De fleste strikkere vet at strikking kan kombineres med andre ting. Dette er nyttig hobby som fint kan tas med på besøk, være med på strikkekafe eller som kan bidra til å slå i hjel tiden på venterom på en konstuktiv måte. Dette er vell og bra, men når prosjektene øker i størrelse er det ikke alltid dem får plass i håndveska. Plastposer gjør som regel nytten, men er langt ifra så spennende som det kan bli. 

Jeg hadde en hvit og kjedelig tøypose, dog i solid tøy, som jeg kjøpte for slikk og ingenting for lenge siden. Men slik den var gjennspeiler den på ingen måte hva jeg står for kreativt sett. Jeg liker at ting stikker seg litt ut og sprer glede og kanskje litt latter.

Jeg har et ganske bra lager av fine bomullstøy, og det er jo synd at dem ikke skal hentes frem i lyset. Jeg liker retro-looken egentlig, bare den ikke blir for påtrengende. Sekskantete lapper er et litt ukjent teritorie for for min del, men det er ingen grunn til å ikke gå i gang. 

Pappbiter ble klippet til i sekskanter og senere festet  inni stoftbitene. Pappen brukes bare midlertidig for å få skarpe fine kanter og sømmer. Stoffbitene ble klippet med 1 cm sømrom rundt alle sidene. Stoffbitene ble brettetet rundt pappen og trokles fast med sytråd.

Så ble alle bitene sydd sammen på vrangen  for hånd. Så dampet jeg hele arbeidet og papplatene ble fjernet. Blomstene ble nålet fast der dem skulle sitte og sydd for hånd rundt.

En fin, men tidkrevende, måte å sprite opp klær, puter og vesker på!