Kjæresten til lillebroren min spurte så pent om hun kunne bestille et par tradisjonelle votter til meg, før jul. Vi avtalte at det jeg skulle strikke innimellom når jeg hadde tid. Og jeg foreslo oppskrift og garn, og vi ble enige om hvordan vottene skulle se ut. Det hun derimot ikke visste var at jeg hadde skumle planer om å overraske henne med akkurat de vottene hun ønsket seg, til jul.
Må trådene festet i oppklippsmaskene? Og i så fall hvordan? Trådene må ikke festes på tradisjonell måte, og jeg forklarer hvordan jeg gjør det, her i denne bloggposten.
Dette er sikkert et tips mange vet om, men samtidig ser jeg at det spørres en del om det inne på diverse strikkegrupper på Facebook, samt jeg får en del forespørsler både på mail og blogg angående dette.
Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om Unngå å feste tråder – Ja takk!. Det er en metode for mange ulike plagg og prosjekter i garn som tover. Denne teknikken her kan brukes kun på kofter, men med alle typer garn. Dette er noe som fungerer fint ved fargebytte eller vet begynnelsen av nytt nøste i samme farge.
Jeg har tidligere skrevet denne bloggposten. Der skriver jeg om hvor jeg finne oppskrifta og hvilket garn jeg bruker.
Hvordan strikker jeg oppklippsmaskene? Jeg strikker dem med 4 vrange masker. Dette sørger for at det blir en klar kontrast mellom kofta og der jeg skal sy fast stolpene for hånd/plukke opp masker når jeg monterer. Hvorfor nettopp 4? For dette er helt passe antall for meg. Færre masker kan skape problemer under monteringen. Flere oppklippsmasker bruker unødvendig garn, og ender uansett opp med å måtte klippes vekk, for at resultatet ikke skal bli klumpete.
Det er viktig å få med alle mønsterfargene inn i disse 4 maskene. Jeg strikker konsekvent de 2 ytterste oppklippsmaskene i samme farge som knappestolpene skal være i, og de 2 andre strikker jeg i mønsterfargen(e). (Skulle ikke stolpene bli sydd nøye nok i, vil det ikke stikke opp en kontrastfarge mellom knappestolpe og kofte, og dette er en skjønnhetsfeil som vil bli veldig lite synlig.) Har jeg flere farger enn 2, prøver jeg fortsatt å strikke de 2 ytterste maskene i knappestolpefargen, så langt det lar seg gjøre, mens jeg begynner på ny omgang på maske nr. 3 og avslutter omgangen på oppklippsmaske nr. 2. Altså fargebytte midt foran.
Et annet smart tips er å felle av oppklippsmaskene når før jeg kommer til halskanten. Da feller jeg 2 masker, med å legge den ene over den andre, andre over den tredje, uten å strikke disse maskene. Så sitter jeg igjen med 2 masker. Da tar jeg den fjerde masken over den tredje, og sitter igjen med en løs maske sånn ca midten. Denne holder jeg fast på med en sikkerhetsnål. Denne maska vil bli midt mellom sømmene jeg syr før jeg klipper kofta, og vil dermed bli sikret og ikke rakne. Slik påvirker ikke fellinga hverken den ene eller den andre siden av knappestolpene og garnet vil være igjen på rett side for å strikke halskanten med.
Når jeg begynner på nye garnnøster lar jeg trådstumpen henge igjen baksiden.
For ha ha strikketøyet mest mulig ryddig under produksjon, knyter jeg trådene løst sammen på baksiden.
Når trådene skal festet trekker jeg dem opp på fremsiden.
Knytt deretter trådene sammen 2 og 2 med dobbeltknute, Ha gjerne 1 maske i mellom trådene som knytes sammen, da holder knuten seg på fremsiden.
Hvorfor på rettsiden? For at de løse trådene ikke skal forsvinne ned i symaskinen, når maskinsømmene syes. Dessuten er det lettere å se hva en gjør når trådene er trekt opp på retta.
Sy 3 rettsømmer på hver side av knutene, med kort stinglende. Dette sikrer at alt av tråder blir sittende fast inni symaskinsømmene.
Slik ser det ut etter alle de 6 sømme.
Klipp mellom sømmene.
Når det klippes opp i front, er det lurt å legge en avis eller en skjærefjøl mellom rygg og front. Dette for å unngå å klippe hull i ryggen.
Trådstumpene er nå sikret i maskinsømmene, og derfor bare å klippe av det overflødige inkludert knuter.
Med å strikke oppklippsmaskene slik jeg beskriver først i bloggposten, blir baksiden veldig pertentlig og gode å se på. Mønstertrådene leder horisontalt rett inn i oppklippsmaskene, uten noen forstyrrende vinkler som skurrer i synsinntrykket.
Dette er en obligatorisk teknikk for meg når jeg strikker og monterer kofter!
Nå har jeg faktisk 2 ulike metoder jeg bruker til dette, og jeg har mine klare preferanser på hvilken metode jeg liker best til hvilket bruk.
Metoden på votten til venstre, bruker jeg når det er like mange masker foran og bak på tommelen. Den til høyre bruker jeg når det er flere masker foran på tommelen enn på baksiden.
Dette er votter uten tommelkile, så denne votten strikkes som en sylinder helt opp til tommelhullet. Denne teknikken kan fint brukes på votter med tommelkile også.
Det trengs en liten bit restegarn for å få dette til. Dette er faktisk en teknikk min bestemor lærte meg en nyttårsaften for sikkert 15 år siden.
Strikk votten opp til der tommelhullet skal være. Deretter strikkes restegarnet inn i votten slik videoen over viser, over så mange masker som oppskriften sier skal settes av til tommel. Strikk selve votten ferdig før det begynnes med tommelen.
Når selve votten er felt av, plukkes tommel-maskene opp på en pinne under og en over restegarnet.
Nå er det like mange masker på begge pinnene.
Fjern restegarnet, slik at det blir hull til tommelen. Maskene stikker ikke av, de sitter jo godt plassert inne på hver sin pinne.
Nå er det strikke-klare masker på begge pinnene, disse kan og bør helst fordeles på 3 eller 4 pinner. Så er det bare å å begynne å strikke. Jeg begynner omgangen i høyre side. For å unngå at det blir hull i sidene, kan det være være lurt å plukke opp 1 maske ekstra i hver side som strikke disse sammen med en annen maske, på første omgang. Ergo samme maskeantall og ikke hull i sidene.
Ingen synlig overgang på fremsiden av votten.
Heller ikke på baksiden. Dette er den teknikken som gir et mest usynlig resultat.
Metode nr. 2
Strikk opp til tommelhullet og sett tommelmaskene inn på en sikkerhetsnål eller tråd.
Legg opp så mange masker som oppskriften sier, med oppleggsmetoden over. Strikk votten ferdig og felle av.
Et lite tilleggstips, er det få masker som skal legges opp kan dette bli en nokså stram kant. Jeg legger ofte opp dobbelt så mange masker med backward loop cast on i oppskrifta, og strikker 2 og 2 masker sammen på første omgang. Samme maskeantall, men ingen stram kant.
Sett tommel-maskene inn på 2 pinner og plukk opp masker bak tommelen, slik som vist over. Begynne omgangen i siden. Også her kan det lønne seg å plukke opp 1 maske ekstra i hver side, som på andre omgang stikkes sammen med en av de andre maskene. Dette for å unngå hull i sidene.
Det vises ingenting i overgangen mellom vott og tommel på framsiden.
Derimot vil det vises litt mer på baksiden.
2 ulike teknikker, til hvert sitt bruk. Begge med sine fordeler og bakdeler!
Oppskriften er hentet fra boka Samisk husflid i Finmark. Vottene er strikket på pinner nr. 2,5. Garnet jeg har brukt er Finullgarn fra Rauma i fargene hvit nr. 400, rød nr. 418 og marineblå nr. 183. Oppskriften har mer rødt mønster enn hva jeg har strikket, jeg ønsket å balansere vottene med litt mer blått mønster jevnt fordelt.
Jeg hadde 2 restenøster med hvitt fra Bøvertunkofta mi og Medalje med raglanfelling. Og nesten et helt nøste marineblå fra sistnevnte kofte. Det røde garnet er en rest etter Liverpool-vottene jeg strikket til jul i forfjor. Siden det ble for lite rødt måtte jeg kjøpe mer, og fikk til alt hell tak i samme partinummer. Det hadde ikke vært helt krise om ikke, striper er utmerkede mønstre å strikke med restegarn. Da er det bare å begynne på et nytt parti etter en kontrastfarge, og da vises veldig lite av de små fargeforskjellene. Jeg syns det er viktig at restegarnstrikk ikke ser ut som nettopp det.
Vottene er lagt opp med long tail cast on, en god allrounder-opplegg som passer til det meste. Nederst har jeg strikket 3 runder med tvinnarand. Dette var et element som ikke sto i oppskriften, men som gikk igjen i mange av de andre votteoppskriftene. Enkelt var det å tilføye og mye flottere ble det!
Båndet en knytt med DENNE teknikken. Båndet er en smart innretning slik at vottene enkelt kan knytes sammen – ergo ingen votter på avveie.
Duskene har jeg laget med å surret garn over en liten papplate, se HER, og knytt fast i båndet.
Jeg skrev i et tidligere innlegg at disse skulle være til meg selv, men det stemte ikke helt. De ble nok gitt bort til jul til min gode venninne med samiske røtter. De ble tatt godt i mot!
Spennende å teste ut litt andre etniske former for strikk!
Av og til dumper jeg over mønster som må være meninga jeg skal strikke og da til en spesiell person. Uglevottene fra Jorid Linvik var et slik eksempel. Broren min har en forkjærlighet for ugler, så da sa det seg på mange måter selv…
Vottene er strikket på pinner nr. 2,5 og nr. 3. Garnet jeg har brukt er Baby Ull fra Sparkjøp i fargene hvit nr. 801 og koksgrå nr. 827.
Vottene er fra Den store votteboka, eller det vil si, inspirasjonen er derfra. Denne boka baserer størrelsene sine på strikkefasthet, og selv om jeg strikket etter den bløteste strikkefastheten fant jeg ut at vottene ble for små til herrehender som utøver mye fysisk arbeid. Så jeg endte opp med å tegne om votten, men beholde selve ugla i stor grad slik den var i utgangspunktet. Slik oppnådde jeg passende størrelse.
Luen og vottene er strikket i samme garn. Sjekk den lille babyugla som pryder tommelen!
Vottene er lagt opp med samme metode som jeg legger opp mine slitesterke sokker. Jeg droppa å strikke striper på kruset, for jeg syns det blir mest ryddig slik. Mønsterstrikken er strikket med 2 tråder på venstre pekefinger.
Jeg har økt til tommel SLIK og felt av tommel og vott SLIK.
Oppskriften på luen er fra Garnstudio og den er å finne HER. Lua er strikket i samme hvite garnet som vottene og oppleggsmetoden er også den samme.
Jeg har valt å strikke den største størrelsen, men har bytta ut pinnetykkelsen til pinner nr. 2. Den pinnetykkelsen har jeg brukt både på vrangbord og glattstrikk. Etter vrangborden har jeg ikke felt, slik oppskriften sier. Da hadde lua rett og slett blitt for trang. Hvordan har jeg kommet frem til at det er nettopp pinne nr. 2 som må brukes? Erfaring, hypoteser og utprøvningstrang – men så hører det med til historien at samboeren har måtte være prøvekanin ganske mange ganger underveis, for at jeg hele tiden kunne forsikre meg om at dette ble bra…
Hvorfor har jeg gjort dette? Bruttern ønska seg en kamuflasjelue til vinterjakt, og den måtte være tynn og tett. Dette for at den ikke skulle bli for varm når han var i bevegelse og ikke så lett å blåse gjennom når det var vind. Derfor har jeg valgt en kompakt strikkefasthet i stedet for en løsere en slik som oppskriften anbefaler. Se mine tanker om strikkefasthet HER.
Stjernefellinga på toppen er både funksjonell og dekorativ.
Jeg har festet tråder på glattstrikk SLIK og på vrangbord SLIK.
Tror min lillebror ble fornøyd, for første juledag fikk jeg snap av at han var ute på tur og da hadde han tatt i bruk gaven!
Juleferie i eget hus er noe helt annet, og utallig mange ganger koseligere, enn på noen få kvadratmeter som er til leie. Mye av ferien har blitt brukt til besøk av familie, telefonsamtaler med familie som bor lengre unna, avslapping, tv- og film-titting, stearinlys, strikking og litt blogg-greier.
Vi har for første gang eget juletre, og vi har pyntet huset med all julepynten vi har tilsammen. Og riktig koselig ble det!
Jeg har fått mye fint til jul, og det aller fineste er uten tvil denne regulerbare bysta! Jeg har egentlig ønska meg en slik dukke fra jeg gikk ut av skolen over ti år siden. Siden jeg ikke har hatt plass har dette ønsket blitt lagt på is.
Siste tiden har jeg vært på jakt etter en pen regulerbar byste med lyst trekk. At den har fine detaljer i mørk tre er heller ikke å forakte. Jeg håper den skal bli fin modell til å bruke i et og annet plagg, når bilder skal tas til bloggen. Så her har mannen gjort en bra jobb!
Hvor den kommer fra er jeg ikke helt sikker på, men den er kjøpt på ebay.
Andre godbiter jeg er blitt fornøyd eier av, er et praktisk lesebrett fra Knit Pro modell Magma liten. Dette brettet kommer med magnetlist, tre veldig sterke magneter, ekstra rom til mer mønster og en tusj. De små magnetene bør ikke finne veien sammen, for da er dem svært vanskelig å få fra hverandre. (Ikke spør meg hvordan jeg vet nettopp det…) Den kan enkelt slås opp for bruk, og like enkelt klappes sammen for å rydde den bort eller ta med på reise. Lekkert sort tøy med brokademønstret svart tøy på utsiden,og med solide trykknapper.
Så fikk jeg et finfint skilt med et av de mest inspirerende sitatene jeg vet om, av Pippi! Et annet av mine desidert favoritter er “I never lose. I either win or learn.” av Nelson Mandela. Pippi er riktignok mer barnslig og naiv, og i tillegg noe nærmere hjemme. Skiltet er fra Børskompaniet AS. Dette skal så mest definitivt opp på hobbyrommet!
4 nummer med bladet Alt om håndarbeid, fikk jeg også. Eller det vil si, det ene har jeg fått nå, 3 til kommer i posten utover det nye året. Da har jeg virkelig noe å glede meg til fremover!
Smykket og ørepynten vet jeg ikke helt hvor kommer fra, men min lille bror kjøpte dem i en bod på en lokal tilstelling.
Så søte disse er!
Dette smykket taler vel for seg selv. Og det er en hyggelig tittelering å få tildelt av en lillebror!
Noe annet jeg finner stor glede i er neglestempling. Flotte neglestempelplater med strikkemønster fra Messy Mansion fant veien ned i julestrømpen min. Her vises plate nr. MM84XL
…og MM85XL. Også en smart mappe til stempeloppbevaring Rectangular Plate Case lå i samme pakke. Veldig morsomt å ha velstelte negler med passende dekor, når strikketeknikker skal læres bort!
Jeg har fått mye annet fint også, som jeg selvfølgelig også er veldig glad for, men det er ting som ikke har den store relevansen til strikkebloggen min. Det hører med til historien at det var mye fint og nyttig til huset.
Det har gått noe tid siden siste innlegg. Grunnen er at jeg har vært slått ut av en hardnakka halsinfeksjon, og mye av det jeg har strikket på har vært julegaver. Siden mange av julegavene har vært spesialtilpasset til flere gavemottakere, og dermed ganske lett identifiserbare, har jeg valgt å konsentrere meg om bloggposter som kommer i det nye året.
Siste julegaven var ferdig 4. søndag i advent. Dermed har det blitt tid til litt småstrikk uten tidsfrist. Venninna mi fikk en sønn i sommer, og jeg har tidligere strikket et babysett i Kongsemnemønster fra Dale Garn, men nå var ønsket om litt større sokker siden pjokken vokser fort. Hun ønsket lange sokker som kunne trekkes utenpå bukser og dress.
Da fant jeg disse tubesokkene fra drops. Dette er elastiske sokker vrangbord, som forskyver 2 r og 2 vr med 1 m, for hver 4. omg. Enkle og strikke og ser nesten ut som flettestrikk. Kanskje et alternativ for den som ikke liker å strikke fletter…? Sokkene har ikke hæl, dermed skal de kunne vare lenge, selv om gutten skulle vokse mye. Ikke ideelt design for voksne, men fint til små barn som ikke sliter så mye på sokkene.
Jeg har valgt å strikke disse i det superwashbehandlede garnet Baby ull fra Sparkjøp i fargen nr. 866. Hvorfor jeg har valgt garn som jeg har gjort har jeg skrevet om HER. Og hvordan bytte til tilsvarende garn skriver jeg om HER.
Jeg har også fått andre arenaer om å være kreativ på, etter at vi kjøpte hus. Veldig kjekt å bake og lage egne blomsterdekorasjoner, nå som vi har plass! Juletre har vi også gått til anskaffelse av. Og vi har virkelig måtte finne ut hva som er jul for oss. For meg er de klassiske juleblomstene veldig viktig. Duften av svibler og appelsiner med nellikspiker er obligatorisk. Når det kommer til mat er det røykalaks, eggerøre, mamma sine rundstykker, mamma sitt bringebærsyltetøy og ribbe som gjelder!
Jeg har alle intensjoner om å komme sterkere tilbake over jul, med mer strikke-stoff. Frem til da, god jul til alle store å små lesere som måtte titte innom!
Det kreative overskuddet er ikke noe å skryte av for tiden. Jeg er sliten etter flyttinga og har selvfølgelig blitt syk i tillegg. Så her har siste tiden gått med til sofaen, feber, varm te, hostesaft og halspastiller.
Heldigvis rakk jeg å få en ny strikkebok i hus før formkurven dalte. Den store votteboka av Jorid Linvik. Boka inneholder 45 ulike vottemønstre og alle dem kan strikkes i ulike størrelser. Størrelsene reguleres med ulike strikkefastheter, en løsning jeg i utgangspunktet ikke er så veldig begeistret for.
Men denne boka er til gjengjeld proppfull av sjarmerende design, og jeg likte spesielt utvalget i barnevotter. Jorid er kanskje mest kjent for sine votter og sokker med dyremotiv. I tillegg til Den store votteboka, har hun nå nylig gitt ut Den store sokkeboka.
Jorid er i tillegg å finne på strikke- og heklesammfunnet Ravelry og har sin egen nettbutikk joridsweb.no der hun selger enkle mønstre i PDF-format. Hun lager masse fint og særegent, og er verd å legge merke til, spør du meg!
Jeg kan ikke si så mye om hva jeg strikker på, for dette er nemlig en julegave, men disse vottene kommer på bloggen senere.
Fordelen med å være syk er at jeg for gjort et bra innhogg i julegave-produksjonen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!
Jeg liker å teste ut ulike strikke-kulturer, og siden jeg har en venninne med samiske røtter er det nærliggende å sjekke ut samisk strikk. Slik jeg har forstått det, er det ikke en veldig stor del av samisk kultur å strikke, men særegne flotte votter har dem likevel. Og her er det ofte elemtærfargene rød, gul, grønn, blått og hvitt som er brukt. Det sies at samekvinnene var glad i pene farger, og det har jeg sterkt inntrykk av stemmer!
Jeg har tidligere testet ut russiske votter, se her og her, i tillegg til norske Selbuvotter som dukker opp med ujevne mellomrom her inne på bloggen.
Oppskriften er hentet fra boka Samisk husflid i Finnmark av Anny Haugen. Utgangspunktet var det brukt litt mer rødt garn i mønsteret, men jeg ville ha fargene litt mer jevnt fordelt og har dermed tilført litt mer blått. Vottene er strikket på pinner nr. 2,5. Garnet jeg har brukt er Finullgarn fra Rauma i fargene hvit nr. 400, rød nr. 418 og marineblå nr. 183.
Alt dette er faktisk restegarn. Jeg hadde 2 påbegynte nøster i hvit i ulike partinummer, etter Bøvertunkoften og Medalje med raglanfelling. Det marineblå nøste er også en rest etter sistnevnte kofte. Den røde er en rest etter Liverpool-vottene jeg strikket i fjor til jul. Det ble rett og slett for lite rødt, så det klarte jeg faktisk å oppdrive et nytt nøste med samme partinummer. Hadde jeg ikke det, hadde det ikke vært noen krise. Stripete strikkemønstre er helt supre å anvende restegarn i, da et det bare å begynne på et nytt parti på en nye stripe, så sant fargeforskjellene ikke er fryktelig store. Cluet med restegarnsbruk er at det ikke ser ut som det er restegarn som er brukt. Så enkelt og vanskelig det høres ut på en og samme gang…
Nederst på vottene har jeg strikket 3 runder med tvinnarand som heller mot venstre. Mellom hver runde med denne teknikken har jeg strikket en runde glattstrikk i hvit. Denne oppskriften hadde egentlig ikke tvinnarand/tvedebandsstrikk/latvian braid, men flere oppskrifter i boka hadde det, så det ble jo en enkel wow-faktor å tilføre.
Mens jeg strikka på disse vottene kom jeg til å tenke på en morsom bok jeg fikk av min venninne, for flere år siden. Boka heter Det er gøy å være same av Maren Uthaug. Dette er en uformell lettlest bok som ikke har noen verdens ting med strikking å gjøre. Jeg er egentlig veldig glad i både strekmenn og galgenhumor, og det er det mye av her!
Tror disse vottene blir veldig fine til den blå kåpa mi!
Koften ble lagt opp med midlertidig opplegg som senere ble strikket sammen til en brett. Her er det viktig å feste eventuelle tråder før bretten strikkes sammen, da blir trådfestinga på innsiden og ikke synlig, selv fra vrangen. Jeg har brukt pinner nr. 2 til belegg, nr. 2,5 til kantene og nr. 3 til selve jakka.
Nå ble det avglemt å ta et eget bilde av økingene på ermene, men det er som vanlig økinger som heller til høyre og venstre med en merkemaske i koksgrått mellom.
Jeg har felt til raglanermer med fellinger som heller mot høyre og venstre. Det var noe uklart i hvilke farger maskene før felling skulle strikkes, så jeg lagde min egen variant og strikket en merkemaske i koksgrå, og felt 1 maske på hver side slik det repeterende mønsteret tilsa.
Jeg har strikket mønster med 2 tråder på venstre pekefinger og for hver 3. maske har jeg hengt opp tråden. Dette er for å gjøre det vanskeligere for bittesmå fingre til å hekte seg i mønstertrådene som går på baksiden av arbeidet.
Lue hører egentlig til genservarianten i oppskriftshefte, men siden den luen som tilhører jakken har færre størrelser å velge mellom, og ingen som passer til str. 6 mnd som jeg strikker, har jeg valgt å gå for luen til genseren. Luen har fått øreklaffer og de er hentet fra oppskriften til dette Marius-settet.
Oppskriften på vottene er å finne HER. Utgangspunktet var med mønsterstrikk, men det hoppet jeg galant over, siden jeg syns det ble nok med mønster både på jakke og lue. Pinnene jeg har brukt er nr. 2,5.
Oppskriften på sokkene er også fra Garnstudio og er å finne HER . Sokkene er også strikket på pinner nr. 2,5. Sokkene har fått en en rad med hullbord, som jeg har satt strikk i. Jeg har nemlig hørt at små babysokker er notorisk flinke til å stikke av, så dette er bare et tiltak som skal sørge for å disse sitter godt på foten.
Oppskriften på buksen er å finne HER. Ikke noe sånn hokkus pokkus, men enkel og hvit. Vrangbordene er strikket på pinner nr. 2,5 og selve buksa på nr. 3. Trådene er festet SLIK til ribbestrikk og SLIK på glatt- og mønsterstrikk. Som alltid legger jeg med en lapp om vaskeanvisninger for å å sikre ekstra lang levetid på plaggene.
Dette er desidert den minste kofta jeg noen sinne har strikket, men gleden for å ha ferdigstilt prosjektet blir ikke mindre av den grunn!
