Toving er en teknikk som er ypperlig for å dekke over skjønnhetsfeil og ujevnheter eller bare for å få et tettere og mer ullent strikketøy som er mer vind og vanntett. Mange har hørt om sjyvottann som ble benyttet på Lofotfiske i gamledager, ekstra store votter som ble strikket i ullgarn.

Disse skulle tove, og ble dermed nesten helt tette. Inni kunne en ha enda et par votter for å ikke fryse, noe som har skånet mange generasjoner fra stygge frostskader på havet. Vottene ble delt ut til fiskerne utovet, og disse ble tovet mens de arbeidet. Så at det må såpe til for å tove er en mye. Det er varme, fukt og bevegelse sørger for toving. Dette fører til at ullfibrene spriker og griper fatt i hverandre, nesten som hender som holder sammen, des mer toving des sterkere holder hendene sammen.

De fleste av oss har vel hatt ullvotter som unger, som sitter som støpt etter basing i snøen eller snøballkriger…? 

 

Restegarnshanskene mine i 100% ull har jeg skrevet om her.

Hva er det som tover?

Animaslke fibre som ull, alpakka, kamel, kasjmir og angora tover. Garnkvaliteter som består av en blanding av disse ulike fibrene vil også tove. Alpakka egner seg veldig godt til toving og det blir myke herlige plagg av dette. Silke er også en animalsk fiber, men den tover ikke. Den gir derimot en fin effekt  sammen med fibre som tover i et tovet plagg.

Vegetabilske fibre som bomull, lin og hamp vil ikke tove. Blandingsgarn som inneholder dette vil ikke tove.

Syntetiske fibre som akryl, polyester, polyamid og nylon vil heller ikke tove. De to siste er ofte å finne i sokkegarn, 80% ull og 20% nylon, og dette kan tove en del, men da er det ulla som tover og ikke nylon.

Mer og tenke på:

Selv om du har valgt riktig fibertype er det mer og tenke på. Det finnes både ubehandlet og behandlet ull. Den ubehandlete ulla er nettopp det, naturlig ull. Denne ulla renser seg i stor grad selv og tover om den blir utsatt for varme, fukt og bevegelse. Denne er ofte merket med håndvask eller ullprogram på 30°C på banderolen.

PT2 fra Rauma anbefaler håndvask. Dette garnet kan toves.

Sandnesgarn anbefaler vask av Peer Gynt på ullprogram på 30 °C. Dette garner kan toves.

Superwashbehandlet merinoull fra Gjestdal, anbefalt vasking på 40°C. Dette garnet tover ikke.

Superwashbehandlet ull er det vi som oftest kjenner som maskinvaskbar ull. Dette er en behandling som er veldig mye brukt i ullundertøy. Denne ulla er tilsatt en behandling som lukker ullfibrene som dermed hindrer dem i å tove. Dette er garn som egner seg til mye forskjellig, men ikke til toving. Dette garnet kjennetegnes ofte med at det er glatt og ta i og noen ganger har en litt knirkete følelse. 

Bleket hvitt garn er kjent for å være notorisk vanskelig å tove. Da er det bedre å gå for ubleket hvitt. Med dette i bakhodet, så skal det også sies at farging av garn kan påvirke evnen til å tove, enkelte farger tover mer og lettere enn andre.

Strikkefasthet er også noe å tenke på. Normal strikkefasthet blir ofte veldig tett og stiv om den toves mye, den vil derimot ikke minske så veldig på størrelse. En løs strikkefasthet vil etter min mening egne seg bedre. Tykkere pinner og et slapt plagg vil minske mye på størrelsen, men resultatet blir tynt og lett. Det er riktignok vanskelig å beregne hvor mye større et slikt plagg må strikkes, den beste svaret er ganske mye større og tov til det passer.

 

Toving i maskin:

Alle vanskemaskiner tover forskjellig. Så her må en prøve seg frem. Det er lurt å teste det snilleste programmet først. Personlig syns jeg 40°C er nok i massevis, og tover heller i flere runder i maskinen og da gjerne på kortprogram. Temperaturer over 60°C kan ødelegge fargen, dessuten syns jeg resultatet blir veldig stivt og hardt. 

Det er lurt å merke seg at toveprosessen går sakte i begynnelsen og fortere etterhvert. Enkelte bruker håndduker, bukser og tennisballer for å fylle opp maskinen, dette påvirker tovinga. Jo fullere maskin, jo raskere toving. Så et par votter tover saktere enn fem par tøfler. 

Det trengs egentlig ikke såpe for å tove i maskin. Noen sverger til vanlig vaskemiddel, som ikke er å anbefale siden det inneholder enzymer som tygger på ulla. Andre liker å bruke Milo. Grønnsåpe er ikke å anbefale i vanskemaskin siden dette kan skade maskinen på sikt. 

Toving i tørketrommel:

Dette er det veldig mange som har stor suksess med. La strikketøyet være fuktig og uten såpe. Følg nøye med og sjekk ofte. Slik har en god kontroll, bedre enn vaskemaskin. 

Toving for hånd:

Toving for hånd er smart å bruke som en siste finish. Her har en god kontroll og en kan tove enkelte deler ekstra mye. F.eks. tove votter som passer eksakt til en hånd. Eller enkelte fingre på et par hansker er for store.

Det er en fordel å bruke såpe for å få fart på toveprosessen. Personlig har jeg god erfaring med den gode gamle Sunlightsåpe eller grønnsåpe. Vaskebrett i tre er bedre å bruke enn vanskebrett i metall, som har mindre motstand. 

 

Votter strikket i tynn alpakka i løs strikkefasthet og tovet for hånd. Disse passer perfekt til mine hender!

Når strikketøyet er ferdig tovet, kan det se smått ut. Men mye kan oppnås med å strekke i plagget i fasong våt tilstand og la det ligge flatt å tørke. 

Har toveprosessen gått for langt? Da er det i utgangspunktet ikke noen vei tilbake. Men dette kommer helt an på om det er en stor herregenser som er blitt til en eggevarmer eller om det er et plagg som er blitt litt lite. Sistnevnte kan muligens reddes med balsam-trikset.

Ha lunket vann i en balje og sørg for at redningsprosjektet er gjennombløtt. Kryst ut vannet, og bland en god del balsam i vannet og legg redningsprosjektet ned igjen og la det ligge i 15-20 minutter. Klem ut vannet og rull det i en håndduk for å få ut mer vann. Strekk plagget i fasong og la det tørke liggende flatt. 

 Da er det vel bare å si lykke til!

---

 

#toving #stellavull #nybegynner

Lik strikkepikens facebookside å få jevnlig flere tips og kreativt