Det er sjelden jeg faller pladask for ting som er strikket eller finnes oppskrift på, og sånt skulle skje skal jeg nesten av prinsipp ikke ha fargeforslaget som er vist frem. Men nå har det altså skjedd.
Maria skriver: “Til alle de hyggelige og håpefulle menneskene som har tatt kontakt angående kofta på bildet: Beklager, men oppskrift har jeg dessverre ikke. Den er handlet på Steigens skattekammer av en Røde Kors bruktbutikk for mange år siden.”
Jeg har derimot klar å knekke koden og har funnet ut hvilken kofte dette er. Dette er en hybrid mellom den svært populære kofta Nancy og den mindre kjente Anna. Oppskriftene er å finne gratis inne på koftegruppa på Facebook. En kjempefin gruppe som jeg på det varmeste kan anbefale til den som måtte være interessert i norske kofter. Jeg har også tenkt å legge til litt egne elementer, som jeg ikke har sett i norske kofter før, for å få noe som er litt annet og særegent.
Garnet jeg har tenkt å bruke er babyull fra Sparkjøp. Fargene jeg har valgt er natur nr. 801, mørk rød nr. 823 og gressgrønn nr. 866
Jeg har lenge tenkt jeg skulle slanke garnlageret mitt, og siden tykkelsen og fargene på garnet passer, slår jeg flere fluer i en smekk!
I januar begynte jeg på Mariuskofte med rundfelling fra Sandnesgarn sitt hefte Tema 35 Norske Ikoner.
Dette var en kofte som krevde en del endringer for at den skulle passe til henne som skulle ha den. Det har jeg tidligere skrevet om her. Så nå har jeg lagt på ekstra centimetre på bolen og armene og laget innsving i livet.
Hvor inspirasjonen har tatt veien vet jeg ikke, men her er den i hvert fall ikke. Så når dette er situasjonen er det fint å strikke klassikere å ha på lur, for slike votter er alltid populære.
Mønsteret er inspirert av Sandnesgarn sitt gratismønster som er å finne her.
4. januar kom det en liten gutt med navn Jakob til verden. De stolte foreldrene er et vennepar av oss. Slikt kan ikke gå upåaktet hen så jeg har funnet frem strikkepinnene og strikket et lite sett med ullklær. Ull er tross alt gull ved breddegradene her nord.
Siden faren heter Marius var valget med tanke på mønster enkelt.
Genserene og lua er hentet fra Sandnes Garn sitt hefte Klassikere 0-4 år tema 30 modell nr. 1, mens sokkene og vottene er egne komposisjoner. Halskanten og kanten på lua skulle ifølge oppskifta være blå. Men jeg liker det røde svært godt og syns egentlig at genseren ble blå nok. Dusken kutta jeg ut, for jeg er ingen duskedame. Når sant skal sies syns jeg det er meningsløst å klippe opp fult brukbart garn til små biter, for å lage en dusk som jeg unasett ikke finner spesielt tiltalende…
Garnet jeg brukte er Baby Ull fra Sparkjøp i fargene jeansblå 816, naturhvit 800 og mørk rød 823.
Strikkepinner nr. 2 og 2, 5 var størrelsen som var anbefalt. Jeg liker best når strikkefastheten er litt løs, for strikkeplagg som er stive er ikke noe gode å ha på. Derfor valgte jeg å bruke pinner nr. 2,5 og 3. For å få dette til å stemme med søttelsen strikket jeg etter maskeantallet til størrelse 6 måneder og centimetrene til 9 måneder. Slik jeg ser det ble proposjonene bra, så jeg tror dette ble en bra løsning. Jeg liker å lage barselgaver i litt stor størrelse, da er det litt å vokse i og jeg regner med at klær til de første månedene for lengst er handlet inn. Så dette settet er ment for neste vinter.
Ikke har jeg spesielt god greie på små barn, men jeg vet at det er gøy å strikke små klær til dem!
Mariusbølgen vil ingen ende ta. Jeg har tidligere strikket to damegensere med rund sal, så dette er den tredje. Selv om det er samme oppskrift, har de blirr svært ulike, og gøy er det!
Garnvalget denne gangen falt på Sandnes Alpakka (som er anbefalt i oppskrifta) i fargene otopisk hvit 1001 og gråmelert 1042. Ingen tredje farge her.
Fargene er nokså duse, selv om det ikke er noen problemer med å se selve mønsteret. Spennende å prøve ut nye fargekombinasjoner, som jeg selv aldri ville valgt. Selv om dette er veldig utypisk meg, syns jeg genseren ble veldig fin!
Alpakkagarnet fra Sandnesgarn var et nytt for meg. Jeg har tidligere hørt mye negativt om dette garnet, så jeg var veldig spent på å teste det ut. Selv om det ikke slår favorittgarnet mitt som er Alpaca fra DROPS, som riktignok er en del tynnere, ble jeg positivt overrasket. Garnet blir fint og jevnt når det blir strikket og det kjennes lett og luftig. Dette blir en genser som blir behagelig å ha på, garantert!
Når jeg strikker gensere med rundfelling bruker jeg å sy i en merkelapp, for å skille mellom forran og bak. Slik at en uinnvidd strikker slipper å lete etter begynnelsen på omgangen for å ha starten bak. Det er nærmest uungåelig å en uregelmessighet her, så da er det jo best at den er på baksiden av genseren.
Genseren er så godt som helt etter oppskrifta bortsett fra at jeg har lagt på 5 cm på lengden og den tredje fargen er byttet ut til fordel for hvit.
Nå har jeg strikket så mye Mariusmønster at jeg nesten kan det utenatt. Og det er jo greit å ha slike strikketøy innimellom som en kan strikke uten å være superkonsentrert for hver maske. Når sant skal sies ønskes ensfargede armer og boler i glattstrikk, velkommen til spennende TV-programmer og lystig strikkekafe!
Mot i brystet, vett i pannen, stjernerad i ermet. Flettestrikk, selburose og rødmende skuldre over mørkeblå vinternatt, maske på maske av norskættet flid. Topplue i krigstid, restegarn i nedgangstid, raggsokk i rottefelle, snekledde rader bortover pinnen og langsetter kysten, stolpe opp og linning ned, montering på vrangbord, langt opp på rundpinne, montert med kjærlighet, siden 1888. – Sandnesgarn
Dette er et sitat fra heftet Norske Ikoner tema 35 fra Sandnesgarn. Og egentlig syns det beskriver den særnorske strikkekulturen godt!
Nok en gang skal jeg gå løs på en norsk klassiker, denne i form av en tynn Mariuskofte med rundfelling. Dette er en ny variant av det populære Mariusmønsteret. Anbefalt garn i oppskriften var Sisu, men det er blitt byttet ut med Drops Alpaca i fargene marineblå 5575, natur 1101 og rød 3620. Rundpinnene nr. 2,5 og 3, i ulike lengder, er klare til bruk
Frøkna som skal ha denne jakka, rager over 180 cm og har en omkrets på størrelse med en supermodell. Ofte i reklamer og sånt, gis det intrykk av at dette er den idelle formen når en skal kjøpe seg klær. Selv er jeg jo vesentlig lavere og har mange flere centimetre i omkrets, så jeg har latt meg lure. Men nå skjønner jeg jo at også en slik fasong har sine utfordringer. Da er det jo fint å kunne strikke noe etter mål, som passer helt perfekt. Så det blir utfordringen i dette prosjektet.
Størrelse XS i vidde og XXL + 7 cm i lengde. Det er også ytret et ønske om at den rette jakken skal ha litt insving i livet. For å få alle målene til henge sammen, måtte jeg ta blyanten fatt og skissere litt og regne mye.
Selv om tegnekunskapene er så som så, lever heldigvis regnekunskapene i beste velgående!
I disse adventstider er det mye hemmelig som produseres, og ikke alt kan publiseres. Bestemor er ikke å finne på internett, så julegaven hennes kan jeg vise frem.
Jeg har strikket Mariusgrytekluter i Mandarin Naturell, et garn i 100% boull, og jeg har brukt pinner med nummer 3. Jeg har lagt opp 108 m, og resultatet måler ca 20x 20 cm.
Jeg startet nederst på gryteklutene med denne oppleggsmetoden. Den strikkes fra begge sider, som blir bunnen, også strikker jeg rundt og rund.
Den røde kanten er ikke felt av, men sydd/masket sammen med maskesting. Hempa er heklet med luftmasker og fastmasker, av resten av “sytråden”, også er enden festet inni hempa.
Slik blir grytekluter uten begynnelse og slutt til. Dette kan til og med få en erfaren strikker til å klø seg i hodet og fundere på hvordan dette henger sammen!
Høsten i år har vært kaotisk og travel, det har ført til at jeg har begynt på mange prosjekter uten å ferdigstille dem, så langt. Noe jeg derimot har blitt ferdig med er mariusgenseren med rundfelling jeg begynte på for ikke så lang tid tilbake. Jeg presenterte prosjektet i et blogginnlegg som er å finne her.
Det har egentlig vært fryktelig deilig å ha et såpass enkelt prosjekt innom alle fanatrøyene jeg har komponert selv. Da fingrene bare gjøre det fingrene kan best og hodet kan ta seg en velfortjent pause.
Jeg la til 4 cm ekstra på bolen og litt ekstra på armene.
Garnet jeg har brukt har vært DROPS Merino Extra Fine, i fargene natur, mellomgrå og rosa. Et veldig mykt garn som er godt å strikke meg. Maskene blir gjevne, fine og definerte. Strikkefastheten på pinner 3,5 er litt i overkant fast etter min smak, selv om genseren er veldig god å ha på.
Under armene har jeg ikke felt av maskene, men satt dem på en sikkerhetsnål, for senere sy sammen med maskesting. Jeg har tidligere skrevet om denne teknikken her. Smart for det blir finere og mindre klumpete. Jeg syns ikke det blir noe vanskeligere å sy sammen hullene slik enn med vanlige kastesting.
Jeg er alltid nøye med å ta mål av den som skal ha plaggene jeg strikker. Strikkeoppskrifter er ofte standarisert og er ikke laget for å passe det frodige mangfoldet av kroppsfasonger.
Frøkna som skulle ha denne genseren passer målene til en størrelse M i overkroppen og størrelse L rundt hoftene. Heldigvis har ikke dette kjente norske mønstere annet en ensfarget glattstrikk nede på bolen. Sa det ble jo en relativt enkel affære å legge opp til en Large og felle seg inn til en Medium til overkroppen.
Bak i nakken har jeg sydd på en lapp som står Hand Made på. Ikke fordi det er så himla viktig å få det fram, for det regner jeg med at et trent øye kan se, men for å skille mellom hva som er foran og bak. Det har seg nemlig slik at gensere med rundfelling er helt like foran og bak med unntak av en ting, en plass må omgangen starte og stoppe. Siden dette er noe invidde strikkere kan se, men ikke nødvendigvis alle andre, har jeg sydd i lappen for å hjelpe til. For jeg har en lei tendens til å irriterer meg grønn, når noen noen går med genseren “bakfram”…
Jeg i fjor på denne tiden strikket jeg en mariusgenser etter samme oppskrift, med samme garn og den ble helt annerledes en denne genseren. Fjorårsversjonen har jeg skrevet om her.
Jeg må si meg veldig førnøyd med genseren, og jeg kan slå fast at jeg likte fargekombinasjonen veldig godt!
Det er ca 1 år siden jeg prøvde meg på min første fanakofte, og jeg kan trygt si at jeg har blitt hekta… Nå forsøker jeg meg på enda en egenkomponert variant av denne populære og norske kofta. Dette skal bli en nøye avtalt julegave til min beste venninne. Hun har selv plukket ut mønsterborder, som jeg har satt sammen.
Armene, som jeg her er begynt på, er etter inspirasjon etter et bilde i boka Fanatrøyer. Denne boka er for øyeblikket farvoritt strikkeboka mi! (Noe jeg mistenker ikke har gått upåaktet hen av dem som stikker hodet innom bloggen, innimellom…)
I sommer da hun var på storfint besøk, tok vi oss tid til se-på-kanppe-runde og se-og-føle-på-garn-runde. Vi har, til min begeistring, landet på mitt favorittgarn alpakka fra Drops. Fargene er tomatrød og naturhvit. Jeg gleder meg veldig til å se denne vokse frem. For helt egentlig er det veldig kjekt å få kreative impulser fra andre!
Så er det jo ikke til å stikke under en stol eller sope under teppe at det er kjekt å gjøre stas på noen man liker så godt!
Jeg føler høsten i år et litt reprise på fjoråret, ikke det at det gjør noe for det var egentlig en bra høst.
På samme tid i fjor strikka jeg min første Mariusgenser, også den med rundfelling og i garnet Drops Merino Extra Fine. Det har jeg tidligere skrevet om her. Fargepalleten er rigktig nok en helt annen, som jeg forøvig liker svært godt.
Gleder meg til å se denne vokse frem, for jeg mistenker at den kommer til å bli riktig fin!
