Jeg har lenge hatt lyst til å strikke Nordkappkofta. Så når venninna mi hadde lyst på en ny genser og nettopp denne kunne hun tenke seg, var saken biff. Oppskrifta på kofta, som jeg har tenkt å gjøre om til genser, er bl.a. å finne i boka 42 kofter.
Vi tok mål og fant ut at vi måtte kombinere 2 størrelser, siden hun har litt bredere hofter en hva oppskriften har tatt høyde for. Vi bestemte oss for å gå for en A-fasong, uten innsving i livet, for at den skulle bli mest kledelig til henne. Planen er å bytte ut den vanlige ribbkanten med The Farrow Rib Stitch.
Hun var på jakt etter en bruksgenser som tåler å bli brukt og som kunne vaskes i vaskemaskin. Se hvordan velge riktig garn til riktig bruk? for å se hvilke kjøreregler jeg benytter meg av når jeg velger garn.
Garnvalget falt på Sisu fra Sandnesgarn. Når det kom til fargevalg ble det sagt at genseren skulle ha litt ekstra, men samtidig ikke ende opp som krampekreativ. Fargene vi landet på var støvet petrol nr. 7212, støvet grønn nr. 7243, sjøgrønn 7024, mørk sjøgrønn nr. 6526 og blå nr. 6027.
Hvordan kom jeg frem til fargene? Jo, jeg henta originalgarnet, Sandnesgarn Mini Alpakka, i fargene som sto oppgitt i oppskrifta. Disse tok jeg med bort til Sisu-hylla og fant tilsvarende farger.
Den grå, som egentlig var hovedfargen, ble vi enig om å bytte ut. Jeg fant ut at den blå harmonerte godt med resten av fargene. Altså i stor grad fargene som er omtalt i oppskrifta – med en mellomblå bol.
Jeg liker veldig godt å jobbe med blåfarger, men disse mint- og grønn-tonene er litt ukjent terreng for meg. Men det gjør det absolutt ikke dette prosjektet mindre spennende!
Osterjakken er endelig ferdig. Selv om kofta har lagt ferdig strikka lenge, har jeg liksom ikke kommet meg i gang med verken monteringa eller bildetaking. Jeg har valgt å skylde på flyttinga, og deretter hagen – men nå er både flytting, hagesesong, montering og fotografering vel overstått.
Oppskriften er fra Kofteboken 2. Kofta er strikket på pinner nr. 3,5. Oppskrifta har to alternativer når det kommer til strikkefasthet. Jeg måtte opp et halvt pinnenummer for å treffe på den løseste strikkefastheten, den jeg liker best, 26 masker på 10 cm. Dette er en helt vanlig justering når jeg strikker plagg med heldekkende mønster. Jeg har selvfølgelig strikket prøvelapp i forkant av prosjektet. Sjekk gjerne ut innlegget Riktig strikkefasthet – prøvelapp en billig investering?
Garnet er PT2 i fargene jeg har valgt å bruke er burgunder nr. 53, cerise nr. 52 og lys grå nr. 07.
Oppskrifta anbefaler riktignok Finullgarn fra Rauma, men jeg falt for PT2 sine farger og hadde lyst å teste ut det garnet til meg selv. Jeg har tidligere strikket Kofta Stjerneruter i PT2. For ordens skyld, her er sånn jeg går frem når jeg vil strikke i et annet garn enn oppskriften anbefaler: Velge et annet garn en oppskriften anbefaler
Kofta har en rett modell uten innsving i livet. Den skulle ifølge oppskrifta vært i overkant 10 cm lengre, men siden jeg ikke er så veldig høy og har en kort overkropp er ikke det spesielt flatterende på meg. Jeg liker best når koftene mine er 55-60 cm lange, da drukner jeg ikke i dem!
Både bol og ermer er lagt opp med I-cord cast on. Den vanlige ribben er byttet ut med ribb i to farger, også kjent som currogatet ribbing.
Jeg har strikket med 2 tråder på venstre pekefinger. Alle nye nøster er skøytet på med spyttspleising. Trådene i begynnelsen og slutten er festet slik jeg fester tråder på glattstrikk. Noen tråder har jeg klart å lure meg unna å feste SLIK.
Jeg hadde egentlig planer og å strikke ribbemønsteret på knappestolpene også, men det skulle vise seg å bli kronglete å få pent til. Eller det vil si, framsiden ble fin, og baksiden ikke. Og siden baksiden av stolpene vises i halsen når kofta ikke er knappa helt igjen, la dette en demper på helhetsinntrykket. Og hvor ofte bruker en egentlig en kofte helt igjenknappa? Da ble rillestrikk et bedre alternativ! Knappestolpene som sto i oppskrifta, enkle knappestolper av DENNE typen, egner seg etter min mening bedre til tykkere garn.
Knappene kjøpte jeg på Husfliden i Stjørdal, i forbindelse med hasteturen vi hadde våren 2015 for å redde det skadde øyet til Inga.
Kofta har fått seg en tur i vaskemaskina på 30 °C på ullprogram, med ullvaskemiddel, før bruk. Jeg liker å gjøre dette med alle mine kofter i ubehandlet ull. Ikke nødvendig på noen som helst måte, kun en personlig preferanse.
Jeg liker å dampe arbeidet når jeg holder på med montering og syns ofte at arbeidet har en tendens til å bli flatt og livløst. Da hjelper det med en tur i vaskemaskina. Jeg innbiller meg at koftene blir mykere og tettere. Finull fra Rauma blir i alle fall mykere etter vask, men det samme gjelder ikke Ask fra Hifa eller PT2 fra Rauma.
Garnet er fra Sparkjøp i fargene brun nr. 854, marineblå nr. 810, jeansblå nr. 816 og naturhvit nr. 800. Pinnene jeg bruker en nr. 2,5. Dette er ikke garnet som er anbefalt i oppskrifta, men et lite utvalg fra garnlageret mitt.
Hvordan velge riktig garn til riktig bruk? skriver jeg litt om hvilket garn som kan være lurt å bruke til ulike bruksområder. Jeg har også valgt å ha en mørk farge på bodyen, fordi babybæsj visstnok setter en del farge på klær.
Sitronsåpa fra på stell er utmerket til å fjerne flekker både på ulltøy og andre typer tekstiler. Det er derimot noe jeg har god erfaring med. Nå skal det nevnes at jeg ikke har forsøkt såpa på babybæsj, så her kan jeg ikke uttale meg fra erfaring…
Både halsen og ermhullene er formet slik som jeg feller til jevne ermetopper. Det gir en glatt fin kant å plukke opp masker fra.
Jeg har heklet en kant med krepsemasker. Kanten skulle egentlig være brun, men jeg fikk rett og slett for lite garn, Dette er garn som er hentet ut av garnlageret mitt, og jeg glemte å veie nøstet før jeg gikk i gang. Så det kan godt hende at jeg hadde et dårlig utgangspunkt med en påbegynt nøste. Men da falt valget på marineblå kant.
Etter å ha heklet kanten langs den øvre kanten, fant jeg ut at det manglet noe på den nederste kanten, så da ble det en ekstra runde med krepsemasker også her. Syns egentlig det ble veldig fint slik!
Bodyen har trykknapper både i skrittet og på skuldrene, slik kan det enkelt velges hvilken retning plagget skal tas av fra. Rundt kanten nede er det avsluttet med en runde heklede fastmasker.
Sokkene er fra Drops og heter Tiny Toes. Jeg valgte å ta inn både jeansblå og marineblå i sokkene for at dem skulle “henge sammen” med bodyen.
Søndag 2. juli var vi i dåp, og da må en jo ha med seg en passende presang. Jeg har siste tiden konsentrert meg om å strikke på Fanadressen og jeg klarte heldigvis å bli ferdig, få dager før sammenkomsten. Men det viktigste er vel å bli ferdig, sant…?
Gutten kom til verden 7. mars og da strikket jeg denne bodyen.
Dressen er strikket på pinner nr. 2 og 2,5. Garnet er Fabel fra Garnstudio i fargene naturhvit nr. 100 og turkis nr. 105. Jeg har riktignok valgt et annet garn en oppskriften anbefaler, hvordan jeg gjør det skriver jeg om HER. Garnet har riktignok ikke samme løpemeter eller helt samme fiberinnhold som garnet som er anbefalt, store avvik er det ikke, men det viktigste av alt – strikkefastheten stemmer. Titt gjerne innom bloggposten min Hvordan velge riktig garn til riktig bruk? der jeg skriver hvilke tanker jeg har rundt dette.
Jeg har lagt opp med Channel Island Cast On, en kjempefin oppleggskant til vrangborder med 1 rett og 1 vrang, eller til rillestrikk. Videre har jeg strikket vridd vrangbord i stedet for vanlig vrangbord. Jeg syns dette er en enkel vri som gjør plagget mer polert i uttrykket. Dette er en teknikk som egner seg best på kamgarn, garn som oftest er superwashbehandlet. De vridde rettmaskene blir mest definert, og dermed synlig, med denne typen garn.
Jeg har strikket striper uten hakk i begynnelse og slutten, et absolutt must på Fana-plagg, se hvordan HER. Økingene under på innsiden av bena og ermene er økt med økinger som heller til høyre og venstre, den minst synlige måten å øke masker på.
Trådene er festet SLIK på glattstrikk og SLIK på vrangborden. Jeg har også unngått å feste tråder på dressen SLIK.
Halskanten skulle egentlig være dobbel, men jeg er ikke så begeistret for det, så jeg valgte å felle av halskanten med Tubular Bind Off. Dette er en fin avfelling som gir en fyldig kant uten noen definert slutt. Dette er også en litt tight kant som er spesielt fint i halsen, siden avslutninger ligger pent inn til halsen og ikke står ut.
Bak på dressen kommer virkelig mønsteret godt frem!
Raumaheftet har ikke små plagg som lue, votter og sokker, men oppskrift på det fant jeg i heftet tema 30 klassikere 0-4 år fra Sandnesgarn, som med små justeringer fint gikk at bruke til dressen.
Når det kom til montering av øreklaffene så gjorde jeg en ny oppdagelse. Å sy disse fast med maskesting er tingen! Sømmen blir liksom under vrangborden og dermed ikke synlig. Maskesting kan syes både på glattstrikk, rillestrikk og vrangbord.
Kastesting er definitivt forkastet som sammenføyningsmetode til dette formålet!
Dusker lager jeg alltid helt til slutt. Dette er fordi små trådstumper fint kan brukes til dette formålet. Alt som er av avklipp etter montering tar jeg vare på og lages til dusk. Så her er det lite som går til spille!
I følge oppskrifta av vottene var vrangborden i vanlig rett og vrang. Dette endra jeg enkelt til vridde rettmasker i vrangborden. Vottene var opprinnelig ensfarget, men jeg ønsket å ha dem stripete som dressen og lua. En sånn endring er heldigvis nokså enkel å gjøre.
Sokkene hadde også vanlig vrangbord, som igjen ble endret til vridd vrangbord. Dette for at sokkene skulle ha samme stil som de andre plaggene i settet.
Jeg har tidligere skrevet om historien til denne populære Fanakofta og det innlegget er å finne HER.
Riktig koselig feiring ble det, med nærmeste familie og familie en ikke treffer så ofte!
Genseren er strikket på pinner nr. 2,5 og 3. Egentlig var det anbefalt å strikke på pinner nr. 2 og 2,5. Men jeg liker bedre strikkefastheten når jeg går et halvt pinnenummer opp. Mine tanker rundt strikkefasthet deler jeg HER. Dette er en 2 års-størrelse, men jeg har valgt å bruke maskeantallet til str. 18 mnd og centimetermålene til 2 år. Slik blir genseren ca str. 2 år og jeg får den strikkefastheten jeg liker best.
Den mørkeste rosafargen er baby ull fra Europris, i sin tid kjøpt fordi fargen var utgående. Den lys rosa er derimot fra Sparkjøp i fargen støvrosa nr. 883. Garnet er i superwashbehandlet og i 100 % merinoull. Jeg har valgt et annet garn enn hva oppskrifta anbefaler, hvordan jeg går frem skriver jeg om HER.
Jeg har lagt opp med oppleggsmetoden jeg bruker i mine slitesterke sokker. Denne elastiske metoden er en favoritt til vrangborder med 2 rette og 2 vrange. Videre har jeg også brukt DENNE teknikken, slik at jeg ikke får hakk i begynnelsen og slutten når jeg strikker striper i runden. Dette er en metode jeg har blitt stor fan av!
Jeg har festet tråder på glattstrikk SLIK og vrangbord SLIK.
Da jeg kom opp til hovedmønsteret oppdaget jeg til min forskrekkelse at det skulle strikkes frem og tilbake, fordi det skulle være åpning bak. Det er jo forsåvidt ikke noe problem, dog en litt mer tungvindt måte å gjøre det på. Hvordan strikke mønster frem og tilbake skriver jeg om HER.
Fordelen med å strikke mønsteret frem og tilbake er at det ikke blir noen sårkanter, ergo det ikke er behov for å strikke belegg, som igjen gjør at resultatet blir mindre klumpete. Jeg har brukt samme metode til å plukke opp og strikke stolper som enkle stolper til Marius-, Nancy- og Nordkappkofta.
Luen har jeg kokt sammen selv etter noen søk på google. Jeg fant en oppskrift HER på Garnstudio, som jeg brukte som utgangspunkt og tilpasset maskeantallet etter mønsterbordene sånn at det skulle bli pent. Strikket på pinner nr. 2,5 og 3.
Vottene er fra DROPS og er å finne HER. Riktignok er oppskriften med mønster, men jeg valgte å strikke med bare en farge, fordi jeg tenkte det passet best til resten. Vottene er strikket på pinner nr. 2,5.
Sokkene er også fra DROPS og er å finne HER. Pinnenummer 2,5 er brukt også her.
Når jeg gir bort eller selger noe jeg har strikket, lager jeg alltid en kortfattet vaskelapp som gir de viktigste instruksjonene på stell av plagget. Jeg har tidligere skrevet en nokså utfyllende bloggpost med mine beste vaske- og vedlikeholdstips for ullklær. Les bloggposten HER.
Dette ble godt tatt i mot av fadderbarn og foreldre, som bursdagsgave!
Et nytt prosjekt er kommet på pinnene og her er det!
Oppskriften på Fanadressen er fra heftet Rauma Design Baby 26 Rundfelling. Jeg har tidligere strikket DETTE nordlandsmønstrede settet fra samme heftet.
Det naturhvite garnet nr. 100 hadde jeg fra før, så da var det bare å supplere med den turkise fargen nr. 105, under garnsalget som var i mai. Jeg har riktignok valgt et annet garn en oppskriften anbefaler, hvordan jeg gjør det skriver jeg om HER.
Fadderbarnet vårt har fylt et år og jeg har lenge hatt planer om å strikke en liten genser. Jeg har tittet innom garnlageret for å finne garn som passer til oppskrifter jeg har og hadde lyst til å strikke. Valget falt på Setesdalsgenser, mulig det blir lue, sokker og votter i tillegg – om jeg har nok garn, vi får se!
Den mørkeste rosafargen er baby ull fra Europris, i sin tid kjøpt fordi fargen var utgående. Den lys rosa er derimot fra Sparkjøp i fargen støvrosa nr. 883. Oppskrifta er fra Rauma Design Baby 26 Rundfelling, et koselig hefte med mange fine oppskrifter. Jeg har tidligere strikket dette Nordlandssettet fra samme hefte.
Jeg har begynt på genseren med maskeantallet til str. 18 mnd, men følger centimetermålene til str. 2. Samtidig har jeg valgt å strikke genseren på et halvt nummer tykkere pinner enn hva som er anbefalt i oppskriften, nå nr. 2,5 og nr. 3. Slik blir genseren ca like stor som i oppskriften, samtidig som jeg får den strikkefastheten jeg foretrekker. Jeg har tidligere skrevet ned mine tanker om strikkefasthet HER. Dette er kun basert på personlige preferanser.
Det er i alle fall deilig å strikke noe i så spreke farger!
Dette er faktisk den siste julegaven, som nå blir publisert. Gaven er til sønnen til en veldig god venninne av meg.
Dette er en relativt ny variant av den velkjente norske kofta fra Nordland, med rundfelling. Jeg har tidligere strikket den originale nordlandskofta og fortalt historien til den spesielle kofta. Ta en titt på det HER.
Oppskriften på bukse og genser er fra Rauma Design Baby 26 Rundfelling. Jeg har valgt å strikke settet på pinner nr. 2,5 og 3. Deretter har jeg brukt maskenatallet til str. 18 måneder og centimetermålene til str. 2 år. Da får jeg den strikkefastheten jeg liker best, og størrelsen blir ca den samme. Se mine tanker om strikkefasthet HER.
Overdelen er egentlig genser, men siden jakker er mer praktisk, har jeg lagd genseren om til jakke. Dette har jeg gjort med å legge til en ekstra maske på bolen og 4 vrange ekstra klippemasker.
Kofta er lagt opp med Channel Island cast on, en favoritt til ribbestrikk med 1 rett og 1 vrang. Dette er en dekorativ oppleggskant som gir en fin taggekant.
Hullet under ermet er sydd med maskesting, etter at ermene er satt inn på bolen. Lite synlig, ingen kluper og noe elastisk metode, mange fluer i en smekk, akkurat slik jeg liker det!
Halskanten i ribb er felt av med rette masker over rette masker og vrange over vrange. Les mer om ulike fellingsmetoder til ulike mønstre HER.
Kofta har fått doble knappestolper med med taggekant, som står i stil med oppleggskanten, typen stolper jeg liker best. Knapphullene er av typen perfekte knapphull til doble stolper. Metoden byr på litt ekstra jobb, men så blir også resultatet deretter.
Knappene er sydd med hals, slik at det blir plass til en stolpe til under selve knappen. Se hvordan jeg syr i 2- og 4-hullsknapper HER.
Jeg har snodd meg unna en del trådfesting med DENNE metoden som kan brukes midt fremme på kofter. Ellers har jeg festet på ribbestrikk SLIK og på glattstrikk SLIK.
Lua har jeg kokt sammen selv med utgangspunkt i DENNE oppskrifta. Øreklaffene er hentet fra oppskrifta på Mariuslue.
Alt av mønsterstrikk er strikket med 2 tråder på venstre pekefinger, og dette har kanskje blitt min favorittstrikke-teknikk. Syns det blir så mye bedre flyt med å strikke mønster slik, i tillegg blir resultatet veldig bra. (Med litt øving så klart…)
Vottene også fra DROPS, men jeg har valgt å strikke glattstrikk i stedet for rillestrikk, slik at det passer sammen resten av klærne.
Oppskriften på sokkene er fra DROPS og er å finne HER
Sånn! Da har jeg ikke flere julegaver fra 2016 på lur!
Kjæresten til lillebroren min spurte så pent om hun kunne bestille et par tradisjonelle votter til meg, før jul. Vi avtalte at det jeg skulle strikke innimellom når jeg hadde tid. Og jeg foreslo oppskrift og garn, og vi ble enige om hvordan vottene skulle se ut. Det hun derimot ikke visste var at jeg hadde skumle planer om å overraske henne med akkurat de vottene hun ønsket seg, til jul.
Oppskriften er hentet fra boka Samisk husflid i Finmark. Vottene er strikket på pinner nr. 2,5. Garnet jeg har brukt er Finullgarn fra Rauma i fargene hvit nr. 400, rød nr. 418 og marineblå nr. 183. Oppskriften har mer rødt mønster enn hva jeg har strikket, jeg ønsket å balansere vottene med litt mer blått mønster jevnt fordelt.
Jeg hadde 2 restenøster med hvitt fra Bøvertunkofta mi og Medalje med raglanfelling. Og nesten et helt nøste marineblå fra sistnevnte kofte. Det røde garnet er en rest etter Liverpool-vottene jeg strikket til jul i forfjor. Siden det ble for lite rødt måtte jeg kjøpe mer, og fikk til alt hell tak i samme partinummer. Det hadde ikke vært helt krise om ikke, striper er utmerkede mønstre å strikke med restegarn. Da er det bare å begynne på et nytt parti etter en kontrastfarge, og da vises veldig lite av de små fargeforskjellene. Jeg syns det er viktig at restegarnstrikk ikke ser ut som nettopp det.
Vottene er lagt opp med long tail cast on, en god allrounder-opplegg som passer til det meste. Nederst har jeg strikket 3 runder med tvinnarand. Dette var et element som ikke sto i oppskriften, men som gikk igjen i mange av de andre votteoppskriftene. Enkelt var det å tilføye og mye flottere ble det!
Båndet en knytt med DENNE teknikken. Båndet er en smart innretning slik at vottene enkelt kan knytes sammen – ergo ingen votter på avveie.
Duskene har jeg laget med å surret garn over en liten papplate, se HER, og knytt fast i båndet.
Jeg skrev i et tidligere innlegg at disse skulle være til meg selv, men det stemte ikke helt. De ble nok gitt bort til jul til min gode venninne med samiske røtter. De ble tatt godt i mot!
Spennende å teste ut litt andre etniske former for strikk!
