Fanakofte med rundfelling

Denne kofta ble egentlig strikket i høst. Jeg har hatt så fryktelig mye annet å henge fingrene i, slik at det ikke har blitt prioritert å skrive en litt omfattende bloggpost om kofta, som jeg syns den fortjener. Forut for denne norske klassikeren har jeg tatt for meg historien til designerikonet Mariusgenseren og Nordlandskofta.

Tidligere i prosessen har jeg skrevet om montering av rundstrikket kofte med dobbel stolpe/list og da bruker jeg underveis-bildene fra fanakofta.

Jeg har ikke funnet oppskrift helt lik den jeg har strikket. Men jeg har slått sammen 2 forskjellige oppskrifter, som er strikket med sisu og pinnetykkelse nr. 3, og improvisert meg videre. Oppskriftene er hentet fra Sandnesgarn sine hefter klassikere og 1011 til fjelds.

Jeg har egentlig bare tatt genseren og lagt til 5 vrange klippemasker foran + 1 rett maske for å få mønsteret til å gå opp. Så har jeg lagt til vrangbord nede, rundt armene og rundt halsen. Stolpen er i glattstrikk, slik som på kofta i klassikkerheftet til Sandnesgarn. En liten endring er at stolpen har fått en pinne med vrange masker for å tydelig markere hvor stolpen begynner. 

Etter ønske fra hun som skulle ha kofta, droppa jeg rutene-mønsteret. Dette ble byttet ut med en vrangborden nede og rundt ermene ble strikket med 2 rette og 2 vrange masker, i 23 omganger. Før jeg begynte med selve glattstrikkingen og mønsteret, avslutta jeg med en vrang omgang, for å gå ei tydelig avsluttning på ribbestrikkingen. 

Vrangborden rundt halsen ble strikket litt annerledes.

Her måtte jeg starte overgangen med en omgang med rette masker. (En hver erfaren strikker vet at det ikke er lurt å skifte farge fra vrangsiden eller med vrange masker på retten…) Så strikka jeg en vrang omgang (for å få den skarpe kanten i likhet med arme- og nerkant).  Deretter strikket jeg 2 rette og 2 vrange masker, til ribbekant. Jeg prøvde å strikke slik i 23 omganger, for å få den lik bredde som arm- og nerkanten, men da ble halsen rett og slett for vid. Det viste seg med at halsen sto ut, når plagget ble prøvd på. For å få halskanten til å ligge tettere inntill måtte jeg tilnærme meg problemet på en litt annen måte. Vrangborden ble rekt opp til omg nr. 14.

Halsen ble videre slik: 2 r m og 2 vr m sammen (til 1 vr m) på omgang nr. 15. Videre ble det strikka 8 omg til med 2 rette og 1 vrang. Så felte jeg av med rette masker over rette masker og vrange masker over vrange masker. 


Før jeg begynner på et prosjekt liker jeg å surre rundt på nett og se om det finnes alternative måter å fremstille prosjekt mitt. Jeg må ærlig inrømme at jeg ofte jakter etter perfeksjon og at jeg liker å ha noe å strekke meg etter og utvide min kreative horisont. Ofte er det bedre å grave bakover i tid enn å se fremover. For bakover er det ofte mer variasjon og flere teknikker i et og samme plagg. 

Historien bak fanakofta

Jeg kom over boka Fanatrøyer som Fana husflidslag har gitt ut. I boka fortelles det om at folk flest kjenner lite til de gamle Fanatrøyene. Sammfunnsutviklinga de siste 60 årene, sammen med industrien, får skylden for at koftene har mistet mangfoldet og i stedet fått ei standarisert utforming av den stripete kofta. Det er riktignok ingen modell som kan sies å være den ekte eller orginale kofta. Oppskriften gikk i arv fra mor til datter. Det var status å ha mye mønster på kofta, i tillegg til stripene med lus i. Dette vitnet om en dyktig kone eller mor. Det i seg selv var viktig.

Kofta på bildet over har en fin oppleggskant med 2 farger nederst. Den har også inistsialer samt årstall den er strikket. Den har også en rekke forskjellige mønstre både på bol, ermer og skuldre.

Koftene som kommer fra Fana-området har ikke strikket stolpe, slik som den standariserte oppskrifta fra Sandnesgarn. Der er det vanlig å ha rutete tøy som belegg for å dekke over sårkantene på innsiden i tilegg til pyntebånd på utsiden. Knapphullene er klippet i selve kofta og sydd med knapphulssting for hånd, gjerne i kontrastfarge.

Den mest kjente trøya fra Fana er den stripete, som i utgangspunktet var hverdagstøy for menn. Disse kan dokumenteres tilbake til 1850. Den hvite mannstrøya er mest sannsynlig eldre enn den stripete, og antas å være forfaren. De eldste koftene som fortsatt eksisterer er registrert til slutten av 1800-tallet. Mange av disse hvite koftene hadde mange av de samme elementene i seg som den to-fargede kofta, bare at samspillet mellom rette og vrange masker står for dekoren.

De eldste stripe-trøyene som er registrert, har et kvitt stykke til å putte ned i buksa. Disse skriver seg tilbake til århundreskiftet og fram til 1920-årene. Men så tidlig som rundt år 1900 kjennes det til at stripekofta har fått en tofarget rutebord nederst, og det kvite stykket er byttet ut til fordel for striper. På bildet under er åttebladsrosene plassert slik dem ville vært på ei kofte med hvitt stykke neders. På noen av trøyene er de mørke rutene strikket vrangt, sånn som det var vanlig på de hvite trøyene. 

Fargene som var brukt var naturfargene svart, brunt, grått og naturhvit. Men også farget garn i potteblått ble brukt. Garnet var tynt to- eller tretrådet. Pinnene var tilsvarende tynne, nummer 2 eller tynnere. I de eldste trøyene var garnet hjemmespunnet. 

Båndene som ble brukt var som regel grindvevde bånd med hvit bomullsbunn og opplukk med rødt ullgarn. Også bånd i andre farger ble brukt som brunt, svart, gult og grønt. Materialene som ble brukt var helst bomull eller ull, men også lin ble tatt i bruk. 

Knappene var som regel i tinn, men sølv og treknapper var også vanlig. Det var status å ha mange blanke knapper på kofta si. Det viste at du kom fra en familie med god råd. Knappene ble brukt om igjen og om igjen, siden knappene overlevde strikke plagget mange ganger.  Knapphullene ble sydd med bomullstråd og nederste knapphull var minst 4 cm fra oppleggskanten. 

Husfliden i Bergen hadde Fanatrøya i 2-3 ulike varianter, de siste med moderne snitt med bl.a. isydde ermer. Husfliden ønsket seg flere varianter på den populære kofta, men konene i Fana klarte aldri å bli enige om hvilken variant Husfliden skulle få. Derfor ble det ingen ny kofte den gangen.

 

Oppskrift fra Bergen Husflidsforrening ca 1930-1935. Her står lusene rett ovenfor hverandre, men tettere enn hva som er vanlig i dag. Denne oppskrifta ligner veldig på den standariserte Fana-kofta vi kjenner i dag.

Bildet her viser et utvalg av alle variantene lusene kommer i. 

I slutten av 1930-årene ble den stripete trøya også populær hos jentene, først og fremst da som ytterplagg. Den ble også benyttet som turplagg og som sportsklær. I slutten av 30-tallet ble trøya kjent over store deler av landet. 

I boka er det også et stort utvalg av åttebladsroser. Legg merke til at åttebladsrosene er lyse på mørk bunn og mørke roser på lys bunn på skuldrene. Dette var en vanlig variant for å få mennene til å se mer bredskuldret ut, en hva dem faktisk var.

Da 2. verdenskriv og rasjonaliseringa tok slutt, ble dette en ny oppblomstringstid for Fanatrøya. Idustrien tok tak i den strikka jakka for fult og flere garnfabrikker viste interesse. Dale Fabrikker, Sandnes Ullvarefabrikker, Rauma Ullvarefabrikker og flere ukeblader gav ut strikkebøker og mønsterhefter på Fanatrøya.


Nå som mi første Fanakofte for lengst er ferdig og har fått en ny eier, ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å lage en helt annen variant til meg selv. Da har jeg tenkt å ta utgangspunkt i variasjonene beskrevet i boka. Fanakofter er ei kjempefin bok  med masse historie, flere strikkeoppskrifter og mønsterdiagrammer av ei av Norges mest populære strikkejakke. Her kan du plukke å mikse å sette sammen det du liker til din helt egen kofte. Det er veldig spennende å begynne å grave i forhistorien.

Det gjør meg stolt over å være norsk, når jeg ser hvilke kunskaper kvinnene hadde for 60-150 år tilbake. Synd at mye av dagens klær lages av underbetalte små barn i Kina, for vi norske damene kan vi også!



#fana #strikkehistorie #norsktradisjon #strikking

Lik strikkepikens facebookside og bli jevnlig oppdatert med strikketips og kreative sprell!

44 kommentarer
    1. Å så fin den var. Og så enig med deg i siste setning…Tror at noe av kunnskapen om strikking og håndarbeide har blitt borte fordi det var ute av skolen. Min svigerdatter kan ikke strikk, har aldri lært det på skolen…og hun er i tillegg utdannet adjunkt i form og farge…:-)

    2. Trulte H: Takk for det 🙂 Jeg tror mye av grunnen til at slike tradisjoner er blitt borte er for at folk kan kjøpe seg klær og har det så travelt at dem ikke har tid til å lage dem selv. Dermed får ikke yngre generasjoner ta del i dette fra dem er små. Jeg lærte å strikke før jeg begynte på skolen og har bevisst tatt strikking med meg og inn i prosjektene på skolen. Men vet du! Det er aldri for sent å lære seg å strikke 🙂

    3. Ja selvfølgelig, og jeg er helt enig…Men føler mye at skolen har sviktet…Vi som var mødre når dere vare unge hadde vel rett og slett ikke alltid tid til å lære bort strikking og andre hobbysysler…Det var nok også varisjon fra skole til skole for sønnen min måtte både sy og strikke…Men de kommer fra forskjellige kommuner. Syns det er så flott at dere unge har begynt å ta opp dette og andre tradisjoner igjen. 🙂

    4. Du er berre heilt rå. Så flink att det er nifst. Eg fikk oppskriftr på fanakofte med rundfelling i eit blad for klitt siden tror eg. Må finne frem og sjå på det. Du er wså nøyaktig og det blir så flott. Håper du tar det nok betalt for slike prosjekt. Hadde vore kjekt å visst kva du tar for slikt arbeide? Skriv det gjerne i meldingsboksen viss du deler det.
      Ha ein flott dag

    5. Greta: Takk Greta 🙂 Du skriver så mye pent om meg 🙂 Detaljer er viktig å ta seg tid til å bruke krefter på 🙂

      Oh! Du må holde meg oppdatert om du finner den oppskriften 🙂 En fin dag til deg også 🙂

    6. Birgitte: Bra du liker det jeg skriver 🙂 Jeg fascinerer meg av historien hvordan noe blir til, og jeg kan tenke meg at andre sikkert også gjør det. Da hjelper det sikkert på at denne kunnskapen er på nett og ikke nedstøvet på et bibliotek. 🙂

      Takk for det 🙂 Du er i grunn veldig flink du også 😉

    7. Så interessant lesing! Takk, takk!
      Fanakoften er utrolig fin. Og det er tydelig at du kan dette med å strikke – veldig pent arbeid 🙂
      Har sett litt rundt her i bloggen din. Du er jammen kreativ og produktiv!

    8. Firmaet jeg strikket for den gang heter Knappehuset. Jeg bare ringte til de og spurte om de trengte folk til å strikke det de tegnet. Du kan sikkert ta deg en ringerunde til Knappehuset, Drops osv.. Og spør om de trenger folk til å strikke modeller for de. Og du må sikkert ha med deg og vise fram produkter du har strikket, holder ikke å vise bilder. Det jeg ser på bilder av ditt strikketøy så er du godt egnet for jobben. Jeg var selv 23 år den gang jeg begynte å strikke for de. Lykke til 🙂

    9. Kjempeflott variant av fanakoften!
      Jeg skal strikke meg en sånn med ribbekant istedetfor den vanlige brettekanten. Jeg har oppskrift på både den vanlige utgaven og utgaven med rundfellling. Men så må jeg ha litt hjelp……. Hvor mange masker økte du etter å ha strikket ribbekanten?
      Jeg skal strikke i strl XL men vil ikke ha ribbekanten for stram om du skjønner. Synes den så så fin ut på kofta du har strikket. 🙂

    10. May Henriksen: Hei! Jeg mener at jeg la opp det maskeantallet som skulle være ETTER brettekanten til ribbestrikk. Da slapp jeg å øke ut noe etter rett- og vrang-maskene og kanten ble ikke for stram. Jeg syns kanten blir fast nok når ribbekanten er strikket på pinnenummer 0,5 mindre en selve kofta.

    11. Hei…
      Fikk forespørsel om å strikke fana kofta, og hun ville ha med ribbestrikk på borden. Men jeg er ut etter oppskrift på fana kofta med rundfelling…er det noen av dere som vil dele oppskriften med meg? evt å sende den på mail?
      Strikkepiken: Kofta di er bare nydelig….

    12. Kjempeflott kofte! Jeg holde på med en til min datter og er mer fan av rundfelling/ raglan enn montering. Synes de blir finere i fasongen og sitter bedre! Hvordan legger du opp fellingen etter at armene er satt på rundpinne med stripemønsteret først og siden stjernene. Kan du evt sende det til meg? Jeg har lett og finner ikke dette noe sted?:-)

    13. Tone Haugen Honningsvåg: Takk takk 🙂 Jeg har tatt utgangspunkt i genseren i fanamønster fra sandnes sitt hefte til fjells 1011, modell nr. 20. Alt står der. Lykke til 🙂

    14. Hei! Interessant lesning. Jeg har et spørsmål ang den hvite trøya. Jeg skulle gjerne sett bilde av hele – og for den del gjerne visst hvor jeg kunne fått tak i det mønsterer
      Hilsen Elisabeth A.😊

    15. Elisabeth: Hei 🙂 Jeg har ikke strikket den hvite trøya, så har ikke bilde av hele trøya. Men både oppskrifter, inspirasjon og flere bilder er å finne i boka “fanatrøyer”. Anbefaler den på det varmeste! 🙂

    16. Jeg skriver en blogg om Norge for spansktalende og mange av dem har fått dilla på strikking. – Jeg kjenner en mann (spanjol) som har allerede strikket en hel lue 🙂
      Håper det er helt i orden at jeg deler dette flotte innlegget. (Skal skrive om Vestlandet)
      Mvh,
      Toril

    17. Toril: Min erfaring er at strikking hjelper på det meste, eller helt enkelt kan brukes som kos 🙂 et spennende projekt du har gitt deg ut på! Del så mye du orker og har lyst 😉

    18. Tina: Hei og takk 🙂 Jeg kan nok ikke dele Sandnesgarn sin oppskrift på denne genseren, siden den naturlig nok ikke er min. Du må nesten kjøpe heftet eller boka “moderne norsk strikk”. Boka er nok sikkert også tilgjengelig på biblioteket. Så får du heller tilpasse oppskriften etter disse endringene jeg skriver om. Lykke til 🙂

    19. Veldig fin, kan en bruke rundfelling til gutt. ? Og er det noen sted en kan finne gratis oppskrift ? Strikker selv en god del 🙂 Takknemlig for svar .

    20. Bjørg Haugen: Takk 🙂 Det er vel en smaksak om rundfelling på gutter, men jeg vet ikke om at det finnes noen regler på at det IKKE kan brukes til gutter.

      Jeg vet ikke noe mer om oppskrifter en hva jeg skriver her. Du får bare google og se hva du finner 😉

    21. Denne utgaven din av Fanakofta er rålekker, og datteren min ønsker seg akkurat den – bare med den forskjell at “stjernene” skal være i yndlingsfargen hennes. Hun bor i Bodø, og har sett den i utstilt i et vindu sånn. Så får jeg vel enten ta en tur på biblioteket, eller prøve å få tak i den Sandnes-oppskriften i en garnbutikk. Er den så ny at jeg får oppskriften i en garnbutikk? Du skriver at den står i Sandneshefte til fjells 1011. Har sikkert innpå meteren i høyden med strikkeoppskrifter/-hefter – men ikke denne. Vil så inderlig gjerne lage denne slik du har gjort.

    22. Liv Berg Johnsen: Hei og takk! 🙂

      Jeg mistenker at dette heftet er gått ut av produksjon. Men genseroppskriften jeg har tatt utgangspunkt i er å finne i boka Moderne norsk strikk av redaktør Karen Marie Vinje, og denne finner du nok garantert på biblioteket 😉

      Både Sandnesgarn og Rauma har oppskrifter med fanakofter med rundfelling, men de er ikke helt samme som denne.

      Lykke til 🙂

    23. Hei. Flott jakke. Jeg driver og strikker Fanakofte nå med rundfelling. Hvordan får du “lusene”til å stå over hverandre etter stjerneborden på bolen?

    24. Anne Torsholen: Hei og takk!

      Dette er en oppskrift fra Sandnesgarn. Den har raglanfelling opp til stjerneborden, så felles det litt i underkant og overkant av stjerneborden, før det så strikkes en ganske bredt parti med striper uten felling. Så felles det først på slutten av siste stripe, like før vrangborden begynner.

      Håper dette var til hjelp!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg