Jeg har egentlig alltid vært glad i bøker, og da spesielt bøker jeg kan lære noe av. Jeg har ofte lagt min elsk på historiebøker og særlig på kapitlene med håndtverk og tekstiler i forskjellige sivilisasjoner. Jeg liker spesielt godt tanken på at norrøn mytologi hadde sin egen gud med navn Ull.

Selv om lesergleden min fikk seg en kraftig knekk siste året på videregående skole, med diktanalyse og Gisle Sursson saga, har jeg begynt å finne tilbake til den nå. Jeg fikk den fantastiske boka Ren Ull av Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, til jul i fjor, og kan anbefale den på det varmeste!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det skal være ull under i landet der det ikke nytter å klage på været, og der det er flaut å fryse. Dette beskriver i korte trekk hvilket forhold nordmenn har til ull. Ull under en en kjent barnelærdom, og suksessformelen til store polfarere. 

Selv om Ulvang har banet vei, har Kari Traa og Pierre Robert nesten gjort ullundertøy til hverdagsklær. (Pierre Robert er forresten et norsk merke som er oppkalt etter brødrene Per og Robert.) Dagens ull verken klør eller krymper, takket være myk merinoull og superwash-behandling.

Ull blir brukt både på catwalken, i herredresser, i bunadene og folkedraktene våre, i interiør og i møbler. Vi har flere store norske designere som Unn Søiland Dale (mest kjent for Mariusgenseren her hjemme), Ellinor Flor (tekstilkunstner som fornyet norsk strikketradisjon) og Haute couture-designeren Per Spook.

Dale of Norway er vel kjent for sine OL- og VM-gensere. Helt hvordan denne avtalen mellom Skiforbundet og Dale ble til er litt uklar, men Dale utstyrte idrettstroppen med strikkegensere.

Det skrives også om norsk landbruk. Her fortelles det om prosessen fra sau til produkt, og ikke minst hvor stor del det er av nasjonens forhistorie.

Det er nok ikke uten grunn at barnesangen Bæ bæ lille lam har så stor plass i våre hjerter. Og at den internasjonale ulltekstilsorganisasjonene IWTO og Woolmark konkluderer med at hadde verden skjønt og verdsatt ull på lik linje med nordmenn, hadde verden sett annerledes ut.

Forfatterne er opptatt av bærekraftig utvikling av tekstiler. Selv om ull ikke er det minst energikrevende å produsere, stiger ull kraftig i gradene med tanke på slitestyrke og hvor lite vask det krever for å holde seg rent. 

Boka kommer også med nyttige tips til:

– Reparering av hull med stopping og lapping.

– Fikse håpløse fasonger med ny montering.

– Lage plaggene litt større eller veldig mye større, med overstrekking eller hekle inn nye partier.

– Trange og stikkende halser blir byttet ut med lekre redesignede halskanter.

Selv om boka gir en rekke gode vasketips, oppfordres det til minst mulig vask av ullklær. For ull har fantastisk evne til å holde seg ren og luktfri. Lufting er å anbefale fremfor vask og fjern flekker med en gang dem oppstår. Slik kan klærne brukes i årevis uten vask.

Etter å ha lest denne boka har jeg fått et mye mer patriotisk syn på den norske ulla vår. Selv om den stikker mer en hva den importerte merinoulla, har den en helt annen holdbarhet og slitestyrke og egner seg supert til ytterplagg og sokker. Slow Fashion er helt klart noe for meg. Jeg har ingenting i mot at jeg må lage klærne selv og at dem varer lengre. Jeg skal gi min bestemor delvis rett, noe var bedre før!

#RenUll #NorskUll