Det er full rulle med flytting og ting som må ordnes. Vi har pakket ut av de fleste eskene, men det er er stor forskjell å gå fra en bitteliten toroms leilighet til en romslig enebolig. Alt må organiseres på nytt, og det tar sin tid.
Dermed blir det lite blogging, men litt strikking av ikke spesielt avansert karakter har det blitt mellom slagene!
Osterjakken er mer eller mindre strikket ferdig, og det er bare monteringen som gjenstår. Den skal jeg eksperimentere litt med, når jeg får litt bedre tid og mer overskudd – så den ligger litt på vent enn så lenge.
Jeg er fornøyd med det utradisjonelle fargevalget mitt!
Mer om oppskrift, farger og tanker skriver jeg om her.
PT2 er et godt garn og strikke med, resultatet blir fint og jevnt!
Det er egentlig veldig koselig å strikke små plagg til små mennesker.
Jeg har rota litt i restegarnet mitt og fant frem litt Smart-garn i hvitt og rosa, etter at jeg strikket den lille kofta Albin. Fargene er hvit 1002 og gammelrosa 4715.
Vottene er strikket på pinner nr. 3 og 3,5. Oppskrifta er fra heftet PT Design nr. 82 og er modell nr. 10. Dette heftet har mange ulike mønstre, og de fleste strekker seg på 2 år og opp til herrestørrelse.
I perioder strikker jeg mye til andre, men nå er det tid for å prioritere meg selv litt igjen. Nå har både Kofteboken 2 og gavekort hos garnbutikken her lagt på vent siden jeg fikk det til jul. Og når min lokale garnbutikk hadde salg på garn, ble det utslagsgivende og sparket bak jeg trengte for å gå i gang.
Når jeg strikker til meg selv bruker jeg muligheten å teste ut ting jeg har lyst til å prøve ut og som jeg ikke nødvendigvis vet om blir bra. Og blir det ikke bra, trenger jeg ikke å konferere med noen andre, men kan bare ta sjefsavgjørelser fortløpende. Jeg har planer om å prøve ut en ny oppleggsmetode sammen med en spennende type ribb.
Osterjakken er egentlig et gammelt Rauma-mønster, kjent som Husflidens oppskrift nr. 6, men forfatterne av Kofteboken 2 har valgt å lage kofta med raglanfelling. Dette er noe jeg liker mye bedre en tradisjonelle ermer i primærsnitt. Mønsteret er fra Bergen, noe jeg syns er litt ekstra stas siden mamma kommer derfra.
Jeg har tidligere strikket kofta Stjerneruter fra Kofteboken, den første boka, i PT2. Garnet vet jeg er godt å strikke med, men jeg vet veldig lite om hvordan det oppfører seg under bruk, siden jeg ikke eier denne kofta selv. Så langt syns jeg Rauma Finullgarn er det ubehandla ullgarnet som blir mykest etter vask og bruk, men siden jeg har hatt noen kjipe erfaringer med at det er veldig ujevnt spunnet, har jeg vært på leting etter et godt alternativ.
Kofta i boka har faktisk to ulike strikkefastheter, begge i et godt utvalg av størrelser. Strikkefastheten er ikke den avgjørende faktoren for størrelsen på plagget, en løsning jeg liker, så nå er det er mulig å velge hvilken strikkefasthet som en liker best i den størrelsen som passer best.
Jeg har utfordret meg selv til å strikke noe litt ton i ton. Fargene jeg har valgt å bruke er burgunder nr. 53, cerise nr. 52 og lys grå nr. 07. Nyanser er et aspekt jeg føler jeg ikke mestrer så veldig godt, så dermed en desto bedre grunn for å strikke med det, og da er dette er et flott prosjekt å øve på. Nyanser dreier seg ofte om pasteller, og det er i alle fall noe jeg ikke har greie på, eller får til å kle meg i. Så her blir det en litt egen vri med klare skarpe farger!
Siden jeg føler meg litt usikker, har jeg strikket en prøvelapp, både for å sjekke strikkefasthet og for å sjekke at fargeplasseringen blir fin. Jeg hadde i utganspunktet tenkt å strikke åttebladrosene i den cerise, men ble veldig i tvil når jeg hadde strikka prøvelappen.
Så da snudde jeg på flisa og strikka grå åttebladsroser, men det alternativet ble raskt forkastet og jeg har bestemt meg for å gå for den opprinnelige ideen. Lusene, de grå maskene forsøkte jeg å strikke som riller, det fungerte, men jeg konkluderte med at den teknikken ikke blir brukt på denne kofta. Altså jeg snakker ikke bare om prøvelapper, jeg strikker dem faktisk også!
Det har gått mye i grytekluter for tiden, men veldig kjekt å strikke små ting som en kan eksperimentere med. Og går det til skogs er det egentlig ikke så himla nøye, for da er det lite å rekke opp igjen og enkelt å begynne på nytt. Jeg kjøpte for en tid tilbake boka 42 norske kofter. Dette er en bok med mange fine mønsterdiagrammer i, selv om jeg ikke har funnet en kofte som jeg bare må strikke er ikke det ensbetydene med at jeg ikke finne mønstrene inspirerende. Jeg har dermed valgt en annen form og materiale.
Jeg har brukt pinner nr. 3. Dette fordi jeg vil ha faste og kompakte grytekluter som skåner fingrene. Jeg har brukt Mandarin Naturell fra Sandnesgarn, et bomullsgarn som er veldig godt å strikke med, i fargene hvit nr. 1001 og mørk lilla nr. 5229.
Jeg har lagt opp 112 masker, 56 på hver side, med Judy’s Magic Cast On. Dette er en veldig lite synlig oppleggsmetode, eller det vil si det ser ut som maskene oppstår fra intet. For den som ønsker å se nærmere på denne oppleggsmetoden på et tidligere stadie i prosjektet, se HER.
De første rundene er litt knotete, så da har jeg brukt en lang rundpinne for å strikke magic-loop-metoden. Jeg kan styre min begeistring for denne metoden, men har innsett at den er svært nyttig i denne sammenhengen, for å komme rundt sidene. Når jeg har strikket et stykke bytter jeg til en rundpinne på 40 cm, og da er det bare å speede avgårde!
Jeg har strikket med 2 tråder på vestre pekefinger, måten jeg foretrekker å strikke mønster med. Dette går både raskere og blir jevnere, samt at jeg mistenker at det bidrar til mindre slitasje på fingre og håndledd.
For å gjøre avslutninga så lik som mulig begynnelsen, har jeg valgt å sy sammen med maskesting slik som jeg syr skuldersømmene på kofter. Siden gryteklutene begynner og avslutter med en hel omgang lilla, har jeg bare strikket halve og latt maskestingene stå for den andre halvparten av omgangen. Slik blir begynnelse og slutt nesten helt identiske.
Jeg har festa de resterende tråden med DENNE teknikken før jeg sydde sammen gryteklutene på toppen.
Knappeknaggene har jeg kjøpt i Sverige og det skriver jeg om her.
Jeg har kuttet garnet til 2 meter, dette holdt til å sy sammen gryteklutene + hekle 15 luftmasker og 15 fastmasker til hempe. Tråden festa jeg inni hempa, slik at den ikke er enkel å se eller finne igjen.
Gryteklutene endte opp med å måle 19 x 19 cm. Rimelig flaks! Tidligere har jeg strikket grytekluter etter sammen metode med Mariusmønster og Rygjamønster – det kan være verd en titt!
Moro å strikke grytekluter, men nå gleder jeg meg til å ta fatt på noe annet!
Det blir en del grytekluter for tiden. Det er fint å strikke med bomullsgarn og noen små prosjekter innimellom. Mønsterdiagrammet har jeg hentet fra boka 42 norske kofter og er fra kofta med navn Nøstebu, som er fra Møre og Romsdal.
Jeg bruker garnet Mandarin Naturell fra Sandnesgarn i fargene hvit nr. 1001 og mørk lilla nr. 5229. Gryteklutene strikkes på pinner nr. 3.
Når jeg legger opp, strikker jeg med magic-loop-metoden, ikke en teknikk jeg er spesielt begeistret for, men det er nødvendig for å komme rund sidene på gryteklutene. Når jeg har strikket et stykke bytter jeg til en rundpinne på 40 cm, da går alt så mye raskere og jevnere.
Jeg har lagt opp 112 masker, 56 på hver side, med Judy’s Magic Cast On. Slik blir bunnen tett og det blir ikke behov for å sy sammen gryteklutene i bunnen når de blir ferdig. Pent og nokså enkelt. Dessuten liker jeg best å strikke monteringen underveis, i stedet for å sy det sammen når produktet er ferdig strikka.
En annen fordel med å ha en slik tett bunn er at garnnøstene kan ligge oppi prosjektet, også når en strikker, ideelt når sånt småtteri tas med ut på tur eller reise.
Jeg har utfordret meg selv til å strikke litt annet enn bare kofter, men jeg klarer ikke helt å slippe taket i de tradisjonelle mønstrene. Jeg unnskylder meg i det minste at dette er grytekluter, at mønsteret er brukt på en ny måte og i tillegg til at jeg strikker i bomull.
Jeg har valgt å strikke i garnet Mandarin Naturell fra Sandnesgarn i fargene hvitt nr. 1001 og blå nr. 5844. Dette er et garn som er godt å strikke med og som passer fint til tekstiler på kjøkkenet. Jeg har vært å bruke pinner nr. 3 for å få faste og stødige grytekluter. Veldig greit med litt tykkelse, slik at fingrene ikke brennes gjennom gryteklutene. Mitt første møte med dette garnet var da jeg ut en annet tradisjonelt norsk mønster på grytekluter.
Det er en stund siden boka 42 norske kofter ble med meg hjem, jeg har tittet mye i den, men jeg har liksom ikke funnet kofta jeg bare må strikke. Det har derimot vært flere mønster jeg godt kunne tenke meg å strikke, så da har det blitt et kompromiss med kjøkkenutstyr og tradisjonelt mønster. Dessuten tror jeg Rygja egner seg godt på kjøkkenet, for i kombinasjon med hvitt og blått, minner dette meg og nostalgiske porselenskopper.
Jeg har lagt opp 132 m, 66 m på hver side, med Judy’s magic cast on. Dette er en briljant oppleggsmetode som egner seg helt supert til prosjekter som grytekluter uten noen synlig oppleggskant. Her blir det to blå “omganger” etter hverandre fordi jeg har lagt opp meg blått.
Jeg kuttet det blå garnet på 2 meter og 40 centimeter, dette holdt til maskesting og hempe. Hempa er heklet med 15 luftmasker og 15 fastmasker, tråden har jeg festa inni hempa.
Jeg måtte prøve og feile litt, med hvor jeg skulle begynne på mønsteret, for å få dem så kvadratiske som mulig. De måler faktisk 23 x 23 cm, så her ble det full klaff!
Nancykofta i tynn merinoull er ferdig, og her er resultatet!
Jeg har tidligere strikket denne populære kofta i to andre varianter. Kofta som er inspirert av kofta til Maria fra Steigen, som er en variant av Nancy, i rødt, grønt og hvitt. Den andre er helt etter oppskrifta Nancy og er strikket i gråtoner. Det er utrolig hvor annerledes en kofte kan se ut med å bytte ut garn og farger!
Oppskriftene er fra Sandnesgarn sitt hefte Norske Ikoner Voksne tema 35. Det anbefalte garnet for denne kofta er egentlig Mini Alpakka fra Sandnesgarn. Jeg har valgt et annet, men tilsvarende garn, og hvordan jeg har gjort det har jeg skrevet om HER. Kofta er strikket i tynn merinoull fra Sandnesgarn i fargene gråmelert nr. 1042, kitt nr. 1015, lys lyng nr. 4622 og lyng nr. 4645. Jeg har tidligere skrevet om noen tanker jeg har rundt dette garnet.
Pinnene jeg har brukt er nr. 2,5 og nr. 3. Dette stemmer godt overens med hva oppskriften anbefaler, men for å være sikker har jeg sjekket strikkefasheten min.
Stolpene er strikket enkle med belegg. Stolpene har jeg felt av med rett over rett og vrang over vrang. Tidligere har jeg skrevet litt om hvilke avfellingsmetoder som egner seg til hva, det kan du ta en titt på HER.
Jeg har strikket forsterka knapphull, fine og sterke knapphull. Knappene fikk jeg tilsendt og er et arvestykke etter bestemoren til hun som skal ha kofta. Syns disse knappene var veldig flotte, og jeg kunne veldig gjerne tenkt med å kjøpe et sett til min egen kofte. Er det noen som vet hvor jeg kan få kjøpt slike knapper?
Jeg har felt av med Tubular Bind Off i halskanten. Dette er en avfellingsmetode som ligner på oppleggskanten jeg har brukt og lager dermed et fint helhetlig uttrykk. Den gir også en fin og fyldig kant.
Sånn ser det egentlig ut når vi tar bilder. Vi har begge tykke gode ullsokker, oppskriften er min egen og er å finne til både HERRE og DAME. Buksa har jeg faktisk også laget selv, det har jeg skrevet om HER.
Også denne oppskrifta er fra Rauma og er å finne i Rauma Design Baby 26 Rundfelling. Anbefalte pinner er nr. 2 og 2,5. Men jeg syns rett og slett at dette blir for fast stikkefasthet, så jeg har valgt og gå et halvt nummer opp, nr. 2,5 til ribb og nr. 3 til glattstrikk. Når det kommer til strikkefasthet så har jeg skrevet et grundig innlegg om det HER.
Jeg har imidlertid planer om å gjøre genseren om til jakke, siden det visstnok skal være mer praktisk til små mennesker. (Jeg kan virkelig ikke dette med å holde meg til en ferdig oppskrift…)
Også garnet har jeg forkastet til fordel for noe jeg har plukket fra garnlageret mitt. Jeg prøver iherdig på å være flink pike å slanke mitt opparbeidede lager. Garnet er Baby Ull fra Sparkjøp i fargene sort nr. 815, naturhvit nr. 800, rød nr. 809 og grønn nr. 866.
Store deler av våren har gått med til å strikke Medaljekofte med ragnlanfelling fra Kofteboken.
Jeg har tidligere strikket denne koften til meg selv, i andre farger, annet garn og med lys bunn og mørke medaljer. Den har også fått en del egne detaljer. Utrolig hvor stor forskjell slike ting utgjør på et stort plagg! Den kofta har jeg skrevet om her.
Jeg har økt ut masker under ermet med økinger som heller møt høyre. Jeg har også strikket en merkemaske i grått som følger opp langs hele ermet, som rydder og strammer opp uttrykket. Det er en veldig grei måte å skjære gjennom at mønsteret likevel ikke går opp under ermet. Sånn kan mønsteret heller bli symmetrisk på hver side av merkemasken.
Kofta er strikket i Sisu fra Sandnesgarn i fargene natur nr. 1012 og gråmelert nr. 1042. Jeg har strikket med et annet garn en hva oppskrifta anbefaler, hvordan jeg går løs på den problemstillingen skriver jeg mer om her.
Jeg har strikket ribbekantene og stolper med pinner nr. 2,5 , og resten av kofta med pinner nr. 3,5. Med å sjekke strikkefastheten kom jeg frem til at jeg måtte bruke disse pinnestørrelsene for at målene på plagget skulle bli riktig. Kofta har opprinnelig lengde, men ermene har fått noen ekstra centimeter. Kofta er rett i modellen.
Jeg har felt raglanermer med fellinger som heller mot høyre og venstre. Også her er det en midtmaske i grått, samme som under ermet, med symmetriske mønster på hver side.
Hullet under ermene har jeg ikke felt av, men sydd hullet under ermet med maskesting fra live masker. Veldig lite synlig og ingen hard kant opp mot armhulen.
Jeg har strikket dobbel halskant i vridd vrangbord. Denne har ikke felt av, men sydd ned halskanten med maskesting for å gjøre sømmen så lite synlig og elastisk som mulig. Ganske mye ekstra arbeid, men resultatet blir veldig flott!
Som brettekant har jeg strikket picot-kant, 2 masker rett sammen og 1 kast. Dette plukker opp de taggede kantene jeg som oppleggskanten har, og gir et helhetlig inntrykk.
Knappene er sydd på venstre knappestolpe, som er en damelukning. Mer om dette og hvorfor det er slik skriver jeg om her. Knappene er samme som i kofta i Kofteboken.
Gjennom hele kofta har jeg konsekvent strikket mønster med 2 tråder på venstre pekefinger. Dette er en teknikk jeg har blitt veldig fortrolig med og som gjør det veldig kjekt å strikke mønster! Et annet ting som er kjekt i strikke-mønster-sammenheng er å bruke nøstemaskinen til å nøste opp 2 fargede garnkaker. Dette tipset har jeg skrevet nærmere om her.
Vottene er strikket på pinner nr. 3,5 og garnet jeg har brukt er Peer Gynt hvit nr. 1002 og Safir kongeblå nr. 410. Dette er riktignok ulike garnmerker, men tykkelse, strikkefasthet og forøvrige egenskaper er mye godt det samme. Jeg er veldig nøye med sånt, selv om jeg bruker restegarn. Hummer og kanari passer ikke sammen!
Disse vottene er på ingen måte noe teknisk vidunder, men jeg har linket til teknikkene jeg har brukt.
Jeg har prøvd ut de 15 cm lange settpinnene fra Du Store Alpakka som jeg kjøpte sist jeg besøkte Tromsø. Disse likte jeg så godt at jeg har kjøpt 2 sett til, med nr. 3 og nr. 3,5. Det tykkeste settet ble brukt til å strikke disse vottene. De korte pinnene er kjempefine til småstrikk og har blitt en favoritt for min del!
