Noe jeg aldri har strikket før er dåpskjole. Men det finnes en første gang for alt. Og når sant skal skrives syntes jeg dette var en bra utfordring å sette fingrene i. Oppskriften er fra Viking og Norway og er å finne i heftet Katalog 1301 som inneholder masse fint! Kjolen er å finne under navnet Viking Bjørk Dåpskjole1301-5.
Når jeg begynner på nye prosjekter begynner jeg gjerne på alle delene samtidig. Skulle jeg støte på problemer på en av delene, enten at jeg ikke skjønner oppskrifta eller strikker feil, så har jeg fortsatt et oprativt strikketøy. For det er tross alt viktig å strikke hele tiden, selv om hodet ikke skulle henge med.
Morsomt å strikke noe annet en hva jeg ellers bruker å strikke. Jeg er veldig glad i å variere mellom flere typer teknikker, for jeg vil jo lære mest mulig!
Noe jeg ikke var klar over er at det er forskjell på pikeluer og gutteluer, siden jeg har liten erfaring med dåpsbarn. Luene til små jenter har mer detaljer og blonder, slik som denne. Denne skal senere snøres med silkebånd.
Garnet Viking Bjørk er et nytt bekjentskap ut fra mitt vedkommende. Dette er en garn som består av 90 % bomull og 10 % merinoull. Viking og Norway beskriver dette som et mykt og lett bomullsgarn som egner seg til alle typer plagg. Dette er et garn som er helt ok å strikke med, resultatet blir fint og gjevnt, men det er et garn har tendenser til å dele seg om en ikke er oppmersom. Så dette er et garn som krever at kontroll innimellom for å se at hele maska er strikket.
Når det er flere omganger mellom hver fletteomgang, bruker jeg maskemarkører i fletteomgangen slik at det blir lettere å telle omgangene i mellom. Det er en enkel måte å og sørge for at det blir en gjevn og fin flette, slik som mønsteret beskriver.
Flettemønsteret blir fint og er ikke spesielt vanskelig å strikke, det eneste problemet er å skjønne hvor jeg er i mønsterdiagrammet. Men dette blir bedre etter som centimetrene blir strikket og jeg begynner å forstå mønsteroppbygginga. Det er viktig å holde tunga rett i munnen!
Noe jeg liker spesielt godt er å strikke barneklær og da spesielt små kjoler til små prinsesser. Det er en super mulighet til å dynge på med feminine og søte elementer som puffermer. volanger og blondekanter. Dette er rigtignok et prosjekt som har gått etter oppskrifta, med små rom for egne kreative krumspring.
Oppskriften kommer fra Sandnesgarn og er hentet fra heftet 1306 Mandarin Barn. Garnet i oppskrifta var Mandarin Petit, et tynt og fint garn i 100% bomull. Jeg har liten erfaring med å strikke med bomullsgarn, men jeg er alltid på jakt etter ny lærdom.
I stedet for å felle til halsringing, satte jeg etterhvert som maskene skulle felles inn på en sikkerhetsnål i påvente av at halskanten senere skulle strikkes senere. Da blir resultatet glattere, penere og mindre hakkete, noe som er ønskelig å streve etter.
Den røde blondekanten som går rundt skuldrene er heklet i en omgang vrangmasker. Dette var en ny variant for meg.
I stedet for å felle de 10 maskene under armene, satte jeg dem på sikkerhetsnål og strikket videre. Maskene ble sydd sammen med maskesting etterhvert. En smart og fin metode for å få en fin sammenføyning under armene. Nærmere forklaring finnes her.
Nede på kjolen var det en søt liten volangkant. Maskeantallen i starten på tunikaen tilsvarte en voksen damegenser, så det skal både en god del ekstra masker og garn til for å få en slik kant.
Garnet var ikke spesielt godt å strikke med og jeg opplevde at det ville dele seg flere ganger. Dette ble spesielt tydelig da jeg tok frem heklekroken, så det var noe som bød på større problemer en selve strikkingen. Mandarin Petit er er garn som gir et fint resultat, men det blir ikke lagt i kategorien yndlingsgarn.
Nylig takket min gamle HTC-telefon for seg. Og kjedelig var det siden jeg egentlig var blitt veldig glad i denne lille telefonen. Erstatningen har kommet i posten, i form av en HTC Desire X. Og så langt er jeg veldig fornøyd!
Siden jeg er nøysom av natur og liker å ta godt vare på mine ting, har jeg strikket en mobilsokk. For å være innhold i en dameveske kan nok til tider være både tøft og brutalt.
Jeg fant ingen oppskrifter på mobilsokker som falt i smak, så jeg bestemte meg for å lage en selv. Så varianten jeg komponerte skulle være sesong-løs og kunne brukes hele året. En liten rest med alpakka, pinner nr. 2 og Strikkeboka til Gerd Fjellanger ble hentet frem. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at det er en bok som anbefales å ha i bokhylla. Denne gangen henta jeg hullmønster fra boka, som oprinnelig er en oppskrift på sjal, lue og pulsvarmere.
Slik ble den. En fordel med et slik mønster med økinger og fellinger, er at det blir litt høyde på det og da isolere det bedre mot støt. Mobilsokken ble elastisk og holder seg på telefonen helt av seg selv, slik at jeg kunne lure meg unna å lage en lukning. Jeg tror dette uansett bare hadde blitt tidkrevende å få mobilen ut av når den ringer, og jeg er utålmodig etter å svare.
Håper dette blir en forebyggende tiltak som holder liv i telefonen min lenge!
Jeg er inne i en sokke-strikke-periode for tiden. Det går i sokker i alle varianter og alle er påbegynt og ingenting er ferdig, med unntak av dette paret da.
Inga stiller opp som fotomodell etter grundig pelsstell og nyklipte klør. Det skal også sies at hun er mett og fornøyd etter hun har spist nykokt torsk.
Sokkene er strikket i dobbel Fabel fra DROPS i fargene natur 100 og cerise 109. Pinnene jeg har brukt er nr. 3,5. Altså passe tykke sokker.
Jeg har lagt opp med Channel Island Cast On for å få en dekorativ og elastisk kant. Dette er den oppleggsmetoden jeg foretrekker når jeg strikker ribbekanter med 1 r og 1 vr.
Oppskrifta er hentet fra heftet PT-design 82. I stedet for spisse trekant-hæler, har jeg improvisert mine egne hæler med bedre passform. Min mening er at sokker fint kan være både pene å se på og gode å ha på!
Undersiden av sokkene ble strikket i striper, med 1 maske i hver farge. Bestemor som har strikket (tilnærmet) hele livet, insisterer på at sokkene blir mer slitesterke når sålene strikkes sånn. Jeg er overbevist om at hun har et poeng, så derfor gjør jeg det på samme måte.
Disse er nå klar til levering, slik at jeg kan frigjøre strikkekapasitet til å bli ferdig med de andre 1000 prosjektene jeg holder på med!
Jeg syns det er veldig stas å strikke klær til små barn. Det er jo nesten som å strikke litt store dukkeklær.
Jeg tok utgangspunkt i ei oppskrift jeg fant i Alt om håndarbeid strikkemagasin nr 11/2010. I stedet for å strikke kjolen flat og sy den sammen i sidene, strikket jeg hele plagget rundt. Jeg sløyfa også mønsteret som opprinnelig var på kjolen og la til mitt eget hullmønster i form av hjerter. Jeg har heklet en liten picot-kant rundt overdelen og noe som minner mer om en liten blondekant nede på skjøretet. Kjolen er strikket i str. 3 år. Jeg har brukt pinner nr. 3 og babyull fra Sparkjøp, et rimelig og godt garn.
Det er gøy å gi bort noe som det finnes bare et eksemplar av i hele verden!
Jeg takker pent for det gamle og ønsker det nye året velkommen. 2012 har vært et hektiskt år med mange strabaser. Jeg kan dog si meg fornøyd med min egen innsats og konstatere at jeg har landet på trygt på begge bena.
Nyttårsaften ble feiret sammen med familien, hjemme hos mine foreldre. Dette ble kveldens antrekk.
Jakka er strikket i DROPS Alpaca og pinnene som ble brukt var nr. 3. En varm fest-jakke, noe jeg har lett lenge etter i butikken, men har gitt opp å finne. Så da ble det til at jeg strikket den selv! Oppskrifta var alt annet enkel å forstå seg på og den ferdige jakka ble en god del mindre en hva oppskrifta tilsa. (Heldigvis passer den fortsatt!) Jeg har revet meg i håret noen runder over denne jakka og jeg har vel brukt nesten et år på å få den ferdig. Men det er digg å hente seg inn igjen og bli brukbart fornøyd med resultatet.
Det var egentlig meninga at det skulle være 3/4 arm og volangkant på den også. Strikka heller armene litt lengre og hekla på en søt liten picot-kant. Jeg syns egentlig det ble veldig bra.
Ermhullene og overamene ble alt for lange, så jeg og mamma måtte finne på noe lurt for å berge hele jakka. Vi fant ut at med å sy tre biser på hver skulder fikk vi heist armhullet lenger opp, slik at jakka ble god å ha på. Det som i utgangspunktet var en nødløsning, endte opp med å bli en fin detalj.
Jeg håper 2013 blir et stille og kjedelig år, for jeg er tross alt et kreativt og skapende vesen som er en mester å finne på morsomme ting selv. Godt nytt år alle sammen!
Nå som det nærmer seg jul er det mye som er hemmelig og lite som kan legges ut på bloggen. Dette er fjorårets julegave til kjæresten min, ergo ikke fult så hemmelig lengre og så fine at dem fortjener å vises frem.
Samboeren min er helt musikkfrelst, noe som gir et godt grunnlag for å lage noe helt spesielt til han. Vottene har jeg laget mønsteret til selv, men jeg har hentet litt inspirasjon fra et vottepar jeg fant på nettet. Dette bildet fant jeg på denne bloggen.
Jeg skippa hjertene siden dette skulle være et par herrevotter. Jeg la til noen ekstra noter, og notelinjer på innsiden av hånden. Noe som ikke kommer frem på bildet her er at på innsiden av tomlene har jeg strikket inn 3 små hjerter for å forkjærligheten til musikk. (Diskre, men de er der!)
Vottene er strikket på pinner 3,5 med safirgarn fra sparkjøp. Gode varme votter som det bare finnes et par av!
På denne tiden er det travelt og det er nok ikke meg som strikker så fingre og pinner får kjørt seg. De siste 2 årene har jeg gitt bort grytekapper til jul, og i år blir intet unntak. Jeg har nemlig kommet over en oppskrift fra stoff og stil som er enkel og kjapp å strikke og resultatet blir fint. Disse har slått an så bra at jeg har fått mange etterspørsler om oppskriften i etterkant av julaften. Oppskriften finner du her.
Gryteklutene strikkes i glattstrikk, frem og tilbake med pinner nr. 6. Billig garn fungerer fint f.eks. mor åse fra rema eller safir fra sparkjøp. Det som er viktig er at garnet tover seg i vaskemaskin, så unngå valg av superwashbehandlet garn.
Hullet på midten er til å putte fingrene i, slik at det skal bli vanskelig å brenne seg på hendene. Jeg har heklet en liten hempe, av luftmasker, og lagt til, slik at hjertene kan henges opp når dem ikke brukes til å hente nydelig varm julemat ut fra stekeovnen.
Toves i vaskemaskin uten vanskemiddel på 40 grader. Hver vaskemaskin varierer, så prøv deg frem. Velg heller to korte vaskeprogram enn et langt et. Er hjertene tovet for mye er det ingen vei tilbake…
Tre par ferdige grytelapper, klar til å pakkes inn og få nye eiere. Og alle hjerter gleder seg!
Nå begynner det å bli tid for votter. Det har allerede vært flere runder med minusgrader og da er det viktig å passe på flittige strikkefingre.
Her har jeg laget mitt eget vottemønster med inspirasjon fra et sokkemønster og flere vottemønstre. Vottene er strikket på pinner nr. 3,5, som jeg egentlig synes er en passende tykkelse på garn og pinner, med tanke på bruksområde. Garnet jeg har brukt er safir, som er et garn i 100% ubehandlet ull, fra sparkjøp. Rimelig og helt greit!
Vet ikke helt om jeg ble fornøyd med fargekombinasjonen med mørk lilla og lys rosa, men jeg erkjenner at det skal godt gjøres å bli like fornøyd hver gang. Vottene er gode og varme, det er helt sikkert. Litt store ble dem til mine små hender, så jeg har lurt litt på om jeg skal tove dem litt forsiktig. Jeg har ikke helt bestemt meg enda, og jeg tror jeg skal bruke dem litt først, slik at jeg ikke gjør noe jeg angrer på.
… når det kommer til vinterklær så er jeg det! Jeg skal ikke være tøffere i kjeften enn sant er.
Jeg har kjøpt meg ny ullkåpe, hos b.young i nabokommunen. Jeg kom over kåpa samme dag som den var kommet inn i butikken og det var bare en igjen i min størrelse.
Kåpa satt fint på, den var i yndlingsfargen min og av 60 % ull. Da var det bare å slå til! Saken ble bare bedre av at kåpa passa supert til vottene jeg har strikka tidligere. Lue som passa til hadde jeg derimot ikke. Sånt er jo ikke noe problem for strikkeavhengige sånn som meg!
