Noe de fleste har et forhold til er ullsokker, eller læsta som vi sier her i nord. Det er sjelden så mye spennende å skrive om dette bruksplagget, egentlig. Men jeg strikker mengder med sokker likevel.
Denne gangen er det samboeren min som nyter godt av mine strikkeferdigheter i form av et par i størrelse 46. Oppskriften er min egen og den er å finne her.
Noe som er både kjekt og hyggelig, er å brodere navn i sokkene. Med å brodere fremfor å strikke navn i sokkene, bevares elastisiteten i kruset. Nå er det lettere å holde styr på hvem som eier dem.
Det heter jo at skomakerens barn ikke har sko, men jeg har sørga for at samboeren min har i det minste sokker…
4 kommentarer
Gode sokker og kjempefint bilde. Ha en fin søndagskvelden!
Så fint bilder og så stilig sokkene ble da du broderte navn 🙂 Kjempelurt!
Liv: Takk for det 🙂 Du også! 🙂
Fru Stussli: Takk for det 🙂 Det er mye fin natur i området, så da kan den jo like godt brukes 🙂