Noe som er uuuuuendelig kjedelig er å feste tråder, spesielt om hele dette arbeidet er spart helt til slutt… Så nå tar jeg sakene i egne hender og sniker meg unna mesteparten av dette arbeidet.
Første prosjektet jeg skal prøve dette på er fanaktrøya som venninna mi skal få. Jeg har tidligere vist frem armene her.
Nå vil jeg understreke at jeg aldri bruker spytt i mine prosjekter, da jeg mener at hår i kjeften er noe katta får styre med, og at dette er en smule ekkelst og uhygienisk. Men litt såpe og vann gjør samme nytten!
Jeg holder på med en fanatrøye til med selv. Den har en blanding av rund- og raglandfelling.
Etter å ha strikket noen plagg av denne varianten har jeg erfart at det ikke er spesielt lurt å felle de x-antall maskene under armen. Dette vil blir både klumpete og stygt, selv om man syr aldri så pent. Det beste er at det er helt unødvendig å gjøre det slik, siden det finnes en like enkel og mye finere metode.
I stedet for å felle av maskene så setter jeg (i dette tilfellet) 11 masker fra både midt arm og bol inn på hver sin sikkerhetsnål, og strikker videre på kofta.
Senere når jeg har kommet et godt stykke på kofta, flytter jeg maskene inn på strikkepinner igjen og syr maskesting. Pass på å la det være igjen 10-15 cm tråd der maskestingene starter. Denne trådeenden skal senere brukes.
Videoen fra Drops viser hvordan maskesting syes. Om ønskelig finnes det masse forskjellige videoer på youtube, søk på grafting, weaving eller the kitchener stitch.
Slik ser det ut nå alle maskene er sydd sammen. Det er fortsatt 2 hull, et i hver ende av maskerekkene. Sy disse sammen på en så usynlig måte som mulig. Fest trådene på innsiden.
Slik blir resultatet under amen, tilnærmet usynlig og ingen klumpete kant som er ekkel å ha på.
Finere, like enkelt og bedre passform, en pakkeløsning jeg synes godt om!
Her skriver jeg om om hvordan jeg monterte årets største julegave. Samboeren min hadde nemlig ønska seg Mariuskofte til jul. Den skulle ikke være helt etter oppskrifta, så X O X O ble bytta ut med noter jeg tegna selv. Godt gammeldags rutepapir, blyant, kalkulator og strikkeoppskrift i skjønn forening, for å få det nye mønsteret til å passe inn i orginalmønsteret. Hodene ble strikket og halsene til notene ble brodert på etter hvert. Kofta ble ferdig til jul, med et nødskrik.
Inga er veldig glad i å sove opp på det jeg måtte holde på med… Men hvem kan vel motstå slike pelskledde små hjerteknusere…?
Det felles knapphull på alle variantene, jeg bruker varianten forsterkede knapphull. Halsforming har jeg ikke tatt for meg i dette innlegget med det har jeg skrevet om her.
Jeg begynner alltid med å sy sømmene midt framme. Disse syr jeg med kontrastfarge og med korte små rettsømssting. Jeg syr 3 sømmer på hver side, totalt 6 sømmer, med plass til å klippe mellom. Vær obs på at du syr helt ned og helt opp i kofta, slik at det ikke kan rakne ut noen tråder!
Legg så en avis/papplate/skjærefjøl mellom for- og bakstykket, så er det umulig å hekte saksa fast i trådene på bakstykket og klippe feil. Klipp så mellom sømmene.
Når det kommer til armene er det lurt å ha maskene på bakstykket på en rundpinne og framstykkene på egne pinner. Slik blir arbeidet liggende flatt og det blir lettere å se hva du gjør. Endestykker kan være kjekt å ha for hånden, så maskene ikke glir av pinnene.
Når det skal syes og klippes til armene er det er det viktig å måle nøye. I utganspunktet skal armen og hullet være like stort. Men det må tas med i beregninga at det skal syes maskesting på skuldrene, noe som bidrar til å øke armehullet med en omgang/noen millimeter. (se bildet under) Det blir penere å klippe et ermehull som er en smule mindre og ha en litt større arm, enn motsatt. Skulle armshullet bli alt for lite kan jo dette rettes opp med å sy en ny runde og klippe ermehullet litt større. Klipp heller for lite enn for mye.
Det viktig å sy rette maskinsømmer mellom maskene, for det blir finest når ermene skal syes i for hånd senere. Ergo ikke sy en bølgete søm som berører flere masker, da blir resultatet skeivt og hakkete selv om du syr aldri så pent når armene skal settes i.
Jeg har satt av 2 hele masker til å klippe i til hver arm. (se bilde over) Sy godt flere ganger frem og tilbake der armehullet slutter.
Sy maskesting på skuldrene. Jeg har skrevet et innlegg som går i dybden rundt temaet skuldersømmer. Det er å lese om her. Det er viktig å sy denne sømmen passe stram, altså ikke for løs og ikke for stram. Når du sliter med å se hva som er strikket og hva som er sydd, behersker du denne teknikken. Det kan være lurt å øve på en prøvelapp, om dette er nytt.
Her er listene ferdig strikket. Listene bør strikkes litt kortere en kofta, slik at det ikke blir “slark” i fronten. Når jeg sier dette vil jeg legge til, det er lettere å strekke noe som er langt og smalt enda lengre, en å strekke noe som er langt og bredt. Altså ikke strekk stolpene nevneverdig ved damping.
Damp delene før de nåles sammen. Jeg fikk et tips om å bruke sikkerhetsnåler, i stedet for kanppenåler, noe som ble en god løsning. Knappenålene har en tendens til å forsvinne inn i strikketøyet og plagget kan ikke flyttes noe særlig på mens monteringa pågår. Alt dette er nå en saga blott, nå kan det strikkes hals og syes stolper om hverande, en perfekt løsning for den uorganiserte strikker som liker å holde på med alt på en gang.
Når jeg monterer slike kofter syr jeg alltid listene fra retten. Da har jeg til en hver tid kontroll på hvordan det ser ut. Her har jeg brukt kastesting, men jeg har i ettertid lagt min elsk på madrasssting.
Når denne sømmen er ferdig på retten, damper jeg for å se at jeg bli helt fornøyd. Da damper jeg også belegget den retningen det skal ligge.
Her har jeg nåelt fast belegget på vrangsiden og syr med små kastesting. Pass på at belegget ikke blir dratt for langt inn på kofta, dette vil vises på rettsiden og resultatet blir mye mer klumpete. Det er viktig at sømmene på innsiden ikke blir for slakke eller for stramme. Sjekk hele tiden på rettsiden.
Når armene skal settes i er det lurt å markere hva som er midt under armen og midt over armen, både på arm og på kofte. Begynn med feste armen på disse to punktene med sikkerhetsnåler og sett flere nåler mellom disse punktene etter hvert. Da unngår du at armen vrir seg eller forskyver seg. Jeg justerer flere ganger. Godt forarbeid er viktig for å sikre en fin søm. Jeg begynner helst å sy fra skulderpunktet og syr så ned på hver side og avslutter midt under armen. Det er fult mulig og gjøre det motsatt vei, men det er viktig at det syes i hver retning. Ellers kan armen nok en gang vri seg.
Her er et uskarpt bilde av hvilken teknikk jeg bruker når armene skal syes i. Jeg har skrevet mer om hvordan å sy i erme her.
En kjedelig ting jeg erfarte etter at jeg hadde sydd armene i var at armehullet ble for trangt til han som skulle ha jakka. Men siden dette var en delvis hemmelig julegave, følte jeg at jeg ikke kunne be mottaker om å prøve den. I ettertid hadde jeg håpet jeg hadde gjort det.
Dermed måtte jeg sprette ut armene, rekke opp øverste del av armene og øke brått ut hele 8 masker ekstra. Fra nå av skal alle strikkeplagg prøves når armhullene er klipt!
Nål fast belegget og sy fast. Jeg har valgt å sy fast med blå tråd, som er hovedfargen på kofta. Skulle noe av beleggsømmen skimtes på rettsiden vil den ikke være like synlig som om jeg skulle brukt rød tråd, mot det blå og hvite.
Slik ble det ferdige resultatet fra innsiden. Midt under armen har jeg økt ut 6 ekstra masker for å få belegget til å bli videre enn selve armen. Dette for at belegget ikke skal stramme fra innsiden. Jeg husker at jeg lærte på skolen at belegg og for må være større enn selve plagget. Egentlig høres det veldig rart ut, men det stemmer helt klart i praksis.
Nå har du det du trenger for å montere egen kofte og genser. Lykke til!
Fordelen med rundstrikkede plagg er at dem er enkle og strikke, til tross for mønster. Det som er minuset med denne metoden er at det blir mer monteringsarbeid. Tenkte jeg skulle vise hvordan jeg monterer rundstrikkede strikkejakker med dobbel stolpe/list midt framme. Denne kofta har rundfelling, så her er armene strikka sammen med bolen, ergo ingen ermesøm. Men jeg har også skrevet en bloggpost om hvordan sy i ermer på strikkejakker og – gensere?
I tillegg til montering med doble stolper har jeg skrevet om:
Sånn ser kofta ut før jeg begynner med monteringen. Midt framme er det strikket 5 vrange masker som skal brukes til å klippe i. Disse vil ikke vises når jakka er ferdig.
Før jeg kan begynne å klippe i genseren (som skal bli til jakke) må det syes med tette symaskinsting så ikke hele strikkeplagget rakner. Jeg har sydd totalt 6 sømmer, 3 opp på hverandre for sikkerhets skyld. Så klippes det mellom disse sømmene.
Å klippe i strikketøy føles aldri riktig, selv om det er sydd aldri så bra og tett på forhånd. Her har jeg lagt ei avis mellom for- og bakstykket. Da snyter jeg meg selv for mulighetne til å hekte saksa i mønstertrådene på innsiden av ryggen, og klippe mer en hva jeg skal.
Her plukker jeg opp masker langs klippekanten, med en heklekrok, for så å føre dem over på en rundpinne. Maskestopper i slutten av pinnen er lurt å huske på. Veldig kjekt med oppskrifter som det står hvor mange masker pr. cm det skal plukkes opp. I dette tilfellet er det 13-14 masker pr. 5 cm. Her har jeg merket opp 5 cm og det er da enkelt å plukke opp riktig antall masker. Slik blir stolpene/listene på begge sidene like lange, ganske samme antall masker og ikke skeive i forhold til hverandre.
En annen variant er å plukke opp 3 masker pr. 4 omganger. Dette synes jeg er en mer unøyaktig måte å plukke opp masker på. Men denne hyppigheten brukes på garn som er 170 løpemeter pr. 50 gram og til 100 løpemerter pr. 50 gram. Altså en litt mer allsidig formel.
Sånn ser det ut når jeg har har brettet stolpen dobbel og syr den fast på innsiden av jakka og gjemmer sårkanten. Viktig med knappenåler slik at alt holder seg på plass. Jeg er heldig som er blitt utstyrt med en gjevn håndsøm, og slike prosjekter er en god anledning til å vise den fram.
Her er stolpen på venstre side sydd fast og er klar til knappeplassering. Jeg måler alltid med målebånd først, slik at jeg setter knappene sånn cirka der dem skal være. Så kontrollteller jeg alltid etterpå, noterer ned masker i mellom, regner ut gjennomsnittet slik at alle knappene blir plassert like langt fra hverandre og finjusterer plasseringa helt til slutt. Dette er detaljer som er viktig å være nøye med!
Når dette er gjort kan jeg strikke høyre stolpe/list og felle til knapphull i samsvar med knappeplasseringa. Selv om masketallene stemmer og alt tilsynelatende skal gå bra, er det viktig å sjekke at stripene stemmer med hverandre og eventuelt justere knapphullene en maske til eller fra. Det er også viktig å huske på å felle knapphull på både fremsiden av stolpen/lista og på belegget.
Her har jeg gjort samme på høyre som på venstre. Knapphullene også er doble, så jeg har sydd over dem med små kastesting. Da er det viktig å passe på at knapphullene ikke blir for trange til knappene, men det er helt ok at dem er trange når kofta er ny. Dette går seg til ved bruk.
Sånn ser det ferdige resultatet ut. Stolper, knappehull og knapper er på plass.
