Medalje med raglandfelling i finull

Det er første gang jeg strikker en kofte med så mye mønster, men jeg kan konstatere at jeg føler at jeg virkelig mestrer mønsterstrikk.

Bildet er tatt med utsikt over Polarsirkelbyen Mo i Rana.

Garnvalget har falt på finullgarn fra Rauma i fargene hvit nr. 400, petrol nr. 451 og marineblå nr. 183. Kofta er strikket på pinner nummer 2,5 til kantene og 3,5 til resten. Jeg er veldig fornøyd med strikkefastheten som ble 27 m på 10 cm med pinner 3,5 i mønsterstrikk.

Jeg har valgt å gå bort fra vrangbordene og strikke doble kanter i kontrastfarge i stedet. Disse har jeg lagt opp med midlertidig opplegg. Jeg har jo for vane og ikke nøye meg med det ordinære… 

Under armene har jeg har økt med økinger som heller mot høyre og venstre. Jeg likte veldig godt denne detaljen med å stramme opp inntrykket med å ha merkemaska i mønsterfargen. Dette er en detalj som går igjen i kofteboka sine mange strikkeoppskrifter, og det er en detalj jeg kommer til å bruke mye fremover!

Oppskrifta som jeg har brukt som utgangspunkt er hentet fra Kofteboken.

Jeg har prøvd ut en ny typer doble knappestolper, Sandwich-stolper med rullekant. Dette er en variant jeg liker veldig godt, spesielt til tynt garn, for da syns jeg enkle stolper blir for puslete. Men dette er en ren smaksak!

Jeg tok meg bryet med å lage perfekte knapphull til doble stolper. Dette er mye jobb og krever en hel del improvisering til denne typen stolper, men resultatet blir veldig bra!

Knappene fikk jeg for lenge siden, men jeg har ikke helt visst hva jeg skulle bruke dem til, for jeg syns ikke de passet til noe. Til denne kofta ble det derimot helt bra match!

Jeg har sydd sammen hullene under armene med maskesting, en smart teknikk som blir både finest og mest brukervennlig!

Jeg har felt raglanfelling med fellinger som heller mot høyre og venstre, for å få dette ekstra ryddig og rent.

I stedet for å felle til hals har formet halsen på kofta uten felling, søm og klipping – men med forkorta pinner. Og for å få foregående teknikk til har jeg strikket mønster frem og tilbake, som absolutt ble en utfordring. Deretter har jeg laget dobbel halskant med usynlig søm.

Jeg er litt betenkt når det kommer til fasongen på kofta. Jeg må nok si at jeg liker rundfelling bedre, med fellinger jevnt fordelt over øverste delen av bolen. Dette gir en fin fasong over skuldrene. Her blir det øverste stykket nokså langt, for å få lagt inn nok antall fellinger, og kofta poser seg litt under armene pga dette. Jeg er absolutt fornøyd, og noen erfaringer rikere!

Bolen er rett i fasongen, uten innsving i livet. 

Kofta fikk seg en tur i vaskemaskinen på 30°C på ullprogram med Milo. Dette er strengt tatt unødvendig, men jeg liker å gjøre det med ubehandlet ull, for kofta blir mykere, tettere, mer fluffy og alt blir liksom vasket på plass. Jeg har flere tips til ullvask her.

I tillegg til teknikkene jeg nevner ovenfor har jeg strikket mønster med 2 tråder på venstre pekefinger. For å gjøre mønsterstrikket enklere, med et to-farget nøste, dette tipset har jeg blitt veldig glad i! 

Dessuten har unngått å feste de fleste trådene med spyttspleising og deretter festa resterende tråder på glattstrikk

Norsk natur er gnistrende vakker på sitt beste, og da er det gøy å ta bilder!


 

#kofteboken #kofte #medalje #raglanfelling

Lik strikkepikens facebookside og få med deg alle nye innlegg!

12 kommentarer
    1. Den ble kjempefin, men jeg skjønner hva du mere med raglan – rundfelling er ofte finere 🙂
      Håper du poster et innlegg om hvilke improvisasjoner som måtte til for å få til perfekte knapphull på sandwich steek. Jeg leker nemlig med tanken på å gjøre det samme med en kofte jeg strikker nå 🙂

    2. Maria: Takk skal du ha 🙂 Så kjekt å høre om dine erfaringer 🙂

      Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å lage en engen post på dette, men jeg kan ta kortversjonen her.

      – Det fungerte ikke nødvendigvis å ha samme antall masker på fremsiden av stolpen og baksiden av stolpen, mellom hvert knapphull. Her må antallet masker vurderes ut fra skjønn. Antallet avviker med opp til 3 masker har fungert bra. Her er det avgjørende at ingen av maskene “strever” i ene eller den andre veien. Altså frem- og baksiden skal ligge uanstrengt flatt på hver sin side. Ull er veldig formbart med damp, så ser det tilsynelatende ut til å gå skeis kan mye reddes med damping. Ser det bra ut er det i orden.

      – Og når maskene skal plukkes opp igjen etter knapphullet endte jeg opp med en maske ekstra. Dette løste jeg med å strikke de 2 midterste maskene sammen til 1, på neste pinne.

      – Begge sidene av stolpene må strikkes nesten samtidig, og samkjøres med knapphullene. Jeg har hørt om de som strikker stolpene rund, altså frem- og baksiden på en og samme pinne, samtidig, med bare rette masker. Dette for å unngå sømmene helt nederst og øverst til slutt. Om dette er mulig med disse knapphullene vet jeg ikke, og jeg har ikke prøvd det. Men det er noe jeg kunne tenkt meg å teste.

      Det hele oppleves knotete, men nå har jeg bare gjort dette en gang. Så jeg er selv litt i startgropa. Denne metoden krever erfaring, pågangsmot og ikke minst våkenhet. Så det er ikke for nybegynnere. Men utover det er fult mulig å gjennomføre dette og resultatet blir meget bra! Så jeg syns helt klart det er verd ekstraarbeidet 🙂

      Så må jeg nesten trekke frem den gode gamle prøvelappen, teststrikk dette før du begynner. Håper dette var oppklarende. Skulle du ha ytterlige erfaringer å tilføye vil jeg gjerne høre om dem! Lykke til! 🙂

    3. Dette var absolutt nyttig – jeg har en prøvelapp til den jakka jeg holder på med som nok må få seg en knappestolpe 🙂 Jeg skal gi deg beskjed hvis jeg ender opp med å prøve 🙂

    4. Kjempefin kofte!! Vet hvertfall hvor jeg skal se etter tips for å gi kofta “det lille ekstra” om jeg bestemmer meg for å legge opp denne kofta på pinnene. 😀
      Så, hva er din Finull-verdict?

    5. Eli: Takk takk 🙂 det er gøy å legge til nye elementer!

      Jeg er litt lunken når det kommer til finull. Det blir fint resultat, er godt å strikke med og det ser ut til å holde seg godt i bruk. Jeg har blitt veldig skeptisk til dette garnet etter jeg hadde så store problemer med ujevnt spunnet finull på bøvertun-kofta mi. Her måtte jeg klippe ut partier som var så tynne at dem ikke gikk an å strikke med.
      Jeg opplevde dette i mye mindre grad på medaljekofta mi og det er jo bra. Men jeg har liksom mistet litt lysten på dette garnet og er litt på jakt etter gode alternativer…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg