Designerikonet – Mariusgenseren

Tidligere i høst begynte jeg på min første Mariusgenser, denne en feminin variant med rundfelling. Nå kan jeg proklamere at den er ferdig! En grei genser å strikke egentlig, men pga rundfellingen og garnvalget skulle det vise seg at det ble et tungt strikketøy, i form av vekt, å arbeide med. Men jeg er derimot fornøyd med resultatet.

Garnvalget falt på Drops Merino Extra Fine, et garn jeg aldri har strikket med tidligere. Men for et deilig garn! Det kjennes nesten ut som bomull. Genseren ble supermyk og passe tykk. Maskene ble klare og definerte, slik at mønsteret kommer tydelig frem.

Jeg har gjort noen små endringer på genseren i forhold til oppskrifta. Genseren har blitt noen få centimetre lengre og perlestrikk-kantene har blitt bytta ut til fordel for vrangbord med 2 rette og 2 vrange. Genseren er svakt innsvinga i livet, noe som ikke kommer godt frem på bildet her. 

Som alltid, når noen andre en meg selv skal ha det jeg lager, legger jeg med en vaskelapp. Dette for å sørge for korrekt stell og lengre levetid på plagget. På vaskelappene skriver jeg, med forståelig norsk og dropper vaskesymbolene. Min erfaring er at en skal være spesielt intressert eller kunskapsrik for å kunne alle disse. Jeg har en svær oversikt i matrialkunnskapsboka fra videre gårende skole, men den finner til og med jeg kjedelig. Denne genseren tåler vask i vaskemaskin, helst på ullprogram, men for å holde formen må den tørkes liggende flatt.

Jeg liker å grave i historien bak det jeg holder på med. Det er spennende å finne ut hvorfor ting har blitt som dem har blitt. 

Historien bak Mariusgenseren:

Mariusgenseren er en strikkegenser med et mønster inspirert av den tradisjonelle setesdalsgenser, men uten lus. Mens de tradisjonelle genserene brukte saueullens naturlige farger svart, grått, brun og hvit, ble Mariusgenseren designet og lansert i innfarget garn i Norges flaggfarger. Like under bunaden og langt over brunosten rager Mariusgenseren som norsk design- og stilikon. Norges suverent mest strikkede genser. Det antas at det er solgt opp mot fem millioner mønstre, og når hvert mønster kan bli til flere gensere, er antallet Mariusgensere temmelig formidabelt. 

Mariusgenseren som vi kjenner den i dag, ble laget for føste gang i 1953. Eller helt mot slutten av 1920-tallet. Det avhenger av hvilken av de to Mariushostoriene som fortelles. I familien Eriksen fortelling om genseren, er der Birgit “Bitten” Eriksen som er opphavskvinne til mønsteret. Hun var gift med Marius Eriksen Senior, en kjent friskus som hadde tjent gode penger på sine nyvinninger innen skiutsyr. Han drev Oslos mest eksklusive sortsforretning. Birgit var en av de tidlige norske slalåmdamene, ved siden av sport var strikkingen hennes store lidenskap. I Eriksen Marius-historie dateres den første Mariusgenseren til 1928 eller 1929. Om Birgit kalte den opp etter mannen eller sønnen Marius, er noe uvisst. 

Marius Eriksen Jr.

Nasjonen var i seiersrus etter vinterolympiaden i 1952, der Stein Eriksen hadde tatt gull i storslalåm. Han og Marius seilte opp som storkjendiser i lille Norge. Storebror Marius var ikke bare krigshelt, men også slående vakker og omtalt som landets store kommende filmstjerne. I tillegg var han dobbelt Norgesmester i slalåm. Eriksenbrødrene var populære i hovedstadens jetsettmiljø, et miljø hvor alle kjente alle og hvor både sportshelter, filmfolk og designere vanket.

I den andre versjonen av Mariusgenseren historie er det designeren var Unn Søiland Dale (1926-2002) som har laget mønsteret til genseren. Unn var en aktiv dame og hun hadde bakgrunn som håndarbeidslærerinne, flyvertinne, manekeng i Paris og London samt hun var motekåsør i BBC. Men det var strikkingen som var hennes virkelige lidenskap. Mellom øktene på på catwalken og hver ledige stund, strikket hun. Eksotiske plagg med norsk utseende, som vakte stor oppsikt blant modeller og moteskapere. Venner og kolegaer etterspurte de tradisjonelt inspirerte sportsgenserne hennes, og hun innså snart at hun ønsket å fortsette strikkeinteressen hennes i et større omfang.

Sandnes Ullvarefabrikk kjøpte mønsteret, og håndstrikkerettighetene, i 1953. Mønsteret til genseren ble i sin tid solgt for en hundrelapp, som tilbake i 1953 var en stor sum penger. 

Mariusgenseren skulle promoteres. I utgangspunktet ønsket Søiland Dale seg OL-vinneren Stein Eriksen som fotomodell på omslaget til strikkemønsteret. Da dette ikke lot seg gjøre, ble forespørselen rettet mot storebror Marius. I ettertid virket det noe underlig at Birgit “Bitten” Eriksens sønn, skulle bidra til å promotere Unn Søiland Dales Mariusgenser. I dag er det ingen som helt kan forklare hvordan denne avtalen ble til. Jetsettmiljøet på Oslo vest var som sagt ikke stort og modelloppdragene var attraktive. For jobben ble han honorert med 300 kr.

Marius Eriksen Jr.

Våren 1954 hadde den norske skikomedien “Troll i ord” premiere. Gjennom Søiland Dales nye kjæreste, reklametegneren Knut Yran, ble det ordnet slik at hovedrolleinnehaverene var iført hennes strikkegensere. Rollen som kjekk skitrener som sjarmerer en dansk kvinnelig turist ble spilt av Marius Eriksen, igjen iført Mariusgenser. Det var slik genseren fikk sitt navn. Etter filmen tok etterspørselen helt av.  

Unn Søileland Dales selskap Lillunn AS Design og Norway beholdt alltid opphavsretten til sine mønstre. Selskapet ble senere overtatt av datteren Vigdis Yran Dale, som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008. Mønsteret er i dag på mange forskjellige produkter, ikke bare på gensere. 

 

Nå håper jeg bare at studievenninna mi blir like fornøyd som meg!



#mariusgenser #strikking #norsktradisjon #strikkehistorie

Lik strikkepikens facebookside og bli jevnlig oppdatert og strikke-stoff og tips!

Montering av kofte med doble stolper

Fordelen med rundstrikkede plagg er at dem er enkle og strikke, til tross for mønster. Det som er minuset med denne metoden er at det blir mer monteringsarbeid. Tenkte jeg skulle vise hvordan jeg monterer rundstrikkede strikkejakker med dobbel stolpe/list midt framme. Denne kofta har rundfelling, så her er armene strikka sammen med bolen, ergo ingen ermesøm. Men jeg har også skrevet en bloggpost om hvordan sy i ermer på strikkejakker og – gensere?

I tillegg til montering med doble stolper har jeg skrevet om:

Det felles knapphull på alle variantene, jeg bruker varianten forsterkede knapphull. Men en favoritt som bare kan brukes til disse doble stolpene er perfekte knapphull til doble stolper

Sånn ser kofta ut før jeg begynner med monteringen. Midt framme er det strikket 5 vrange masker som skal brukes til å klippe i. Disse vil ikke vises når jakka er ferdig.

Før jeg kan begynne å klippe i genseren (som skal bli til jakke) må det syes med tette symaskinsting så ikke hele strikkeplagget rakner. Jeg har sydd totalt 6 sømmer, 3 opp på hverandre for sikkerhets skyld. Så klippes det mellom disse sømmene.

Å klippe i strikketøy føles aldri riktig, selv om det er sydd aldri så bra og tett på forhånd. Her har jeg lagt ei avis mellom for- og bakstykket. Da snyter jeg meg selv for mulighetne til å hekte saksa i mønstertrådene på innsiden av ryggen, og klippe mer en hva jeg skal. 

 

Her plukker jeg opp masker langs klippekanten, med en heklekrok, for så å føre dem over på en rundpinne. Maskestopper i slutten av pinnen er lurt å huske på. Veldig kjekt med oppskrifter som det står hvor mange masker pr. cm det skal plukkes opp. I dette tilfellet er det 13-14 masker pr. 5 cm. Her har jeg merket opp 5 cm og det er da enkelt å plukke opp riktig antall masker. Slik blir stolpene/listene på begge sidene like lange, ganske samme antall masker og ikke skeive i forhold til hverandre. 

En annen variant er å plukke opp 3 masker pr. 4 omganger. Dette synes jeg er en mer unøyaktig måte å plukke opp masker på. Men denne hyppigheten brukes på garn som er 170 løpemeter pr. 50 gram og til 100 løpemerter pr. 50 gram. Altså en litt mer allsidig formel.

Sånn ser det ut når jeg har har brettet stolpen dobbel og syr den fast på innsiden av jakka og gjemmer sårkanten. Viktig med knappenåler slik at alt holder seg på plass. Jeg er heldig som er blitt utstyrt med en gjevn håndsøm, og slike prosjekter er en god anledning til å vise den fram. 

Her er stolpen på venstre side sydd fast og er klar til knappeplassering. Jeg måler alltid med målebånd først, slik at jeg setter knappene sånn cirka der dem skal være. Så kontrollteller jeg alltid etterpå, noterer ned masker i mellom, regner ut gjennomsnittet slik at alle knappene blir plassert like langt fra hverandre og finjusterer plasseringa helt til slutt. Dette er detaljer som er viktig å være nøye med!

Når dette er gjort kan jeg strikke høyre stolpe/list og felle til knapphull i samsvar med knappeplasseringa. Selv om masketallene stemmer og alt tilsynelatende skal gå bra, er det viktig å sjekke at stripene stemmer med hverandre og eventuelt justere knapphullene en maske til eller fra. Det er også viktig å huske på å felle knapphull på både fremsiden av stolpen/lista og på belegget. 

Her har jeg gjort samme på høyre som på venstre. Knapphullene også er doble, så jeg har sydd over dem med små kastesting. Da er det viktig å passe på at knapphullene ikke blir for trange til knappene, men det er helt ok at dem er trange når kofta er ny. Dette går seg til ved bruk.

Sånn ser det ferdige resultatet ut. Stolper, knappehull og knapper er på plass.


#fana #monteringavstrikkejakke #norsktradisjon #strikking

Lik gjerne Strikkepikens facebookside og få med deg alle bloggpostene!

En dongeribukse har blitt til

I et innlegg for litt siden skrev jeg om mine planer om å sy meg dongeribukse. Jeg hadde store flotte planer om at jeg skulle trykke på baklommene og lommeskiltene fremme for å sette et personlig preg på plagget. Nok en gang har det vist seg at prosjektene blir til underveis og det blir ofte avvik fra de orginale planene. Den oprinnelige planen kan du lese om her.

Slik ser buksa ut før klipping. Jeg strever alltid med å utnytte stoffet best mulig. Små biter som ikke kan brukes til noe, er ypperlige prøvelapper. 

 

Jeg hadde surra litt rundt på nett og youtube og der ble det fortalt om at Ranger archival ink kunne brukes på tøy. Det var derimot ikke sagt noe om hvilket type tøy og om stofftrykket kunne vaskes. Noen steder ble det lagt ut om at det var nok at stempelettrykket tørket i 72 timer andre steder var det anbefalt å fiksere selve trykket med strykehjernet. Så jeg lagde like godt 2 prøvelapper og prøvde ut begge metodene, før lappene fikk seg en tur i vaskemaskinen. 

Jeg var ikke 100% fornøyd med trykket før lappene fikk seg en vask. Prosentene med min tilfredshet fortsatte å dale når jeg fikk se resultatet etter vask. Jeg kom rask frem til at dette ikke kom til å bli en god løsning, siden bukser vaskes rimelig ofte. Jeg prøvde for sikkerhets skyld med en annen stempelpute jeg har i svart, fra panduro, som skal være egnet for stofftrykk. Ble heller ikke fornøyd med dette, så trykkeplanene ble skrinlagt. 

Med hodet i tenkeboksen begynte jeg å sy buksa. Her viser jeg hvordan jeg falder baklomma på retten. Jeg har satt på en liten bit maskeringstape som viser hvor langt inn på lomma jeg kan sy. Min erfaring er at når det blir brukt kraftigere tråd, blir sømmene med overtråden finere enn sømmen med undertråd. Så der er derfor har jeg har valgt å gjøre det slik. Da kommer den fineste sømmen ut på rettsiden og maskeringstapen sørger for at sømmen kommer på rett sted i forhold til falden, som jeg sjekket på vrangsiden før jeg begynte å sy.

Inga er med, alltid med! Hun fasineres også av knapper og forsøker å leke med dem (eller smake på dem…) om jeg skulle finne på å snu meg bort. Jeg måtte heller nøye meg med et bilde av en heller motvillig fotomodell.

Etter som jeg fikk sydd litt begynte en deroreringside å ta form. Jeg har fått masse gamle knapper fra mamma og siden det ikke fungerte å trykke på knappehjertet, ble det en god ide å sy på knapper i stedet for. Jeg har lenge lurt på hva jeg skulle bruke mine brune knapper til, siden jeg ikke er så veldig fan av brun. Men sammen med blå dongeri og oker tråd til stikninger ble dette ganske bra. Jeg forsøkte flere ganger å lage meg et hjerte med bare knapper, uten en oppklarende stikning rundt ble hjertet ganske uformelig. 

Så jeg lette frem knapper jeg ville bruke, tegna opp en ramme knappene skulle være innenfor og en ramme jeg skulle sy etter med okerfarget tråd. Jeg har brukt ulike knapper på hver lomme, men omrisset en det samme. 

Symaskinen er til nød grei når den ikke syr. Så snart den begynner å sy, stikker Inga av. Blitsen er hun heller ikke så begeistret for…

Her har jeg gjort klart til sying av omrisset til knappehjertet. Når det ikke er så fryktelig nøye med hvor sømmen skal gå er dette en grei måte å sy et omriss på. Da vet jeg også hva jeg har og forholde meg til når knappene senere skal syes på for hånd. Arbeidskrevende, helt klart ja!  

Dongeribuksa er etter samme mønsteret som jeg har sydd bukser fra tidligere, også denne har strechribb til løpegang og strikk i stedet for knapp og glidelås. De andre buksene kan du lese om her.

Den blå strikkejakka jeg har på meg har jeg strikket selv og er av mine favoritter. Jeg har tidligere skrevet om den her.

Jeg har brodert på en falsk gylf, for å få buksa til å se så vanlig ut som mulig. Jeg løste dekorproblemet på baklommene, men å tapetsere lommeskiltene med knapper er nok ingen bra plan. Så her valgte jeg å sette 3 knapper, på hver side, langs lommekanten og over stikningene. Dette for å gjøre buksa litt mer spennende på fremsiden og for å plukke opp den røde tråden, eller i dette tilfellet de brune knappene, på buksa. 

Knappene ble sydd fast med blå, brun og gulltråd, dette for å forsterke kontrastene på knappene. Ulike knapper på de to lommene, for å gjøre det litt mer spennende. Noen av knappene hadde jeg bare en av, da er dette en super måte å bruke dem på!

For meg betyr ikke hjemmelaget å gjøre kompromiss på resultatet, men en det er en mulighet til å utforme plagg slik at dem blir helt slik jeg vil ha det og så funksjonell som mulig ut fra bruksområdet. Jeg er derimot litt i tvil om buksa ble litt vid i beina, men jeg skal bruke buksa litt først, før jeg eventuelt ordner på dette. Det tar litt tid å bli kjent med nye klær, men intill videre er jeg fornøyd!

Varmt rundt halsen

Før jul i fjor kom mamma med hint om at hun ønska seg noe lite, lekkert og feststemt å ha rundt halsen. Sammen hadde vi sett i et eller annet strikkeblad jeg hadde i hylla, og funnet ei oppskrift som både jeg og mamma mente måtte bli bra. Men så enkelt kunne det jo simpelten ikke være… 

Det ble lagt opp nesten 600 masker og jeg begynte med godt mot på det fine hullmønsteret som skulle være på. Siden dette var mitt første prosjekt med alpakka lace, som er et veldig mye tynnere garn en hva jeg ar vant til å strikke med, ble det fryktelig vanskelig å strikke hullmønster. Etter å ha startet på nytt flere ganger endte det med at jeg strikka skjerfet i glattstrikke og hekla en søt liten kant rundt. Da jula kom var jeg mest bare glad for å få gitt skjerfet bort. Heldigvis ble mamma veldig begeistra!

Etter volangsjerfet ble strikket og gitt bort, ble det jo en del rester til overs. Jeg har lenge tenkt at dette var for fint garn til å ha på lager i hylla, så jeg gikk i gang med et enkelt sjal i glattstrikk. Sjalet har økninger i sidene og i midten, så jeg øker 4 masker på annen hver pinne. Alpakke lace blir lett og luftig når det blir strikka på pinne nummer 3, slik som her. 

Sjalet kan brukes i halsen eller over skuldrene. Dette skal gis bort til et ikke-blogg-lesende-familiemedlem til jul. Godt å ha noe ferdig, for jeg blir litt stressa av å se at det kommer juleblader i butikkhyllene og høre om alle som er godt i gang med julegavene. Jula er jo kos også, under den forutsettning at en har kontroll over alle gjøremål som skal være ferdig til 24. desember…

Tidligere i år har jeg strikke dette sjalet, men med hullmønster slik som oppskriften egentlig er. Det kan du lese om her: http://strikkepiken.blogg.no

Oppskriften jeg har tatt utgangspunkt i finner du her: http://www.garnstudio.com

Hjertevotter

Nå begynner det å bli tid for votter. Det har allerede vært flere runder med minusgrader og da er det viktig å passe på flittige strikkefingre.

Her har jeg laget mitt eget vottemønster med inspirasjon fra et sokkemønster og flere vottemønstre. Vottene er strikket på pinner nr. 3,5, som jeg egentlig synes er en passende tykkelse på garn og pinner, med tanke på bruksområde. Garnet jeg har brukt er safir, som er et garn i 100% ubehandlet ull, fra sparkjøp. Rimelig og helt greit!

Vet ikke helt om jeg ble fornøyd med fargekombinasjonen med mørk lilla og lys rosa, men jeg erkjenner at det skal godt gjøres å bli like fornøyd hver gang. Vottene er gode og varme, det er helt sikkert. Litt store ble dem til mine små hender, så jeg har lurt litt på om jeg skal tove dem litt forsiktig. Jeg har ikke helt bestemt meg enda, og jeg tror jeg skal bruke dem litt først, slik at jeg ikke gjør noe jeg angrer på.

Når fingrene ikke vil strikke…

så kan dem fint brukes til å sy med. Endelig har jeg fått knøvla meg til å gjøre ferdig buksene jeg begynte på i juni en gang. Jeg jobber alltid svært kaotisk, men jeg ender likevel opp med å gjøre det aller meste ferdig til slutt. 

Når det kommer til klær så er det viktigste for meg at dem er komfortable å ha på. Altså ikke noe klemming, skvising eller gnaging. Av den grunn har jeg endt opp med å måtte sy buksene mine selv, noe som egentlig er helt greit, for da får jeg dem som jeg vil ha dem. Det som er øverst på prioriteringslista er at buksene har strikk i livet og at materialene puster godt. Det er heller ingen bakdel at buksene sitter pent på.

Den svarte buksa er helt enkel, men med 4 lommer og 2 små innsnitt i fronten. Jeg har lurt litt på om jeg skulle rekorere med noen blanke nagler, for å røffe den litt opp.

Er det noen som har erfaringer med det?

 

Begge buksene er sydd fra et mønster jeg har laget selv, med utgangspunkt i et grunnmønster vi hadde på skolen, for mange år siden. Jeg har tegnet inn lommer både forann og bak. I stedet for linning har jeg sydd en løpegang av strech-ribb og tredd et 5 cm bredt strikke gjennom. Buksestoffene er av lin og viskose.

Den grå buksa gjorde jeg litt mer ut av. Her dekorerte jeg lommene med en liten blonde, sydde perler på og sydde ned 2 legg i fronten.

Deilig å ha nye behagelige bukser i skapet, og flere skal det bli!

Marius flytter inn

Nå som jeg strikker på min første mariusgenser, har samboeren min hinta frempå om at godt kunne tenke seg en slik genser han også. Litt tatt på senga ble jeg nok, men samtidig ganske gira. Jeg er alltid klar for nye strikkeprosjekter. Dessuten er det jo veldig stas å kunne kle opp kjæresten sin i noe en selv har laget!

Etter å ha bladd frem og tilbake i klassikerhefte til sandnesgarn, viste det seg at det var en jakke han helst ville ha. Jeg må inrømme at jeg med gru ser fram til monteringa. (Det er en dårlig skjult hemmlighet at jeg ikke liker å montere strikkeplagg…) Men har man sagt at han skal få det han ønsker seg, så er det bare å kvinne seg opp å gå i gang.

Dette blir riktig nok et prosjekt litt frem i tid, siden jeg må være forsiktig og ikke overbelaste i ovekant aktive og strikkeglade fingre. Selv om armer og fingre er på senebetennelsens rand, kan jeg fint bruke tiden til å handle garn til fremtidige prosjekter. 

Dette blir det største strikke-prosjektet jeg til nå har laget. Jeg er litt spent på hvordan dette skal gå. Det er jo tross alt mange masker som skal strikkes og i tillegg skal jeg legge på noen centimetre på lengden, siden han er en lang mann. Til det motsatte er bevist, klassifiserer jeg meg som realist-optimist. Dessuten er det lenge til jeg skal begynne med monteringa!

Dongeribukse neste

Jeg har planer om å sy meg en bukse i dongeri. Her har jeg lett fram stoff til lommer, strech-ribb til linning, strikk, stempler til å trykke med, stempelpute og tråd som passer til.

 Jeg har aldri trykket med Ranger Archival Ink på tøy før. Noen som har erfaringer med det?

Jeg har lett litt rundt på nett, men finner svært lite. Så dette må jeg teste ut litt før jeg trykker på selve buksa. Oppdatering følger!

Fortsatt fingre i strikkestreik

Fingrene mine er fortsatt ute av drift når det kommer til strikking. Ganske så frustrerende egentlig, for jeg har mange påbegynte prosjekter nå. Siden jeg ikke får gjort så mye med den saken, og det har lite for seg å henge med nebbet, har jeg måtte finne på alternative sysler og slå ihjel tiden med.

Shopping er alltid bra! Så i går bestemte jeg og kjæresten oss for å dra på tur til Mosjøen. Der har husfliden en veldig fin butikk. Klok av skade kjøpte jeg ikke mer garn, men jeg kom derimot over 2 tøffe stoff med knappe-print (hva ellers…) på! Kjøpte en meter av hvert, så helt klok skal jeg virkelig ikke skryte på meg å ha blitt.

Jeg har riktig nok ingen ide om hva jeg skal lage av det, men det skal jeg bekymre meg over en annen dag. Noe har jeg lært, slå til når noe fint dukker opp! Det er ingenting som er så irriterende enn å angre seg for skatten ikke ble med hjem…

Jeg kom også over et tubeskjerf med sikkerhetsnåler på, hos Vero Moda. Jeg liker at klær og tilbehøret sier noe om hvem jeg er og hva jeg liker å holde på med. Det svarte smykket, som består kunn av knapper er en av mine tidligere kupp.


Utover dette har jeg en skjønn glidelås-rosett, øredobber i form av trådsneller og rosinen i pølsa er dette knappe-smykke-settet fra den norske designeren Bjørg. Tidligere har jeg vist frem det røde knappearbåndet, som også er en favoritt, finner du her: http://strikkepiken.blogg.no

Lite blogging, mye strikking

For tiden så har det ikke blitt så mye blogging. Av den hyggelige grunnen av at tiden er okkupert med strikking. Men etter den søte kløe, kommer som kjent den sure svie… I skrivende stund har smertefulle armer og fingre krangla seg til strikkefri, i noen dager. Da hjelper det lite at jeg holder som regel på med flere prosjekter på en gang, for å få litt variasjon fra både prosjekter og pinner. September i år er intet unntak. Her går det i mariusgenser og fanakofte. 

Arm nr. 2 er straks klar til å settes inn på rundpinnen til bolen. Så rundfelling og mariusmønster er ikke langt unna. “Rusket” som er på genseren er kattepels, som jeg selvfølgelig skal ta meg bryet med å fjerne når genseren er ferdig. Sånn er det når det ene familiemedlemmet er en koselig liten pus som begynner å forberede seg til vinterkulden. 

Fana-kofta går det fremover med i rasende fart. Det er godt å være kommet så langt at jeg kan slå fast at den blir veldig fin. Ikke så mange omgangene igjen før jeg kan felle av ved halsen. Jeg krysser fingrene for at monteringa går bra, nå som jeg elegant har lurt meg unna å sy i armene med å heller gå for rundfelling, på dette prosjektet også. 

Høsten er en fin tid med en vakker fargepallet. Jeg lar meg derimot ikke imponere av temperaturene ute som ligger i underkant av 10 grader på sitt varmeste, på dagtid. Verre skal det nok bli, så jeg har like godt begynt å glede meg til neste sommer. I mellomtiden er jeg glad for at jeg kan strikke, slik at jeg og mine holder seg varme når kvikksølvet kryper nedover gradestokken.