Det meste av garderoben min syr jeg selv, og nå var det behov for en sommerbukse, jeg har derfor sydd meg en piratbukse – i 100% lin. Naturmaterialer er det jeg liker best å kle meg i, siden det puster best.
Mønsteret er et modifisert bukse-grunn-mønster fra skoledagene, som er tilpasset nettopp meg. Jeg syns det er veldig viktig at klærne mine er komfortable og praktiske. Linningen er byttet ut med en løpegang i myk jersey og 5 cm bredt strikk.
Jeg har tidligere gjort meg kjent med I-cord avfelling, i innlegget sandwichstolper med rullekant, men jeg vet det finnes en tilsvarende måte å legge opp strikking på, og det skal jeg prøve nå.
Som alltid begynner jeg mitt søk på youtube, både for å finne ut hvordan jeg ikke gjør ting og hvordan jeg skal gjøre dem. Dette er den riktige måten å gjøre I-cord cast on, men jeg gjorde noen forsøk uten å bli fornøyd. Første omgangen etter pølsa blir slapp og løs, samtidig som den bare er mulig å ha i samme fargen som kanten.
Videre kom jeg over denne videoen, som gir tilnærmet samme resultat, dog noe mer ryddig uttrykk.
Her strikkes I-corden først, med samme antall omganger som maskeantall. Jeg setter i en maskemarkør for hver 20 omgang, så er det lett å holde styr på hvor langt jeg har strikket og det er enkelt å holde tellinga når jeg plukker opp masker.
Min I-cord består av 3 masker og jeg bruker pinner nr. 3,5. De 15 cm lange pinne fra Du Store Alpakka er helt supre til dette bruket!
Videre plukkes det opp masker fra snora…
…i de fargene og intervallene på disse, som måtte ønskes.
Jeg har valgt å plukke opp 2 masker burgunder og 2 masker cerise.
Videoen over viser et flatt strikketøy, men denne metoden kan også fint brukes i runden. Det er mulig å legge opp på vanlig måte, men det er en fordel å legge opp med Judy`s Magic cast on, og deretter strikke I-cord i to omganger mindre enn maskeantall skal være totalt.
Deretter felles ikke I-corden av, og syes sammen med maskesting til en ring, og nå vil det bli riktig antall omganger, som samsvarer med ønskelig maskeantall. Nå kan det plukkes opp masker til f.eks, en gensererme, en lue, en hals eller noe annet som er strikket i runden.
Ermet til venstre har oppleggskant med vanlig opplegg og ermet til høyre har midlertidig opplegg. Det er litt forskjell å se til, men den største forskjellen kjennes. Judy`s Magic Cast on er en favoritt her, overgangen blir mye mindre klumpete.
Kan det være en fordel å ha midlertidig opplegg nede på bolen også? Ja, for jeg har planer om å eksperimentere med å ta med denne kanten videre på kofta – men det er et helt annet blogginnlegg!
Når det kommer små nye mennesker til verden er dette en anledning som er verd å gjøre stats på! Jeg har derfor laget kort, et barsellkort til en liten gutt og et dåpskort til en liten jente .
Kortene og konvoluttene er fra en kortpakke fra Stapels. Punchen og babystempelet er fra Panduro, og sistnevnte er kjøpt på en av mine Tromsø-turer.
Stempelsettet med alle de søte små tekstene på er fra Kort og Godt. Det er ikke alltid like greit å finne de riktige ordene, men disse stemplene syns jeg oppsummerer ganske bra!
Og de små perlene og bling-blomstene er også fra Panduro.
Prikkestempelet husker jeg ikke helt hvor kommer fra, men mange ulike stempemerker har tilsvarende stempel. Jeg har brukt stempelputer fra Simons Says Stamp i fargene Audrey Blue og Doll Pink.
Gutte- og jentekortet har like komposisjoner, men ulike detaljer og farger.
Denne pakken ble overrakt til dåpsbarnets foreldre og innholdet i pakken kan du lese om HER.
Det er stas å kunne gi bort en fullstendig håndlaget gave!
Sist søndag ble dagen brukt i barnedåp til lille Ellie, datteren til et vennepar av oss. Og når en er invitert i slikt storfint kalas må en jo ha med seg en liten gave. I den anledning har jeg strikket en pen liten pikekjole i ull.
Oppskriften er fra det svenske strikkebladet Kreativ stickning nr. 9 fra 2010. Størrelsen på settet er 9-12 måneder. Kjolen er strikket i baby ull fra Saprkjøp i fargen støvet rosa nr. 883. Pinnene jeg har brukt er nr. 2,5 og nr. 3.
Bærestykke i rillestrikk og med hullrader, enkelt og fint! Veldig greit med knepping på skuldrene.
Sukkersøte hjerter i dobbel perlestrikk.
Kjolen er litt enklere på baksiden.
De små sokkene er henta fra boka Myk Start og er strikket i størrelsen 9-12 måneder. Jeg har bytta ut silkebånd med en praktisk strikk, for å sørge for at de henger godt på foten. Jeg har også heklet rundt samme kant som på kjolen.
Alt mønsteret i sin prakt!
Denne dagen, 24.juli, var også 10-års jubileum for meg og kjæresten. Her er vi kledd i finstasen, i matchende antrekk, og klar for barnedåp. Det er litt rart å tenke på at vi har vært kjærester i hele 10 år!
I tillegg til bursdagsgave har jeg også laget bursdagskort til min venninne. Siden hun er glad i lilla, gikk jeg like godt inn for lilla på alt, mamma-toppen, gavepapiret og kortet.
Selve kortet og konvolutten er fra en kortpakke fra Stapels. Sjablongen heter Lace og stempelputen jeg har brukt er Distress Ink i fargen Dusty Concord, begge fra Tim Holtz. Blomstene er punchet ut med en blomsterpunch-sett og små bling-blomster er limt på, disse fra Panduro.
Min venninne var nokså bekymret over at dette var siste bursdagen før vi fyller 30. Derfor fant jeg ut at denne teksten måtte passe bra til henne!
Dette stempelsettet er fra Simons Says Stamt og er å finne HER. Dekor-saksen jeg har brukt til å klippe bølgekant med er fra Eropris og kjøpt for en mannsalder. Ellers har jeg brukt litt ymse kartong jeg hadde i lageret mitt.
Hele gaven ble veldig gjennomført, for alle komponentene passet godt sammen!
Jeg hadde egentlig tenkt å sy en rød topp med hvite prikker, men slik jersey fant jeg ikke tak i. Og siden jeg vet at venninna mi er veldig glad i lilla, så da ble det en hybrid. Tøyet kjøpte jeg i sin tid fra Olivias.no. Det var viktig for meg å sy noe som er praktisk, flatterende og som ikke finnes i hver eneste kjedebutikk.
Både overdel og underdel har legg som former plagget på en pen og enkel måte.
Det ser ut som om det er sydd en en singlet under….
… men en hel singlet er det ikke. Denne mønsterdelen er omtalt som modesty panel og en snedig anretning slik amming kan foregå diskré.
Alle sømmer er sydd med superstrech-søm, mens kantene er faldet med tvillingnål.
Baksiden er helt enkel.
Jeg prøvde toppen på meg selv og den passa faktisk veldig fint, eneste jeg syns den var litt lang, men det kommer nok av at jeg ikke er gravid selv. Jeg har mine tvil om at det en mulig å få en veldig stor gravidmage inni denne toppen, men jeg tror den blir veldig fin til tiden etterpå!
I perioder strikker jeg mye til andre, men nå er det tid for å prioritere meg selv litt igjen. Nå har både Kofteboken 2 og gavekort hos garnbutikken her lagt på vent siden jeg fikk det til jul. Og når min lokale garnbutikk hadde salg på garn, ble det utslagsgivende og sparket bak jeg trengte for å gå i gang.
Når jeg strikker til meg selv bruker jeg muligheten å teste ut ting jeg har lyst til å prøve ut og som jeg ikke nødvendigvis vet om blir bra. Og blir det ikke bra, trenger jeg ikke å konferere med noen andre, men kan bare ta sjefsavgjørelser fortløpende. Jeg har planer om å prøve ut en ny oppleggsmetode sammen med en spennende type ribb.
Osterjakken er egentlig et gammelt Rauma-mønster, kjent som Husflidens oppskrift nr. 6, men forfatterne av Kofteboken 2 har valgt å lage kofta med raglanfelling. Dette er noe jeg liker mye bedre en tradisjonelle ermer i primærsnitt. Mønsteret er fra Bergen, noe jeg syns er litt ekstra stas siden mamma kommer derfra.
Jeg har tidligere strikket kofta Stjerneruter fra Kofteboken, den første boka, i PT2. Garnet vet jeg er godt å strikke med, men jeg vet veldig lite om hvordan det oppfører seg under bruk, siden jeg ikke eier denne kofta selv. Så langt syns jeg Rauma Finullgarn er det ubehandla ullgarnet som blir mykest etter vask og bruk, men siden jeg har hatt noen kjipe erfaringer med at det er veldig ujevnt spunnet, har jeg vært på leting etter et godt alternativ.
Kofta i boka har faktisk to ulike strikkefastheter, begge i et godt utvalg av størrelser. Strikkefastheten er ikke den avgjørende faktoren for størrelsen på plagget, en løsning jeg liker, så nå er det er mulig å velge hvilken strikkefasthet som en liker best i den størrelsen som passer best.
Jeg har utfordret meg selv til å strikke noe litt ton i ton. Fargene jeg har valgt å bruke er burgunder nr. 53, cerise nr. 52 og lys grå nr. 07. Nyanser er et aspekt jeg føler jeg ikke mestrer så veldig godt, så dermed en desto bedre grunn for å strikke med det, og da er dette er et flott prosjekt å øve på. Nyanser dreier seg ofte om pasteller, og det er i alle fall noe jeg ikke har greie på, eller får til å kle meg i. Så her blir det en litt egen vri med klare skarpe farger!
Siden jeg føler meg litt usikker, har jeg strikket en prøvelapp, både for å sjekke strikkefasthet og for å sjekke at fargeplasseringen blir fin. Jeg hadde i utganspunktet tenkt å strikke åttebladrosene i den cerise, men ble veldig i tvil når jeg hadde strikka prøvelappen.
Så da snudde jeg på flisa og strikka grå åttebladsroser, men det alternativet ble raskt forkastet og jeg har bestemt meg for å gå for den opprinnelige ideen. Lusene, de grå maskene forsøkte jeg å strikke som riller, det fungerte, men jeg konkluderte med at den teknikken ikke blir brukt på denne kofta. Altså jeg snakker ikke bare om prøvelapper, jeg strikker dem faktisk også!
Oppskrifter kommer alltid med et anbefalt spesifikk garn, selv om garnet passer til oppskrifta er det ikke sikkert at garnet passer til den som skal ha plagget eller det plagget skal brukes til.
Er dette så fryktelig nøye da? Ja, mener jeg. Dette er etter min mening helt avgjørende for om plagget blir en favoritt og blir brukt til det er helt utslitt, eller om det blir gjemt lengst inne i skapet og ser aldri dagens lys igjen…
Superwash eller ikke? (Altså garn som er behandlet for å ikke kunne tove og garn som tover om det blir vasket feil. Jeg går grundigere til verks i den tematikken i bloggposten toving av strikketøy.) Det er som regel det første spørsmålet jeg stiller, for det er en veldig grei plass å starte for å sortere ut garnkvaliteter som ikke passer til det aktuelle prosjektet .
Kan vedkommende som skal ha plagget vaske ull eller ikke?
Søler den som skal ha klesplagget mye? (type syltetøy, is, annen mat) Dette er primært rettet mot barn, og personer med dårlig finmotorikk.
Klør den personen som skal ha strikkeplagget lett?
Er svar på de tre siste spørsmålene “har begrensede kunnskaper om ullvask”, “søler mye” og “klør lett” er superwash tingen. Enkelt å vaske og tover ikke.
Er det så enkelt? Ikke helt, det er noen flere små faktorer som spiller inn, men dette vil jeg si er hovedtrekkene.
Ubehandlet ullgarn er det de fleste ikke-kyndige ikke-strikkere omtaler som godt gammeldags stikkegarn. Med sin bustete overflate er garnet er overlegent når det kommer til å holde på varmen. Dette kommer av at denne fibertypen ofte er spunnet som kardegarn, der fribrene ligger litt hulter til bulter, dette skaper et isolerende luftlommer. Garn med denne fibertypen kan også være spunnet som kamgarn, der fibrene er kardet til å ligge samme vei, og har et glattere uttrykk.
Plagg i ubehandlet ull krever lite vask, det holder som regel med litt lufting innimellom, og holder seg fint i årevis. For den som svetter mye er ubehandlet ull veldig godt alternativ. Lanolinet i ulla sørger for å rense opp dette på egenhånd. Regelmessig lufting sørger for at plagg som lukter svette ikke trengs å vaskes av den grunn. Jeg skriver mer om vask og stell av ull HER.
Dette er også den type garn som de fleste vaskefadeser skjer med. Er flott og slitesterkt garn, for den som ikke klør så lett og kan å vaske ull. Dette er garn som ofte blir mykere etter vask og bruk. Det egner seg ikke til sokker, men er utover det et veldig allsidig garn.
Alpakka er en annen type ullgarn, som ikke kommer fra sauen, men fra alpakkaen og er like fullverdig en ulltype. Denne har mange av de samme egenskapene som ubehandlet ull, men det sies at alpakka skal være opp til 8 ganger varmere enn ull, men jeg er i tvil om dette stemmer. Alpakkagarnet er ofte spunnet som kamgarn, der fibrene ligger samme vei og skaper ikke like mange luftlommer som kardegarnet, og dermed opplever jeg det ikke som like varmt. Men det er nok spinnemetoden og ikke ullfibrene sin feil.
Mange mener at dette klør mindre, men jeg mener at det klør på en annen måte enn klassisk ull, og at garnet kan dermed oppleves at det klør mindre på enkelte. Det er veldig lurt å teste garnet med å holde et nøste opp mot halsen og kjenne om det klør, før en kjøper et lass med garn til et stor prosjekt. Det finnes flere alpakkagarn som er en blanding mellom alpakka og silke. Dette er et mer eksklusivt garn som egner ser mer til fint bruk, noen mener at denne mixen med silke bidrar til at garnet blir mykere.
Dette er et allsidig garn som kan brukes til det meste, siden det er rimelig slitesterkt. 100% alpakka ambefales ikke til å strikke sokker med, men kan ellers brukes til det meste. Dette garnet egner seg ikke til mennesker som ikke kan vaske ull, i og med at garnet tover. Men i likhet med ubehandlet ull, kommer en langt med lufting av plagg i alpakka.
Strømpegarn er som regel et garn med en eller annen mix av ull og/eller alpakka + 20-30% nylon. Dette er slitesterkt garn som egner seg til sokker, strømper, votter, luer, ullbukser, gensere, kofter og det meste egentlig. Kort sagt, plagg som må tåle røff bruk – dette er en veldig god allrounder. Som regel er dette garnet superwashbehandlet og nesten hvem som helst kan vaske plagg i slikt garn.
Eksepler på slikt garn:
Sandnesgarn: Sisu, Alpakka strømpegarn, Perfekt og Tresko.
Kabelspunnet garn i merinoull, er spunnet sammen av flere tynne tråder. Dette garnet er fint og glatt, og gir dermed et striglet utseende, som nesten ser ut som bomull. Dette er veldig mykt og er det garnet som regnes som nærmest kløfritt i ullverdenen, ergo ideelt til den som klør lett. Kabelspunnet merinogarn er overlegent når det kommer til å klø lite, men det er på den andre siden ikke spesielt slitesterkt fordi fibrene er så fine.
Garnet er ideelt til luer, halser, babyplagg og kroppsnære plagg. Dette er et garn som ikke egner seg til plagg som er i tøff bruk siden disse tynne trådene ofte blir dratt ut og plagget ser fort slitent ut. Kabelspunnet merinoull anbefales ikke til sokker, ullbukser og votter. Garnet vaskes enkelt i maskin på ullprogram.
Kamgarn i merinoull er et superwashbehandlet garn som vi kjenner som klassisk baby ull. Ideelt til små barn som klør lett og søler mye. Garnet er mykt og tåler hyppig vask, uten at du trenger å være spesielt ull-vaske-kyndig. Altså en favoritt blant småbarnsforeldre!
Dette er allsidig garn som egner seg til luer, votter, gensere, kofter, altså mye forskjellig. Det egner seg derimot ikke til sokker siden det er i 100% ull, men til små barn som ikke har så røff bruk vil det likevel fungere greit.
Jeg har lenge tenkt at jeg skulle sy meg en festlig t-skjorte. Det er som regel slik at nå temperaturene kryper oppover og sommerklærne kommer inn i butikkene blir jeg inspirert til å ta frem symaskina mi. Og siden jeg fikk et passende symønster i julegave, måtte det jo bli den.
Mønsteret er fra Tilly and the buttons og heter Agnes jersey top. Tilly har flere spennende og feminine mønstre og inspirerer både de som har sydd en del og de som har sydd vesentlig mindre, men som ønsker å lære seg det. Instruksjonene er enkle og følge med gode undervisningsbilder underveis.
Tilly har også laget yndlingsmønteret mitt Coco, som jeg har sydd både kjoler, t-skjorter og gensere av. Det viktigste for meg er at t-skorter er komfortable og har god og samtidig flatterende passform. Pynt og detaljer kan jeg jo enkelt tilføye til slutt. Som oftest er syns jeg det er enklere og sy selv enn å lete i butikker og bare bli sånn halvveis fornøyd med det jeg finner. Da er det bedre å sy og lære selv, og få plagget helt slik jeg vil ha det. Kvalitet fremfor kvantitet!
En rysjekant gir fin dekor i fronten. Dette har jeg oppnådd med å sikksakke fast et utstrakt strikk på baksiden.
Halskanten ble jeg ikke helt fornøyd med. Den ble i vell slarkete, enda jeg kutta 2 cm av lenden i håp om at den skulle ligge pent inntil halsen. Jeg har tegnet inn endringene på mønsteret og har kuttet ytterligere 2 cm til, om jeg skulle lage enda en. Noe som fort kan bli en realitet!
Samme metode er brukt som midt fremme, for å få disse ermene. Ermetoppene er også litt rynket, med rynketråd før de ble sydd inn i armshullet. Jeg har laget litt kortere ermer, fordi jeg vil kunne bruke den på sommeren også.
Skuldrene ble i bredeste laget, uten å gjøre endringer i mønsteret. Jeg måtte frem med sprettekniven, for deretter å kutte av 2 cm på hver skulderbredde, og da passet armene mye bedre. (Dette er også tegnet inn på mønsteret til en eventuell neste gang.)
Det er ingen ukjent sak for meg at jeg har smale skuldre, og dette er noe jeg nokså ofte støter på når jeg både syr og kjøper klær til meg selv. Det er veldig fint med slike dekorative ermer som bygger ut skuldrene litt og balansererden visuelle bredden i forhold til hoftene mine. Dette skaper en illusjon av smalere midje. Litt juks er lov!
Skjorta satt heldigvis fint i ryggen uten endringer. Dette til tross for at jeg valgte størrelsen over hva mine mål tilsa. Dette er lurt når mønsteret er nytt, siden det er mulig å sy inn, i motsetning til ut. Jeg er heller ikke så glad i å kle meg i alt for avslørende overdeler, så dette ble helt passe!
Skjorta er sydd med superstretch-søm på min vanlige symaskin, og alle opplegg er gjort med tvillingnål. Et morsomt tilskudd til garderoben i en nøytral farge, som ikke er svart!
Vi kom over en skråning ved siden av en hovedvei dekket i lupiner, og vi fant ut at nettopp her måtte vi ta dagens bloggbilder. Disse er å finne nesten over alt og er betegnet som ugress og er forbudt å plante i hager, parker og andre områder. Dette er fordi det skal hindre videre spredning.
Men jeg syns de er flotte jeg, og nyter dem der de står!
Jeg er definitivt ingen paljettperson, la meg klarere – jeg syns det er pent på andre, men får liksom ikke til å bruke det selv i min egen garderobe. Derfor har jeg veldig lite kjennskap til hvordan sy fast paljetter på en pen måte.
Jeg har tatt meg noen friheter på denne kofta og lagt opp med midlertidig opplegg, og skal da senere strikke sammen begge lagene til en dobbel kant. Hvordan jeg gjør dette har jeg skrevet om HER.
Det er da viktig å huske på å feste alle tråder og sy på all dekor før den doble kanten strikkes sammen. Da blir all trådfesting og sytråd-søm etter perlene godt gjemt. Dessuten er unngår jeg sømmen som må til for å feste belegget, når jeg strikker sammen slik.
Videoen jeg fant er riktignok ikke spesielt beregnet på strikkere, men det virker som om dama kan sine saker angående paljetter.
