Jeg har ofte tanker og ideer og ting jeg har lyst til å prøve, men noen ganger skal veien til suksess vise seg å bli humpete. Heldigvis har mine forfedre, på begge sider, utstyrt meg med gode tålmodighets-gener som jeg til stadighet gir en treningsøkt eller 7…
Koften jeg strikker på nå er Oddvars peneste kofte fra Kofteboken, med litt personlige endringer, og det er dem som skaper utfordringer nå. Jeg ønsket å ha samme blondekant som jeg har nede på bolen og armene i halsen. Men blondekanten er i begynnelsen av bolen og armene, det jeg ikke hadde regnet med var at denne kanten ville oppføre seg helt annerledes når den ble strikket i slutten av et arbeide, men det gjorde den altså.
Taggekantene ble ned mot mønsterstrikken på kofta og ikke i avfellingskanten slik jeg ville ha dem.
Avfellingskanten ble helt rett, uten tagger. Så da var det bare å rekke opp og finne på noe annet, men jeg har ingen planer om å kapitulere til vanlig vrangbord riktig enda, slik som det opprinnelig står i oppskriften. Hårfin bom i runde 1.
Men jeg gir meg ikke av den grunn. Jeg har heldigvis lært en hel del, gjennom en rekke sure erfaringer, om strikketøyets anatomi. (les Hvordan redde en strikkegenser/jakke?) Så jeg kom frem til at jeg måtte strikke halskanten for seg selv, samme vei som på bolen, og deretter feste den til kofta.
Her har jeg plukket opp maskene rundt halsen, slik at jeg har noe å feste halskanten til. Jeg har forøvrig formet ringinga til halsen med forkorta pinner, en metode som gir en flott hals uten strammende kanter.
Av en eller annen grunn var 3-needle bind off den metoden som dukket opp først i hodet mitt og jeg bestemte meg for å prøve dette. Men jeg ble ikke fornøyd med resultatet, det blir en slags grop i på rettsiden av sammenføyningen, selv om fellingen er på baksiden. Stang ut i runde 2.
Etter litt konstruktiv diskusjon med min mor, kom vi frem til at maskesting måte være noe å prøve. Så da var det bare å plukke opp enda en gang, og gjøre klart for runde 3.
Denne varianten ble jeg veldig mye mer fornøyd med!
Det blir en usynlig overgang mellom kofta som er strikket nedenfra og opp, og halskanten som er strikket ovenfra og ned.
Det sies at alle gode ting er 3. Slik har jeg fått blonder med taggekant og usynlig overgang, ergo pose og sekk, dog med noe ekstra arbeid….
#strikkeblonde #festeblonde #koftemontering
Lik strikkepiken facebookside og få flere tips jevnlig!
Flink du er å få det fint på
fjellgeitbundingen: Takk
det er det jeg alltid strever etter, men veldig kjekt å få tilbakemelding på at jeg lykkes 
Dette løste du veldig bra! Den ble lekker!
Takk og takk
Bra at du ikke ga deg, for dette ble jo veldig bra! Håper vi får se hele kofta om en stund også
Nydelig! Og nydelig timing på dette blogginnlegget!
Jeg holder på med et par votter fra Eventyrvotteboka som har blondemansjett. På den første votten ble blondemansjetten alt for bred/løs. Tenkte at jeg kunne strikke blondekanten om igjen på en mindre pinne og så sy de på med maskesting, slik at jeg slipper å rakne opp hele votten. Betryggende å se at det gikk an, før jeg hiver meg uti det.
Maria: Mange takk
Kofta kommer som alltid, etterhvert på bloggen 
Eli: Takk
Så bra at timingen ble riktig 
finnes flere måter å feste blonder på, men det kommer helt an på hvilken type blonde det er og hvilket uttrykk en ønsker. Det er et helt annet blogginnlegg.
Det er veldig mye som er mulig om en tørr å prøve! Lykke til med votten
Du er kjempeflink. Helt fantastisk hvor fint du gjør det vanskelige monteringsarbeidet.
Anne: Takk for gode ord
Oppdaget deg i dag:) Og måtte klikke meg gjennom hele din blondesak og videre til resten av koften. Så nå gleder jeg meg til “siste” episodebilde og tekst:)
Inger: Hei og så fint at du fant veien hit
Jeg kan avsløre at de blir flere enn “en siste episode” av denne koften 
Jeg har støtt på en hel del utfordringer, noe som er et bra grunnlag for flere loggposter. Men det kommer selvfølgelig en “sluttpost” på denne kofta også 
Det lønner seg med litt tålmodighet! Kjempefint med halskant som matcher resten
Birgitte: Ja, det gjør heldigvis det
Halskanten er inspirert av en variant på vrangborder på Selbuvotter. Jeg syns den er for flott til å gjemme under jakkearmer 