Jeg har sydd enda en kjole, men dette er riktignok en nøytral sak. Den har innsnitt i ryggen, puffermer og lommer. Mønsteret jeg bruker er fortsatt Coco fra Tilly and the buttons.
Tror dette blir en genial kjole å ha i basisgarderoben, for den passer til det meste, samtidig som den ikke er svart. Denne blir veldig fin til mine petrolfargede pulsvarmere og den rosa stripejakka mi.
Å strikke med perler har vært en ny oppdagelse for meg i sommer. En rimelig enkel teknikk som gjør mye ut av seg. Jeg har tidligere strikket et par lilla pulsvarmere og laget meg en egen oppskrift på et par i turkis.
Garnvalget falt på Drops Alpaca i fargen lilla 4400.
Ferdige mål: lengde 10 cm og omkrets 15, 5 cm (barnestørrelse)
Alpakkagarn 50 gram = 167 meter
500 lilla perler 3 mm
Strømpepinner nr. 2 og en liten rundpinne nr. 2
Sytråd og nål til perlene
Strikkefasthet 27masker/60 pinner = 10 cm rillestrikk
Tre på 250 lilla perler = 1 pulsvarmer
Legg opp 27 m med midlertidig opplegg, og begynn rett på mønsteret. Strikk (1-28) x 2 og 1-27. Fell av med 3 needle bind off på den siden det ikke er perler.
Med å legge opp og felle av på denne måten blir det en svært lite synlig overgang, og ingen søm!
For å få pulsvarmere som passer til en større omkrets kan diagrammet strikker 1-2 ganger ekstra. Hver rapport måler ca 5 cm og krever 82 perler ekstra.
Jeg har sydd masse i sommer, mye mer en på lenge. Jersey er gøy og kommer i masse fine mønstre. Det er faktisk et materiale som er overraskende takknemlig å arbeide med, og det skal ikke så mye til for at det faktisk blir ganske så bra.
Kjolen er den jeg er mest fornøyd med av alt jeg har laget i sommer. For det første er den blå, så har den glade blomster, den superkomfortabel og sitter pent. Ikke krever den store tilbehøret heller.
Jeg er veldig opphengt i detaljer, og den kjente i’en blir liksom ingen i uten prikk over. Picotkant kan fint hekles, men da er den mindre elastisk enn om den felles av.
Kofta på bildet har jeg tidligere skrevet om her, her og her.
Jeg er stor fan av komfortable klær med særpreg, og av disse er kjoler min store favoritt. Jeg har lett butikker opp og ned i flere år uten å finne det jeg ville ha, så nå har jeg funnet ut at det beste, fineste og rimeligste er å sy selv.
Nå er ikke grå verdens mest kledelige farge til meg, men jeg tror dette blir en fantastisk kjole å ha til vinteren med røde strømper til, et fargerikt sjal og en god cardigan i ull. Grå er en kjempefin basisfarge å ha garderoben. Den kan enkelt kles opp med ulike farger, etter dagsform og humør.
Mønsteret har egentlig båthals, med en enkle fald. Jeg endret halsringingen min til å gå nærmere inn til halsen også lagde jeg en dypere utringing. Ikke så veldig dyp, men likevel plass til et lite smykke. For å få denne halsen til å ligge pent måtte jeg sy på kantebånd. Jeg kom over denne forklaringen på hvordan sy en fin halskant, og ble egentlig veldig fornøyd.
Jeg har en svakhet for små puffermer, og for dem som ikke har overflødig av skuldre fra naturens side, er dette en fin måte å jukse på. Dette er en fiffig måte å få midjen til å se smalere ut, uten slanking, dietter eller trening. Mønster på vanlige ermer kan enkelt endres til puffermer. Denne forklaringen viser hvordan.
For å få kjolen til å sitte pent i ryggen fikk også denne kjolen innsnitt i ryggen.
Nå har jeg funnet en variant av dette populære mønsteret, som jeg trives veldig godt med. Det blir garanter flere slike i andre farger og mønstre!
Jeg er forøvrig svært fornøyd med den korte sommersveisen min!
Jeg bruker en god del tid på Pintrest og der kom jeg over et bilde av pulsvarmere med perler på. Jeg har hentet inspirasjon fra dette bildet og laget en oppskrift. Garnet jeg har brukt erInca Alpakka fra Rauma i fargen turkis, nr. 008.
Tidligere har jeg strikket et lilla par pulsvarmere i et annet mønster og det har jeg skrevet om her. Slike pulsvarmere strikkes i rillestrikk og perlene legges mellom maskene, på vrangsiden.
Legg opp 36 m med midlertidig opplegg, og begynn rett på mønsteret. Strikk radene (1-20) x 3 og deretter 1-19. Fell av med 3 needle bind off på siden der det ikke er perler.
For å få pulsvarmere som som passer til en større omkrets, kan det strikkes et mønsterdiagram 1-2 gang til. Hver mønsterrapport måler ca 3,75 cm. Husk å beregne ekstra perler til dette.
Jeg syns disse ble riktig så snertene! Men jeg må innrømme at det var i overkant spennende å strikke med perler i to farger, for å se at det stemmer med plasseringa i mønsterdiagrammet. Mine kalkulasjoner skulle vise seg å stemme godt. Og et passer jo bra!
I tillegg til bursdagsgave må det også være bursdagskort. Dette kortet ble gitt til en venninne sammen med gaven, hodeskallesjalet jeg skrev om i forrige innlegg.
Et veldig enkelt, men dekorativt kort. Til og med knappene er i papp.
Enkelte prosjekter begynner man så entusiastisk på, og etter som prosjektet vokser synker entusiasmen av en eller annen grunn. Dette var et slik prosjekt.
Det har lagt i strikkekurven min i en evighet, og en venninnes bursdag ble det sparket jeg trengte for å få det ferdig. Selv om jeg egentlig hadde tenkt å ha det selv, men akk sann, jeg kan sikkert hekle et til slik. Denne gangen til meg selv…
Jeg kom over dette sjalet i et garnbutikk-vindu, på fjorårets ferietur til Sundsvall i Sverige. Det skriver jeg om her. Oppskriften kommer fra oppskriften kommer fra söta syster Kungen och Majkis.
Garnet jeg bruker er Regia Angora Merino i fargen 7089 pflaume. Garnet er veldig mykt og inneholder 65% merinoull, 25% polymid og 10% angora. 1 nøste på 50 gram er hele 200 meter. Slik jeg skjønner det er dette garnet utgått fra produksjon.
Sjalet er heklet på heklekrok nr. 2,5 og det gikk med knappe 200 g, altså 4 nøster garn. Sjalet måler 160 x 60 cm og inneholder hele 55 skaller.
Et litt annet type prosjekt en jeg vanligvis ender opp med, men det er gøy å utfordre seg selv med heklekroken innimellom alle strikkepinnene.
Sjalet er overlevert til bursdagsbarnet og hun var strålende fornøyd!
Det nydelige sommerværet vil heldigvis ingen ende ta, så jeg koser meg med å strikke sokker ute i sola. Sokkene er fra sokkeboka jeg fikk til jul, Sock Knitting Master Class.
Dette er faktisk en av mine desidert klare favoritt-strikkebøker. En bok som går grundig til verks og har mange alternativer til hæl- og tåfelling, mønstre, fasonger og hvilken vei sokkene strikkes. Noe for en hver smak vil jeg tro!
Sokkene er å finne på Ravelry også, her i mange varianter.
Sokkene passet helt supert i leggen, men ble for vid i selve foten, så her måtte jeg improvisere og legge inn noen ekstra fellinger.
Sokkene er strikket rundt ovenfra og ned, altså fra kruset og frem til tåa. Ergo slik som det er vanlig å strikke sokker her i landet. Tåfellinga er imidlertid en historia for seg selv, og en helt ny erfaring for meg. Ikke ble jeg helt klok på forklaringa i boka og jeg hadde problemer med å finne en video på youtube som passet. Men jeg kom over den en videoen med forkortet-pinne-tå, eller som den heter i Tyskland boomerangtoe.
Tåen strikkes frem og tilbake over halvparten av maskene, den halvparten som er under tærne er de maskene som jeg begynte med. Etter hvert blir det en enkel trekant til å trø på, så strikkes trekanten som skal være over tærne, samtidig som de to trekantene strikkes sammen i sidene. (Se video)
Til slutt sydde jeg maskesting mellom de hvilende maskene fra oversiden av sokken (den delen med flettemønster på) sammen med maskene jeg strikket på fra tå-delen. Vanskelig å forklare, og jeg er langt fra overbevist om at dette er en metode jeg blir å bruke flere ganger. Men jeg konkluderer med at tå-fellinga passet perfekt til mine smale føtter!
Sokkene har mønster på både frem- og baksiden av leggen. Mellom de to store mønsterrapportene er det vridd vrangbordstrikk, som bidrar til elastisitet og at sokken henger godt på leggen.
Hælflappene har fått eget mønster, 3 fletter med vridd vrangbordstrikk i mellom.
Sokkene skulle strikkes på pinner nr. 3,25 og 2,75. Jeg hoppa galant over dette og brukte pinner nr. 3, noe som ble bra. Garnet Jeg har brukt er det nylonforsterkede strømpegarnet Silja, fra Sparkjøp. Fargen er lys grå nr. 303.
Sokkene var litt utfordrende å strikke, men samtidig ikke uoverkommelig. Jeg lærte en godt del nytt, ny tå og hvordan strikke vridd vrangbord frem og tilbake på vrangen.
Jeg har nok en gang fått bekreftet hvor viktig det er å hvite hvor jeg er i mønsteret, selv om mønsteret ikke ikke er vanskelig i seg selv. Så her ble en post-it-lapp klistra inn i boka, slik at jeg til en hver tid visste hvor jeg skulle begynne.
Jeg tror dette blir fine “besøkssokker” som blir helt utmerkede å ha til kjoler og skjørt!
Her i nord har vi hatt superfint vær de siste par ukene. Dette fører til at late sommerdager blir brukt ute, under åpen himmel. Dermed produserer jeg lite for tiden.
Jeg har derimot handlet litt utstyr. Rissehjul fra Prym, rissepapir fra Clover som er genialt til å overføre merker fra mønsteret til tøyet med, f.eks. innsnitt.
Spesielle knappenåler til jersey med butt tupp, som lager mindre synlige hull i tøyet enn vanlige spisse knappenåler.
Spolebokser og ekstra spoler til symaskinen. Og til slutt en genial dings, et sømometer. Dette er supert til å måle små avstander med, og jeg bruker det primært sett til opplegg av klær.
Det er viktig å ha utstyret i orden om det skulle dukke opp noen grå dager!
