Jeg prøver alltid å lage ting som reflekterer den jeg skal gi gaven til.
Bursdagskortet er til min venninne, som jeg tidligere gikk på videregående skole sammen med på vk1 og vk2 design og tekstil. Vi deler interessen for søm.
Jeg likte veldig godt den duse gråfargen på knappene, opp mot den svarte bysten og innslag av mørk turkis. Et helt flatt kort som fint kan sendes i posten.
Venninena mi fyller atter en gang år og det er tid for bursdagsgave. Og siden hun er helt spesiell og vi deler interessen for søm og klær har denne ideén lagt å lurt helt siden tidlig på nyåret.
Stoffet heter Sew in Love og er fra Lillestoff, og jeg kjøpte det i sin tid hos uglemor.
Mønsteret jeg har brukt er Coco fra Tilly and the buttons, som var med i første sesongen av Sewingbee UK (symesterskapet som har gått på NRK1). Dette mønsteret er mitt favorittmønster og er flatterende på en kvinnekropp med litt former. Mitt første forsøk på dette mønsteret var trekløvertoppen min.
Siden den tid har jeg lagt til noen endringer, som rund hals, korte ermer og innsnitt i ryggen. Skjorta er sydd på vanlig symaskin med elastisk søm og lagt opp med tvillignål.
Det finnes økinger som heller mot høyre og venstre. Og en kan fint klare seg med en av dem, men når det finnes to varianter liker jeg å benytte meg av dem for det høyner produktet bittelite grann.
Hva vil denne typen økinger være fint å bruke til?
Ermer på kofter som strikkes nedenfra og opp.
Etter felt innsving i livet og maskeantallet skal økes ut igjen.
Staci fra very pink knits er en av mine favorittkanaler på youtube. Hun har svar på veldig mye!
Å øke på denne måten blir nesten usynlig. Her har jeg økt to masker, en på hver side av den petrolfargede midtmaska under på armen. Jeg peker mot den økte maska som heller mot høyre.
Illustrasjon av hvordan den økingen som lener mot høyre lages.
Her peker jeg på den økte maska som heller mot venstre. Denne varianten av økingen er det jeg kjenner som vanlig måte å øke på, og det er varianten jeg har brukt i mange år.
Bøvertun med rund bærestykke er ferdig og den ble riktig så sprek! Kofta er strikker ovenfra og ned, så dette er den første møtet jeg har med den varianten. Den har sine fordeler og bakdeler, som alt annet.
Kofta kan monteres før armene er strikket. Jeg monterer når jeg har et klart hode, og det er ikke alltid det klaffer med at kofta er ferdig. Lengden på armene og bolen kan justeres enkelt helt til slutt, noe som er supert for unger som er i vekst. Ribbekanten på armene kan enkelt byttes ut om dem skulle bli utslitt.
Kofta er stor og drasse på, for hele kofta blir med på tur, selv om jeg skal bare strikke på en arm. Jeg syns også dette var svært uvant å begynne i andre enden og følte meg litt på dypt vann, siden det var vanskelig å få noen visuell bekreftelse på hvor jeg var på vei.
Jeg er ikke fullstendig frelst angående at dette er den beste måten å strikke kofter på, men en veldig grei metode å kunne.
Oppskriften er fra Kofteboken og garnet er Finullgarn fra Rauma i fargene hvit nr. 400 og rosa nr 4686. Dette er et garn jeg tidligere bare har hatt positive erfaringer med, men nå ble jeg veldig plaget med at garnet var fryktelig ujevnt spunnet med mange tynne partier. Dette førte til en del utfordringer. Det var flere områder på tråden som bare måtte kasseres og klippes vekk, spleises sammen igjen for så å strikkes videre.
Jeg sendte en mail til Rauma og klagde på dette og fikk dermed 4 nye nøster i posten som plaster på såret. Jeg fikk også en beklagelse og en forklaring, de hadde problemer med dette i fjor sommer, men mente dette skulle være ordnet opp i når. Jeg har snakket med ulike Husflidsbutikker som forhandler av garnet, og de mener at det er alltid slik garnet har vært, og skal være… Hadde det ikke vært for at jeg har kjøpt inn garn til flere kofteprosjekter allerede, hadde jeg nok gått for et annet garn.
Jeg har strikket på pinner nr. 2,5 og nr. 3. Tøff som jeg var (eller trodde jeg var…) gikk jeg for pinnetykkelsen som var anbefalt i oppskrifta, senere oppdaget jeg at strikkefastheten min var helt på bærtur og at jeg brukt 31 masker pr 10 cm i stedet for 27… Heldigvis hadde jeg valgt en litt romslig størrelse, så jeg hentet meg inn igjen der, men kofta er litt fast og stiv etter min smak. Helt fult brukbar og alt det der, men ideelt sett hadde vært å bruke pinner nr. 3,5 og sikkert en koftestørrelse mindre.
Kofta fikk seg også en tur i vanskemaskinen på 30 grader, før den ble tatt i bruk. Dette var strengt tatt ikke nødvendig, men jeg hadde hørt at garnet skulle bli mykere etter vask, og det stemte jo. Kofta oppleves som en del tettere etter vask, og jeg kan tenke meg at dette er den kofta det blåser minst gjennom av repertoaret mitt.
Kjolen inni har jeg sydd selv, les mer om den her.
For å gjøre det enklere å strikke med to farger og for å slippe unna med rot og knuter, har jeg brukt nøstemaskinen min og nøstet en nøste med 2 farger. Les mer om hvorfor dette er lurt her.
I stedet for å strikke horisontale enkle stolper slik som det var foreslått i oppskriften, gikk jeg for doble knappestolper. Hvorfor er jeg så glad i disse doble stolpene…? Jeg liker best å strikke med og ha på meg plagg i tynt garn, og da syns jeg enkle stolper blir for spinkle og lite solide.
Dette er helt klart en sak som handler om personlige preferanser. Dessuten hjelper det på at jeg har funnet en metoden perfekte knapphull til doble stolper, som jeg også har brukt her. Detaljer en noe jeg er veldig opphengt i, og da er det fint å legge til en rille inntil mønsterstrikket på kofta og bruke en rille til brettekant. Jeg er også meget fornøyd med knappevalget mitt!
Jeg er kommet godt i gang med mitt nyeste kofteprosjekt, medalje med raglandfelling fra kofteboken. Siden jeg for tiden er lei av vrangborder på kofter har jeg bestemt meg for å finne på noe lurt selv.
Nøstet med garn har jeg nøstet på min nøstemaskin. Å ha et slikt 2-farget nøste forenkler veldig. Da strikker jeg med den hvite fargen utenfra og petrolfargen innen fra. Sånn blir det lite krøll i garnet med!
Inspirasjonen på den doble kanten er hentet fra kofta Ingeborg fra Dale. Jeg har også valgt å lage armene en god del smale for at fasongen skal bli nett og feminin til slutt. Sånn som jeg liker det!
Medalje med raglandfelling er altså neste prosjekt ut. Den har faktisk stått på ønskelista siden jul, men jeg har vært litt nølende med å gå i gang med tanke på garnvalg, strikkefasthet og all mønsterstrikken.
Jeg har valgt 3 farger i stenet for 2. Jeg har også planer om å droppe vrangbordene og heller strikke doble kanter. Jeg er egentlig litt lei av å strikke tofargede kofter og vrangborder, så her blir den egne varianter.
Jeg hadde egentlig planer om å strikke kofta i grått og hvitt, slik som i boka, men da jeg skulle strikke prøvelapp for å sjekke strikkefastheten benyttet jeg meg av en rest etter vintage-jakka til mannen og falt pladask for fargekomoben. Jeg har også valgt å strikke mønsteret motsatt en hva som står i oppskriften. Her blir det petrolfargede medaljer i motsetning til hvite i boka.
Strikkefastheten stemte også med boka, når jeg benyttet pinner 3,5. Oppskriften anbefaler tykkere superwash garn og tynnere pinner. Men jeg liker litt slappere strikkefasthet så blir ikke kofta så fast og stiv å ha på.
Så da blir det nok en gang finullgarn fra Rauma, i fargene hvit, petrol og marineblå.
Jeg har lenge vært på jakt etter spreke kleshengere, som klær henger pent på. Men jeg har liksom ikke funnet noe fint å kjøpe. Men da en lokal butikk takket for seg og ga bort alt dem hadde av kleshengere, tok jeg med meg flere hjem og hadde noen løse planer og å fiffe dem opp selv.
Men etter at jeg var på spontantur til Bodø fant jeg litt stash som fikk ideene til å spire.
Kleshengerne ble pusset, vasket, grunnet med heftgrunning og malt med hvit akrylmaling. Krokene ble dekket med maskeringstape, og decoupagepapir ble limt på.
Jeg likte den retro-feelingen jeg får av disse.
Tror disse blir fine når jeg skal ta bilder til bloggen, med egenproduserte plagg på!
