Sokker er kjempefine julegaver å gi bort. Derfor har jeg strikket ullsokker til bestefar.
Det er jo slik at bestemor strikker sokker i fleng, men siden bestefar har vært min store inspirasjon til sokkeoppskriften, føltes det veldig riktig å gi han et par. Oppskriften er å finne her.
Oppskriften på sokkene er å finne her. Jeg har brukt pinner nr. 6, 3 nøster med grått Safir-garn fra Sparkjøp, garnrester i flere farger til blomsten og 2 gamle knapper til pynt. Delene ble tovet hver for seg og sydd sammen etterpå.
For å gjøre tøflene mer slitesterke har jeg sydd på skinnlapper på slitepunktene. Disse lappene var veldig greie og kan brukes på mange ulike størrelser. Skinnsålene er å få kjøpt her.
Selverklært frossenpinn som jeg er, så sier det seg kanskje selv at jeg er storforbruker av ullsokker og andre fotplagg i ull. Sokker slites, stoppes og lappes og etter noen runder med den runddansen er det tid for å lage noe nytt. Og det er jo det som er mest morsomt.
Jeg har tidligere hatt gode erfaringer med tova sokker, og syns dem er ekstra gode på vinteren og når det er spesielt gulvkaldt. Jeg har også en romantisk visjon om at jeg skal få slanka litt ned på garnbeholdninga mi og garn som kan toves hadde jeg fra før.
Sokkene ble strikka helt enkle, med tykke pinner (nr. 6), men i veldig stor størrelse. Metallhengeren jeg har lagt opp på tilsvarer en mellomstor damestørrelse.
Jeg valgte fargen grå siden den er nøytral og grei som tøffelfarge og at garnet, safir fra Sparkjøp, allerede var i hylla. Oppskrifta jeg fulgte finner du her.
Jeg må jo innrømme at bare slike enkle sokker er i over gjennomsnittet kjedelige. En gylden mulighet til å få kvitte seg med restegarn på er å hekle pynt og sy på. Jeg kom over denne oppskrifta her og syntes den så ut til å passe bra. Etter flere runder der jeg måtte slite meg i håret, har jeg endelig forstått oppskrifta. Og siden jeg har tatt meg bryet med å prøve den ut hele 2 ganger (1 gang pr. tøffel) fant jeg ut at jeg like godt kunne høre om jeg kunne oversette oppskrifta til norsk og publisere den her. Det fikk jeg lov til, så da var jo den saken biff!
Blomst (x 2 stk)
Jeg hadde (ikke så veldig) små rester av lys rosa, rosa, lilla og grønt. Garntykkelsen jeg har brukt har vært 100 m = 50 g 100% ull, som egner seg til toving. Heklekroken som ble brukt var prydet med nr. 6.
pop = popcorn (4 fm i samme m, ta heklekroken ut av løkka, sett inn heklekroken i første fm også i løkka, trekk så garnet gjennom begge)
Runde 2: (1 fm, pop) x 5, kjm fram til m 1 (10 m)
Runde 3: 2 fm i hver maske (20m). Fest tråden.
Runde 4: Nå hekles det med farge nr. 2 i framløkka på fastmaskene fra sist runde. Fest det rosa garnet med 1 kjm hvor som helst på omg. (2 lm, 2 st i samme m, 2 dst i samme m, 2 st i samme m, 2 lm og 1 fm i neste m) x 5 (5 kronblader) fest garnet.
Runde 5: Nå hekles det med farge nr. 3 i den bakre løkka på fastmaskene fra runde 3. Fest det lilla garnet på samme sted som det rosa med 1 kjm. Det er viktig at rosa og lilla kronbladene begynner og slutter på samme sted, bare i den bakerste løkka. (4 lm, 2 dst i samme m, 3 tst i samme m, 2 dst i samme m, 4 lm,1 kjm. Fest tråden.
Blad (x 4 stk)
Hele bladet hekles fra retten. Hekle 15 lm. Hopp over første lm og hekle 14 fm + 1 lm. Hekle 14 fm +1 lm på motsatt side.
Fortsett med 2 kjm, 1 fm, 1 hst, 2 st, 2 dst, 2 st, 1 hst, 1 fm, 2 kjm, 1 lm. Gjenta på motsatt side. Klipp av tråden så det er nok til å sy fast bladene i blomsten.
Nå er det bare å putte alle deler i vaskemaskina på 40°C og håpe på det beste!
Dåpskjolen er ferdig, og det har den egentlig vært lenge nå. Et stort og utfordrende prosjekt som har holdt de små grå i fin form, gjennom sommeren. Det har vært så fryktelig mye annet å skrive om at dette er et prosjekt som nesten er blitt avglemt, dog i publiseringssamenheng.
Jeg har indtrodusert dette prosjektet i denne bloggposten fra i sommer. Der skriver jeg bl.a. om erfaringer med garnet jeg har brukt og hvordan jeg løser flettestrikkinga.
Oppskriften er fra Viking Design Katalog 1302 og det gikk med hele 13 nøster Viking Bjørk, 8 knapper og 1,5 meter silkebånd. Det eksakte navnet på kjolen er noe så teknisk som Viking Bjørk Dåpskjole 1301-5. Kjolen har fletter bak, foran og i sidene.
Til den kjønnsnøytrale dåpskjolen har jeg strikket pikeluen. Denne er mer utsmykket med flere detaljer en gutteluen. Uansett er dette a piece of cake i forhold til selve kjolen, så pikelue ble det uten problem.
Jeg har aldri strikket en slik blondekant, så det ble en ny erfaring. Litt kronglete å skjønne først, men etter som jeg strikket, ble det tydelig hvor kast og fellinger skulle plasseres.
Selv om det er felt ringing til armenhullene og rundet til ermetoppen, har jeg brukt maskesting. Noe jeg virkelig etterstreber så er det så usynlig montering som mulig.
Rundt halsen og ned langs åpningen bak har jeg heklet en kant med fastmasker. Fastmaskeraden dannet en fast og fin kant til å sy knappene fast i. Knapphull er også heklet i denne raden, på motsatt side.
Kjolen måler riktig nok bare 95 cm, men mens jeg strikka på øverste delen av skjøretet, følte jeg at jeg hadde hold på på metersvis. Flettemønsteret er veldig fint og litt komplisert, men likevel blir det monotomt å strikke på over slike lengder. Selv om jeg var nokså lei på slutten, er det veldig fint å kunne betrakte sitt arbeid i sin helhet når jeg kom i mål.
Min kjekke svigermor bestemte seg for å bidra med det hun mente var en passende kleshenger. Jeg skal på ingen måte være uenig i det, og jeg skal legge til at jeg liker sånne innspill veldig godt!
Jeg ble veldig godt fornøyd med dette store prosjekter, men det var fryktelig godt å levere det fra seg. Nå henger kjolen i garnbutikken Garn og Ide på Mo i Rana, for skuelyste.
Og ja, det er fryktelig stas å ha en slik kvinnedomsprøve hengende i utstillingen!
Det er en god stund siden jeg strikket disse russike vottene fra boka Mostly Mittens, i babyull. Jeg har allerede rukket å bruke dem en vinter, men har konkludert med at vottene ble i tynneste laget. Siden det er synd å la slike prydvotter ligge ubrukt, bestemte jeg meg for å strikke fór i dem.
Fóret er strikket i babyull med pinner nr. 2, altså et halvt pinnenummer mindre en selve votten. Dette for å få tette og gode votter.
Kruset er enkelt, mens resten av votten har fått fór. Kruset er jo uansett under jakkearmen. Votteforet er sydd fast i overgangen mellom vrangbord og glattstrikk.
En tur i parken er vikerlig ikke å forakte, i nydelig høstvær. Spesielt når jeg kan ta turen sammen med kjæresten min og kameraet hans!
Av og til, eller egentlig ganske ofte, finner jeg ikke oppskrifter på det jeg har lyst til å lage. Da må jeg rote sammen noe lurt selv. Det sies at prøvelapper er bare for pyser, men der må jeg si meg dundrende uenig i!
Hva dette skal bli gjenstår å se. En ting er sikkert:
Jeg har brodert navn/tittel i for at sokkene ikke skal stikke fra sin eier.
Sokkene måtte få svarte tær, for det gikk rett og slett tomt for det grå garnet. Greit å variere litt, selv om dette er brukssokker og ikke prydsokker!
Noe de fleste har et forhold til er ullsokker, eller læsta som vi sier her i nord. Det er sjelden så mye spennende å skrive om dette bruksplagget, egentlig. Men jeg strikker mengder med sokker likevel.
Denne gangen er det samboeren min som nyter godt av mine strikkeferdigheter i form av et par i størrelse 46. Oppskriften er min egen og den er å finne her.
Noe som er både kjekt og hyggelig, er å brodere navn i sokkene. Med å brodere fremfor å strikke navn i sokkene, bevares elastisiteten i kruset. Nå er det lettere å holde styr på hvem som eier dem.
Det heter jo at skomakerens barn ikke har sko, men jeg har sørga for at samboeren min har i det minste sokker…
Jeg har tidligere nevnt at jeg så smått har begynt å strikker utstillingsmodeller for den lokale garnbutikken Garn og Ide. Noe alle parter virker fornøyd med. Det er veldig kjekt å være med å prøve ut nye produkter, gi tilbakemeldinger å få arbeidet mitt hengende i butikken.
Jeg har tidligere skrevet om dette prosjektet og den bloggposten er å finne her. Der skriver jeg litt om erfaringene mine med garnet Line, som her er brukt, samt prossessen.
Dette er en genser som ikke passer verken i klesskapet mitt eller til meg, sånn rent stilmessig. Så noe jeg virkelig ønsker meg når jeg blir stor og får plass er en utstillingsbyste. Men jeg liker jo å strikke mye forskjellig, så selv om jeg ikke kunne tenke meg å bruke plagget selv, setter det ingen demper på gleden i prossessen. Innimellom konkluderer jeg med at dette er jo en svært grei egenskap å ha!
Genseren er veldig godt utringet. Den lille rullekragen er en enkel og morsom detalj.
Skuldrene er masket sammen etter beste evne, med både rett og vrange maskesting. Dette var ingen enkel opperasjon å få til, siden inndelingene med rette og vrange ikke stemte med for- og bakstykket.
Armene er også sydd i med maskesting, noe jeg heller ikke har gjort før. Så en ny lærdom: Maskesting kan fint brukes til å sy i armer med, uansett type arm.
Dette er første genseren der jeg strikker for og bakstykket hver for seg, for så å sy sammen i sidene. Selv om jeg nå har prøvd det og er vel fornøyd med resultatet, har jeg egentlig bare fått bekreftet min mistanke. Det er enklere, finere og bedre å strikke rundt og snike seg unna disse totalt unødvendige sømmene.
Til å sy for- og bakstykket sammen, har jeg brukt en teknikk som heter mattress stitch. Nå kan jeg legge til at jeg ikke vet hva teknikken heter på norsk, da jeg fant den på youtube. Instruksjonsvideo er å finne her.
Armene ble egentlig veldig fine, med fletter bare på underarmene. Flettene strikkes over 16 masker, så dem hadde nok blitt litt klumpete om dem fortsatte opp mot skuldrene.
Genseren er strikket i ribbestrikk og trekker seg godt sammen både på henger og på modell. Dette kan føre til at en slik genser kan bli i overkant avslørende. Siden dette garnet ikke skal dampes, kan det være en god ide og la plagget få et vannbad, strekke den i fasong og la den tørke flatt.
Noe som er så fantastisk herlig med sommeren er at det finnes så utrolig mange fine steder å ta bilder på! Denne gangen har jeg tatt turen til Klokkerbrua i Klokkerhagen på Mo i Rana.
Den som sier at strikking og sommer ikke henger sammen, tar rett og slett feil!
Av og til virker det som om prosjektene bare finner meg og dukker opp på døra mi. Og greit er det, for da trenger jeg å legge lite jobb i å finne ut hva jeg skal strikke. Her stifter jeg nytt bekjentskap med nye oppskrifter og garnet Line fra Sandnesgarn.
Utprøving av garnet Line
Syntes teksten var veldig fin, så den måtte være med.
Garnet er helt greit å strikke med, men det har tendenser til å ville dele seg innimellom. Så her kreves det et par med oppmerksomme øyne og observante fingre. Resultatet blir fint og gjevnt, selv om garnet ikke skal dampes. Jeg regner med at det ferdige plagget vil få et fint fall, for strikketøyet kjennes nok så tungt. Til dette garnet anbefales pinnetykkelse nr. 4.
Oppskrifta finnes i heftet 1311 Line, fra Sandnesgarn og genseren har oppskriftsnummer 13. Bildet er hentet fra nettsidene til garnprodusenten.
Dette prosjektet er i regi av den lokale garnbutikken, der nye varer prøves ut og plagget skal brukes som utstillingsmodell i butikken. Sånt er fryktelig stas!
I stedet for å felle til hals så setter jeg de maskene inn på sikkerhetsnåler, når oppskrifta sier at dem skal felles. Disse maskene overføres til rundpinne når halskanten skal strikkes. Når jeg gjør det slik slipper jeg å felle masker for så å plukke dem opp for å strikke halsen.
Jeg setter alltid maskemarkører og teller omganger slik at de delene som skal være like, blir det. Centimetre er bare veiledende for meg, antall pinner er det som virkelig teller!
Jeg har aldri tidligere strikket genser i form av for- og bakstykke for så å sy dem sammen i sidene til slutt. Jeg har tidligere manuvrert meg elegant unna med å sløyfe kantmaskene og strikke begge stykkene i et. Men nye erfaringer ønskes alltid vellkommen!
