Det er sjelden jeg faller pladask for ting som er strikket eller finnes oppskrift på, og sånt skulle skje skal jeg nesten av prinsipp ikke ha fargeforslaget som er vist frem. Men nå har det altså skjedd.
Maria skriver: “Til alle de hyggelige og håpefulle menneskene som har tatt kontakt angående kofta på bildet: Beklager, men oppskrift har jeg dessverre ikke. Den er handlet på Steigens skattekammer av en Røde Kors bruktbutikk for mange år siden.”
Jeg har derimot klar å knekke koden og har funnet ut hvilken kofte dette er. Dette er en hybrid mellom den svært populære kofta Nancy og den mindre kjente Anna. Oppskriftene er å finne gratis inne på koftegruppa på Facebook. En kjempefin gruppe som jeg på det varmeste kan anbefale til den som måtte være interessert i norske kofter. Jeg har også tenkt å legge til litt egne elementer, som jeg ikke har sett i norske kofter før, for å få noe som er litt annet og særegent.
Garnet jeg har tenkt å bruke er babyull fra Sparkjøp. Fargene jeg har valgt er natur nr. 801, mørk rød nr. 823 og gressgrønn nr. 866
Jeg har lenge tenkt jeg skulle slanke garnlageret mitt, og siden tykkelsen og fargene på garnet passer, slår jeg flere fluer i en smekk!
I januar begynte jeg på Mariuskofte med rundfelling fra Sandnesgarn sitt hefte Tema 35 Norske Ikoner.
Dette var en kofte som krevde en del endringer for at den skulle passe til henne som skulle ha den. Det har jeg tidligere skrevet om her. Så nå har jeg lagt på ekstra centimetre på bolen og armene og laget innsving i livet.
Men jeg har i senere tid blitt gjort oppmerksom på at polyestertråd er mye sterkere enn ull også, noe som egentlig er litt opplagt, og dermed sliter sytråden på ulla og strikkeplagget. Så bomullstråd skal faktisk være det beste for strikkeplagg og spesielt ull og andre animalske fibre. Det kan hende du mister en knapp, men sjansen er mindre sannsynlig at sytråden sliter hull i strikkeplagget, noe som er vanskelig å fikse. Knappen kan tross alt syes på igjen. Gjør det til en god vane å gå over knappene dine en gang i mellom, for å sjekke at dem sitter som dem skal!
Jeg bruker dobbel tråd, knyter en knute og fester tråden på fremsiden av arbeidet. (Dette blir uansett under knappen og blir ikke til å vises)
Det hemmelige trikset er å stikke en fyrstikke under knappen mens den syes fast. Slik får knappen hals og det blir plass til stolpen fra motsatt side som skal ligge under knappen, for å lukke jakka.
Tradisjonelle kofteknapper i tinn har ikke knapphull, men en faststøpt løkke under, som har samme funksjon den sydde halsen jeg viser her.
Trekk ut fyrstikken og surr tråden flere ganger rundt halsen og stram til.
Denne teknikken brukes både på sydde og strikkede plagg.
Fest tråden på innsiden av jakken og klipp av tråden. Knappen stikker tydelig opp fra stolpen.
Dette trikset lærte jeg på mine yngre dager, da jeg var utplassert på Bergen Byspill Stiftelse for å smake på tilværelsen som kostymesyer. Og gøy og lærerikt var det!
Å lage knapphull er som oftest en naturlig del av det å lage jakke. Det finnes flere varianter, men dette er til nå, den metoden jeg liker best til enkle stolper. Dette knapphullet kan også brukes til doble stolper, men må knapphullene på frem- og bakstykket syes sammen.
Youtube er en god venn som kan svare på det meste. Knapphullet her strikkes på en pinne og har forsterkninger i begge sider.
Min erfaring er at dette knapphullet krever flere masker en vanlige knapphull. I oppskrifta kofta var det anbefalt å felle knapphull over 3 masker til 20 mm knapp. Jeg felte over 4 masker. Her er det lurt å prøve seg frem. Ryddige og fine knapphull med ekstra forsterkning i sidene, jeg liker sånt!
Årets påskeferie, i likhet med alle andre påskeferier, nytes hjemme hos mamma. Avslappende dager, pulsvarmerstrikk og påskekrim passer meg utmerket!
Jeg er stor fan av pulsvarmere. Et av parene jeg bruker veldig mye er Linda K’s Yummy Mummy Wristwarmers i naturhvit alpakka, fra Inca alpakka fra Rauma. Disse har jeg skrevet om tidligere her.
Disse pulsvarmerne er strikket med babyull fra Sparkjøp, farge naturhvit, på pinner nr. 2,5. Det går med i underkant av 1 nøste pr. par.
I likhet med de tidligere parene jeg har strikket har jeg brukt Channel Island Cast On som oppleggmetode. Min soleklare favoritt når det kommer til opplegg. Dekorativ og elastisk er en bra kombinasjon!
Pulsvarmerne er kjappe og morsomme og strikke! Oppskriften er å finne på engelsk og norskher.
Jeg kom over en kjempefin idé på Pintrest om hvordan jeg kunne lage kjappe, kjekke, praktiske og ikke minst rimelige vekter til tøy og mønster. Slik kan jeg lure meg unna knappenåler og saks, til fordel for vekter og rullekniv.
Jeg har brukt sekskantmuttere med diameter 36 mm fra Biltema. Disse har jeg kledd med strimler av hvitt bomullstøy av billigste sort. Dette for å beskytte mot skarpe kanter.
Jeg har rydda gjennom hobbysakene mine i det siste, og da fant jeg en UFO i form av en nesten-ferdig vest. Den ble aldri helt ferdig og jeg ble aldri helt fornøyd. Så da har ikke dette prosjektet lenger livets rett, og garnet kan fint brukes til noe annet.
Jeg kom over denne videoen på youtube som hadde mange nyttige tips.
Nå er det sik at jeg ikke har nøstemaskin eller garnvinde, så jeg surra garnet rundt kleshengere og dyppa det i lunket vann. Så klemte jeg så mye vann ut som mulig og hengte det til tørk.
Etterhvert som garnet tørket nøstet jeg opp mer og mer.
Inga er som alltid med og passer på!
Er det derimot veldig lite garn som skal skal rettes ut er det denne metoden som gjelder.
Siden dette er 100% ull som ikke er superwashbehandlet, tover garnet. Derfor har jeg tovet sammen alle opprekkstrådene til en sammenhengende tråd. Da slipper jeg å feste tråder når jeg begynner å strikke av dette garnet.
Her har jeg på meg fanakofta mi som jeg selv har tegnet, laget mønster på og selvfølgelig strikket. Det har jeg skrevet mer om her.
En leser kom med et tips om å surre garnet rundt en bøtte og spyle dette i dusjen, og la det tørke slik. Da er det enkelt å både nøste på tradisjonell måte eller bruke nøstemaskin på dette garnet. Dette har blitt min foretrukne metode å gjøre dette på.
Så nå har jeg et sammenhengende nøste på 330 gram garn. Tror kanskje det på sikt blir en ny vest. Nå er garnet i det minste klart til bruk!
Nå har jeg tatt meg tid til å lage en strikkeutstyrsveske til meg selv. Tidligere har mamma, svigermor og samboerens mormor fått. Det har jeg skrevet om her og her.
Stoffene er nøye utvalgte, både med garnnøster og hjerter. Hjertestoffet kjøpte jeg for sikkert 10 år siden på en tur til Oslo. Tøyet med garnnøster er kjøpt på Etsy og er å finne her.
Jeg har tidligere skrevet om å sy tittekant med kroklisse og den bloggposten er å finne her.
Som pynt og viktig budskap har jeg sydd på en Hand Made-lapp, med en av symaskinenes pyntesømmer. Merkelappen er også kjøpt på Etsy og er å finne her. Så har jeg pyntet opp med resteknapper for å binde fargene sammen.
For å gjøre glidelåsen enklere å få tak i, har jeg hengt på en sakse-charm. Dette er nok et Etsy-kupp og den er å finne her. Gamle skreddersakser har utvilsomt sin helt egne sjarm!
,
Nåleputen i quiltevat er uvurderlig. Kjempekjekk! Her kan nålene ha hver sin plass og klaffen kan jeg lukke med trykknapper, slik at jeg ikke stikker meg når jeg leter etter noe annet.
For når sant skal sies, har det blitt mye nyttig stash etter hvert. Kjekt å ha alt på en plass, som i tillegg er lett å ta med seg, på strikkekafe eller hvor jeg en måtte legge turen!
Strikke-nerden i meg er alltid klar for en utfordring. Jeg prøver ut en ny avfellingsmetode i anledning Mariuskofte med rundfelling, som har enkle stolper. Hvordan jeg har gjort monteringa har jeg skrevet om her.
Jeg ønsket ikke at fellekanten skulle være klar og tydelig, denne er det stikk motsatte for den ruller seg over kanten.
Garnstudio har løsningen på det meste og jeg er stor fan av deres instruksjons-videoer!
I stedet for å strikke kanten sammen, har jeg sydd maskesting, slik her videoen viser. Jeg fant ut at dette sliter minst på garnet og er minst like enkelt som alternativet over.
Så blir dette litt annerledes når det strikkes i runden, på den siste omgangen. Her er en video i dårlig kvalitet, som tar for seg denne problemstillingen på veldig grei måte. Så syes kanten sammen med maskesting, slik som på stykket som er strikket frem og tilbake.
Slik ser kanten ut, ingen tydelig slutt. Det er en del mer jobb å gjøre det slik, men resultatet blir veldig ryddig og fint. Dessuten passer denne avsluttingen fint til opplegget jeg brukte på kofta, Italian tubular cast on.
Tubular bind off (avfelling) sammen med Italian tubular cast on (opplegg) blir garantert brukt flere ganger, for dette falt i smak!
Da jeg begynte på Mariuskofta med rundfelling, for en tid tilbake, trodde jeg at jeg hadde stålkontroll på monteringa. Men når jeg skulle begynne å montere kom jeg fram til at dette var en annen variant en de to monteringsmetodene jeg har vært borte i på dette tidspunktet.
Etterhvert har jeg blitt en erfaren montør og jeg har også skrevet om 4 andre måter å montere kofter på:
Jeg leste og leste på oppskrifta uten å bli spesielt mye klokere. Så googlet jeg uten stort hell. Så tok jeg kontakt med Sandnesgarn for å få en nærmere forklaring.
Både oppskrifta og forklaringen er mangelfull, ingenting å juble for, og ikke ble jeg spesielt mye opplyst…
Jeg syns det er helt uaktuelt at et av mine arbeider skal vise sårkanten/klippekanten, selv om dette blir på baksiden. Dessuten er det å bare sy 2 sømmer, for så å klippe mellom dem, i spinkleste laget. Jeg anblefaler å sy 4-6 rettsømmer med kort stinglengde, for så å klippe mellom dem. Belegg bør det også være, både for å skule klippekanten og for å skjerme denne kanten mot unødig slitasje, som i ytterste konsekvens kan føre til at kofta rakner.
Så her var det bare å legge hodet i bløt, og finne på noe lurt selv som møter mine krav.
Dette var framgangsmåten som var beskrevet i oppskrifta, for å plukke opp maskene til stolpene, plukk opp 3 masker på 4 omganger. Dette er en formel som går igjen om det brukes tynnere garn (type tynn alpakka og finull) eller tykkere garn (type Smart eller Peer Gynt). Stolpene strikkes som regel på et halvt pinnenummer mindre en resten av kofta. Jeg foretrekker å bruke heklekrok for så å føre maskene over til rundpinnen jeg strikker med, men prinsippet er det samme.
Når riktig antall masker er kommet på pinnen, tredde jeg samtidig alle maskene langs sårkanten over på en bomullstråd i kontrastfarge. Dette kommer til nytte etter hvert.
Strikk stolpen som annvist, her 1 r og 1 vr, og fell av. Bildet viser en ferdig stolpe og en eksponert klippekant. Neste skritt blir å strikke belegg.
Nå som tråden ligger gjennom maskene er det enkelt å hvite hvilke masker som skal plukkes opp på strikkepinnen og som blir til belegg.
Tre rundpinnen inn der tråden ligger, og fjern deretter tråden. Strikk glattstrikk 5-7 pinner og fell løst av.
Damp belegget og sy det fast til kofta med små kastesting.
Jeg ble fornøyd med resultatet, men denne metoden er ikke dette førstevalget når det kommer til tynt garn. Da liker jeg best doble vertikalstrikkede strikkede stolper. Når garnet er tykkere fungerer denne metoden bedre. Altså vel gjennomført, men dette blir definitivt ingen favoritt til tynt garn!
