I perioder strikker jeg mye til andre, men nå er det tid for å prioritere meg selv litt igjen. Nå har både Kofteboken 2 og gavekort hos garnbutikken her lagt på vent siden jeg fikk det til jul. Og når min lokale garnbutikk hadde salg på garn, ble det utslagsgivende og sparket bak jeg trengte for å gå i gang.

Når jeg strikker til meg selv bruker jeg muligheten å teste ut ting jeg har lyst til å prøve ut og som jeg ikke nødvendigvis vet om blir bra. Og blir det ikke bra, trenger jeg ikke å konferere med noen andre, men kan bare ta sjefsavgjørelser fortløpende. Jeg har planer om å prøve ut en ny oppleggsmetode sammen med en spennende type ribb. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Osterjakken er egentlig et gammelt Rauma-mønster, kjent som Husflidens oppskrift nr. 6, men forfatterne av Kofteboken 2 har valgt å lage kofta med raglanfelling. Dette er noe jeg liker mye bedre en tradisjonelle ermer i primærsnitt. Mønsteret er fra Bergen, noe jeg syns er litt ekstra stas siden mamma kommer derfra. 

Jeg har valgt å teste ut garnet PT2 denne gangen, det er riktignok et annet garn en hva som er anbefalt i oppskrifta. Jeg har tidligere skrevet om Velge et annet garn enn hva oppskrifta anbefaler – men hvordan?

Jeg har tidligere strikket kofta Stjerneruter fra Kofteboken, den første boka, i PT2. Garnet vet jeg er godt å strikke med, men jeg vet veldig lite om hvordan det oppfører seg under bruk, siden jeg ikke eier denne kofta selv. Så langt syns jeg Rauma Finullgarn er det ubehandla ullgarnet som blir mykest etter vask og bruk, men siden jeg har hatt noen kjipe erfaringer med at det er veldig ujevnt spunnet, har jeg vært på leting etter et godt alternativ. 

Kofta i boka har faktisk to ulike strikkefastheter, begge i et godt utvalg av størrelser. Strikkefastheten er ikke den avgjørende faktoren for størrelsen på plagget, en løsning jeg liker, så nå er det er mulig å velge hvilken strikkefasthet som en liker best i den størrelsen som passer best. 

Jeg har utfordret meg selv til å strikke noe litt ton i ton. Fargene jeg har valgt å bruke er burgunder nr. 53, cerise nr. 52 og lys grå nr. 07. Nyanser er et aspekt jeg føler jeg ikke mestrer så veldig godt, så dermed en desto bedre grunn for å strikke med det, og da er dette er et flott prosjekt å øve på. Nyanser dreier seg ofte om pasteller, og det er i alle fall noe jeg ikke har greie på, eller får til å kle meg i. Så her blir det en litt egen vri med klare skarpe farger!

Siden jeg føler meg litt usikker, har jeg strikket en prøvelapp, både for å sjekke strikkefasthet og for å sjekke at fargeplasseringen blir fin. Jeg hadde i utganspunktet tenkt å strikke åttebladrosene i den cerise, men ble veldig i tvil når jeg hadde strikka prøvelappen.

Så da snudde jeg på flisa og strikka grå åttebladsroser, men det alternativet ble raskt forkastet og jeg har bestemt meg for å gå for den opprinnelige ideen. Lusene, de grå maskene forsøkte jeg å strikke som riller, det fungerte, men jeg konkluderte med at den teknikken ikke blir brukt på denne kofta. Altså jeg snakker ikke bare om prøvelapper, jeg strikker dem faktisk også!

Da ser jeg frem til nye kreative sprell!