Jeg har fått flere etterlysninger på denne kofta og når det kommer bilder og tekst om dem. Men av og til så blir det litt sånn life gets in the way. Og som ikke det skulle være nok har jeg vært veldig uinspirert på bildefronten. Heldigvis hjelper flott vær og behagelige temperaturer.
Kofta har faktisk vært ferdig i lang tid og jeg har rukket å bruke den en hel del. Oppskriften har jeg kokt sammen selv. Men jeg har tatt utgangspunkt klassikerheftet fra Sandnesgarn og mønsterdiagrammene der. Videre så fant jeg meg ei rundfellingskofte med samme garntykkelse som jeg ville bruke, og brukt sånn ca maskeantallet derfra.
Kofta er strikket i babyull fra Sparkjøp, i fargene natur nr. 800 og koksgrå nr. 827. Jeg har brukt pinner 2,5 og 3.
Både på armene og bolen ble langt opp med Channel Island opplegg. Dette er min absolutte favoritt-oppleggsmetode som er kjempefin å bruke til vrangborder 1 rett og 1 vrang.
For å få fin overgang mellom den hvite kanten og resten av vrangborden har jeg brukt denne teknikken for å få rene striper på vrangborder. Ribbekantene er strikket med teknikken vridd vrangboder.
Jeg har laget nokså trange armer, for jeg liker den nette fasongen som blir. Ikke mer en 60 masker ble lagt opp, og jeg begynte ikke økingen før etter mønsteret nede på armen. Så har jeg sydd sammen hullene under armene med maskesting.
For å få stripene på arme til å møtes fint i begynnelse og slutt, så har jeg strikket striper i runden uten hakk. Et kjempesmart lite triks!
Kofta har fått doble stolper, det er stolpene jeg liker best til så tynt garn. Det fører til mer stabilitet og hindrer til en viss grad at knapphullene buer ut, når stolpene blir brukt. Det er både strikket en rille der jeg har plukket maskene, langs klippekanten, og det er strikket en rille for å bedre brette stolpen.
Jeg har også strikket perfekte kanpphull til doble stolper. Som også har rukket å bli en favoritt!
Kofta har innsving i livet. Jeg er virkelig begeistret for at det tradisjonelle norske møter det feminine. Jeg har integrert fellingene og økingene i lusene. Hver rapport er 5 omganger i høyden, så her er det felt/økt hver 5. omgang. Jeg har brukt fellinger som øker mot høyre og vendtre og økinger som heller mot høyre og venstre.
Jeg har også økt med samme frekvens midt under armene. Resultatet blir mye renere med å ta hensyn til mønsteret, og plagget oppleves som godt å se på. Dette i motsetning til at det økes hver 4. eller 6. omgang. Det må jo selvsagt tas med i betraktningen hva som står i oppskriften som brukes som utgangspunkt, men små endringer har lite å si for passformen.
Alt mønsteret i all sin prakt. Telemark har helt klart noe vakkert å by på!
Halskanten har også fått en hvil stripe, like før avfelling.
2 generelle teknikker jeg også har brukt er hvordan feste tråd på glatt- og rillestrikk? og hvordan feste tråd på ribbestrikk og vrangborder?
Selv om jeg på ingen måte er en akrobat er det veldig fint å komme ut i naturskjønne omgivelser. Og hopp og sprett og tjo og hei (sterkt inspirert av Nøtteliten) er en del av vokabularet mitt, så da er det kanskje på tide å praktisere slik man preker…?
Jeg har også skrevet en bloggpost om hvordan ta vare på og vaske ullplagg? som kan være greit å få med seg.
Jeg har fått en del forespørsler om jeg kan dele mønster eller strikke denne kofta for andre. Denne kofta er nok forbehold bare meg, for jeg syns det er stas å ha ting som bare finnes en av!
Uniformen min har blitt kofte med bukse eller kjole. Varmt og prakisk, så helt greit!
#Telemark #Telemarkskofte #TelemarkMedRundfelling #rundfelling #strikking
Lik strikkepikens facebookside og få jevnlig oppdateringer om kreative sprell og gode tips!
