Det er veldig lenge siden jeg lot det gå sport i å montere strikkeplagg så usynlig som mulig. Til min store glede finner jeg små ting som kan gjøre arbeidet mitt enda litt mer fullkommet, og det er jo kjekt! 

Nå vil jeg understreke at dette er en metode en må kunne, så dette passer bedre for den som har montert litt. Avfelte kanter som syes fast med kastesting fungere helt fint, men denne teknikken har den lekre prikken over den velkjente i’en. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har som kjent strikket på en klassisk fanakofte den siste tiden. Det har vært en gylden mulighet til å prøvd ut flere ting og teknikker. Nå er det skuldersømmen jeg har forsket på. Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg syr ensfargede skuldersømmer og det kommer frem i dette innlegget. 

Har kofta mye mønster liker jeg best å sy skuldersømmen med mønsterfargen, for å skape en kontrast og stramme opp uttrykket. Kofter som har mye mønster, er umulig å få til å stemme med mønsteret for her vil det uansett bli et avvik på en halv maske, så da er det bedre å gjøre noe helt annet. Lus er derimot en annen sak!

Ideen oppsto mens jeg strikket, og jeg tenkte at jeg ikke ville ha to like mønster-rapporter etter hverandre. (f.eks. 2 grå eller 2 hvite striper sydd sammen med maskesting på skuldrene.) Derfor var hypotesen at jeg skulle dele opp en stripe i 2 og sy den midterste omgangen. (fanastriper har 2 ensfargede omganger, 1 omgang med lus og 2 ensfargede omganger)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette var planen min i begynnelsen, og jeg ville sjekke ute om det gikk an å sy maskesting med 2 farger. Det gjorde det ikke. Så da måtte jeg finne på noe nytt, både mer komplisert og enkelt på en gang. 

I tillegg til knappestolper og ermesømmer så krever primærsnittkofter også halsforming.

Dette kan gjøres på flere måter:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Maskene kan felles av slik det ofte står i oppskriftene, men da blir kanten litt hakkete med trappetrinn. Fellekanten vil kjennes langs halskanten og plagget vil miste noe elastisitet her.

En annen variant er å strikke videre som opp langs hele kofta og sy med tette symaskinsting og klippe ut buen til hals, og deretter plukke opp maskene og strikke halskant. Dette er ikke en foretrukket metode for min del, siden jeg syns buen er vanskelig å få fin. Dessuten klippes det jo ut garn og strikkearbeid, noe jeg syns blir litt å sløse. Halskanten blir heller ikke elastisk på denne måten. 

Det tredje alternativet er å sette masker til side og bruke disse som fundament i halskanten. For å unngå trappetrinn slynges tråden rundt nabomasken, slik blir det en fin og jevn skråning. Dette er varianten liker å bruke.

Her skulle det felles 8, 3, 3, 2, 2, 2, 1, 1, på hver side av klippemaskene. I stedet for å felle har jeg brukt samme antall masker som jeg har satt til side på en ekstra rundpinne, for hver gang jeg snur. 

Maskene i nakken er heller ikke felt av og står live for å bli brukt i halskanten. Opp langs skuldrene må jeg plukke opp masker. 

Denne posten har ingenting med (feil) vasking av ullplagg å gjøre å gjøre, men feil lengde eller ulike innfarginsnummer på et større plagg.

Hvorfor skriver jeg om dette? – Jo, bittelille julaften, 22. desember 2014 gjorde jeg en stor og stygg oppdagelse. Den ensfagerde jakken jeg skulle gi bort til kjæresten til jul, som var ferdig strikket og nesten ferdig monter, var ikke så ensfarget likevel, men i aller høyeste grad stripete… Da jeg gikk for å sjekke innfargings/partinummerene på magebåndene viste det seg at av de 17 nøstene jeg hadde kjøpt var 14 i samme parti, 3 i et annet parti og 1 nøste i et siste parti. Og jeg hadde tatt turen innom alle tre ulike partiene. Så jakken hadde fått en lys stripe i form av et nøste, over magen, avløst av et nøste i hovedpartiet, for så enda en lysere stripe under armshullene og opp i ene forstykket. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den tilnærma ultimate strikke-fortvilsen gjorde sitt inntog i den julepynte stua og gode råd var dyre. Etter å ha konferert med kloke og erfarne damer på både strikkesida og koftegruppa på facebook, ble det til at jeg tok med meg jakken, resten av garnet, magebåndene og kvitteringa og tok turen til Husfliden. Det trengtes ikke rare forklaringa til problemet og de hyggelige damene la seg langflate og tilbydde meg en tilgodelapp på summen av garnet. Gjett om det var godt å bli møtt av likesinnede som kunne relatere seg til problemet og nedturen. Og jeg vil understreke at jeg er meget fornøyd med servicen!

Bare for ordens skyld, selvfølgelig skulle jeg ha gått over å sjekka dette selv, og det er vanligvis noe jeg bruker å gjøre når jeg handler garn. Men sånn er det når en holder på med litt for mye på en gang og hodet er alle andre steder en der fingrene arbeider. Men jeg har lært!

Så hva har jeg gjort for å fikse dette? Armene var heldigvis strikket i likt garn, så dem trengte jeg ikke å gjøre noe med. Jeg ble rådet til å rekke opp alt ned til det var et lite stykke over vrangborden igjen. Dette syntes jeg var ille. Og ekstra ille fordi det var flere “gode” partier innimellom. Dessuten er det jo ekstraarbeid å glatte ut opprekksgarn, noe jeg foretrekker å gjøre for å få samme strikkefasthet på hele prosjektet. 

Så jeg fant ut at jeg kunne jo prøve å klippe i plagget og maske sammen stykkene, for så å strikke det som manglet i riktig innfarginsnummer. Heldigvis hadde jeg en stor fordel, jeg hadde valgt finullgarn fra Rauma. Dette et litt bustete kardegarn som ikke rakner så lett, så selv om det ikke sto noen pinner i bitene jeg klipte av, holdt dem fasongen. Ergo ideelt for mitt eksperiment.

Så er det flere sømmer og mye å rekke opp, er det enklere å bare rekke opp og strikke nytt. Men nå har jeg blitt skikkelig god på maskesting i det minste, og det er greit å få litt avbrekk fra strikkinga. 

Her er en annen video som viser gode eksempler på å endringer strikkeplagget, slik at det komme til nytte uten at en trenger å rykke tilbake til start. Av og til må må respekten for stikketøyet settes litt til side.  

Så selv om jeg bare hadde jakke-biter i ulike petrol-innfarginger å gi bort til kjæresten til jul, så blir det jakke på han. Den skal være ensfarget! Nå ser jeg frem til å starte et nytt år med gamle vaner, med et unntak – sjekk alltid og hele tiden partinummerene på garnets magebelter! Godt nytt år!

Lik Strikkepikens facebookside og få med deg alle innleggene mine!

#sweatersugery #reddegenser #reddestrikk

Å feste tråder er dessverre et nødvendig onde. Men hvordan gjøre dette på en så usynlig måte som ikke endrer egenskapene til det strikkede plagget?

Her har jeg begynt på et nytt nøste og latt endene bli hengende, i påvente av festing. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I likhet med knapphull, og spesielt i samarbeid med knapphull, er knapper nesten obligatorisk i jakker. 

Jeg har foretrukket å bruke polyestertråd, som er mer slitesterkt en bomull. Metallknapper sliter mer på tråden en plast- og treknapper.

Men jeg har i senere tid blitt gjort oppmerksom på at polyestertråd er mye sterkere enn ull også, noe som egentlig er litt opplagt, og dermed sliter sytråden på ulla og strikkeplagget. Så bomullstråd skal faktisk være det beste for strikkeplagg og spesielt ull og andre animalske fibre. Det kan hende du mister en knapp, men sjansen er mindre sannsynlig at sytråden sliter hull i strikkeplagget, noe som er vanskelig å fikse. Knappen kan tross alt syes på igjen. Gjør det til en god vane å gå over knappene dine en gang i mellom, for å sjekke at dem sitter som dem skal!

Jeg bruker dobbel tråd, knyter en knute og fester tråden på fremsiden av arbeidet. (Dette blir uansett under knappen og blir ikke til å vises) 

Det hemmelige trikset er å stikke en fyrstikke under knappen mens den syes fast. Slik får knappen hals og det blir plass til stolpen fra motsatt side som skal ligge under knappen, for å lukke jakka.

Tradisjonelle kofteknapper i tinn har ikke knapphull, men en faststøpt løkke under, som har samme funksjon den sydde halsen jeg viser her.

Trekk ut fyrstikken og surr tråden flere ganger rundt halsen og stram til.

Denne teknikken brukes både på sydde og strikkede plagg.

Fest tråden på innsiden av jakken og klipp av tråden. Knappen stikker tydelig opp fra stolpen. 

Dette trikset lærte jeg på mine yngre dager, da jeg var utplassert på Bergen Byspill Stiftelse for å smake på tilværelsen som kostymesyer. Og gøy og lærerikt var det!

#syiknapper #montering #strikkejakke #strikkekofte

Lik strikkepikens facebookside da vel!

Da jeg begynte på Mariuskofta med rundfelling, for en tid tilbake, trodde jeg at jeg hadde stålkontroll på monteringa. Men når jeg skulle begynne å montere kom jeg fram til at dette var en annen variant en de to monteringsmetodene jeg har vært borte i på dette tidspunktet.

Etterhvert har jeg blitt en erfaren montør og jeg har også skrevet om 4 andre måter å montere kofter på:

• Montering av kofte med doble stolper
• Montering av kofte med sandwich-stolper med rullekant
• Montering av kofte med rillestrikkede knappestolper
• Montering av kofte med enkle horisontale stolper

Det felles knapphull på alle variantene, jeg bruker varianten forsterkede knapphull.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg leste og leste på oppskrifta uten å bli spesielt mye klokere. Så googlet jeg uten stort hell. Så tok jeg kontakt med Sandnesgarn for å få en nærmere forklaring. 

Både oppskrifta og forklaringen er mangelfull, ingenting å juble for, og ikke ble jeg spesielt mye opplyst…

Jeg syns det er helt uaktuelt at et av mine arbeider skal vise sårkanten/klippekanten, selv om dette blir på baksiden. Dessuten er det å bare sy 2 sømmer, for så å klippe mellom dem, i spinkleste laget. Jeg anblefaler å sy 4-6 rettsømmer med kort stinglengde, for så å klippe mellom dem. Belegg bør det også være, både for å skule klippekanten og for å skjerme denne kanten mot unødig slitasje, som i ytterste konsekvens kan føre til at kofta rakner. 

Så her var det bare å legge hodet i bløt, og finne på noe lurt selv som møter mine krav.

Bildet er hentet fra www.dummies.com

Dette var framgangsmåten som var beskrevet i oppskrifta, for å plukke opp maskene til stolpene, plukk opp 3 masker på 4 omganger. Dette er en formel som går igjen om det brukes tynnere garn (type tynn alpakka og finull) eller tykkere garn (type Smart eller Peer Gynt). Stolpene strikkes som regel på et halvt pinnenummer mindre en resten av kofta. Jeg foretrekker å bruke heklekrok for så å føre maskene over til rundpinnen jeg strikker med, men prinsippet er det samme.

Når riktig antall masker er kommet på pinnen, tredde jeg samtidig alle maskene langs sårkanten over på en bomullstråd i kontrastfarge. Dette kommer til nytte etter hvert. 

Strikk stolpen som annvist, her 1 r og 1 vr, og fell av. Bildet viser en ferdig stolpe og en eksponert klippekant. Neste skritt blir å strikke belegg.

Nå som tråden ligger gjennom maskene er det enkelt å hvite hvilke masker som skal plukkes opp på strikkepinnen og som blir til belegg.

Tre rundpinnen inn der tråden ligger, og fjern deretter tråden. Strikk glattstrikk 5-7 pinner og fell løst av.

Damp belegget og sy det fast til kofta med små kastesting.

Jeg ble fornøyd med resultatet, men denne metoden er ikke dette førstevalget når det kommer til tynt garn. Da liker jeg best doble vertikalstrikkede strikkede stolper. Når garnet er tykkere fungerer denne metoden bedre. Altså vel gjennomført, men dette blir definitivt ingen favoritt til tynt garn!

#mariuskofterundfelling #nancykofte #nordkappkofte #koftemontering #koftebelegg 

Lik Strikkepikens facebookside, og få med deg alle nye blogginnlegg som postes!