Hvordan tove strikketøy?

Toving er en teknikk som er ypperlig for å dekke over skjønnhetsfeil og ujevnheter eller bare for å få et tettere og mer ullent strikketøy som er mer vind og vanntett. Mange har hørt om sjyvottann som ble benyttet på Lofotfiske i gamledager, ekstra store votter som ble strikket i ullgarn.

Disse skulle tove, og ble dermed nesten helt tette. Inni kunne en ha enda et par votter for å ikke fryse, noe som har skånet mange generasjoner fra stygge frostskader på havet. Vottene ble delt ut til fiskerne utovet, og disse ble tovet mens de arbeidet. Så at det må såpe til for å tove er en mye. Det er varme, fukt og bevegelse sørger for toving. Dette fører til at ullfibrene spriker og griper fatt i hverandre, nesten som hender som holder sammen, des mer toving des sterkere holder hendene sammen.

De fleste av oss har vel hatt ullvotter som unger, som sitter som støpt etter basing i snøen eller snøballkriger…? 

 

Restegarnshanskene mine i 100% ull har jeg skrevet om her.

Hva er det som tover?

Animaslke fibre som ull, alpakka, kamel, kasjmir og angora tover. Garnkvaliteter som består av en blanding av disse ulike fibrene vil også tove. Alpakka egner seg veldig godt til toving og det blir myke herlige plagg av dette. Silke er også en animalsk fiber, men den tover ikke. Den gir derimot en fin effekt  sammen med fibre som tover i et tovet plagg.

Vegetabilske fibre som bomull, lin og hamp vil ikke tove. Blandingsgarn som inneholder dette vil ikke tove.

Syntetiske fibre som akryl, polyester, polyamid og nylon vil heller ikke tove. De to siste er ofte å finne i sokkegarn, 80% ull og 20% nylon, og dette kan tove en del, men da er det ulla som tover og ikke nylon.

Mer og tenke på:

Selv om du har valgt riktig fibertype er det mer og tenke på. Det finnes både ubehandlet og behandlet ull. Den ubehandlete ulla er nettopp det, naturlig ull. Denne ulla renser seg i stor grad selv og tover om den blir utsatt for varme, fukt og bevegelse. Denne er ofte merket med håndvask eller ullprogram på 30°C på banderolen.

PT2 fra Rauma anbefaler håndvask. Dette garnet kan toves.

Sandnesgarn anbefaler vask av Peer Gynt på ullprogram på 30 °C. Dette garner kan toves.

Superwashbehandlet merinoull fra Gjestdal, anbefalt vasking på 40°C. Dette garnet tover ikke.

Superwashbehandlet ull er det vi som oftest kjenner som maskinvaskbar ull. Dette er en behandling som er veldig mye brukt i ullundertøy. Denne ulla er tilsatt en behandling som lukker ullfibrene som dermed hindrer dem i å tove. Dette er garn som egner seg til mye forskjellig, men ikke til toving. Dette garnet kjennetegnes ofte med at det er glatt og ta i og noen ganger har en litt knirkete følelse. 

Bleket hvitt garn er kjent for å være notorisk vanskelig å tove. Da er det bedre å gå for ubleket hvitt. Med dette i bakhodet, så skal det også sies at farging av garn kan påvirke evnen til å tove, enkelte farger tover mer og lettere enn andre.

Strikkefasthet er også noe å tenke på. Normal strikkefasthet blir ofte veldig tett og stiv om den toves mye, den vil derimot ikke minske så veldig på størrelse. En løs strikkefasthet vil etter min mening egne seg bedre. Tykkere pinner og et slapt plagg vil minske mye på størrelsen, men resultatet blir tynt og lett. Det er riktignok vanskelig å beregne hvor mye større et slikt plagg må strikkes, den beste svaret er ganske mye større og tov til det passer.

 

Toving i maskin:

Alle vanskemaskiner tover forskjellig. Så her må en prøve seg frem. Det er lurt å teste det snilleste programmet først. Personlig syns jeg 40°C er nok i massevis, og tover heller i flere runder i maskinen og da gjerne på kortprogram. Temperaturer over 60°C kan ødelegge fargen, dessuten syns jeg resultatet blir veldig stivt og hardt. 

Det er lurt å merke seg at toveprosessen går sakte i begynnelsen og fortere etterhvert. Enkelte bruker håndduker, bukser og tennisballer for å fylle opp maskinen, dette påvirker tovinga. Jo fullere maskin, jo raskere toving. Så et par votter tover saktere enn fem par tøfler. 

Det trengs egentlig ikke såpe for å tove i maskin. Noen sverger til vanlig vaskemiddel, som ikke er å anbefale siden det inneholder enzymer som tygger på ulla. Andre liker å bruke Milo. Grønnsåpe er ikke å anbefale i vanskemaskin siden dette kan skade maskinen på sikt. 

Toving i tørketrommel:

Dette er det veldig mange som har stor suksess med. La strikketøyet være fuktig og uten såpe. Følg nøye med og sjekk ofte. Slik har en god kontroll, bedre enn vaskemaskin. 

Toving for hånd:

Toving for hånd er smart å bruke som en siste finish. Her har en god kontroll og en kan tove enkelte deler ekstra mye. F.eks. tove votter som passer eksakt til en hånd. Eller enkelte fingre på et par hansker er for store.

Det er en fordel å bruke såpe for å få fart på toveprosessen. Personlig har jeg god erfaring med den gode gamle Sunlightsåpe eller grønnsåpe. Vaskebrett i tre er bedre å bruke enn vanskebrett i metall, som har mindre motstand. 

 

Votter strikket i tynn alpakka i løs strikkefasthet og tovet for hånd. Disse passer perfekt til mine hender!

Når strikketøyet er ferdig tovet, kan det se smått ut. Men mye kan oppnås med å strekke i plagget i fasong våt tilstand og la det ligge flatt å tørke. 

Har toveprosessen gått for langt? Da er det i utgangspunktet ikke noen vei tilbake. Men dette kommer helt an på om det er en stor herregenser som er blitt til en eggevarmer eller om det er et plagg som er blitt litt lite. Sistnevnte kan muligens reddes med balsam-trikset.

Ha lunket vann i en balje og sørg for at redningsprosjektet er gjennombløtt. Kryst ut vannet, og bland en god del balsam i vannet og legg redningsprosjektet ned igjen og la det ligge i 15-20 minutter. Klem ut vannet og rull det i en håndduk for å få ut mer vann. Strekk plagget i fasong og la det tørke liggende flatt. 

 Da er det vel bare å si lykke til!


 

#toving #stellavull #nybegynner


Lik strikkepikens facebookside å få jevnlig flere tips og kreativt 

 

 

Det strikkes Stjerneruter

Den mest omfattende av strikkejobben er nå gjennomført og kofta er klar til montering. Dette har vært litt av en jobb, og antageligvis det mest kompliserte jeg noen sinne har strikket. Men det har gått overraskende greit, selv om det har satt konsentrasjonen på prøve. Mønsteret er flott og fargene spreke, og det hjelper jo en hel del!

Oppskriften er hentet fra Kofteboken og garnet jeg har brukt er PT2 fra Rauma. Jeg skriver mer om dette her.

Selv om jeg føler at jeg mestrer å montere er det jeg liker minst å gjøre på en kofte. Men det er jo egentlig litt tull, for det er jo sjarmøretappen…

 

Hvordan strikke halvpatent?

Halvpatent er en ny teknikk for mitt vedkommende. Jeg har aldri helt skjønt vitsen, fordi jeg syns det ligner så mye på vanlig vrangbord. Men nå holder jeg på å strikke en Higgins herrejakke og der skal majoriteten av jakka være halvpatent, så jeg benytter denne muligheten til å lære noe nytt.

Nederst på jakka er det vanlig vrangbord med 1 rett og 1 vrang. Selv om de ser nokså like ut er dem samtidig ikke det. Halvpatent er videre i bredden og er ikke fult så kompakt. Teksturen er luftig og fin, så her blir det mange luftlommer som er alfa og omega for å lage et varmeeffektivt plagg. 

3o_nMdS2rtA

Sandnesgarn har video på denne teknikken strikket frem og tilbake, som er veldig greit forklart. Jeg foretrekker å ha vrange masker for kantmasker, slik blir kantene finere. 

Når det kommer til strikke halvpatent i runden så er det litt annerledes. I stedet for å strikke rette masker på pinne nr. 2 fra vrangsiden, må dette byttes ut med vrange masker fra rettsiden på pinne nr. 2. Ut over det ser de og er identisk.

Baksiden blir litt annerledes, men også veldig fin. Her vises det mer tydelig hvor den vanlige vrangborden ender. 

En veldig grei teknikk å kunne. Jeg mistenker at vanlig vrangbord kan byttes ut med halvpatent på kanter på kofter, for dem som ikke liker å stramme kanter. For som regel vil kofter pose seg rett etter ribbekanten og det er ikke spesielt flatterende på kofter som benyttes åpne. Kanskje dette er en løsning på det problemet? 

Spennende med nye innputt i alle fall!


#halvpatentstrikking #shakerribKnitting


Lik strikkepikens facebookside og få flere tips og kreativt påfyll!

Svipptur til Tromsø – ny koftebok – 42 norske kofter

Jeg har vært en kjapp tur i Tromsø. Det har på ingen måte vært fokus på shopping denne gangen, men litt godbiter ble det likevel. Heldigvis ligger en av de beste garnbutikkene jeg vet om bare få meter fra hotellet jeg overnattet på og de hadde til og med fått inn den nyeste kofteboka som jeg hadde lyst å sjekke ut. 

Sandnesgarn har gjort dypdykk i sine arkiver fylt med gamle oppskrifter på tradisjonelle kofter og nå har det blitt en tidsriktig bok. Boka inneholder hele 42 strikkeoppskrifter på ulike kofter, fra hele Norge – Lindesnes til Nordkapp. Det er lite tekst utenom strikkeoppskriftene i denne boka, så her er det lagt til rette for strikke-kofte-maraton! 

Neglene er for anledningen prydet med strikkemønster. Jeg har brukt teknikken nailstamping og utstyret jeg har brukt er å finne her.

Flere av koftene er å finne i to ulike varianter i boka, enten tynt og tykt garn eller tradisjonell fasong og rundfelling. Og begge variantene regnes for en egen kofte å være, så sånn sett er det kanskje ikke helt 42 ulike kofter, men 42 ulike oppskrifter, for å være pinlig korrekt.

//

Tradisjon møter fashion! Her er boka som fornyer 42 norske kofter. Ta en titt! Nå er boka hos bokhandlerne og i vår nettbutikk: http://www.jarenforlag.no/boker/kofter.html #42norskekofter SandnesGarn Jæren Forlag

Posted by Jæren Forlag on 4. november 2015

Det han sine fordeler og ikke minst bakdeler med å bo ute i distriktsnorge. Jeg har i lang tid irritert meg over at det virker som halve Norge har strikket ferdig en ny strikkebok før den kommer til Mo i Rana.

Ja, det er mulig å forhåndsbestille bøker på nett, men jeg er av den konservative typen som liker å bla i bøkene før jeg kjøper dem og da må en visst fint finne seg i å vente. Men her har heldigvis forlaget gitt ut en videosnutt der det blir bladd gjennom boka. Det gir jo et visst inntrykk av hva boka har å by på, et bra tiltak spør du meg!

Her er Sandneskoften avbildet. Kanskje den vakreste kofta i hele boka?

De fleste koftene i denne boka strekker seg fra overvidde fra 85 cm og opp til 130 cm. Så her er det mye og velge mellom for mange, og det er jo veldig fint å inkludere mennesker i mer ulike størrelser enn tidligere, for det vet jeg har vært etterlyst på flere strikkekretser. 

Bildene er veldig streite og enkle. Jeg syns noe av stylingen av modellene trekker fokuset fra kofta som skal vises frem. De er veldig ulike fra de koselige bildene i Kofteboken, som virkelig henter frem godfølelsen. Men selv om jeg ikke syns bildene i seg selv er mest inspirerende er det veldig mange flotte strikkeoppskrifter, men stor variasjon. 

Her er Nordkappkofta avbildet i nye farger. Veldig fin syns nå jeg!

Enkelte kofter er fornyet fasong på, oppskriftene er tilpasset nyere garnsorter og dagens strikkefastheter. Strikkefastheten som brukes i dag kontra tidligere er bløtere og løsere og dermed mer behagelig å ha på. Før ble kofter brukt som ytterplagg og måtte da være tettere, og dermed stivere, for å holde vind og vann ute. Dette var tider før goretex og skalljakker. Det er også benyttet nye og spreke fargekombinasjoner på tradisjonsrike oppskrifter som jeg syns er veldig spennende! 

Bildet er av Haukelikofta.

Og for den som liker rundfelling finnes det oppskrifter på Haukeli, Fana, Rygja, Setesdal, Sagavoll for å nevne noen, i boka.

Haukelikofta har lenge vært populær, men den opprinnelige oppskriften har etter min mening vært veldig ufullstendig med tanke på ulike størrelser. Sandnesgarn har gitt ut en oppskrift i begynnelsen av 2015 på Haukelikofta i Sandes alpakka, men heller ikke her er denne problematikken med størrelser håndtert på en riktig god måte. Jeg er ingen stor tilhenger av oppskrifter der strikkefastheten er det som utgjør forskjellen på de ulike størrelsene. Oppskriften i denne boka er beregnet til garnet Sisu, til pinner nr. 2,5-3 og har størrelsene xs-xxl. Tommel opp for den!

Og når en må til garnbutikken for å handle bøker, er det viss fare for at det blir andre ting med seg hjem. Et nytt sett med skinnende blanke og fine kofteknapper, som jeg skal ha på lur til en eller annen passende ny kofte. 

Litt annet enn strikking ble også handlet inn. Washitape, dekorativ papirtape, med teksten god jul i søte hvite korssting. Tenker den blir flott til nostalgisk gråpapir som innpakning. En sjablong (med strikkemønster…!) som blir super når jeg skal lage julekort og julemerkelapper. Også kom jeg over dette stempelsettet fra Norsk Stempelblad AS med koselig små fraser om ønske om god jul. 

Jeg har tidligere skrevet om Bøvertunkofta mi med rundøkning her.

Intet mindre enn tre fremmede, men veldig hyggelige damer, tok kontakt med meg uavhengig av hverandre for å gi meg meg komplimenter for kofta mi! Kjemepekjekt at kofter er blitt så populært at det er blitt lettere å ta kontakt med koftebrukere og dele ut gode ord. Så en liten oppfordring til meg selv og andre, ser vi noe vi liker sier vi i fra og gleder noen andre!


 

#42NorskeKofter #kofter #Sandnesgarn

Lik strikkepikens facebookside da vell! 

Higgins jakke i halvpatent neste

Det er rimelig kaos for tiden og det virker som jeg holder på med nesten alt. Og det stemmer nok. Men noe er julegaver som ikke kan skrives om og annet er fult publiserbart. Jeg har faktisk kontroll, det er det verste av alt. 

Nå skal jeg i gang med en herrejakke i halvpatent, som er en ny teknikk for meg. Men jeg liker jo nye teknikker, så dette blir interessant. 

Jeg tar utgangspunkt i Higgins jakke i Sandnesgarn sitt hefte til fjells 1011 barn – voksne. Jeg mistenker at dette er et hefte som er utgått, men jeg er selv veldig glad i dette heftet og her er det velbrukt. 

Jakken jeg skal strikke er i utgangspunktet strikket i hele fem flate deler som syes sammen til slutt. Jeg har derimot bestemt meg for å strikke armene rundt og bolen skal strikkes frem og tilbake i ett stykke, i stedet for tre. Deretter skal jeg strikke armene inn på bolen og felle raglanfelling. Det skal bli det fineste og det enkleste, dog med noe forarbeid. Men det er jo greit, for det er slik jeg lærer!

Garnvalget i oppskrifta sto mellom Smart eller Peer Gynt. Siden Peer Gynt er svært holdbart, så det ble dette garnet. Jeg skal bruke fargene brun nr. 3082 til armene, og mørk gråmelert nr. 1053 til bolen. Så har jeg noen flotte brune knapper som passer fint til. 

Det er gøy å strikke noe annet enn tradisjonelle kofter, sånn innimellom!

Stjerneruter-kofta vokser

Jeg har kommet ganske godt i gang med Stjerneruterkofta. Jeg har tidligere presentert prosjektet her. Oppskrifta er hentet fra kofteboken.

Garnet PT2 fra Rauma er et nytt garn for meg. Det minner veldig om Rauma sitt finullgarn, og er i likhet med det også litt ujevnt spunnet. Det virker også å være et litt grovere garn, men resultatet blir likevel bra.

Når jeg strikker med to farger så nøster jeg begge fargene inn i et nøste. Det gjør det mye enklere å holde styr på de ulike fargene når jeg strikker mønster. Les mer om tipset her.

Dette er et nokså krevende mønster å strikke, og det er vanskelig å memorere. Men det går helt greit så lenge jeg følger diagrammet og jeg har begynt å kjenne igjen de enkelte omgangene, slik at jeg slipper å sitte å nistirre ned på arket. Det er noen lange sprang, på noen få av omgangene, likevel helt overkommelig. Så blir det jo veldig fint da i spreke farger med gode kontraster!

Oddvars peneste kofte vokser

Denne kofta har stått på ønskelista helt siden jeg fikk Kofteboken til jul. 

Jeg har vært litt skeptisk på å gå i gang med den, siden den har mye mønster og i tillegg skal mye av den strikkes frem og tilbake. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om mønsterstrikk frem og tilbake. Men skal en ha sjanse å bli god på noe må en øve, og da er jo dette et ypperlig prosjekt! 

Jeg kan så lang si at det ikke er et godt mønster å strikke, for det er plenti av lange sprang og tråden må hektes opp i tide og utide. Dette er selvfølgelig enklere når jeg strikker mønsterstrikk med begge trådene på venstre pekefinger,  men fortsatt ikke ideelt. Det er et mønster som det er vanskelig å få god flyt i.

Jeg er derimot positivt overrasket over garnet Ask fra Hifa, og jeg vurderer om dette er i ferd med å seile som mitt favorittgarn. Jeg må strikke litt mer og bruke den litt først før jeg konkluderer i dette spørsmålet. Garnet kommer i nostalgiske hesper, og må nøstes om før bruk. 

Jeg har byttet ut vrangborden med en blondekant og nærmere beskrivelse, oppskrift og diagram er å finne her.

Ganske mye krevende strikking, men jeg kan i det minste trøste meg med at det blir bra!