Det er en kjent sak at jeg liker å strikke med mange ulike teknikker, spesielt om disse kan integreres i tradisjonelle koftemønster og tilføre det lille ekstra. Denne teknikken har jeg faktisk visst om i godt over 10 år, for jeg lærte den av en medelev når jeg gikk VK1 Design og Tekstil på vidregånede skole.
Jeg har ikke noe norsk navn på denne teknikken, men på engelsk går den for currogatet ribbing. Er det derimot noen som har et navn på denne teknikken, vil jeg gjerne høre det!
Her vises teknikken garn som er ton-i-ton og dermed blir ikke denne teknikken så prangende, som den har potensiale til å bli. Dette er nemlig ribbekanten til Osterjakken med raglanfelling fra kofteboken 2, og siden kofta er i heldekkende mønster ville jeg ha en diskrè kant som samtidig er litt spennende.
Jeg har tidligere strikket votter og brukt denne teknikken til kruset med ribb i 1 rett og 1 vrang HER, og 2 rett og 2 vrang HER. På vottene er det strikket en variasjon av disse stripene som går vertikalt, der vrangmaskene bytter farge etter hver 3. omgang, ergo det blir horisontale striper i tillegg.
Den dekorative kanten i grønt og hvitt er tvinnarand og det har jeg skrevet et innlegg om HER.
Greit forklart i videoen her. Dette er en vrangbord som tar nokså lang tid å strikke og ikke blir den spesielt elastisk, men den blir veldig flott!
Jeg holder også tråden til de vrange maskene på venstre pekefinger og tråden til rettmaskene i høyre hånd. Så langt har jeg ikke funnet noe bedre måte å gjøre dette på.
Hvordan jeg har fått til denne grå kanten i I-cord Cast On, skriver jeg om HER.
Dette er en strikketeknikk som jeg så langt bare har prøvd å strikke i runden, men jeg har planer om å prøve å strikke den frem og tilbake. Hvor godt det lar seg gjøre, skal jeg komme med tilbake til. For å sitere Rudolf Blodstrupmoen i Flåklypa “time will show!”
Enda et kofteprosjekt dratt vel i havn, ikke så tradisjonelt, men til gjengjeld svært spennende og forfinet med innslag av bling.
Koftedesignet er fra Sidsel Høivik og garn og oppskrift kan bestilles som garnpakke på sidselhoivik.no. Kofta er strikket i Ask fra Hifa i fargen lys varmgrå nr. 6106, melert blålilla nr. 6541, melert brun nr. 6102 og lys gråblå nr. 6050.
Jeg sjekka strikkefastheten før jeg begynt og fant ut at jeg måtte strikke selve kofta i pinner nr. 4, rullekantene i nr. 3,5 og de andre kantene på pinner nr. 3.
Ermene begynner i med den karakteristiske rullekanten i glattstrikk, som er nokså ulikt tradisjonelle kofter som ofte begynner med vrangbord nederst. Noe som også er ulik fra tradisjonelle kofter er at denne jakken dekoreres med perler og paljetter. Jeg har sydd dem fast med DENNE metoden.
Under ermene har jeg økt med økinger som heller mot høyre og venstre. Jeg har fulgt oppskriften og strikket en vrangmaske i bunnfargen og som merkemaske, jeg er ikke overbegeistret for resultatet, men valgte å gi denne varianten en sjanse likevel.
Men jeg har fått bekreftet at jeg liker best å strikke merkemaska i mønsterfargen og øke på hver side av den. Dette er riktignok bare bittesmå detaljer, og det handler kun om personlige preferanser, men jeg har likevel konkludert.
Ermene har fått noen centimeter ekstra, dette er tilpasset etter målene til hun som skal ha kofta. Litt i lengste laget for meg, med andre ord.
Kofta er strikket rundt med oppklippsmasker i fronten. Da kan jeg strikke mønster slik jeg liker best, med 2 tråder på venstre pekefinger. I stedet for å felle til ermehull og deretter legge opp oppklippsmasker der ermene senere skal syes i, valgte jeg heller å strikke denne biten frem og tilbake slik jeg har gjort på Oddvars peneste kofte fra Kofteboken. Dette fordi disse klippemaskene bygger ekstra ut, og ermet må da også ha belegg for å dekke over klippekanten, som også bidrar til ekstra tøy rundt ermet, noe som igjen blir klumpete og lite flatterende.
Derfor har jeg rett og slett hoppet over det. Kofta skulle jo uansett mønsterstrikkes frem og tilbake når halsen skulle formes, litt fra eller til spiller ingen rolle for min del – så lenge jeg kan si meg fornøyd med resultatet.
Ermene er strikket rundt helt opp til ermehullene, derfra er de strikket frem og tilbake. Jeg har felt til jevne ermetopper, dette for å gjøre dem enklere å sy i. Ermene er sydd i med maskesting, jeg skriver om hvordan få dette fint til HER.
Skuldersømmene er sydd med maskesting, metoden jeg syns det blir finest skuldersømmer med. Denne gangen har jeg valgt å sy med bunnfargen på kofta, for å få et resultat som er mer samstemt med de vrange merkemaskene under ermene, også disse i bunnfargen.
Kofta er litt innsvinget i siden, her i likhet med ermene har den en merkemaske i vrang i hver side. Jeg har felt med fellinger som heller mot høyre og venstre og økt på tilsvarende måte som emene.
Piratbuksa skulle vise seg å passe uforskammet godt til denne kofta. Den har jeg sydd selv og skrive om HER.
En kledelig figurnærfasong på denne tidsriktige kofta!
Jeg har lagt opp med midlertidig opplegg for enkelt å strikke sammen den doble kanten nede på bolen. Det blir fint både på utsiden og innsiden, selv om den største oppgraderingen nok blir på innsiden. En grei måte å snike seg unna litt monteringsarbeid!
Ganske så gjennomført at alt belegget, nede, på innsiden av stolpene og halskanten er brunt. Dette gir kofta et delikat uttrykk også på innsiden.
Jeg har montert kofta med doble stolper. Til disse har jeg laget mye yndlingsknapphull, perfekte knapphull til doble stolper. Dette skulle vise seg å være knapphull som egnet selv veldig godt til stolper som har to farger, her melert blålilla på utsiden og melert brun på belegget på innsiden. Akkurat det var en ny oppdagelse for min del, som jeg med begeistring har notert meg!
Alle kanter fått en runde med kjedemasker og krepsemasker, siden krepsemasker var en ny teknikk i mitt repertoar måtte jeg jo skrive en bloggpost om Hvordan hekle krepsemasker? Det sto ikke spesifisert noen tykkelse på heklekroken, men jeg brukte nr. 3 og det så ut til å fungere helt fint!
Knappene er sydd i med hals, hvorfor er denne halsen viktig? Jo, da blir det plass til tøyet som tres inn på knappen, under knappen og dem holder jakka bedre igjenkneppet. Jeg har tidligere skrevet om Hvordan sy i en 2- og 4-hullsknapp?
Kofta er i hovedsak strikket i to farger, men den er piffet litt opp med å broderte maskesting i tillegg til litt bling.
Det meste av garderoben min syr jeg selv, og nå var det behov for en sommerbukse, jeg har derfor sydd meg en piratbukse – i 100% lin. Naturmaterialer er det jeg liker best å kle meg i, siden det puster best.
Mønsteret er et modifisert bukse-grunn-mønster fra skoledagene, som er tilpasset nettopp meg. Jeg syns det er veldig viktig at klærne mine er komfortable og praktiske. Linningen er byttet ut med en løpegang i myk jersey og 5 cm bredt strikk.
Jeg har tidligere gjort meg kjent med I-cord avfelling, i innlegget sandwichstolper med rullekant, men jeg vet det finnes en tilsvarende måte å legge opp strikking på, og det skal jeg prøve nå.
Som alltid begynner jeg mitt søk på youtube, både for å finne ut hvordan jeg ikke gjør ting og hvordan jeg skal gjøre dem. Dette er den riktige måten å gjøre I-cord cast on, men jeg gjorde noen forsøk uten å bli fornøyd. Første omgangen etter pølsa blir slapp og løs, samtidig som den bare er mulig å ha i samme fargen som kanten.
Videre kom jeg over denne videoen, som gir tilnærmet samme resultat, dog noe mer ryddig uttrykk.
Her strikkes I-corden først, med samme antall omganger som maskeantall. Jeg setter i en maskemarkør for hver 20 omgang, så er det lett å holde styr på hvor langt jeg har strikket og det er enkelt å holde tellinga når jeg plukker opp masker.
Min I-cord består av 3 masker og jeg bruker pinner nr. 3,5. De 15 cm lange pinne fra Du Store Alpakka er helt supre til dette bruket!
Videre plukkes det opp masker fra snora…
…i de fargene og intervallene på disse, som måtte ønskes.
Jeg har valgt å plukke opp 2 masker burgunder og 2 masker cerise.
Videoen over viser et flatt strikketøy, men denne metoden kan også fint brukes i runden. Det er mulig å legge opp på vanlig måte, men det er en fordel å legge opp med Judy`s Magic cast on, og deretter strikke I-cord i to omganger mindre enn maskeantall skal være totalt.
Deretter felles ikke I-corden av, og syes sammen med maskesting til en ring, og nå vil det bli riktig antall omganger, som samsvarer med ønskelig maskeantall. Nå kan det plukkes opp masker til f.eks, en gensererme, en lue, en hals eller noe annet som er strikket i runden.
Ermet til venstre har oppleggskant med vanlig opplegg og ermet til høyre har midlertidig opplegg. Det er litt forskjell å se til, men den største forskjellen kjennes. Judy`s Magic Cast on er en favoritt her, overgangen blir mye mindre klumpete.
Kan det være en fordel å ha midlertidig opplegg nede på bolen også? Ja, for jeg har planer om å eksperimentere med å ta med denne kanten videre på kofta – men det er et helt annet blogginnlegg!
Når det kommer små nye mennesker til verden er dette en anledning som er verd å gjøre stats på! Jeg har derfor laget kort, et barsellkort til en liten gutt og et dåpskort til en liten jente .
Kortene og konvoluttene er fra en kortpakke fra Stapels. Punchen og babystempelet er fra Panduro, og sistnevnte er kjøpt på en av mine Tromsø-turer.
Stempelsettet med alle de søte små tekstene på er fra Kort og Godt. Det er ikke alltid like greit å finne de riktige ordene, men disse stemplene syns jeg oppsummerer ganske bra!
Og de små perlene og bling-blomstene er også fra Panduro.
Prikkestempelet husker jeg ikke helt hvor kommer fra, men mange ulike stempemerker har tilsvarende stempel. Jeg har brukt stempelputer fra Simons Says Stamp i fargene Audrey Blue og Doll Pink.
Gutte- og jentekortet har like komposisjoner, men ulike detaljer og farger.
Denne pakken ble overrakt til dåpsbarnets foreldre og innholdet i pakken kan du lese om HER.
Det er stas å kunne gi bort en fullstendig håndlaget gave!
