“Det er med glede at vi nå bruker rettighetene til Unn Søilands strikkedesign,- til å kunne støtte det ekte norske strikkehåndverket. Mange har håndstrikk som hobby,- og en hyggelig biinntekt. Som rettighetshaver, har vi innført et lite merke til bruk for de som strikker håndstrikker Mariusmønsteret for salg. Håndstrikkere kan få tillatelse til å bruke merket for vederlagsfritt salg av sitt eget håndstrikk med dette mønsteret, etter å ha innhentet tillatelse. Merket skal brukes som en garanti for at det er ekte håndstrikket i Norge, – ikke strikket på strikkemaskiner, – og ikke satt ut til produksjon i lavkostland. – Et hvilket som helst land utenfor Norge, er å regne for lavkostland i denne sammenheng.”
Hvordan gå fram for å få en slik sertifisering? Send en mail til [email protected] og be om å bli sertifisert til å selge hånstrikkede plagg med Mariusmønster på. Sertifiseringen koster ingenting.
Det er ingen hemmelighet at jeg har helt kjoledilla. Nå prøver jeg ut et nytt mønster, også i jersey-stoff, the out and about dress fra SewCaroline. Mønsteret kjøpte jeg i PDF-form, som fås tilsendt på mail og skrives ut på ens egen PC.
Selv om hele mønsteret + forklaring kommer på 42 A4-ark, og er nummerert slik at de er relativt enkelt å sette sammen med tape. Dette var en ny erfaring for meg, men en positiv en. Kjekt å spare frakt å få mønsteret rett inn i stua, via PCen og printer.
Kjolen var helt grei å sy, selv om jeg plagdes en del. Inne på gruppen Vi sygale inne på facebook er det flere som har sydd kjolen. Der gikk det igjen at kjolen var stor på størrelsen, så jeg klipte optimistisk nok en størrelse mindre en hva jeg burde ha i forhold målene. Dette skulle vise seg å holde hardt. Jeg måtte sy så langt ut i sømrommet som mulig og fortsatt føles overdelen litt trang. Så overdelen blir en størrelse større neste gang.
Skjørtet måtte jeg sy på to ganger. Jeg har en høyt plassert midje og dette er helt vanlig at jeg må endre på plasseringen. Skjørtet måtte heises opp 2 cm. Men å ta hele prosessen med rynketråder, strechsøm og sprettekniv en ekstra gang, skulle jeg gjerne vært foruten… Så håper kjolen blir passe neste gang og at jeg kan markere på mønsteret hvor midja er, slik at det blir enkelt å sy flere slike kjoler.
Modellen har egentlig lommer i skjørtet, men de hoppet jeg galant over. Av den enkle grunn at jeg føler ikke trenger noe unyttig som bygger ut hoftepartiet mitt i bredden. Alle sømmene er sydd med strech-søm og alle opplegg og stikkninger er sydd med tvillingnål.
Ellers ble jeg egentlig fornøyd. Jeg liker egentlig litt rynker, en fin og feminin touch!
Julen nærmer seg med stormskritt, og dagene går med til juleforberedelser. Noe som er blitt en førjulstradisjon her i heimen, er håndballkampene før jul. Så da sier det seg selv at det ikke er rom for det mest kompliserte strikketøyet, så vintage-jakka vokser!
Jeg måtte prøve meg litt frem for å finne riktig rutestørrelse, slik at både jeg og mannen blir fornøyd. Mønsteret strikkes i en farge. De hvite prikkene i mønsterdiagrammet illustrerer vrange masker. Mønsteret kan strikkes både frem og tilbake eller rundt.
Frem og tilbake:
1. pinne: Rett
2. pinne: Rett
3. 5. og 7. pinne:*5 vrang, 1 rett* gjenta ut pinnen
4. 6. og 8. pinne:gjenta pinne 2
Rundt
1. pinne: vrang
2. 4. 6. og 8. pinne:Rett
3. 5. og 7. pinne:*5 rett, 1 vrang* gjenta ut pinnen
Så langt har jeg vært riktig uheldig med 2 nøster av garnet. Det har vært spunnet veldig ujevnt, slik at det har vært veldig tynt noen steder og normalt andre steder. Dette har ført til at jeg har måtte kutte garnet utallige ganger og spyttspleise det igjen for å unngå å få svake punkter i strikkingen. Kjedelig ekstraarbeid…! Men jeg har faktisk strikket en del med finull garn fra Rauma, og ikke opplevd dette før. Jeg satser på at jeg har vært esepskjonelt uheldig og plukket med meg et par dårlige epler i kurven.
Så nå strikker jeg på autopilot og heier på de norske håndballjentene!
For to år siden fikk samboeren min Marius-inspirert jakke med noter på til jul. Den står fortsatt helt øverst i kurs og er velbrukt og like fin. Den er kjempefin å bruke til ytterplagg, men i varmeste laget å ha inne. Derfor har mannen ønsket seg en tynnere ulljakke, som kan brukes over en enkel t-skjorte eller en litt finere skjorte.
Jeg tenkte å bruke en oppskrift fra garnstudio som utgangspunkt. Jakken er strikket i glattstrikk, nokså rett i modellen, med isydde ermer og med v-hals. Jakken strikkes frem og tilbake. Jeg har planer om å sy skinnlapper på slitepunktet til albuene, og bruke plastknapper som ser ut som gameldagse skinnknapper.
Selv om jeg har planer om å bruke finull fra Rauma og pinner nr. 3, så er ikke det så langt unna Delight fra Drops og pinner nr. 3,5. Fargen jeg har valgt er en nydelig petrol med fargenummer 451.
Bildet over er den store kilden til inspirasjonen. Teksturen ser veldig spennende og enkel ut. Det blir helt klart en stor porsjon improvisering, testing, måling og prøving. Den originale oppskriften er fra 1920-30 tallet og finnes på engelsk her.
Etter at jeg leste boka Ren Ull i sommer har jeg fått et mye mer patriotisk syn på den norske ulla. Finull-garn fra Rauma er 100 % norsk ull, som er vasket i Storbritannia, spunnet og farget i Norge. Finull og Peer Gynt fra Sandnesgarn er to norske klassikere som har holdt stand i flere årtier. Sånt står det respekt av og jeg slår et slag for norsk ull!
Det sies at ull er en bærekraftig tekstil, den er riktignok ganske så energikrevende å produsere, men den stiger kraftig i gradene med tanke på sliktestyrke og hvor sjelden ulla trenger å vaskes for å holde seg ren. Hvor ofte trengs egentlig ull å vaskes? Og må den i hele tatt vaskes?
Ytterplagg og kofter trenger egentlig veldig sjelden å vaskes egentlig. Ubehandlet ull holder seg mer luktfri en superwasbehandlet ull. Uansett kommer en veldig langt på veien med å henge ullplagg ut til lufting. Jeg sverger til dette og hiver ofte ut strikkejakkene mine når det er svinkaldt eller fuktig i været, da jeg syns dette gir best resultat. Men selv om det regner ute henger alltid jakkene tørt.
Hvorfor er det egentlig slik? Ull inneholder lanolin (ullfett) – et naturlig middel som bryter ned bakterier. Derfor trenger ikke ullklærne å vaskes like ofte som plagg som f.eks. bomull. Ullplagg holder seg helt fint rene uker/måneder og noen ganger år. Des mindre ullen er behandlet jo lengre rent vil den holde seg på egenhånd.
Min variant av Nancy-kofta har jeg skrevet om her og Marius-kofta med noter på her.
Noen gode tips på veien:
– Luft fremfor å vask når ullkær luker vondt.
– Fjern flekker med en gang, eventuelt under rennende vann. Tørk av med en tørr klut.
– Ull skal ikke ligge i bløt. Dette hindrer at fargene “blør” over i hverandre.
– Bruk ALLTID vaskemiddel for ull. Er du helt i knipa og ikke har, bruk hårsjampo. Vanlige vaskemiddler inneholder enzymer som “spiser” ull. Ikke bruk vanlig skyllemiddel.
– Vask i lunket vann 30-40°C. 30°C til plagg uten superwashbehandling og 40°C til plagg med superwashbehandling.
– Knapp igjen plagget og vreng det.
– Vask for hånd med myke hender. La vannet gjøre jobben og beveg plagget forsiktig slik at vannet strømmer gjennom. Ikke vri eller gnikk, slik blir for røff behandling. Kryst eller klem skånsomt vannet ut av plagget. Skyll med flere lunkne skyllevann til vannet er klart og fritt for såpe. Avslutt med et siste skyll i kaldt vann, for å lukke skjellene i ullen.
– Vask i maskin på ullprogram, eller finvaskprogram om maskinene ikke har ullprogram. Nyere vaskemaskiner vasker ofte mer skånsomt på disse programmene, en folk flest gjør for hånd.
– Sentrifuger plagget på så høy hastighet som maskinen klarer. Plagget vil ligge i ro inntil veggen av trommelen og vannet vil bli slynget ut. På lavere hastighet vil plagget daske frem og tilbake inne i trommelen, noe som sliter mer på ullplagget. Dette er spesielt viktig til plagg i merinoull, som har en tendens til å utvide seg i vask og sige.
– Ingen sentrifuge? Rull plagget inn i en håndkle og klem på rullen, slik absorberes vannet ut av plagget. La plagget ligge til tørk på et tørkestativ. Ikke la plagget tørke over varmeovnen, varmekabler eller i direkte sollys.
– Strekk eller rist plagget i fasong etter sentrifugering og før tørking. Det sies at ullklærne nå er tørre nok til å henge å tørke, men jeg lar dem ligge for sikkerhetsskyld. Spesielt store og håndstrikkede plagg. Tynne ullsingletter henger jeg derimot til tørk.
– Ikke bruk tørketrommel, med mindre plagget og trommelen er beregnet på ull.
– Ull kan med stort hell både strykes og dampes.
Min lille Inga er ofte involvert i hva jeg enn holder på med!
Alle disse rådene til tross, syns du ikke ullklærne blir rene nok? Ull kan faktisk kokes, men da er det avgjørende at plagget får ligge i ro i kjelen til vannet er kaldt. Ull tover ikke pga høy temperatur alene, men i samarbeid med mekanisk arbeid eller bevegelse, som fører til toving. Jeg har også skrevet et grundig innlegg om Hvordan tove strikketøy? Ergo det er ikke snakk om kokvask i maskin, men småputtring i kjele i ca 10 minutter når ulltøy skal kokevaskes.
Når ullklærne legges vekk for sesongen sørg for at dem er rene og legg dem i en tett pose eller plastkasse. Så slipper du hullete oppdagelser når klærne hentes frem igjen. Møll og andre kryp setter også pris på ull, som mat… Biter av sedertre eller en pose med lavendel, sammen med plagget, skal være en godt råd mot ullspisende insekter. Dem avskyr nemlig lukten. Pors er en plante som møllen ikke er begeistret for. Den vokser lang kysten og i fjellet.
Det er slett ikke så vanskelig å vaske og stelle ullplagg. Gjøres det riktig kan en ullplagg holdes seg like fine år etter år!
En praktisk klassiker som alltid går igjen er ullsokker eller raggsokker. Oppskriften er min egen og er spesielt utviklet for å holde bra på varmen, sitte godt på foten og ikke minst være slitesterke.
Sokkene er strikket på pinner nr. 3,5 og garnet heter Ola fra Coop OBS. Mariuskofta som kan skimtes i bakgrunn strikket jeg for to år siden og den skriver jeg om her.
Sokker er veldig fin avveksling mellom store prosjekter, og er alltid etterspurt!
Vridd vrangbord er nesten det samme som vanlig vrangbord, eneste forskjellen er at de rette maskene på rettsiden av arbeidet er strikket vridd. Dette oppnås med å strikke i bakerste tråd i maska i rettmaskene.
Men hvorfor strikke vridd vrangbord? Det er riktignok noe som tar litt mer tid en vanlig 1 rett og 1 vrang, men uttrykket blir litt mer striglet og følelsen er mer fast.
Videoen viser hvordan den vridde vrangborden strikkes frem og tilbake.
Armer på norske strikkejakker strikkes som regel rundt. For å få samme effekt er det bare å gjenta omgang 1 til arbeidet måler ønsket lengde.
Om noen lurer på hva jeg har gjort mer nede på vrangborden, så kan jeg legge til at jeg har lagt opp med Channel Island opplegg, strikket 3 omganger med naturfarget garn og deretter byttet farge til koksgrå med teknikken strikke rene striper til ribb og vrangbord.
Vanligvis strikkes ribbekanten nede på kofter frem og tilbake. Men siden det er rimelig ukomfortabelt å strikke omgang 2 over så mange masker, har jeg lagt opp 4 klippemasker på midten, slik at jeg kan strikke rundt i stedet slik som armen over.
Dette er en metode som ikke vil gå sammen med enkle knappestolper som strikkes horisontalt. Da må vrangborden nede på bolen strikkes frem og tilbake, uten de ekstra klippemaskene jeg har lagt opp på mitt prosjekt. Stolpene må også strikkes frem og tilbake, med få masker og mange pinner/omganger.
Ekstra klippemasker og strikke rundt på bolen, vil fungere med enkle knappestolper som strikkes vertikalt. Men når stolpene skal strikkes, må disse strikkes frem og tilbake. Altså mange masker og pinner/omganger.
Denne metoden vil derimot fungere godt med doble stolper i glattstrikk eller doble sandwich-stolper med rullekant. Og det er førstnevnte metoden jeg planlegger å bruke på min variant av telemarkskofta. Det blir rett og slett det enkleste og det jeg liker best!
Fargerike kofter er veldig kjekke og fine plagg. Da trengs det liksom ikke noe mer pynt på antrekket. Personlig syns jeg at det er viktig at fargene i kofta matcher resten av klærne, noe som kan være slitsomt å få til i lengden. Så av og til er det veldig greit med noe som er nøytralt, men samtidig fint.
Jeg fortsatt glad veldignorsk, men fargevalget er noe dempet.
Jeg kom over dette bildet fra bloggen til Liv Sandvik Jakobsen og ble inspirert. Likte veldig godt de mørke vrangbordene med litt hvitt på, og den mørke stolpen. Fargene koksgrå og naturhvitt er mindre hardt en svart og hvitt. Eneste minuset her er primærsnitt, med ermesømmer langt ned på overarmene. Ikke noe som appellerer til meg!
Bildet er hentet fra Koftegruppa på Facebook og det er Ingunn Hannasvik som har komponert og strikket denne.
Som medlem av Koftegruppa på Facebook får jeg til stadighet opp inspirasjon og flotte kofter på oppdateringene mine. Og da denne dukket opp, bestemte jeg meg for at neste kofta mi skal bli noe lignende som denne. Og jeg satser på å improvisere sammen en oppskrift selv!
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en dame som hadde sett en genser med traktorer integrert i Mariusmønsteret, og som hun gjerne ville ha som jakke. Hun lurte på om jeg kunne strikke en slik – klart det!
Jeg har brukt DROPS Merino Extra Fine i fargene natur 01, mørk brun 09 og rosa 25. Jakken er strikket på pinner nr. 3 og 3,5.
Jeg har tatt utgangspunkt i Sandnesgarn sitt hefte Tema 15 Klassikere voksen og gensermodellen nr. 11, satt inn 4 klippemasker og laget jakke. Altså litt rot i hop av eget hode.
Jakken begynte som str. L nede på bolen og jeg har felt inn til str. S før armene er satt inn på rundpinnen. Slik passer jakken mottaker bedre, og den har en klassisk A-fasong uten innsving i midjen. Jeg har også lagt på flere ekstra centimetere, så hel lengde er 65 cm.
Selv om planen var å følge oppskrifta og maskeantallet til str. S førte det til at det ble et oddetall av traktorer, noe som egner seg dårlig når motiv skal speilvendes og det skal være et poeng hvor midt bak på ryggen er. Så akkurat i partiet på traktorene skiftet jeg til maskeantallet til str. M, men deretter felte jeg meg straks inn på maskeantallet til S igjen. Traktormønsteret fant jeg på Ida Amalies Hobbykrok.
Kantene med perlestrikk ble byttet ut til fordel for en 8 cm bred vrangbord med 2 rette og 2 vrange.
Jeg tror faktisk ikke jeg har truffet noen som har blitt så glad for en strikkejakke før. Det er jo veldig stas å få en slik tilbakemelding, og kofta satt jo som et skudd den!
