Etter jeg ble ferdig med min siste Mariusgenser, nummer 3 i vinter, klappet jeg helt sammen på et kreativt nivå. Jeg hadde ikke noen prosjekter jeg hadde spesielt lyst å begynne på. Strikking må jeg ha unasett, for jeg liker å fikle med noe når jeg sitter stille. Mamma strikker alltid sokker når hun ikke har noe annet å strikke på. Egentlig er jo dette en veldig god ide, siden sokker er forbruksvare for de alle fleste. Her er sokkene jeg har planer om å strikke.
Oppskrifta heter noe så oppklarende som DROPS126-4 og den finner du her.
Oppskrifta på disse sokkene heter Irish Dream og oppskriften finner du her.
DROPS har jo har salg på sokkegarn hele februar. Som kostnadsbevisst strikker og med en viss iboende frykt for å gå tom for garn, har jeg handlet inn en pent lite lass med 25% avslag. Et strek i regninga var at en av fargene jeg hadde planer om å kjøpe, var gått ut pga. vanskeligheter med farginga. Veldig surt! Så Fabel long print ble bytta ut med Delight i Irish Dream-sokkene. Aner ikke hvordan Delight er å strikke med, men Fabel liker jeg veldig godt. Satser på at dette blir bra, jeg!
Noe annet som også er nytt, men kommer fra det store internettet er sokkeblokkerene og dem finner du her. Disse er supre å tørke nyvaska sokker på. På merkelappen som hengte på sto det More air flow for faster drying.
Sokkeblokkerene er også fine å ha inni sokker for å ta bilde av dem, kanskje spesielt sokker med ribb og/eller fletter som trekker seg mye sammen. Tidligere har jeg sett andre varianter i blå plast, men jeg likte bedre disse som er mer nøytrale og kan henges opp på fine steder.
Jeg har også funnet ut at dem er veldig greie å bruke som mal å strikke etter, siden husets folk bare representerer veldig små damestørrelser og veldig store herrestørrelser på sokker. Jeg er strålende fornøyd med mine 2 par, et par i M og et par L. Dessuten tar dem lite plass når dem ikke er i bruk.
Håper dette med inspirasjonstørke løser seg nå, sokker blir det uansett!
Jeg har en venninne som fortjener en oppmuntring. I den forbindelse har jeg meldt meg til å strikke sokker. Det passet jo helt fint at DROPS har Sokkelicious garnsalg (morsomt navn!) i hele februar, med 25 % avslag på sokkegarn.
Oppskrifta på disse sokkene heter Silver Star og den finner du her. Garnvalget ble noe annet en hva som står i oppskrifta, siden jeg tidligere har brent meg på at sokker i 100 % ull slites i overkant fort. Sokkegarn bør inneholde polyamid eller nylon i tillegg til superwash-behandlet ull. Da lever sokkene lengre, varmer godt og i tillegg til at dem tåler vaskes i maskinen.
Garnet jeg endte opp med var dobbel Fabel fra DROPS i fargene beige 101 og brun 300. Dette er farger jeg selv ikke hadde valgt, men jeg kjenner at det er godt å bli utfordret litt på fargevalg. For noe nytt må tross alt prøves for at noe nytt kan oppdages!
Jeg la opp med den dekorative og elastiske opplegsmetoden Channel Island cast on, min soleklare favoritt til ribbekanter med 1 rett og 1 vrang. Sokkene også ble strikket en raport lengre i leggen, slik at dem varmer bedre.
Om jeg ikke kan varme hjerter, så kan jeg i det minste sørge for varme føtter!
Da var Mariusgenser nr. 3 i mål. Oppskrifta kommer fra klassiker-heftet til Sandnesgarn. Dette er en tynnere variant en orginalen og båthalsen ble erstattet med en rund hals.
Oppskrifta var beregna på garnet sisu, men det ble byttet bort til fordel for Rauma sin finull. Dette er et garn som holder seg utrolig fint over tid og virkelig er et av norges klassikere. Et bra valg for en slik genser. Dessuten var det mange fine farger å velge i slik at en ikke trenger å kompromisse på fargefronten. Jeg ble forøvrig veldig fornøyd med fargekombinasjonene.
Jeg har for lengst oppdaget viktigheten av å ta mål av dem jeg strikker til, før jeg går i gang. Og godt er det! Genseren er strikket i str. S men jeg har forlenget bolen med nesten 15 cm og armene ble i tillegg en god del lengre.
Halsen ble strikket i rødt i stedet for blått slik oppskrifta beskrev. Det ble egentlig veldig fint!
¨
Innsiden av halsen (den er dobbel) er strikket i myk babyull i samme rødfarge som utsiden av halsen. Egentlig er babyull et superwash-behandlet garn, som oppfører seg annerledes enn ubehandlede garn som finullen, under vask. Men mamma er heldigvis en erfaren ullvasker og vet at det alltid må tas hensyn til det svakeste leddet som i denne sammenhengen blir det ubehandlete garnet. Så da er det rom for å finne på lure løsninger!
Synd at buffen henger over halsen og skjuler mye av halsen på genseren.
Mens bror og søster styrer og tuller med fotografering sitter overoppsynsmannen eller i dette tilfellet “overoppsyns-kvinne-katten” og følger nøye med. Hun er nok litt furten for at det ikke er hun som får all oppmerksomheten. Hun prøver seg med flere sprell som dessverre ikke blir festa til kameraet. Verdens nydligte pusi er hun uansett!
Bruttern ble godt fornøyd med genseren og var kry som en hane da han kunne begynne å bruke den. Mor og søster ble også fornøyde. Nå blir det ikke mer Mariusstrikk på en god stund, for nå er jeg LEI!
I dag er det morsdag og da er det viktig å huske på sin mor. Vi har ingen tradisjon for å gjøre så mye ut av dagen, men en liten oppmerksomhet blir det likevel.
Mamma er, i likhet med meg, svært glad i blomster og planter. Så da kom jeg til å tenke på den fine blomsterpynten som jeg fant i knappe-boka jeg fikk til jul.
Blomstene er limt sammen av kvadratiske stoffbiter og pyntet med knapp i midten.
Blomsterpinnene ble malt grønne før dem ble limt på.
Dette er en kjapp måte å muntre opp grønnplanter på.
Jeg fant et fint dikt som omhandler det å være mor. Dette diktet skrev jeg ut på rød hobby-kantong, sotet kantene, stemplet på en liten maske-bord og tengnet på falske sting med en hvit penn.
Det er stas å gi bort noe som er laget spesielt til noen. Ha en flott morsdag mamma!
Jeg har tidligere skrevet om monteringa til denne kofta, men nå vil jeg frem resultatet etter mange timers arbeid. Dette ble den mest omfattende julegaven i 2012.
Kofta er egentlig mer blå en svart, men det ser jeg kommer dårlig frem på bildet her. Garnet jeg har brukt er Peer Gynt fra Sandnesgarn og pinnene er tykkelse 3,5, altså dette er en tjukk og god jakke.
Slik ser det ut når sola retunerer etter mørketiden. Det er vakkert og deilig når de etterlenga solstålende dukker opp. Lysten til å bevege seg ut av huset kommer tilbake og både folk og dyr gir inntrykk av å våkne fra vinterdvalen. Heldigvis tok jeg kameraet og katta med meg ut!
På min lille vandring oppdaget jeg etterhvert at jeg ble spionert på… Gjett om jeg måtte le!
Inga finner på mye rart når vi er ute for å trekke frisk luft, hente post og ta bilder. Her har hun funnet seg en ny utkikkspost under taket på låven til naboen.
Katter er små dyr med stor personlighet! Det som kan virke både lurt og selvfølgelig i katteverdenen bidrar til mye latter i min verden. Årvåkent blikk og barten til alle kanter, her skal alle inntrykk trekkes inn!
Selvgjort er velgjort, det er noe bestemor ofte bruker å si. Egentlig er det ganske mye sant i det.
Jeg er en frossenpinne av dimensjoner, og jeg synes ofte det er utfordrende å finne klær og sko som er varme nok. En løsning på det siste problemet har blitt å lage såler i ull.
Disse sålene er rester etter et tove-prosjekt jeg hadde på skolen. Der filta jeg flak som jeg sydde til en veske. Sålene er klipt til etter et par andre såler i samme skostørrelse som jeg bruker. Deretter har jeg sydd flere sømmer rundt, for å forsterke sålene. Dette er tilbehør som må tåle røff bruk.
Jeg kan tenke meg til at dette er noe som kan klippes til av gamle strikkeplagg, siden det egentlig ikke er så nøye hvordan dem ser ut. Bare pass på at sålene ikke blir for tykke.
I dag fyller min minste lillebror 16 år. Planen var at han skulle få Mariusgenseren han hadde ønska seg, til denne dagen. Men den ble rett og slett ikke ferdig, så jeg måtte finne på noe lite og lurt som jeg kunne pakke inn i stedet.
Jeg har nettopp rydda i bokhylla mi og da kom jeg over denne boka jeg har kjøpt for lenge siden. Jeg er ingen heklefantast, men det kan være gøy å gjøre noe annet en bare å strikke.
Jeg valgte ut en figur som ble kaldt cyber-zombie, og tenkte dette ble en fin liten figur til min data-spillende bror. Bare et lite skrekkens eksempel, på hvor ille det kan gå.
Resultatet ble vel egentlig alt annet en bra og den ligna ikke i det hele tatt på bildet i boka… Jeg måtte improvisere litt og sydde på noen tuster med sølvtråd, i håp om at det skulle se ut som hele figuren hadde kortslutta. Ene armen har også fått gjennomgå, med et stort hull med ståltråd stikkende ut. Dette får stå sin prøve.
Denne lille krabaten ble pakket inn sammen med to ferdige Marius-armer. Jeg er glad jeg er flinkere til å strikke enn til å hekle… Gratulerer med dagen kjære bror!
Her skriver jeg om om hvordan jeg monterte årets største julegave. Samboeren min hadde nemlig ønska seg Mariuskofte til jul. Den skulle ikke være helt etter oppskrifta, så X O X O ble bytta ut med noter jeg tegna selv. Godt gammeldags rutepapir, blyant, kalkulator og strikkeoppskrift i skjønn forening, for å få det nye mønsteret til å passe inn i orginalmønsteret. Hodene ble strikket og halsene til notene ble brodert på etter hvert. Kofta ble ferdig til jul, med et nødskrik.
Inga er veldig glad i å sove opp på det jeg måtte holde på med… Men hvem kan vel motstå slike pelskledde små hjerteknusere…?
Så til selve monteringa av strikkejakka. Det er svært kjekt å ha et stort bord med godt lys.
I tillegg til enkle stolper som strikkes horisontalt har jeg skrevet om:
Det felles knapphull på alle variantene, jeg bruker varianten forsterkede knapphull. Halsforming har jeg ikke tatt for meg i dette innlegget med det har jeg skrevet om her.
Jeg begynner alltid med å sy sømmene midt framme. Disse syr jeg med kontrastfarge og med korte små rettsømssting. Jeg syr 3 sømmer på hver side, totalt 6 sømmer, med plass til å klippe mellom. Vær obs på at du syr helt ned og helt opp i kofta, slik at det ikke kan rakne ut noen tråder!
Legg så en avis/papplate/skjærefjøl mellom for- og bakstykket, så er det umulig å hekte saksa fast i trådene på bakstykket og klippe feil. Klipp så mellom sømmene.
Når det kommer til armene er det lurt å ha maskene på bakstykket på en rundpinne og framstykkene på egne pinner. Slik blir arbeidet liggende flatt og det blir lettere å se hva du gjør. Endestykker kan være kjekt å ha for hånden, så maskene ikke glir av pinnene.
Når det skal syes og klippes til armene er det er det viktig å måle nøye. I utganspunktet skal armen og hullet være like stort. Men det må tas med i beregninga at det skal syes maskesting på skuldrene, noe som bidrar til å øke armehullet med en omgang/noen millimeter. (se bildet under) Det blir penere å klippe et ermehull som er en smule mindre og ha en litt større arm, enn motsatt. Skulle armshullet bli alt for lite kan jo dette rettes opp med å sy en ny runde og klippe ermehullet litt større. Klipp heller for lite enn for mye.
Det viktig å sy rette maskinsømmer mellom maskene, for det blir finest når ermene skal syes i for hånd senere. Ergo ikke sy en bølgete søm som berører flere masker, da blir resultatet skeivt og hakkete selv om du syr aldri så pent når armene skal settes i.
Jeg har satt av 2 hele masker til å klippe i til hver arm. (se bilde over) Sy godt flere ganger frem og tilbake der armehullet slutter.
Sy maskesting på skuldrene. Jeg har skrevet et innlegg som går i dybden rundt temaet skuldersømmer. Det er å lese om her. Det er viktig å sy denne sømmen passe stram, altså ikke for løs og ikke for stram. Når du sliter med å se hva som er strikket og hva som er sydd, behersker du denne teknikken. Det kan være lurt å øve på en prøvelapp, om dette er nytt.
Her er listene ferdig strikket. Listene bør strikkes litt kortere en kofta, slik at det ikke blir “slark” i fronten. Når jeg sier dette vil jeg legge til, det er lettere å strekke noe som er langt og smalt enda lengre, en å strekke noe som er langt og bredt. Altså ikke strekk stolpene nevneverdig ved damping.
Damp delene før de nåles sammen. Jeg fikk et tips om å bruke sikkerhetsnåler, i stedet for kanppenåler, noe som ble en god løsning. Knappenålene har en tendens til å forsvinne inn i strikketøyet og plagget kan ikke flyttes noe særlig på mens monteringa pågår. Alt dette er nå en saga blott, nå kan det strikkes hals og syes stolper om hverande, en perfekt løsning for den uorganiserte strikker som liker å holde på med alt på en gang.
Når jeg monterer slike kofter syr jeg alltid listene fra retten. Da har jeg til en hver tid kontroll på hvordan det ser ut. Her har jeg brukt kastesting, men jeg har i ettertid lagt min elsk på madrasssting.
Når denne sømmen er ferdig på retten, damper jeg for å se at jeg bli helt fornøyd. Da damper jeg også belegget den retningen det skal ligge.
Her har jeg nåelt fast belegget på vrangsiden og syr med små kastesting. Pass på at belegget ikke blir dratt for langt inn på kofta, dette vil vises på rettsiden og resultatet blir mye mer klumpete. Det er viktig at sømmene på innsiden ikke blir for slakke eller for stramme. Sjekk hele tiden på rettsiden.
Når armene skal settes i er det lurt å markere hva som er midt under armen og midt over armen, både på arm og på kofte. Begynn med feste armen på disse to punktene med sikkerhetsnåler og sett flere nåler mellom disse punktene etter hvert. Da unngår du at armen vrir seg eller forskyver seg. Jeg justerer flere ganger. Godt forarbeid er viktig for å sikre en fin søm. Jeg begynner helst å sy fra skulderpunktet og syr så ned på hver side og avslutter midt under armen. Det er fult mulig og gjøre det motsatt vei, men det er viktig at det syes i hver retning. Ellers kan armen nok en gang vri seg.
Her er et uskarpt bilde av hvilken teknikk jeg bruker når armene skal syes i. Jeg har skrevet mer om hvordan å sy i erme her.
En kjedelig ting jeg erfarte etter at jeg hadde sydd armene i var at armehullet ble for trangt til han som skulle ha jakka. Men siden dette var en delvis hemmelig julegave, følte jeg at jeg ikke kunne be mottaker om å prøve den. I ettertid hadde jeg håpet jeg hadde gjort det.
Dermed måtte jeg sprette ut armene, rekke opp øverste del av armene og øke brått ut hele 8 masker ekstra. Fra nå av skal alle strikkeplagg prøves når armhullene er klipt!
Nål fast belegget og sy fast. Jeg har valgt å sy fast med blå tråd, som er hovedfargen på kofta. Skulle noe av beleggsømmen skimtes på rettsiden vil den ikke være like synlig som om jeg skulle brukt rød tråd, mot det blå og hvite.
Slik ble det ferdige resultatet fra innsiden. Midt under armen har jeg økt ut 6 ekstra masker for å få belegget til å bli videre enn selve armen. Dette for at belegget ikke skal stramme fra innsiden. Jeg husker at jeg lærte på skolen at belegg og for må være større enn selve plagget. Egentlig høres det veldig rart ut, men det stemmer helt klart i praksis.
Nå har du det du trenger for å montere egen kofte og genser. Lykke til!
Dette er et par sokker jeg har strikket for lenge siden, men jeg synes de fortjener å bli dratt frem i lyset igjen. De er tross alt ganske fine.
Oppskriften er fra garnstudio sine sider og du finner dem her. Sokkene er strikket på pinner nr. 3,5 og garnet som er brukt er i 100% ull. I ettertid har jeg lært at dette ikke er noen geni-strek. Sokker bør helst inneholde noen prosenter nylon, da blir dem mer slitesterke. Learning by doing…
For hvem liker vel egentlig å stoppe sokker før det strengt tatt er nødvendig…?
Jeg syns det er veldig stas å strikke klær til små barn. Det er jo nesten som å strikke litt store dukkeklær.
Jeg tok utgangspunkt i ei oppskrift jeg fant i Alt om håndarbeid strikkemagasin nr 11/2010. I stedet for å strikke kjolen flat og sy den sammen i sidene, strikket jeg hele plagget rundt. Jeg sløyfa også mønsteret som opprinnelig var på kjolen og la til mitt eget hullmønster i form av hjerter. Jeg har heklet en liten picot-kant rundt overdelen og noe som minner mer om en liten blondekant nede på skjøretet. Kjolen er strikket i str. 3 år. Jeg har brukt pinner nr. 3 og babyull fra Sparkjøp, et rimelig og godt garn.
Det er gøy å gi bort noe som det finnes bare et eksemplar av i hele verden!
