Jeg lager egentlig veldig mye av mine egne klær helt selv. Fordelen med det er jo at plaggene blir helt slik jeg vil ha dem. For det vet jeg, selv om det er så som så med tegnekunskapene, så er bildene helt klare i hodet.
I fjor på denne tiden sydde jeg 3 bukser til fra dette mønsteret, som er tilbake fra skoletiden min, dog i andre varianter. Disse bloggpostene er å finne her og her. Tøyet er er fra Stoff og Stil og kvaliteten er i 55% lin og 45% viskose og er å finne her.
Etter hele 8 år har jeg endelig gitt meg selv et kraftig nok spark bak og satt meg ned for å lære å lage passepoilerte lommer. Jeg har lenge fasinert meg over denne teknikken som jeg personlig mener oppgraderer et hvert plagg, enten som lommer eller som knapphull.
Jeg har studert flere sømbøker uten at det har gått opp noe lys for meg. Heldigvis finnes youtube, og under navnet welt pocket finnes flere videoer.
Bakdelen med å sy slike lommer i likt tøy er at delene går litt i surr og det er vanskelig å skille hva som er bukse-prøvelappen og hva som er lomme-prøvelappen. Så det kan være en god ide og prøvekjøre med de ulike delene i ulike tøy.
Det er jo egentlig ikke så vanskelig, når en først kommer seg i gang…
Jeg liker strikkeutstyr i mange varianter, og har mengder av det. Det jeg derimot ikke har er en god måte å oppbevare det på. Fingernem som jeg liker å identifisere med som, måtte det jo finnes en eller annen gøy løsning på dette problemet. Jeg har tidligere sydd sminkepung i retrostil, og mønsteret ble brukt til dette prosjektet også.
Jeg er sånn delvis frivillig modell her, men samboeren mente det måtte dokumenteres hvordan jeg pusler med ting. Og det stemmer jo på sett og vis, så da ble bildet tatt med da…
Tøyet med garnnøster på ble bestilt fra etsy og det er å finne her. Det var riktignok svindyrt, men heldigvis trengte jeg ikke store stykket.
For å få bedre tak i glidelåsen hangte jeg på dette garnnøstet. Det har en praktisk funksjon, men passer likevell svært godt til veska.
Det er litt stas å sette på merkelapper med Hand Made. Den pynter opp samtidig som den formidler et svært viktig budskap. D!et er i grunn sjelden jeg lager noe som helst uten knapper, men de pynter unektelig opp og binder fargene sammen.
Litt innhold må det også være, selv om det er plass til mye mer.
Nålepute tok jeg meg også tid til å lage. Her har jeg sydd i quiltevatt for å stikke nålene i. For å unngå å stikke seg på nålene, når annet utstyr skal hentes fram, laget en liten tøyflapp med trykknapper.
Så snart det går mot sommer blir jeg alltid veldig inspirert til å ta fram symaskina mi. I år er intet unntak. Jeg bruker mye tid på å lete etter inspirasjon og i den forbindelse har jeg funnet ut at pinterest er genialt. Her finnes det bilder i alle varianter og masse inspirasjon. Nedenfor viser jeg noe av det jeg liker.
Jeg falt for disse små veskene og jeg bestemte meg raskt for at dette var et utmerket ugangspunkt. Turorial for disse finnes her.
Ofte finner jeg inspirasjon i små detaljer. Herhengte jeg meg opp i de påsydde endestykkene på glidelåsen. Dette er en detalj som har mange muligheter. Denne veska finnes her.
På denne lille veska var det de små trekantene i hjørnene, som fanget min oppmerksomhet. En smart og enkelt måte å få en liten veske til å se litt mer ferdig ut.
Jeg har brukt:
3 typer bomullstøy
Quiltevatt
Rød og grønn sytråd
1 glidelås 17 cm
15 mm bred rød kroklisse
1 “handmade”-merkelapp (kjøpt på etsy)
3 røde knapper
1 metallhjerte til glidelåsen + 1 metallring (kjøpt på ebay)
Mønsteret har jeg tegnet selv, og det er på ingen måte noe hokkus pokkus. Et veldig greit nybegynner prosjekt. Den ferdige sminkepungen måler 13 x 19 cm. Dette er jo en grei størrelse som kan brukes til mye, bare fantasien setter grenser!
Selv om bildene over er fine og se på, er jeg ikke enig at framgangsmetodene nødvendigvis er gode. Jeg kom over denne videoen på youtube. Her vises det enkelt hvordan en sminkepung kan syes.
Et sprekt resultat! Dette er føste gang jeg syr merkelapp i noe jeg lager. En fin mulighet til å prøve ut pyntesømmer på symaskina. Jeg har valgt to knapper med 4 hull og en knapp med 2 hull. Alle knappene er sydd på ulike måter. Dette er en måte å lage variasjon.
Inni er har jeg brukt et annet stoff som er litt likt, men ikke helt. Jeg liker å lage gjennomførte ting, som henger sammen både utenpå og inni.
Baksiden av sminkepungen ble litt enklere en forsiden. Gøy å bruke kroklisse på denne måten. Et godt alternativ til blonde og bisebånd.
Som en siste liten detalj hengte jeg på dette hjertet, og det taler vel for seg selv. Ikke bare er den søt, den bidrar også til at det bli enklere å få tak i glidelåsen.
Å skape med farger, tøy, bånd, knapper og symaskinen er leking for voksne!
Nylig har jeg vært hjemme hos mamma på besøk. Veldig kos og få servert god mat, rene klær og noen å diskutere søm og strikking med.
For å komme meg mellom må jeg jo pakke koferten min og da kom jeg til å tenke på alle de forskjellige koffertlappene jeg har laget. Selv har jeg en rød koffertlapp med hvite prikker på, som passer fint til min røde koffert.
Jeg har tidligere sydd slike adresselapper i flere ulike bomullstøy og her er et lite utvalg av dem. Det er viktig at merkelappen står i stil med den som skal ha dem.
Koffertlappene har jeg laget mønster til selv, og det er egentlig ikke noe hokkus pokkus. Lappene måler 13 cm x 7 cm og er skrådd litt i kantene. For- og bakstykket har jeg strøket på kraftig strykeinnlegg, viledon, for å gjøre stivere. Så har jeg satt i ei malje og knytt et strikk i for å feste dem til bagsjen. Fremsiden har et lite vindu slik at navn og adresse vises. Kartongen har jeg kjørt gjennom printern og skrevet tydelig navn og adresse på. Den er dekket til med plast, for å gjøre opplysningene mer holdbare.
Populære gaver dette her, for dem som lurer på hva dem skal gi bort til jul. Da er dette et hot tips!
I et innlegg for litt siden skrev jeg om mine planer om å sy meg dongeribukse. Jeg hadde store flotte planer om at jeg skulle trykke på baklommene og lommeskiltene fremme for å sette et personlig preg på plagget. Nok en gang har det vist seg at prosjektene blir til underveis og det blir ofte avvik fra de orginale planene. Den oprinnelige planen kan du lese om her.
Slik ser buksa ut før klipping. Jeg strever alltid med å utnytte stoffet best mulig. Små biter som ikke kan brukes til noe, er ypperlige prøvelapper.
Jeg hadde surra litt rundt på nett og youtube og der ble det fortalt om at Ranger archival ink kunne brukes på tøy. Det var derimot ikke sagt noe om hvilket type tøy og om stofftrykket kunne vaskes. Noen steder ble det lagt ut om at det var nok at stempelettrykket tørket i 72 timer andre steder var det anbefalt å fiksere selve trykket med strykehjernet. Så jeg lagde like godt 2 prøvelapper og prøvde ut begge metodene, før lappene fikk seg en tur i vaskemaskinen.
Jeg var ikke 100% fornøyd med trykket før lappene fikk seg en vask. Prosentene med min tilfredshet fortsatte å dale når jeg fikk se resultatet etter vask. Jeg kom rask frem til at dette ikke kom til å bli en god løsning, siden bukser vaskes rimelig ofte. Jeg prøvde for sikkerhets skyld med en annen stempelpute jeg har i svart, fra panduro, som skal være egnet for stofftrykk. Ble heller ikke fornøyd med dette, så trykkeplanene ble skrinlagt.
Med hodet i tenkeboksen begynte jeg å sy buksa. Her viser jeg hvordan jeg falder baklomma på retten. Jeg har satt på en liten bit maskeringstape som viser hvor langt inn på lomma jeg kan sy. Min erfaring er at når det blir brukt kraftigere tråd, blir sømmene med overtråden finere enn sømmen med undertråd. Så der er derfor har jeg har valgt å gjøre det slik. Da kommer den fineste sømmen ut på rettsiden og maskeringstapen sørger for at sømmen kommer på rett sted i forhold til falden, som jeg sjekket på vrangsiden før jeg begynte å sy.
Inga er med, alltid med! Hun fasineres også av knapper og forsøker å leke med dem (eller smake på dem…) om jeg skulle finne på å snu meg bort. Jeg måtte heller nøye meg med et bilde av en heller motvillig fotomodell.
Etter som jeg fikk sydd litt begynte en deroreringside å ta form. Jeg har fått masse gamle knapper fra mamma og siden det ikke fungerte å trykke på knappehjertet, ble det en god ide å sy på knapper i stedet for. Jeg har lenge lurt på hva jeg skulle bruke mine brune knapper til, siden jeg ikke er så veldig fan av brun. Men sammen med blå dongeri og oker tråd til stikninger ble dette ganske bra. Jeg forsøkte flere ganger å lage meg et hjerte med bare knapper, uten en oppklarende stikning rundt ble hjertet ganske uformelig.
Så jeg lette frem knapper jeg ville bruke, tegna opp en ramme knappene skulle være innenfor og en ramme jeg skulle sy etter med okerfarget tråd. Jeg har brukt ulike knapper på hver lomme, men omrisset en det samme.
Symaskinen er til nød grei når den ikke syr. Så snart den begynner å sy, stikker Inga av. Blitsen er hun heller ikke så begeistret for…
Her har jeg gjort klart til sying av omrisset til knappehjertet. Når det ikke er så fryktelig nøye med hvor sømmen skal gå er dette en grei måte å sy et omriss på. Da vet jeg også hva jeg har og forholde meg til når knappene senere skal syes på for hånd. Arbeidskrevende, helt klart ja!
Dongeribuksa er etter samme mønsteret som jeg har sydd bukser fra tidligere, også denne har strechribb til løpegang og strikk i stedet for knapp og glidelås. De andre buksene kan du lese om her.
Den blå strikkejakka jeg har på meg har jeg strikket selv og er av mine favoritter. Jeg har tidligere skrevet om den her.
Jeg har brodert på en falsk gylf, for å få buksa til å se så vanlig ut som mulig. Jeg løste dekorproblemet på baklommene, men å tapetsere lommeskiltene med knapper er nok ingen bra plan. Så her valgte jeg å sette 3 knapper, på hver side, langs lommekanten og over stikningene. Dette for å gjøre buksa litt mer spennende på fremsiden og for å plukke opp den røde tråden, eller i dette tilfellet de brune knappene, på buksa.
Knappene ble sydd fast med blå, brun og gulltråd, dette for å forsterke kontrastene på knappene. Ulike knapper på de to lommene, for å gjøre det litt mer spennende. Noen av knappene hadde jeg bare en av, da er dette en super måte å bruke dem på!
For meg betyr ikke hjemmelaget å gjøre kompromiss på resultatet, men en det er en mulighet til å utforme plagg slik at dem blir helt slik jeg vil ha det og så funksjonell som mulig ut fra bruksområdet. Jeg er derimot litt i tvil om buksa ble litt vid i beina, men jeg skal bruke buksa litt først, før jeg eventuelt ordner på dette. Det tar litt tid å bli kjent med nye klær, men intill videre er jeg fornøyd!
så kan dem fint brukes til å sy med. Endelig har jeg fått knøvla meg til å gjøre ferdig buksene jeg begynte på i juni en gang. Jeg jobber alltid svært kaotisk, men jeg ender likevel opp med å gjøre det aller meste ferdig til slutt.
Når det kommer til klær så er det viktigste for meg at dem er komfortable å ha på. Altså ikke noe klemming, skvising eller gnaging. Av den grunn har jeg endt opp med å måtte sy buksene mine selv, noe som egentlig er helt greit, for da får jeg dem som jeg vil ha dem. Det som er øverst på prioriteringslista er at buksene har strikk i livet og at materialene puster godt. Det er heller ingen bakdel at buksene sitter pent på.
Den svarte buksa er helt enkel, men med 4 lommer og 2 små innsnitt i fronten. Jeg har lurt litt på om jeg skulle rekorere med noen blanke nagler, for å røffe den litt opp.
Er det noen som har erfaringer med det?
Begge buksene er sydd fra et mønster jeg har laget selv, med utgangspunkt i et grunnmønster vi hadde på skolen, for mange år siden. Jeg har tegnet inn lommer både forann og bak. I stedet for linning har jeg sydd en løpegang av strech-ribb og tredd et 5 cm bredt strikke gjennom. Buksestoffene er av lin og viskose.
Den grå buksa gjorde jeg litt mer ut av. Her dekorerte jeg lommene med en liten blonde, sydde perler på og sydde ned 2 legg i fronten.
Deilig å ha nye behagelige bukser i skapet, og flere skal det bli!
Jeg har planer om å sy meg en bukse i dongeri. Her har jeg lett fram stoff til lommer, strech-ribb til linning, strikk, stempler til å trykke med, stempelpute og tråd som passer til.
Jeg har aldri trykket med Ranger Archival Ink på tøy før. Noen som har erfaringer med det?
For en tid tilbake var jeg en tur innom Steinkjer, og der kom jeg over denne humørfylte kjolen. Jeg likte den umiddelbart, men prislappen satte en brå en stopper for at det ble ny kjole på meg. I ettertid har jeg kommet frem til at det sikkert var like greit. Jeg liker egentlig best kjoler uten armer, slik at jeg kan variere det jeg har under. Pong-pong-båndet på armene hadde nok blitt en utfordring om jeg skulle finne på å ha en cardigan utenpå, noe jeg ofte bruker.
Men tanken på denne kjolen ville ikke helt slippe taket. Det ble kjole på meg likevel, men riktignok til en brøkdel av prisen. Med velutstyrte skuffer hjemme med masse spennende bånd tok jeg saken i mine egene hender.
(Det vises veldig godt her at kjolen hadde trengt seg en omgang med strykejernet…)
Pong-pong båndet ble nålt og troklet fast, og deretter sydd på symaskin. Kattebånd ble jeg pent nødt til å sy på for hånd, for å ikke “skade” kattene. Kroklissebåndet visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle gripe ann. Jeg endte opp med å å bruke disse ekstra lange quiltenålene, som jeg satte fast i dongeristoffet over og under båndet. Dette viste jeg å fungere godt!
Her er det ferdige resultatet. Jeg ble godt fornøyd med min nye kjole. Tror fint jeg kan bruke den når den når det blir litt kaldere i været. Kanskje med tykke strømpebukser, støvletter, en varmere cardigan og et lite skjerf. Jeg liker å kle meg lag på lag, da er det kjapt å kle av eller på om en skulle bli for varm eller kald.
Sånn ble den ferdige kanten nede. Alle båndene kommer fra Stoff og Stil.
