart til bruk!


#opprekksgarn #gjenbruk #strikking

Lik strikkepikens facebookside og få oppdateringer med hver nye bloggpost!

 

Hvordan sjekke om garnet holder på fargen?

Det finnes ikke noe mer kjedelig en å strikke store plagg som farger av i vask, og ødelegger hele greia. For å sikre seg mot dette er det lurt å sjekke før en begynner å strikke om garnet er fargeekte, dvs. holder på fargen. Dette gjelder spesielt sterke og mørke farger.

 

For å sjekke dette bløtlegges en ende av garnnøste i vann med litt vaskemiddel. Skyll i vann og surr enden rundt litt håndklepapir eller dopapir. Hvis papiret er like hvitt som før det kom i kontakt med garnet, skal garnet være trygt å strikke med. 

Dette er en test som går i samme kategori som den forhatte prøvelappen, men som kan være vel verd å ta seg tid til!


#sjekkefarge #unngåavfarging

Lik strikkepikens facebookside da vel!