Høstens største og mest kompliserte strikkeprosjekt er fullført. Det har vært mye mønster og mye montering, men resultatet er jeg strålende fornøyd med. Nesten så fornøyd at jeg har begynt å tenke nytt om slike tradisjonelle isydde armer i primærsnitt, som jeg egentlig ikke liker. Og jeg konstaterte noe overrasket at jeg ble i overkant komfortabel i denne kofta…!

Kofta er strikket i PT2 fra Rauma, som er 100% norsk ull, i fargene naturhvit nr. 00 og turkis nr. 28. Garnet er veldig likt Finullgarn fra Rauma, men oppleves en smule grovere. Det er i likhet med Finullgarnet litt ujevnt spunnet. Helt ok å strikke med.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne kofta er strikket på pinner nr. 3 og nr. 3,5. Dette med strikkefastheten var spesielt viktig på denne kofta, siden denne størrelsen og størrelsen under hadde likt maskeantall. Da er det bare strikkefastheten som skiller dem, for at størrelsene skal bli ulike. Da er det etter min mening ingen selvfølge at garnvalget burde bli likt på disse ulike størrelsene. For selv om strikkefastheten stemmer med oppskriften trenger det derimot ikke bli en god strikkefasthet av den grunn. Her har erfaring og personlige preferanser en hel del og si. Men her kommer ofte restegarnet til sin rett, for slikt er ypperlig til å strikkeprøvelapper og sjekke strikkefastheten, uten å ta hull på et nytt nøste!

Jeg har lagt opp med metoden Italian tubular cast on – elastisk og usynlig opplegg for 1 r og 1 vr. Dette gir en fin kant uten noen definert begynnelse eller slutt.

Jeg har økt med økinger som heller både mot venstre og høyre. Dette blir det absolutt fineste og mest usynlige. Midtmaska under armen har jeg strikket i mønsterfargen, dette for å stramme opp inntrykket og rydde litt.

Det er viktig å riste løs litt når en begynner å bli stiv i maska og frossen i skrotten under fotografering!

Skuldersømmen har jeg sydd med mønsterfargen, dette for å hente opp detaljen under armene med midtmaska i mønsterfargen. Siden det er umulig å få et slikt mønster til å stemme i en skuldersøm, valgte jeg kontrastfargen for å sette en strek. Jeg har tidligere skrevet om hvordan få fine skuldersømmer på kofter?

Armene ble derimot sydd i med hvitt garn. Dette fordi jeg ville at denne sømmen skulle bli lite synlig. Jeg har tidligere skrevet om Hvordan sy i armer på strikkejakker?

Jeg har benyttet meg av teknikken Halsforming på kofte uten felling, søm og klipping – men med forkorta pinner. Dette blir det en flott hals av uten hakk eller fellingskant som strammer på baksiden. 

Jeg har felt av kofta med Tubular bind off. En flott metode som gir en avslutning som ruller over kanten, elastisk er den også. Den krever riktignok en del ekstra arbeid, men jeg mener det er vel verdt det. Dessuten er den veldig lik oppleggsmetoden jeg har brukt, og det skaper en fin helhet.

Knappene har fine snøkrystaller!

Kofta er montert med enkle horisontale stolper. Dette er de stolpene jeg egentlig liker minst å strikke, fordi de er så mange og korte pinner, men noen kofter kommer de virkelig til sin rett.

Jeg har benyttet med av teknikken forsterka knapphull, som er fine og faste knapphull.

På ryggen vises mønsteret spesielt godt!

Jeg har festet tråder på vrangbordene med denne måten, i begynnelse og slutten av prosjektet. Noen ytterst få tråder ble festet på glattstrikk på denne måten. Men mest av alt har jeg brukt teknikken spyttspleising for å slippe å festetrådene når jeg byttet til nytt nøste.

Kofta uten en forstyrrende modell inni…

Jeg har blitt veldig glad i teknikken strikke mønster med 2 tråder på venstre pekefinger. Nå som jeg mestrer denne måten å strikke på mener jeg det er lettere å få plagget jevn, både på rett- og vrangsiden. Denne kofta strikkes i all hovedsak rundt, med rette masker, men når jeg begynner med halsformingen må jeg strikke dette komplekse mønsteret frem og tilbake. Jeg har tidligere skrevet om mønsterstrikk frem og tilbake. Og det er merkelig hva en kan mestre med litt øvelse!

For å unngå surr i trådene har jeg brukt et smart tips, og nøster 2 farger i ett nøste.

Det er utfordrende å få tatt flotte koftebilder på denne mørke årstiden. Vi var heldige og fikk med oss noe dagslys, men da måtte vi ta til takke med minusgrader og vind. Jeg hadde pakka meg inn i ullundertøy fra topp til tå, uten at det var i nærheten av å bli varmt nok av den grunn. I tillegg hadde jeg faktisk ordnet meg riktig så fin på håret denne dagen, men vinden må ta på seg skylden for kråkereiret på hodet… 

#stjerneruter #kofteboken #PT2

Lik strikkepikens facebookside og få jevnlig oppdateringer om koftestrikk, tips og kreative sprell!