Tidligere i høst begynte jeg på min første Mariusgenser, denne en feminin variant med rundfelling. Nå kan jeg proklamere at den er ferdig! En grei genser å strikke egentlig, men pga rundfellingen og garnvalget skulle det vise seg at det ble et tungt strikketøy, i form av vekt, å arbeide med. Men jeg er derimot fornøyd med resultatet.
Garnvalget falt på Drops Merino Extra Fine, et garn jeg aldri har strikket med tidligere. Men for et deilig garn! Det kjennes nesten ut som bomull. Genseren ble supermyk og passe tykk. Maskene ble klare og definerte, slik at mønsteret kommer tydelig frem.
Jeg har gjort noen små endringer på genseren i forhold til oppskrifta. Genseren har blitt noen få centimetre lengre og perlestrikk-kantene har blitt bytta ut til fordel for vrangbord med 2 rette og 2 vrange. Genseren er svakt innsvinga i livet, noe som ikke kommer godt frem på bildet her.
Som alltid, når noen andre en meg selv skal ha det jeg lager, legger jeg med en vaskelapp. Dette for å sørge for korrekt stell og lengre levetid på plagget. På vaskelappene skriver jeg, med forståelig norsk og dropper vaskesymbolene. Min erfaring er at en skal være spesielt intressert eller kunskapsrik for å kunne alle disse. Jeg har en svær oversikt i matrialkunnskapsboka fra videre gårende skole, men den finner til og med jeg kjedelig. Denne genseren tåler vask i vaskemaskin, helst på ullprogram, men for å holde formen må den tørkes liggende flatt.
Jeg liker å grave i historien bak det jeg holder på med. Det er spennende å finne ut hvorfor ting har blitt som dem har blitt.
Historien bak Mariusgenseren:
Mariusgenseren er en strikkegenser med et mønster inspirert av den tradisjonelle setesdalsgenser, men uten lus. Mens de tradisjonelle genserene brukte saueullens naturlige farger svart, grått, brun og hvit, ble Mariusgenseren designet og lansert i innfarget garn i Norges flaggfarger. Like under bunaden og langt over brunosten rager Mariusgenseren som norsk design- og stilikon. Norges suverent mest strikkede genser. Det antas at det er solgt opp mot fem millioner mønstre, og når hvert mønster kan bli til flere gensere, er antallet Mariusgensere temmelig formidabelt.
Mariusgenseren som vi kjenner den i dag, ble laget for føste gang i 1953. Eller helt mot slutten av 1920-tallet. Det avhenger av hvilken av de to Mariushostoriene som fortelles. I familien Eriksen fortelling om genseren, er der Birgit “Bitten” Eriksen som er opphavskvinne til mønsteret. Hun var gift med Marius Eriksen Senior, en kjent friskus som hadde tjent gode penger på sine nyvinninger innen skiutsyr. Han drev Oslos mest eksklusive sortsforretning. Birgit var en av de tidlige norske slalåmdamene, ved siden av sport var strikkingen hennes store lidenskap. I Eriksen Marius-historie dateres den første Mariusgenseren til 1928 eller 1929. Om Birgit kalte den opp etter mannen eller sønnen Marius, er noe uvisst.
Marius Eriksen Jr.
Nasjonen var i seiersrus etter vinterolympiaden i 1952, der Stein Eriksen hadde tatt gull i storslalåm. Han og Marius seilte opp som storkjendiser i lille Norge. Storebror Marius var ikke bare krigshelt, men også slående vakker og omtalt som landets store kommende filmstjerne. I tillegg var han dobbelt Norgesmester i slalåm. Eriksenbrødrene var populære i hovedstadens jetsettmiljø, et miljø hvor alle kjente alle og hvor både sportshelter, filmfolk og designere vanket.
I den andre versjonen av Mariusgenseren historie er det designeren var Unn Søiland Dale (1926-2002) som har laget mønsteret til genseren. Unn var en aktiv dame og hun hadde bakgrunn som håndarbeidslærerinne, flyvertinne, manekeng i Paris og London samt hun var motekåsør i BBC. Men det var strikkingen som var hennes virkelige lidenskap. Mellom øktene på på catwalken og hver ledige stund, strikket hun. Eksotiske plagg med norsk utseende, som vakte stor oppsikt blant modeller og moteskapere. Venner og kolegaer etterspurte de tradisjonelt inspirerte sportsgenserne hennes, og hun innså snart at hun ønsket å fortsette strikkeinteressen hennes i et større omfang.
Sandnes Ullvarefabrikk kjøpte mønsteret, og håndstrikkerettighetene, i 1953. Mønsteret til genseren ble i sin tid solgt for en hundrelapp, som tilbake i 1953 var en stor sum penger.
Mariusgenseren skulle promoteres. I utgangspunktet ønsket Søiland Dale seg OL-vinneren Stein Eriksen som fotomodell på omslaget til strikkemønsteret. Da dette ikke lot seg gjøre, ble forespørselen rettet mot storebror Marius. I ettertid virket det noe underlig at Birgit “Bitten” Eriksens sønn, skulle bidra til å promotere Unn Søiland Dales Mariusgenser. I dag er det ingen som helt kan forklare hvordan denne avtalen ble til. Jetsettmiljøet på Oslo vest var som sagt ikke stort og modelloppdragene var attraktive. For jobben ble han honorert med 300 kr.
Marius Eriksen Jr.
Våren 1954 hadde den norske skikomedien “Troll i ord” premiere. Gjennom Søiland Dales nye kjæreste, reklametegneren Knut Yran, ble det ordnet slik at hovedrolleinnehaverene var iført hennes strikkegensere. Rollen som kjekk skitrener som sjarmerer en dansk kvinnelig turist ble spilt av Marius Eriksen, igjen iført Mariusgenser. Det var slik genseren fikk sitt navn. Etter filmen tok etterspørselen helt av.
Unn Søileland Dales selskap Lillunn AS Design og Norway beholdt alltid opphavsretten til sine mønstre. Selskapet ble senere overtatt av datteren Vigdis Yran Dale, som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008. Mønsteret er i dag på mange forskjellige produkter, ikke bare på gensere.
Nå håper jeg bare at studievenninna mi blir like fornøyd som meg!
#mariusgenser #strikking #norsktradisjon #strikkehistorie
Lik strikkepikens facebookside og bli jevnlig oppdatert og strikke-stoff og tips!
