Det er sjelden jeg kjøper garn på impuls, men noen ganger skjer det. Jeg skulle innom husfliden i et annet ærend og når jeg kommer inn døra er det masse garn til nedsatt pris, for fargene var på vei ut av sortimentet. Hva som er inne, ute eller andre steder er jeg ikke så nøye på. Fint garn til fin pris er det som er relevant!
Jeg har egentlig lenge tenkt jeg skulle prøve meg på Star Stitch eller Daisy Stitch, lenge uten at jeg hadde et passende prosjekt.
Jeg har tidligere pressentert mine planer om å komponere min helt egen Fanatrøye, nå er jeg kommet en del videre og jeg har begynt på ene armen.
Jeg ville ha noe annet nede på armen enn en vanlig vrangbord. Jeg har derfor laget en dobbelt taggekant. For å slippe unna med minst mulig montering, har jeg benyttet meg av midlertidig opplegg som senere er strikket sammen til en dobbel kant.
Jeg begynte med å legge opp 60 m på pinner nr 2,5 og strikket belegget over 12 omganger.
Taggekanten ble til med å strikke *2 m sammen + 1 kast*. Deretter byttet jeg til pinner nr 3 og fortsatte med like mange omganger som på belegget.
Så bretter jeg kanten dobbel og strikker sammen maskene fra rettsiden og vrangsiden.
Resultatet blir en usynlig sammenføyningskant og ingen søm.Veldig kjekt!
Jeg er godt i gang med å komponere min helt egen Fanatrøye etter gamle orginale mønstre og teknikker. En passe utfordring og en gylden mulighet til å lære seg noe nytt.
Boka Fanatrøyerinneholder mange mønstervariasjoner til en av norges mest populære kofter. Jeg har tidligere skrevet litt om det i forbindelse med ei anna Fanatrøye med rundfelling jeg har strikket tidligere.
Latvian braid, tvebandstrikk eller tvinnarand, er en metode som er brukt nederst på de gamle koftene. Jeg fant heldigvis en video på youtube.
De to nederste radene med ruter er de blå rutene strikket med vrangmasker og de hvite med glattstrikk. På de 3 radene over har jeg gjort det motsatt. Jeg har viet et helt innlegg til teksturerte Fanaruter. Jeg har også sjekka ut litt forskjellige mønstervarianter og prøvd med på en pinne med tvinnarand.
Når jeg først skal legge så mye jobb i ei kofte, er en prøvelapp en lønnsom innvestering rent arbeidsmessig, for å få et resultat som er tilfredstillende!
Jeg har fingre som tåler kulde dårlig, og votter gjør det utfordrende å håndtere både nøkler, glidelåser på vesker og andre småting. Jeg har aldri tidligere strikket hansker, så det fant jeg ut at dette var en gylden anledning til å slå flere fluer (eller andre uønskede småkryp) i en smekk.
Jeg har gjennom mange år som strikke-entusiast spart meg opp et pent lite lager av restegarn. Etter å ha funder litt og lest litt rundt, fant jeg ut at nå hadde jeg nok til å lage med en par stripete hansker i finull. Finull er et tynt garn, og jeg var redd for at hanskene skulle bli for tynne og slippe gjennom skarp uteluft, så planen var å tove hanskene for å få dem tette og tykke. Av erfaring vet jeg at finull egner seg fint til toving. Inspirasjonen til hanskenes utseende er hentet fra en fargeglad strikkejakke jeg har fra før av.
Jeg har ei bok som heter Cast on Bind off av Leslie Ann Bestor, og den tar for seg flere måter å legge opp å felle av. Jeg har lenge fasinert meg over en oppleggsmetode med 3 farger, og nå var tiden kommet for å prøve dette ut.
Jeg tok utgangspunkt i hanskeoppskrifta jeg fant i Strikkeboka av Gerd Fjellanger. Siden hanskene skulle toves strikka jeg etter herreoppskrifta og bytta pinnene ut med et halvt nummer større. Altså fra nr 3 til nr. 3,5. Det er en fordel at plagg som skal toves er løst strikket, da blir dem tettere til slutt.
Det ble ganske mye jobb å feste alle trådene… Heldigvis har jeg erfart at sånt er lurt å gjøre etterhver, eller hadde det nok blitt helt uoverkommelig.
Slik så hanskene ut før toving, altså i overkant store. Jeg hadde planer å tove hanskene for hånd, for å ha fullstendig kontroll på hele prosessen, og da er god gammeldags Sunlight såpe helt topp å bruke. Oppvaskhansker er kjekt å ha så fingrene ikke får mer slitasje enn nødvendig.
Å putte ting i vaskemaskinen kan være skummelt når det kommer til hansker. Jeg har hørt flere skrekkhistorier om sammenfiltrede fingre og hansker som aldri har blitt brukt. Jeg begynte å tove for hånd, men kom fram til at dette kom til å bli et evighetsprosjekt så jeg tok sjangsen og putta dem i vaskemaskinen på kortprogram med 40 grader, hele 3 runder. Så avslutta jeg med å tove for hånd slik at hanskene sitter som støpt.
Kvikke og humørfylte ble dem!
Slik ble oppleggskanten etter toving. I ettertid er jeg imidlertid usikker på om dette var det rette prosjektet og prøve ut denne metoden ut på, siden kanten endte opp med å bli i strammeste laget. Jeg vurderer å klippe bort hele kanten og tove klippe-kanten lett. Men jeg skal bruke hanskene litt først, slik at jeg ikke gjør noe jeg senere angrer på.
Jeg tror også at dette er en oppleggsmetode som egner seg på glattstrikkede plagg. Learning by doing!
Jeg er langt fra redd for farger og jeg er av den oppfatningen at livet er for kort til å gå i triste fargeløse klær. Jeg har en fin blå kåpe fra før av, men den er litt damete. Det er ikke alltid jeg er i humør til å være damete og da er et par spreke hansker en ypperlig måte å gjøre et slik ytterplagg mindre formelt.
Nå har jeg fått meg et par yndlingshansker, det er helt klart!
Nye maskemerker fra Hongkong, til den nette sum av 11 kr inkl. frakt. Lenge leve ebay, sier jeg bare. Dette er de beste markørene jeg har kommet over, dem sitter der dem skal, veier lite og er enkle å ha med å gjøre. Etter minimalt med bruk fant jeg ut at dem er i hardplast og knekker lett som bare det. Jeg har erstattet disse med samme type markører fra det veletablerte strikkemerket PONY og disse liker jeg veldig godt!
Før jeg begynte på dette prosjektet satt jeg meg ned for å se i ei bok jeg har om forskjellige oppleggs- og avfellingsmetoder. For når jeg går løs på et så svært prosjekt som dette, vil jeg at alt skal bli så bra som mulig, helt ned i minste detaltj.
Jeg kom frem til at oppleggsmetoden ved navn Channel Island cast on var en passende måte å legge opp på. Den er riktignok litt tid- og arbeidskrevende, men den er jo bare en dråpe i havet med tanke på selve arbeidsmengden i selve plagget. Det blir et elastisk resultat, med en fin taggekant som passer utmerket til vrangbord med 1 r og 1 vr.
Tidligere har jeg ikke tenkt så mye rundt det med opplegg til strikkeprosjekter. Den metoden mamma har lært meg, og som jeg har brukt siden jeg var liten, har jo fungert. Men jeg liker å ha noe å strekke meg etter og er alltid på jakt etter å lære noe nytt. (Det er lenge siden jeg konkluderte meg at jeg er en skikkelig strikke-nerd…) Dette er jo et litt ukjent, men dog ikke mindre spennende, felt.
