Oddvars peneste kofte fra Kofteboken er endelig ferdig! Det er lenge siden jeg har komlet så mye med en kofte, men jeg har også lært veldig mye. 

Kofta er strikket på pinner nr. 3 og 3,5 og i Ask fra Hifa i fargene melert stålgrå nr. 6550 og mørk blågrå nr. 6104. Siden stolpene skulle være lyse ville jeg har mørke tinnknapper.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg hadde lyst å strikke en kofte som var veldig annerledes enn hva jeg har fra før for å få opplevelsen av noe nytt. De koftene jeg har alle hvitt eller naturhvit som en av fargene. Jeg er derimot utsikker på om kofta kanskje ble litt daff i uttrykket når jeg plukket bort det hvite. Men dette er en kofte som blir fint til spreke t-skjorter og kjoler. 

Ask er et nytt garn for meg, og det kommer i veldig mange fine farger. Jeg likte veldig godt å strikke med dette garnet, og resultatet blir fint og jevnt. Plagget vokser veldig når det blir dampet, så det kan være verd å notere seg og muligens dampe underveis. Dette kom seg etter at jeg vasket plagget. Ullvask og vedlikehold av ullplagg har jeg tidligere skrevet en fyldig bloggpost om. 

Jeg liker å vaske kofter i ubehandlet ull når dem er ferdig strikket og montert. Dette gjør at kofta blir mykere og mer ullete. Jeg innbiller meg at dette garnet stikker litt mer enn Finullgarnet fra Rauma på min hud. Og i tillegg til det selges det bare i 100 grams hesper og jeg må helt til Tromsø for å kjøpe garnet i butikk. (Mulig det finnes i butikker som er nærmere, men der ferdes i såfall ikke jeg så ofte…) Jeg vet det er å få i nettbutikker, men siden jeg er av den konservative sorten, må jeg se og ta på garnetet før jeg kjøper det. Farger er en veldig viktig uttrykksform for meg og da er samspillet mellom dem svært viktig at det blir riktig. Dette gjør at dette garnet ikke når helt til topps som mitt favorittkoftegarn, men det er små marginer det står om. 

Sokkene har jeg strikket tidligere og skriver om de her.

Mønstert er ikke spesielt behagelig å strikke, siden det har en hel del lange sprang. Heldigvis strikkes det meste av koften rundt og da strikker jeg mønsterstrikk med 2 tråder på venstre pekefinger. Dette er en teknikk jeg virkelig har blitt fortolig med, og jeg strikker den med ganske bra tempo. Mønsterstrikk er en teknikk jeg egentlig liker veldig godt å strikke, siden det skjer noe hele tiden og en får hele tiden med seg at arbeidet vokser, selv om det riktignok bare er en rute opp i mønsterdiagrammet.

Men ulikt de fleste andre kofter strikkes store deler av kofta frem og tilbake til tross for at det er mønsterstrikk, dette er jeg ikke like fortrolig med og jeg har innsett at jeg trenger en del trening. Dette er en teknikk jeg har virkelig fått øvd på, og nå behersker helt greit. Men jeg liker fortsatt best å strikke rundt, og mønster fra rettsiden, men det har helt klart sine fordeler å kunne denne teknikken. 

Kofta er i følge oppskrifta kort, og den skal også være smal nederst og skrår utover helt opp til armshulen. Jeg har valgt å lage en litt lengre kofte med en rett fasong. Dette koresponderer bedre med min kroppsfasong, for jeg er cirka like bred over hofte og byste med en ganske markert midje. Jeg foretrekker at koftene er innsvinget, med dette var ikke mulig å få til i sammarbeid med mønsteret på en god måte. Sånn er det noen ganger, en kan ikke få alt!

Jeg har byttet ut den vanlige vrangborden med denne blondekanten for å tilføre det lille ekstra. Å bytte ut vrangbordene til fordel for mer spennende teknikker, er en ting jeg liker å gjøre på mine kofter. Dette birdrar i større grad for at dette blir et mer forfinet plagg.

Økingene jeg har brukt heller mot høyre og venstre, Dette er de minst synlige økingene som gir et delikat inntrykk. Midtmaska under armen har jeg valgt å strikke i mønsterfargen, for å få en klar linje som rydder og strammer opp der mønsteret ikke går opp. 

Jeg har valgt å strikke ermene litt smalere enn det oppskrifta tilsier. Jeg har strikket de med maskeantallet til størrelsen under, men endt opp med maskeantallet jeg skulle hatt til min størrelser før jeg begynner å felle til ermetopp. 

Denne typer ermer er nytt for meg i koftesammenheng. Det har bydd på en del utfordringer. Når jeg strikker kofter med rundfelling passer jeg fint i standardmålet, 47 cm lange ermer, veldig godt. Disse ermene holdt det med 46 cm før jeg begynte å felle til ermetopp. Jeg har felt til av til jevne armetopper som gjør det enklere å sy i armene og deretter sydd i armene på denne måten.

Dette er også en type ermer som, på meg i det minste, krever litt flere masker nede på armen sammenlignet med rundfellingsermer. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Vanligvis liker jeg at ermene er smale, for dette bidrar til en nett og feminin fasong. 

Jeg har skrådd skuldrene uten å felle som er en nokså vanlig teknikk i USA, og på mer figurnære plagg enn hva tradisjonelle norske kofter vanligvis er.

Videre har jeg sydd skuldersømmene i mønsterfargen med maskesting. Her tar jeg opp igjen detaljen som jeg brukt under armen, som igjen gir et rent og pent uttrykk der mønsteret uansett ikke går helt opp. 

Halsen har jeg formet uten felling, søm og klipping – men med forkorta pinner. Dette er en veldig kjekk teknikk som gir en fint og jevn kant uten en fellekant eller søm som strammer mot halsen.

Jeg har strikket samme blondekant som jeg har på ermer og bol, men jeg måtte strikke den motsatt vei for så å sy den på med maskesting. Jeg har prøvd og feilet en hel del før jeg ende opp med denne bloggposten – feste blondekanten til halsringingen. 

Kjolen har jeg sydd selv, og den har jeg skrevet om her.

Knappestolpene har jeg strikket med rillestrikk og på pinner så tynne som nr. 2. Dette er en ny monteringsmåte for meg. Jeg har måtte prøve meg frem og jeg har skrevet detaljert hvordan jeg har gjort det i bloggposten koftemontering med rillestrikkede knappestolper. Knapphullene jeg har brukt er forsterket og veldig greie. Disse knapphullene er min favoritt til enkle stolper.

Det kan være nokså kaldt å være fotomodell, spesielt når strikkeplagget jeg skal vise frem skal tas bilde av uten meg inni. Her har jeg fått låne kjæresten min sinn Mariuskofte med noter på. Han er heldigvis litt mer varmblodig enn meg, som derimot er en viderekommen fryspinn!

Selv om det ikke anbefales å la strikkeplagg henge, dette risikerer at plagget mister fasongen, men til en kort fotoseanse får det gå!

En av fordelene med å strikke i ubehandlet ull er at jeg kan unngå å feste de fleste tråder med å spleise garnet sammen slik. Jeg har også festet tråder i blondekantene på samme måte som jeg fester dem på ribbestrikk.

Det er godt å komme i mål med et så innviklet prosjekt. Jeg er veldig fornøyd med kofta og alt jeg har lært!

#oddvarspenestekofte #kofteboken #ask #hifa

Lik strikkepikens facebookside og få flere koftetips!