Også denne oppskrifta er fra Rauma og er å finne i Rauma Design Baby 26 Rundfelling. Anbefalte pinner er nr. 2 og 2,5. Men jeg syns rett og slett at dette blir for fast stikkefasthet, så jeg har valgt og gå et halvt nummer opp, nr. 2,5 til ribb og nr. 3 til glattstrikk. Når det kommer til strikkefasthet så har jeg skrevet et grundig innlegg om det HER.
Jeg har imidlertid planer om å gjøre genseren om til jakke, siden det visstnok skal være mer praktisk til små mennesker. (Jeg kan virkelig ikke dette med å holde meg til en ferdig oppskrift…)
Også garnet har jeg forkastet til fordel for noe jeg har plukket fra garnlageret mitt. Jeg prøver iherdig på å være flink pike å slanke mitt opparbeidede lager. Garnet er Baby Ull fra Sparkjøp i fargene sort nr. 815, naturhvit nr. 800, rød nr. 809 og grønn nr. 866.
Først i april fikk jeg en hyggelig mail fra en dame som driver et firma som heter Lovely Planet. Hun lurte på om det var i orden at hun sendte meg en gratis prøvepakke med noen av deres strikkerelaterte produkter, og om jeg kunne skrive litt om hva jeg syntes om disse produktene. Det takket jeg selvfølgelig ja til!
Men først hva og hvem er Lovely Planet?
Lovely Planet er et firma som produserer sine varer i Nepal. Det dreier seg i hovedsak om ull- og filtprodukter. Majoriteten av dem som jobber for Lovely Planet er kvinner. Firmaet betaler sine arbeidere ekstra lønn ved å plusse på 15% på alle fakturaer fra Nepal. Ved å støtte kvinner bidrar firmaet til å sikre barna deres skolegang.
I tillegg til en sosial profil prøver selskapet å være miljøbeviste på flere måter, dem velger båttransport i stedet for fly, og bæreposene deres består av gamle aviser som har fått et nytt liv som bæreposer.
Lovely Planet har utviklet en serie strikketilbehør som selges i garn- og strikkebutikker. De er grossist for ca 200 butikker i Norge i tillegg til at de har egen nettbutikk. Jeg har allerede sett flere av deres produkter i mine lokale garnbutikker, sjekk her om de finnes i nettopp din garnbutikk, om du ønsker å ta en nærmere titt!
Produktene er sjarmerende med et rustikt preg med herlige tredimensjonale detaljer. Også fikk jeg alle tingene i den fargen jeg liker best, nemlig cerise!
Dette er et Rundpinnealbum med 10 lommer. Typen strikkepinner jeg har desidert flest av, er rundpinner. Jeg var litt spent på om denne mappa kom til å romme alle mine rundpinner, men det kan jeg konstatere at den gjør.
Det eneste jeg savner er, en plass til å merke hvilke pinnetykkelser som er å finne i hver enkel lomme. Det kan hende at jeg må finne på en kreativ løsning på, på sikt, for jeg liker å ha orden i strikkesakene mine!
Jeg er ingen stor hekler, men noen heklekroker har jeg og disse har til nå hatt en begrenset plass i strikkepinnemappa mi. Nå får disse sin helt egen oppbevaring i Heklenål-Etui med teksten Heklelykke.
Pluss for elastisk hempe, noe som passer fint som lukning, uavhengig om en måtte ha tynne eller tykke heklekroker.
Med en Liten Pung og Prosjekt etui har en alt en trenger når en skal på tur og strikketøyet er med, og det er det jo ofte…. Lovely Planet har også et godt utvalg i ulike knapper. Dette fikk jeg også prøver på!
Det største og flotteste i produktet var strikkeveska med brodert “strikkelykke” på. Jeg har egentlig vært på jakt etter en veske å ha strikketøyet mitt i, og jeg har hatt noen vage planer om sy meg en veske, men denne kom meg i forkjøpet, heldigvis! Veska er stødig med filt på utsiden og glatt tøy på innsiden. Den har lommer på utsiden til f.eks. oppskrifter, strikkepinner og muligens en mobiltelefon? Den rommer mye, som Lovely Planet så pent sier det; Menberegnet på strikketøy, – ikke murstein.
Store deler av våren har gått med til å strikke Medaljekofte med ragnlanfelling fra Kofteboken.
Jeg har tidligere strikket denne koften til meg selv, i andre farger, annet garn og med lys bunn og mørke medaljer. Den har også fått en del egne detaljer. Utrolig hvor stor forskjell slike ting utgjør på et stort plagg! Den kofta har jeg skrevet om her.
Jeg har økt ut masker under ermet med økinger som heller møt høyre. Jeg har også strikket en merkemaske i grått som følger opp langs hele ermet, som rydder og strammer opp uttrykket. Det er en veldig grei måte å skjære gjennom at mønsteret likevel ikke går opp under ermet. Sånn kan mønsteret heller bli symmetrisk på hver side av merkemasken.
Kofta er strikket i Sisu fra Sandnesgarn i fargene natur nr. 1012 og gråmelert nr. 1042. Jeg har strikket med et annet garn en hva oppskrifta anbefaler, hvordan jeg går løs på den problemstillingen skriver jeg mer om her.
Jeg har strikket ribbekantene og stolper med pinner nr. 2,5 , og resten av kofta med pinner nr. 3,5. Med å sjekke strikkefastheten kom jeg frem til at jeg måtte bruke disse pinnestørrelsene for at målene på plagget skulle bli riktig. Kofta har opprinnelig lengde, men ermene har fått noen ekstra centimeter. Kofta er rett i modellen.
Jeg har felt raglanermer med fellinger som heller mot høyre og venstre. Også her er det en midtmaske i grått, samme som under ermet, med symmetriske mønster på hver side.
Hullet under ermene har jeg ikke felt av, men sydd hullet under ermet med maskesting fra live masker. Veldig lite synlig og ingen hard kant opp mot armhulen.
Jeg har strikket dobbel halskant i vridd vrangbord. Denne har ikke felt av, men sydd ned halskanten med maskesting for å gjøre sømmen så lite synlig og elastisk som mulig. Ganske mye ekstra arbeid, men resultatet blir veldig flott!
Som brettekant har jeg strikket picot-kant, 2 masker rett sammen og 1 kast. Dette plukker opp de taggede kantene jeg som oppleggskanten har, og gir et helhetlig inntrykk.
Knappene er sydd på venstre knappestolpe, som er en damelukning. Mer om dette og hvorfor det er slik skriver jeg om her. Knappene er samme som i kofta i Kofteboken.
Gjennom hele kofta har jeg konsekvent strikket mønster med 2 tråder på venstre pekefinger. Dette er en teknikk jeg har blitt veldig fortrolig med og som gjør det veldig kjekt å strikke mønster! Et annet ting som er kjekt i strikke-mønster-sammenheng er å bruke nøstemaskinen til å nøste opp 2 fargede garnkaker. Dette tipset har jeg skrevet nærmere om her.
Det er langt fra alltid jeg ønsker å bruke det garnet som er anbefalt i oppskriften, det kan være flere grunner til det. F.eks pris, klø- eller ikke-klø-garn, favorittmerke eller favorittinnhold, for å nevne noe. Da melder spørsmålet seg – hvordan bytte til noe annet garn uten å må regne om hele oppskrifta?
Det er 3 ting som bør sjekkes før en bytter garn, jeg begynner alltid med løpemeter pr. 50 gram (et standard garnnøste er 50 gram og et hespe er som regel 100 gram). Dette er den enkleste faktoren når det kommer til garnbytte.
Løpemeter sier noe om hvor mange meter garn nøstet inneholder. Mer enn 20 meter avvik pr. 50 gram er i utgangspunktet ikke å anbefale. (Det kommer jo selvfølgelig an på hvor tykt garnet er, er garnet veldig tykt har 20 meter mye å si, mens med tynnere garn har det mindre å si. Så her gjelder magefølelsen!)
Til og med neglene har fått strikkemønster. Dette har jeg fått til med teknikken nailstamping, og plata med strikkemønsteret er fra Messy Mansion.
Nøstet består 100 % merinoull.
Fibertype, det er veldig lurt å holde seg til samme type fiber selv om garnet byttes. Dette fordi plagget endrer veldig uttrykk med å velge en helt annet materiale. Det lar seg selvfølgelig gjøre, men da blir løpemeter og strikkefasthet ekstra viktig.
Anbefalt strikkefasthet fra garnprodusenten er en annen ting som er lurt å sjekke. Strikkefastheten oppgis som regel x antall masker på 10 cm. Dette er god pekepinn på hvor likt garnet en ønsker å bruke, oppfører seg med det garnet som er anbefalt i oppskriften.
Nå skal det sies at disse faktorene må være helt absolutt identiske for at strikkeprosjektet skal gå bra, små avvik fungerer som regel helt fint uansett, men det er lurt å holde øynene åpne og følge med etterhvert som det strikkes.
Men samme løpemeter, samme fiber-type og samme strikkefasthet, er alt dette innenfor ligger forholdene til rette for et vellykket nytt prosjekt!
Vottene er strikket på pinner nr. 3,5 og garnet jeg har brukt er Peer Gynt hvit nr. 1002 og Safir kongeblå nr. 410. Dette er riktignok ulike garnmerker, men tykkelse, strikkefasthet og forøvrige egenskaper er mye godt det samme. Jeg er veldig nøye med sånt, selv om jeg bruker restegarn. Hummer og kanari passer ikke sammen!
Disse vottene er på ingen måte noe teknisk vidunder, men jeg har linket til teknikkene jeg har brukt.
Jeg har prøvd ut de 15 cm lange settpinnene fra Du Store Alpakka som jeg kjøpte sist jeg besøkte Tromsø. Disse likte jeg så godt at jeg har kjøpt 2 sett til, med nr. 3 og nr. 3,5. Det tykkeste settet ble brukt til å strikke disse vottene. De korte pinnene er kjempefine til småstrikk og har blitt en favoritt for min del!
Jeg har sett mange diskusjoner på ulike strikkegrupper på facebook, der noen lurer på hvor mye dem må gå opp/ned i størrelse på et klesplagg for å kompensere for avvikende strikkefasthet fordi garnvalget er et annet enn anbefalt i oppskrifta. Det er gitt ettertrykkelig ønske om å ikke strikke prøvelapp.
Dette er risikosport spør du meg, for her er det mange ulike komponenter som kan slå ut i mange mange variabler, og det er vel egentlig mest flaks om dette plagget blir å passe. Det er ingen lettvint måte å gjøre dette på, den gode gamle prøvelappen har ikke blitt en klassiker uten en grunn…
Hvorfor er strikkefasthet en så viktig sak egentlig?
Jo, for dette er et felles referansepunkt for den som strikker og den som skriver oppskrifter. Skal plagget bli samme størrelsen som oppskriften beskriver må det være samme antall masker innenfor 10 cm. Selv små avvik kan ha mye å si for størrelsen, jo større plagg jo verre.
Garn som er i salg i dag kommer med magebånd. På magebåndet står det strikkefasthet over X antall masker (og noen ganger Y antall pinner/omganger), det er derimot ingen selvfølge at din strikkefasthet blir den samme. Derfor er dette viktig å sjekke. Og da sjekke dette med den strikketeknikken som er brukt i den oppskrifta du ønsker å strikke. Min erfaring er at teksturstrikk og mønsterstrikk kan med hell ha noe tykkere pinner enn ensfarget glattstrikk. Mange strikker fastere med mønsterstrikk, så selv om mønsterstrikk og glattstrikk kombineres i samme plagg kan det være en god ide å ha tykkere pinner til mønsterstrikk og ha tynnere pinner til glattstrikk. Det er ofte helt utrolig hva en liten forskjell som et halvt pinnenummer kan utgjøre.
Hvordan strikke prøvelapp?
Prøvelappen strikkes ved å legge opp og strikke et større enn antall masker som er angitt pr. 10 cm. Kantmasker egner seg dårlig til å måle på så derfor de ekstra maskene. Legg til noen masker på hver side og legg eventuelt noen rillemasker på i kantene. Dette gjør at prøvelappen ligger flatt og det dermed er enklere å måle. Damp den og mål 10 cm i bredden, midt på lappen og tell antall masker innenfor de 10 midterste centimeterene. Sett gjerne en maskemarkør på hver side av midtens 10 cm. (Se bildet øverst i bloggposten)
Det oppgis noen ganger hvor mange pinner/omganger som skal til for å nå 10 cm i høyden, men dette er mindre relevant siden de fleste oppskrifter oppgis i centimeter i høyden og ikke pinner/omganger. Men er dette referert til i den aktuelle oppskriften er dette selvfølgelig også viktig å sjekke.
Strikk prøvelappen flat eller i runden, alt etter hvordan du skal strikke det du skal strikke. Noen har ulik strikkefasthet på strikk i runden og strikk som strikkes frem og tilbake. Er det jakke som skal strikkes, begynner jeg som regel med en arm som og bruker denne som prøvelapp.
Så til dette med pinnestørrelser: Har en flere masker enn beskrevet i oppskrifta innenfor 10 cm, må pinnestørrelsen opp. Er det færre masker innenfor 10 cm, må pinnenummeret ned. Dette er ikke så lett å huske hva som er godt for hvilket alternativ.
Men tenk på det slik: Det vil være mulig putte ganske mange flere små barn inn i baksetet på en bil enn store voksne. Og er det det et visst antall masker som skal klemmes inn i bilen må nok passasjerene endre størrelse. Og passasjerene endrer størrelse med å gå opp eller ned i pinnestørrelse. Jo større maskene er jo færre masker vil det bli plass til på 10 cm. (Nå vet jeg selvfølgelig at det på ingen måte er anbefalt å kjøre slik…)
Er det alltid like viktig å sjekke strikkefastheten?
Nei, noen ganger er prøvelapper viktigere enn andre ganger. Store plagg som skal passe som f.eks. jakker, kofter, bukser, vil det være veldig greit å oppdage avvik før en begynner på selve plagget, og ikke etter det er ferdig. Plagg som ikke er like nøye å sjekke strikkefastheten på er pledd, skjerf, sjal og ponchoer, ergo sånne plagg som fortsatt fint kan brukes om strikkefastheten er litt avvikende. Små plagg, som egentlig er på størrelse med en prøvelapp, f.eks. votter, pulsvarmere, luer, pannebånd og sokker bruker jeg selve plagget som prøvelapp. Da prøver jeg underveis og rekker eventuelt opp og justerer deretter.
Oppskriften på disse pulsvarmerene er å finne her.
Gamle dagers strikkefasthet og nåtidens strikkefasthet?
I gamle dager og i gamle oppskrifter er ofte anbefalt strikkefasthet noe helt annet enn hva vi foretrekker i dag, og da tenker jeg på f.eks. kofter. Før i tiden var kofter ytterplagg og da hjalp tettere, og dermed stivere plagg, til å holde vind, vann og vær ute. Det var datidens skalljakker, om du vil. Nå har vi andre alternativer til vind- og vanntette ytterplagg og kan dermed strikke plaggene slik vi liker dem best!
Og selv om strikkefastheten er riktig i henhold til oppskriften og garnet, er det ikke dermed sagt at det er en god strikkefasthet. Hva er så en god strikkefasthet? Dette handler i stor grad om preferanser. En god strikkefasthet er en strikkefasthet som egner seg til den bruken plagget skal ha. Jeg liker at sokker og votter og sånt som er utsatt for hard bruk har en fastere strikkefasthet, enn f.eks. jakker, kjoler, sjal og sånt som krever fint fall har en løsere strikkefasthet. Jeg har mer enn en gang vært uenig i strikkefastheten som designeren av oppskriften bruker. Utgjør dette store forskjeller må en begynne og regne om oppskrifta, men det er en helt annen historie…
Bruk det til å sjekke strikkefastheten! Jeg har et pent lite lager av ulike typer som har små nøster til overs. Dette bruker jeg gjerne til å teste strikkefastheten opp mot det prosjektet jeg ønsker å begynne på, før jeg kjøper garn. Da slipper jeg å ta hull på nye nøster med garn som kanskje ikke passer til strikkefastheten likevel. Jeg har skrevet et grundig innlegg om hvordan bruke annet garn enn hva som er anbefalt i oppskriften? Dette er veldig fint å eksperimentere med, og muligheten for å oppdage nye kombinasjoner med garn og pinner er så absolutt til stede. Nye fargekombinasjoner kan også bli til!
Orker ikke å strikkeprøvelapp – men orker du da virkelig å strikke et stort plagg som ikke passer…?
Vinterens største prosjekt er ferdig Higgins Jakke i halvpatent. Det har vært et prosjekt som har bydd på en rekke utfordringer, og jeg har måtte ta skrittet ut i det ukjente og lært meg noen nye teknikker. Helt greit det for det er jo slik en utvikler seg og den kretive horisonten sin!
Jakken er strikket i ribb og i halvpatent på pinner nr. 3 og 3,5. Garnet jeg har brukt er Peer Gynt fra Sandnesgarn, veteranen innenfor norsk ullgarn. Fargene jeg har brukt er grå nr. 1042 og brun nr. 3082. Jeg har aldri strikket havlpatent og det har jeg måtte lære meg, se bloggposten Hvordan strikke halvpatent?
Jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften til Sandnesgarn sitt hefte til fjells 1011 barn – voksne. Jeg mistenker at dette heftet er utgått, og dermed ikke er i salg lengre, men ta dette med en klype salt. I følge oppskriften jeg skulle jakken strikkes i delene forstykker, bakstykke og ermer frem og tilbake. Deretter skulle alle delene syes sammen. Jeg strikket heller for- og bakstykker i ett, og ermene rundt som deretter ble felt sammen med bolen i raglanfelling.
Jakken skulle opprinnelig ha lommer, disse skulle strikkes på en svært upraktisk måte i tillegg til at dem var veldig grunne. Jeg valgt heller å strikke lommene på innsiden. Dette gir helt klart et mer profft uttrykk.
Lommeposene er i glattstrikk, slik at de ikke skal bule mer enn nødvendig.
Ribben på lommekanten har jeg felt av med Tubular Bind Off. Denne avfellingen passer veldig fint til oppleggsmetoden jeg har brukt, som bidrar til et mer sammenhengende helhetsinntrykk.
For å gjøre jakken litt mer spennende og annerledes, ble det valgt å ha en annen farge på dem. Men det var et bevist valg å bruke samme farge som på knappene. For å få en ren stripe når jeg har gjort fargebytte på omgang nr. 2 i mønsterrapporten, altså strikket første grå omgang som rette masker fra vrangsiden.
Jakken har sjalskrage som er strikket i 1 rett og 1 vrang, som deretter er sydd sammen med maskesting midt bak. Jeg har måtte lære meg Hvordan sy maskesting på ribb? Dette skulle vise seg å bli en brilliant metode!
Stolpene er strikket horisontale i ribb med 1 rett og 1 vrang. Senere har jeg sydd dem og sjalskragen fast med madrassting. Litt ganske så likt som på denne måten, men denne jakka har ikke belegg. Det er en av fordelene med å strikke jakker frem og tilbake, ingen klipping og ikke behov for belegg fordi det ikke blir noen sårkant.
Knapphullene er forsterket i sidene, og dette er en veldig grei og nokså enkel måte å strikke knapphull på. Disse blir også fine og stødige knapphull, fint til plagg som skal brukes mye. Denne knapphullvarianten bruker jeg primært sett på enkle stolper, men de kan også brukes på doble knappestolper. Knappene er faktisk i plast, men det er ikke lett å få øye på!
Jeg har skøytet de fleste nye nøstene sammen med denne metoden, som gjør at jeg slipper å feste flest mulig tråder. Der har virkelig ubehandlet ull en fordel! Men noen tråder var ikke til å komme utenom, og da har jeg brukt denne teknikken Hvordan feste tråder på ribbestrikk og vrangborder?
Nå er den overlevert til han som skulle ha den, og jeg legger ikke skjul på at det var deilig å få levert i fra seg denne ferdige jakken!
Årets påske, i likhet med alle andre påsker, nytes hjemme hos mamma og pappa. Her er det late dager i bedagelig tempo med flere bursdagsfeiringer, god mat, strikking og påskekrim.
Higgins jakken er nesten ferdig, men før siste sømmen skulle syes støtte jeg på en utfordring. Jakken har sjalskrage som er strikket i ribb med 1 rett og 1 vrang, og denne skulle syes sammen midt bak. Selvfølgelig finnes det flere alternativ, men som alltid strekker jeg etter perfeksjon, og da er det bare å teste ut ulike metoder for å se hva jeg liker best!
Jeg er ellers en stor fan av maskesting og bruker denne typen søm ofte når jeg monterer, og det er noe som er veldig greit å lære seg først som sist. Dette er en alsidig stingtype som kan brukes til å sy pene skuldersømmer, sy ned halskanter, sy i ermer på jakker og gensere og til og med sy sammen knapphull med. Dette er jo vel og bra, men alle alternativene her er bassert på glattstrikk, så da blir sammenføyning av ribb en helt annen sak dog sikkert ikke noe mindre nyttig.
Jeg leita som vanlig på youtube og fant denne videoen. Den viser 2 rett og 2 vrang, men jeg tenkte at det ikke ble så vanskelig å konvertere den til 1 rett og 1 vrang. Det gikk helt greit og sy og resultatet ble bra, bortsett fra at masken ble litt skeive i forhold til hverandre, altså sømmen bommet med en halv maske og dette ble jo veldig synlig på kragen midt bak.
Etter å ha studert videoen litt mer nøye, fant jeg ut at prøvelappene er litt annerdedes konstruert enn sjalskragen som jeg skulle sy sammen. Den nederste prøvelappen er lagt opp på vanlig måte og strikket oppover. Den øverste prøvelappen er lagt opp med midlertidig opplegg og strikket oppover også felt av. Altså disse bitene er strikket samme vei, i motsetning til sjalskragen jeg holder på med.
Det er verd å merke seg med å bruke midlertidig opplegg så blir denne oppleggskanten skeiv, med en halv maske i forhold til strikkearbeidet i strikkerettningen. Kanskje det er nettopp derfor disse prøvelappene ser ut til å fungere så fint sammen i videoen over?
Så fant jeg denne videoen, som skulle ta for seg å sy sammen ribb som er strikket i ulike retninger. Jeg må inrømme at jeg var rimelig skeptisk, og jeg hadde virkelig mine tvil om at dette skulle bli teknikken som ble løsningen. Men så feil tok jeg, heldigvis!
Jeg har notert meg ned noen erfaringer:
Før du begynner er det lurt å tre alle maskene, på hver side, inn på hver sin tråd med restegarn i en sterk kontrastfarge. Dette er bare sånn for sikkerhetsskyld.
Fordel rette masker på en pinne på hver side av kragen, og vrange masker på samme måte. (totalt 4 pinner)
Slik blir det likevel bare rette masker å sy, både fra rettsiden og fra vrangsiden.
Jeg begynte å sy fra utsiden, og sydde med over til innsiden. Atså det blir to sømmer i stedet for en. Det er viktig å ha en lang nok garnstump å sy med som rekker over hele denne sømmen. Sammenføyningen vil bli litt tykkere enn resten, men det har jo sin naturlige forklaring siden i praksis blir sydd dobbelt opp. Her er det viktigere enn noen gang å holde fokus på hvor stram/løs sømmen blir. Når den vises minst mulig, er det sydd på riktig måte.
Jeg må nok øve litt mer, men sier meg likevel fornøyd med denne her!
Jeg fant en video på hvordan felle av helpatent, det jeg strikker på er riktignok halvpatent, men de to variantene er ikke så veldig ulike. Prinsippet er det samme, strikk etablert mønster og fell av med å legge maskene over hverandre fra høyre mot venstre.
Strikk halvpatent. Stikk pinnen ned i masken under den som er på pinnen.
Trekk den første masken fra høyre pinne over den andre masken.
Det gjennstår nå en maske på høyre pinne. De vrange maskene strikkes som hele tiden vrangt, også når de felles. Fortsett slik med halvpatent over alle maskene og fell. Til slutt klippes tråden av og trekkes gjennom den siste masken.
Slik blir kanten når jakken er felt av. Det er viktig å ha fokus på å ikke strikke for stamt eller løst. Fellekanten heller ikke til noen side, og er sånn sett veldig nøytral og se på.
Det var avfelling av halvpatent. Men jeg ønsker å tenke litt videre rundt dette med å felle av ulike typer teksturstrikk.
Sånn i teorien skal det være mulig å strikke mange ulike mønstre og felle av samtidig. Om dette ikke skulle gi et ønskelig resultat, kan det å strikke en rille og felle av på vanlig måte, et alternativ for å omgå problemet. Det har jeg gjort i mine pulsvaremere i daisy-stitch. Dette lager en fin kant til hekle alle slags lekre blondekanter. Eller så kan en strikke en rille og avslutte med en dekorativ avfelling, som f.eks. picot-avfelling slik som jeg har gjort i mine pulsvarmere med rutemønster i blå alpakka.
Når det kommer til ribbestrikk har jeg en annen preferanse enn å felle rett over rett og vrang over vrang, slik videoen over viser. Da foretrekker jeg å bruke Tubular bind off, dette er en avfelling som lager en fin kant der mønsteret fortsetter fra retten og over til vrangen. Dette er riktignok en litt mer tidkrevende metode å felle av på, men det blir veldig flott! Spesielt blir det med matchende oppleggskant som Italian tubular cast on, eller Channel Island cast on som også er veldig fin til 1 rett og 1 vrang. Et eksempel på hvordan jeg har brukt denne avfellingsmetoden og førstnevnte oppleggsmetode er pulsvaremere med fiskehalemønster og Stjerneruter fra Kofteboken. Dette skal også være mulig med vrangborder i 2 rette og 2 vrange, men det har jeg ikke rukket å prøve ut enda, men det skal jeg etterhvert!
Det er altså ingen fasitt, men mye handler om personlige preferanser og dem finner en frem til med å prøve ut nye ting!
#bindoffinpattern #fellav
Lik strikkepikens facebookside og bli jevnlig oppdatert med flere strikketeknikker, koftetips og kreative syssler!
