I et innlegg for litt siden skrev jeg om mine planer om å sy meg dongeribukse. Jeg hadde store flotte planer om at jeg skulle trykke på baklommene og lommeskiltene fremme for å sette et personlig preg på plagget. Nok en gang har det vist seg at prosjektene blir til underveis og det blir ofte avvik fra de orginale planene. Den oprinnelige planen kan du lese om her.

Slik ser buksa ut før klipping. Jeg strever alltid med å utnytte stoffet best mulig. Små biter som ikke kan brukes til noe, er ypperlige prøvelapper. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg hadde surra litt rundt på nett og youtube og der ble det fortalt om at Ranger archival ink kunne brukes på tøy. Det var derimot ikke sagt noe om hvilket type tøy og om stofftrykket kunne vaskes. Noen steder ble det lagt ut om at det var nok at stempelettrykket tørket i 72 timer andre steder var det anbefalt å fiksere selve trykket med strykehjernet. Så jeg lagde like godt 2 prøvelapper og prøvde ut begge metodene, før lappene fikk seg en tur i vaskemaskinen. 

Jeg var ikke 100% fornøyd med trykket før lappene fikk seg en vask. Prosentene med min tilfredshet fortsatte å dale når jeg fikk se resultatet etter vask. Jeg kom rask frem til at dette ikke kom til å bli en god løsning, siden bukser vaskes rimelig ofte. Jeg prøvde for sikkerhets skyld med en annen stempelpute jeg har i svart, fra panduro, som skal være egnet for stofftrykk. Ble heller ikke fornøyd med dette, så trykkeplanene ble skrinlagt. 

Med hodet i tenkeboksen begynte jeg å sy buksa. Her viser jeg hvordan jeg falder baklomma på retten. Jeg har satt på en liten bit maskeringstape som viser hvor langt inn på lomma jeg kan sy. Min erfaring er at når det blir brukt kraftigere tråd, blir sømmene med overtråden finere enn sømmen med undertråd. Så der er derfor har jeg har valgt å gjøre det slik. Da kommer den fineste sømmen ut på rettsiden og maskeringstapen sørger for at sømmen kommer på rett sted i forhold til falden, som jeg sjekket på vrangsiden før jeg begynte å sy.

Inga er med, alltid med! Hun fasineres også av knapper og forsøker å leke med dem (eller smake på dem…) om jeg skulle finne på å snu meg bort. Jeg måtte heller nøye meg med et bilde av en heller motvillig fotomodell.

Etter som jeg fikk sydd litt begynte en deroreringside å ta form. Jeg har fått masse gamle knapper fra mamma og siden det ikke fungerte å trykke på knappehjertet, ble det en god ide å sy på knapper i stedet for. Jeg har lenge lurt på hva jeg skulle bruke mine brune knapper til, siden jeg ikke er så veldig fan av brun. Men sammen med blå dongeri og oker tråd til stikninger ble dette ganske bra. Jeg forsøkte flere ganger å lage meg et hjerte med bare knapper, uten en oppklarende stikning rundt ble hjertet ganske uformelig. 

Så jeg lette frem knapper jeg ville bruke, tegna opp en ramme knappene skulle være innenfor og en ramme jeg skulle sy etter med okerfarget tråd. Jeg har brukt ulike knapper på hver lomme, men omrisset en det samme. 

Symaskinen er til nød grei når den ikke syr. Så snart den begynner å sy, stikker Inga av. Blitsen er hun heller ikke så begeistret for…

Her har jeg gjort klart til sying av omrisset til knappehjertet. Når det ikke er så fryktelig nøye med hvor sømmen skal gå er dette en grei måte å sy et omriss på. Da vet jeg også hva jeg har og forholde meg til når knappene senere skal syes på for hånd. Arbeidskrevende, helt klart ja!  

Dongeribuksa er etter samme mønsteret som jeg har sydd bukser fra tidligere, også denne har strechribb til løpegang og strikk i stedet for knapp og glidelås. De andre buksene kan du lese om her.

Den blå strikkejakka jeg har på meg har jeg strikket selv og er av mine favoritter. Jeg har tidligere skrevet om den her.

Jeg har brodert på en falsk gylf, for å få buksa til å se så vanlig ut som mulig. Jeg løste dekorproblemet på baklommene, men å tapetsere lommeskiltene med knapper er nok ingen bra plan. Så her valgte jeg å sette 3 knapper, på hver side, langs lommekanten og over stikningene. Dette for å gjøre buksa litt mer spennende på fremsiden og for å plukke opp den røde tråden, eller i dette tilfellet de brune knappene, på buksa. 

Knappene ble sydd fast med blå, brun og gulltråd, dette for å forsterke kontrastene på knappene. Ulike knapper på de to lommene, for å gjøre det litt mer spennende. Noen av knappene hadde jeg bare en av, da er dette en super måte å bruke dem på!

For meg betyr ikke hjemmelaget å gjøre kompromiss på resultatet, men en det er en mulighet til å utforme plagg slik at dem blir helt slik jeg vil ha det og så funksjonell som mulig ut fra bruksområdet. Jeg er derimot litt i tvil om buksa ble litt vid i beina, men jeg skal bruke buksa litt først, før jeg eventuelt ordner på dette. Det tar litt tid å bli kjent med nye klær, men intill videre er jeg fornøyd!