Jeg koser meg ofte med strikking ute på trappa, når det er fint vær. I dag har ikke vært noe unntak, selv om temperaturen var litt lav etter min smak. Noen solgløtt, teppe i stolen og varme klær for anledningen hjelper godt på.
Mens jeg sitter ute og strikker på mitt siste prosjekt, nemlig en mariusgenser, kommer kattungen til naboen for å hilse på. Veldig koselig når den kommer og lager fine lyder og vil ha litt kos og oppmerksomhet. Litt utålmodig og klar for morro hele tiden, oppdager den lille rakkeren garnet som kommer i jevn fart opp av posen og hopper til for å fange det. Etter mange forsøk på å kverke tråden og etterhvert arbeidet mitt, måtte jeg løfte vekk den lille pelsballen for å berge strikketøy og garnnøstet mitt. Jeg fikk meg en god latter og jeg kan slå fast, noe jeg helt egentlig vet fra før, at katter er herlige dyr!
Jeg er veldig glad i pulsvarmere og har dem i flere farger og varianter. Til nå har jeg bare hatt nøytrale pulsvarmere i perlestrikk, sånne som ikke gjør så mye ut av seg.
Da jeg kom over oppskriften på Linda K’s Yummy Mummy wristwarmers kom jeg til å tenke på et par halvferdige, ikke spesielt vellykka, pulsvarmere i alpakka som lå nederst i strikkekurven min. Disse ble rekt opp og jeg starta på nytt. Dette forteller jeg om her.
For å virkelig få fart på denne vridde rettmaskene, på insiden av hånden i pulsvarmerene, begynte jeg like godt på et par til. Filosofien min er “om noe er vanskelig, gjør det så mye at det blir lett. Da har du lært noe nytt!”
Paret til venstre er strikket i babyull og det til høyre er i alpakka.
Jeg holder på å utforske flere måter å legge opp strikking på. Jeg velger oppleggsmetode etter hvilke egenskaper opplegg og fellinger skal ha. På dette prosjektet har jeg valgt en oppleggsteknikk som heter Channel Island Cast On. Jeg kan legge til at jeg ikke vet hva denne heter på norsk, siden boka jeg henta den fra er på engelsk. Den er veldig elastisk og egner seg svært godt til ribbestrikk.
Oppskriften finnes både på engelsk og norsk og den er å finne her.
Her har jeg testa ut mine nye stempler. Lager ofte slike vaskelapper til ting jeg gir bort. Vaskeinstruksene skriver jeg ut på pc på hobby-kartong, runder hjørnene med en hjørne-puncher eller dekorsakser også stempler jeg på baksiden, som vist her. Stemplene skriver jeg om en tidligere bloggpost her.
I dag har det faktisk vært bra vær. Jeg kan legge til at det ikke har vært direkte varmt, men jeg har så smått begynt å frykte at sommerværet ikke kommer hit i år. Dermed har jeg på trass brukt dagen ute, riktignok med fleeceteppe og saueskinn i stolen. På det varmeste kunne jeg sitte i t-skjorte og brette buksa opp til knærne. Så jeg må vel egentlig si meg fornøyd med det.
Mens jeg koste meg i sola har jeg strikket på et par pulsvarmere i alpakka (såklart…). Garnet har jeg kjøpt for lenge siden, og jeg fant det i nederst i strikkekurven i form av et par halvveis ferdige pulsvarmere som jeg aldri ble fornøyd med. Disse rekte jeg opp, og jeg satser på at forsøk nr. 2 blir bedre!
Her er kruset strikket med 2 vrange (som skifter farge hver 4. omg) og 2 rette, en fin teknikk som er helt utmerket til dekorative pulsvarmere. Dette mønsteret var litt av en utfordring siden det er brukt 5 forskjellige farger opp gjennom hele votten. En formildende omstendighet er jo at det ikke aktivt brukes mer en 2 farger om gangen. Likte veldig godt disse fargene i lag. Viktig å bruke farger som går ton-i-ton, ellers blir vottene veldig “stripete”.
Det jeg liker aller best er å strikke votter. Dette er prosjeketer med overkommelig arbeidsmengde og produktet er passelige gaver. Dessuten finnes jo votter, i likhet med mennesker, i alle varianter og de fleste fryser jo på hendene om vinteren. Disse vottene har jeg tegnet selv med å ta utgangspunkt i et vottemønster og et hodeskallemønster.
Her er en litt mer feminin variant. Synes den lille røde sløyfa var prikken over den berømte i’en.
Når jeg strikka disse vottene oppdaget jeg at det var lite effektivt å dra med seg den hvite tråden rundt. (jeg måtte jo det siden det hvite mønsteret er lengre på innsiden av vottene enn på utsiden.)
Etter å ha surra litt rundt på nett fant jeg disse fine vottene på Ravelry. Om det blir flere hodeskallevotter så er det godt mulig det blir disse. Vet ikke helt om jeg egentlig har vokst fra hodeskaller enda. Synes jo fortsatt at dem er ganske morsomme. Det er absolutt deilig å gjøre litt stille opprør innimellom. Verden blir jo frytelig kjedelig og alt skal være helt ordinært!
En bekjent spurte meg om jeg kunne strikke noen antrekk til Barbie som hun skulle gi til barnebarnet sitt. Først ble jeg litt betenkt og tenkte at dette kom til å bli mye tenking og prøving. Mange hjemmelagde klær til Barbie har en tendens til å bli formløse og tykke. Etter å ha surra litt rundt på nett kom jeg frem til http://www.stickatillbarbie.se/. Dette er riktignok en svensk side, men flere av oppskriftene er på flere språk inkludert norsk. Jeg hadde garnrester av forskjellig slag, men jeg kom frem til at ullteppegarnet fra Sparkjøp passa bra til pinner nr. 2 og oppskriftene på nettsiden. Her er resultatene:
Kåpe og hatt, modell nr. 101 og A41, strikket i finull. Jeg gikk tom for grønt garn og fant ut at kragen måtte bli blå. Perlene skal forestille knapper. På insiden er det sydd i trykknapper som lukning. Veldig gøy å mixe og matche med tilbehør!
Dette settet, modell 133, er strikket i ullteppegarn. Jeg gikk tom for grått garn så fellinga måtte bli i rosa. En smart detalj som gjør at toppen passer ekstra fint til skjørtet.
Genseren, modell 2, ble strikket i finullgarn. Den ble litt stor og uformelig, men jeg tenker at til en bukse blir den bra. Skjørtet, modell 139, er strikket i babyull.
Jakken, modell 508, er strikket i finull og den ble også litt i største laget. Kjolen, modell 385, er strikket i rillestrikk med rullekant oppe og nede. Kjolen er i babyull.
Trivelig kjole og hatt i babyull. Kjolen har rader med perlestrikk på tvers. Jeg måtte bare prøve meg på den hatten som er modell A29!
Dette ble et litt mer casual sett. Buksa og topp er modell 256 og veska er modell A1. Buksa og veska, strikket i finulla og toppen er strikket i ulteppegarn. Jeg ble egentlig veldig fornøyd med toppen! Den satt pent på.
Denne hettejakken, modell 561, var litt kronglete å få til, men jeg ble superfornøyd med resultatet! Jakken er strikket i ullteppegarn og kjolen, modell 75, er i enkel rillestrikk og glattstrikk. Kjolen er strikket i babyull.
Så til sist, følte jeg måtte lage en skikkelig penkjole. Kjolen er modell 130 og vesken er A31. Ble veldig godt fornøyd med denne kjolen, og den sitter godt på til å være stroppeløs. Her er ulteppegarn brukt og noen små glassperler til å pynte opp.
Det er noe ekstra gøy med det å lage dukkeklær. Det er deilig å slippe å ta hensyn til om ting klør, er ubehagelig å ha på eller andre begrensninger. Det er fantastisk å kunne trylle frem antrekk ut fra restegarn og små stofflapper. Mottaker ble veldig begeistret, og da blir jo det hele ekstra gøy!
Jeg er til stadighet på jakt etter nye spennende ting å strikke. I forfjor fikk en spennende strikkebok til jul fra kjæresten min, Mostly Mittens av Charlene Schurch, heter den. Dette er en bok om russike strikkemønstre, og den inneholder, som teksten tilsier, for det meste votter. Boka er riktignok på engelsk, men det er gode bilder og lett forståelige diagrammer å strikke etter.
Jeg har brukt baby-ull og pinner nr. 2,5 i vottene jeg har strikket. Anbefalt garn er Rauma finull og pinner 2,25 mm. Tok det jeg hadde jeg, men endte opp med litt store votter til mine små hender. Så jeg har like godt tegnet av mønsteret og forminsket det litt. Kruset er strikket med svarte rettmasker og vrangmaskene er vranierende farger, med raporter på 3 omganger. Tommelen er strikket på siden, slik at vottene er like på innsiden og utsiden. Og når det er slik trengs det ikke å strikke en høyre- og en venstrevott, men to identiske votter. Ingen forvirring med andre ord! Er veldig glad i denne boka og har strikket flere par votter. Her er et eksempel på et av mønstrene.
Her er et par i grått, lilla og svart og et par i blått og svart. De blå vottene passer supert til det nydelige kashmir-sjerfet, som jeg har fått av en god venninne!
