Årets påske, i likhet med alle andre påsker, nytes hjemme hos mamma og pappa. Her er det late dager i bedagelig tempo med flere bursdagsfeiringer, god mat, strikking og påskekrim.
Kofta jeg holder på med nå er medalje med raglanfelling fra Kofteboken, i Sisu. Hvorfor jeg har et tofarget garnnøste har jeg skrevet om her.
Jeg håper selvsagt på flott vær slik at strikkinga kan tas med ut i solveggen. Men uansett, god påske alle sammen!
Oddvars peneste kofte fra Kofteboken er endelig ferdig! Det er lenge siden jeg har komlet så mye med en kofte, men jeg har også lært veldig mye.
Kofta er strikket på pinner nr. 3 og 3,5 og i Ask fra Hifa i fargene melert stålgrå nr. 6550 og mørk blågrå nr. 6104. Siden stolpene skulle være lyse ville jeg har mørke tinnknapper.
Jeg hadde lyst å strikke en kofte som var veldig annerledes enn hva jeg har fra før for å få opplevelsen av noe nytt. De koftene jeg har alle hvitt eller naturhvit som en av fargene. Jeg er derimot utsikker på om kofta kanskje ble litt daff i uttrykket når jeg plukket bort det hvite. Men dette er en kofte som blir fint til spreke t-skjorter og kjoler.
Ask er et nytt garn for meg, og det kommer i veldig mange fine farger. Jeg likte veldig godt å strikke med dette garnet, og resultatet blir fint og jevnt. Plagget vokser veldig når det blir dampet, så det kan være verd å notere seg og muligens dampe underveis. Dette kom seg etter at jeg vasket plagget. Ullvask og vedlikehold av ullplagg har jeg tidligere skrevet en fyldig bloggpost om.
Jeg liker å vaske kofter i ubehandlet ull når dem er ferdig strikket og montert. Dette gjør at kofta blir mykere og mer ullete. Jeg innbiller meg at dette garnet stikker litt mer enn Finullgarnet fra Rauma på min hud. Og i tillegg til det selges det bare i 100 grams hesper og jeg må helt til Tromsø for å kjøpe garnet i butikk. (Mulig det finnes i butikker som er nærmere, men der ferdes i såfall ikke jeg så ofte…) Jeg vet det er å få i nettbutikker, men siden jeg er av den konservative sorten, må jeg se og ta på garnetet før jeg kjøper det. Farger er en veldig viktig uttrykksform for meg og da er samspillet mellom dem svært viktig at det blir riktig. Dette gjør at dette garnet ikke når helt til topps som mitt favorittkoftegarn, men det er små marginer det står om.
Sokkene har jeg strikket tidligere og skriver om de her.
Mønstert er ikke spesielt behagelig å strikke, siden det har en hel del lange sprang. Heldigvis strikkes det meste av koften rundt og da strikker jeg mønsterstrikk med 2 tråder på venstre pekefinger. Dette er en teknikk jeg virkelig har blitt fortolig med, og jeg strikker den med ganske bra tempo. Mønsterstrikk er en teknikk jeg egentlig liker veldig godt å strikke, siden det skjer noe hele tiden og en får hele tiden med seg at arbeidet vokser, selv om det riktignok bare er en rute opp i mønsterdiagrammet.
Men ulikt de fleste andre kofter strikkes store deler av kofta frem og tilbake til tross for at det er mønsterstrikk, dette er jeg ikke like fortrolig med og jeg har innsett at jeg trenger en del trening. Dette er en teknikk jeg har virkelig fått øvd på, og nå behersker helt greit. Men jeg liker fortsatt best å strikke rundt, og mønster fra rettsiden, men det har helt klart sine fordeler å kunne denne teknikken.
Kofta er i følge oppskrifta kort, og den skal også være smal nederst og skrår utover helt opp til armshulen. Jeg har valgt å lage en litt lengre kofte med en rett fasong. Dette koresponderer bedre med min kroppsfasong, for jeg er cirka like bred over hofte og byste med en ganske markert midje. Jeg foretrekker at koftene er innsvinget, med dette var ikke mulig å få til i sammarbeid med mønsteret på en god måte. Sånn er det noen ganger, en kan ikke få alt!
Jeg har byttet ut den vanlige vrangborden med denne blondekanten for å tilføre det lille ekstra. Å bytte ut vrangbordene til fordel for mer spennende teknikker, er en ting jeg liker å gjøre på mine kofter. Dette birdrar i større grad for at dette blir et mer forfinet plagg.
Økingene jeg har brukt heller mot høyre og venstre, Dette er de minst synlige økingene som gir et delikat inntrykk. Midtmaska under armen har jeg valgt å strikke i mønsterfargen, for å få en klar linje som rydder og strammer opp der mønsteret ikke går opp.
Jeg har valgt å strikke ermene litt smalere enn det oppskrifta tilsier. Jeg har strikket de med maskeantallet til størrelsen under, men endt opp med maskeantallet jeg skulle hatt til min størrelser før jeg begynner å felle til ermetopp.
Denne typer ermer er nytt for meg i koftesammenheng. Det har bydd på en del utfordringer. Når jeg strikker kofter med rundfelling passer jeg fint i standardmålet, 47 cm lange ermer, veldig godt. Disse ermene holdt det med 46 cm før jeg begynte å felle til ermetopp. Jeg har felt til av til jevne armetopper som gjør det enklere å sy i armene og deretter sydd i armene på denne måten.
Dette er også en type ermer som, på meg i det minste, krever litt flere masker nede på armen sammenlignet med rundfellingsermer. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Vanligvis liker jeg at ermene er smale, for dette bidrar til en nett og feminin fasong.
Jeg har skrådd skuldrene uten å felle som er en nokså vanlig teknikk i USA, og på mer figurnære plagg enn hva tradisjonelle norske kofter vanligvis er.
Videre har jeg sydd skuldersømmene i mønsterfargen med maskesting. Her tar jeg opp igjen detaljen som jeg brukt under armen, som igjen gir et rent og pent uttrykk der mønsteret uansett ikke går helt opp.
Halsen har jeg formet uten felling, søm og klipping – men med forkorta pinner. Dette er en veldig kjekk teknikk som gir en fint og jevn kant uten en fellekant eller søm som strammer mot halsen.
Jeg har strikket samme blondekant som jeg har på ermer og bol, men jeg måtte strikke den motsatt vei for så å sy den på med maskesting. Jeg har prøvd og feilet en hel del før jeg ende opp med denne bloggposten – feste blondekanten til halsringingen.
Kjolen har jeg sydd selv, og den har jeg skrevet om her.
Knappestolpene har jeg strikket med rillestrikk og på pinner så tynne som nr. 2. Dette er en ny monteringsmåte for meg. Jeg har måtte prøve meg frem og jeg har skrevet detaljert hvordan jeg har gjort det i bloggposten koftemontering med rillestrikkede knappestolper. Knapphullene jeg har brukt er forsterket og veldig greie. Disse knapphullene er min favoritt til enkle stolper.
Det kan være nokså kaldt å være fotomodell, spesielt når strikkeplagget jeg skal vise frem skal tas bilde av uten meg inni. Her har jeg fått låne kjæresten min sinn Mariuskofte med noter på. Han er heldigvis litt mer varmblodig enn meg, som derimot er en viderekommen fryspinn!
Selv om det ikke anbefales å la strikkeplagg henge, dette risikerer at plagget mister fasongen, men til en kort fotoseanse får det gå!
En av fordelene med å strikke i ubehandlet ull er at jeg kan unngå å feste de fleste tråder med å spleise garnet sammen slik. Jeg har også festet tråder i blondekantene på samme måte som jeg fester dem på ribbestrikk.
Det er godt å komme i mål med et så innviklet prosjekt. Jeg er veldig fornøyd med kofta og alt jeg har lært!
#oddvarspenestekofte #kofteboken #ask #hifa
Lik strikkepikens facebookside og få flere koftetips!
Jeg skal i gang med enda en medaljekofte med raglanermer, også denne fra kofteboken. Jeg har tidligere strikket dene kofta til meg selv, i finullgarn fra Rauma med litt egne varianter på en del løsninger.
Denne kofta skal derimot strikkes etter mer etter oppskrifta og ha samme fargevalg og knapper som er avbildet i boka. Her skal bunnfargen være grå og medaljene i naturhvit, motsatt fargeinndeling av hva jeg har på min kofte.
Kofta skal ha vridde vrangborder, med Channel Island opplegg og doble stolper. Ermene får noen ekstra centimetre for å passe mottaker. Disse stolpene egner seg veldig fint til det tynne garnet jeg bruker, Sisu fra Sandnesgarn i fargene natur nr. 1012 og gråmelert nr. 1042. Koften strikkes på pinner nr. 3,5, som forøvrig er en veldig god strikkefasthet.
Sisu er et veldig godt garn å strikke med. Jeg har tidligere strikket en fanakofte med rundfelling i dette garnet.
Tidligere har jeg strikker fire kofter som også er fra den originale kofteboken.
Bøvertun med rundfelling/rundøkning
Stjerneruter med tradisjonelle ermer
Oddvars peneste kofte med formstrikka ermer
Det er veldig gøy å se hvor anderledes kofter kan bli med å bytte garnkvaliteter og farger!
#medalje #medaljeraglan #raglan
For en ukes tid siden beklaget min svigerfar seg over at han har slitt hull i alle sine 3 Selbuvottepar og at han manglet skivotter. Han er en aktiv friluftsmann så han må ha utstyret i orden. Han gikk også langt i antyde at han hadde bursdag 6. februar og at han håpet på å få et nytt par da.
Så da var det bare å finne frem pinner, garn og en oppskrift. Og dette skulle helst samsvare.
Jeg har brukt strømpegarnet Silja i 80% ull og 20% nylon. Dette garnet egner seg god til plagg som får hard bruk. Jeg har brukt fargene svart nr. 301 og grå nr. 305. Vottene er strikket på pinner nr. 3 og jeg har brukt en liten rundpinne på 30 cm for å få mest mulig jevnt resultat. Jeg har også vært svært nøye med plasseringen av hovedfarge og mønsterfarge når jeg har strikket med 2 tråder over venstre pekefinger.
Vottene er felt til spiss med fellinger som heller mot høyre og venstre.
Jeg har økt til tommel med økinger som heller til høyre og venstre.
Vottene er lagt opp med elastisk opplegg, som jeg bruker i oppskriften min på slitesterke herresokker. Denne oppleggsmetoden bruker jeg til ribbekanter som har 2 rett og 2 vrang.
Oppskrifta er hentet fra Strikkeboka av Gerd Fjellanger.
Det minste familiemedlemmet bestemte seg for å sitte i ro akkurat lenge nok til vi rakk å knipse bilde av henne. Hun er en bestemt liten dame som gjør akkurat det hun selv vil, når selv hun vil det.
Men svigerfar ble etter alt å dømme fornøyd han!
Jeg skal i gang med en ny Nancykofte. Jeg har tidligere strikket en Nancykofte i Sandnes Mini Alpakka og en Nancy-inspirert kofte i Babyull. Veldig spennende å prøve ut ulike fargekombinasjoner, garn- og knappevalg, og jeg blir ofte forbløffet over hvor mye dette har å si på resultatet.
Knappene er gjennbruk og kommer fra en gammel kofte. Det er helt vanlig at knappene overlever koftene flere ganger, men jeg er litt overrasket over hvor sterke preferanser folk har til knapper. Jeg trodde det var jeg og noen spesielt interesserte. Det er mer enn en gang folk jeg strikker kofter har arveknapper dem ønsker å bruke og det syns jeg er rett og slett ganske så stas!
Jeg skal bruke Tynn Merinoull fra Sandnesgarn i fargene gråmelert nr. 1042, kitt nr. 1015, lys lyng nr. 4622 og lyng nr. 4645. Dette er et nytt garn for meg, men det skal være noe tilsvarende til Drops Baby Merino som tidligere har strikket fanakofter til tvillinger i.
Garnet kjennes litt kompakt og spenstig ut, og jeg opplever at det ikke er like elastisk som Drops Baby Merino. Dette mistenker jeg er en bra ting, for jeg tror plagget vil holde fasongen bedre. Jeg opplever at dette garnet vil dele seg litt når jeg strikker, og her er det veldig viktig å få med seg alle trådene i ei maske, både for estetikkens skyld og for ikke å lage svake punkt i strikkeplagget. Men jeg opplever at det er bedre å strikke med enn Drops Baby Merino. Resultatet blir også veldig jevnt og fint med denne ulltypen som er så nært kløfritt som mulig.
Det står i garnbeskrivelsen på Sandnesgarn sine nettsider at denne merinoulla kommer fra Sør-Amerika der mulesing av sauene ikke forekommer, og leverandøren de kjøper ulla fra garantere at ulla kommer fra sauer som ikke har gjennomgått dette inngrepet. Det er jo vel og bra, og jeg har hør denne terminologien før, men jeg har ikke satt meg så veldig inn i hva dette faktisk innebærer, før nå. Derfor googlet jeg, og kom over noen riktig stygge bilder, men jeg kom også frem til Dyrevernaliansens nettsider og der fant jeg flere poster med flott informasjon. Jeg siterer:
“Merinosauen er avlet opp for å produsere maksimalt med ull. Huden ligger i folder på dyrene og foldene gir mer plass for merinoull – de blir mer produktive. Fordi ulla også vokser tett rundt baken på dyrene, fester urin og avføring seg i ulla.
For fluelarver er den våte ulla og hudfoldene det perfekte klekkested. Fluelarvene kan spise sauen levende, et ekstremt smertefullt angrep. Måten mange australske bønder løser problemet på er å skjære bort hudfoldene på baken. Dette gjøres uten bedøvelse, og inngrepet kalles mulesing.
Animal Health Australia anbefaler at inngrepet gjøres mens lammene er mellom to og tolv uker gamle. Det er ingen tvil om at dette er et svært smertefullt inngrep som også forårsaker mye ubehag og potensielle infeksjoner i tiden etter inngrepet.”
Dyrevernalliansen har lister over garnprodusenter/garnmerker uten Mulesing og Motemerker med ull uten mulesing.
Jeg har helt klart blitt en mye mer bevisst forbruker etter dette!
Høstens største og mest kompliserte strikkeprosjekt er fullført. Det har vært mye mønster og mye montering, men resultatet er jeg strålende fornøyd med. Nesten så fornøyd at jeg har begynt å tenke nytt om slike tradisjonelle isydde armer i primærsnitt, som jeg egentlig ikke liker. Og jeg konstaterte noe overrasket at jeg ble i overkant komfortabel i denne kofta…!
Kofta er strikket i PT2 fra Rauma, som er 100% norsk ull, i fargene naturhvit nr. 00 og turkis nr. 28. Garnet er veldig likt Finullgarn fra Rauma, men oppleves en smule grovere. Det er i likhet med Finullgarnet litt ujevnt spunnet. Helt ok å strikke med.
Denne kofta er strikket på pinner nr. 3 og nr. 3,5. Dette med strikkefastheten var spesielt viktig på denne kofta, siden denne størrelsen og størrelsen under hadde likt maskeantall. Da er det bare strikkefastheten som skiller dem, for at størrelsene skal bli ulike. Da er det etter min mening ingen selvfølge at garnvalget burde bli likt på disse ulike størrelsene. For selv om strikkefastheten stemmer med oppskriften trenger det derimot ikke bli en god strikkefasthet av den grunn. Her har erfaring og personlige preferanser en hel del og si. Men her kommer ofte restegarnet til sin rett, for slikt er ypperlig til å strikkeprøvelapper og sjekke strikkefastheten, uten å ta hull på et nytt nøste!
Jeg har lagt opp med metoden Italian tubular cast on – elastisk og usynlig opplegg for 1 r og 1 vr. Dette gir en fin kant uten noen definert begynnelse eller slutt.
Jeg har økt med økinger som heller både mot venstre og høyre. Dette blir det absolutt fineste og mest usynlige. Midtmaska under armen har jeg strikket i mønsterfargen, dette for å stramme opp inntrykket og rydde litt.
Det er viktig å riste løs litt når en begynner å bli stiv i maska og frossen i skrotten under fotografering!
Skuldersømmen har jeg sydd med mønsterfargen, dette for å hente opp detaljen under armene med midtmaska i mønsterfargen. Siden det er umulig å få et slikt mønster til å stemme i en skuldersøm, valgte jeg kontrastfargen for å sette en strek. Jeg har tidligere skrevet om hvordan få fine skuldersømmer på kofter?
Armene ble derimot sydd i med hvitt garn. Dette fordi jeg ville at denne sømmen skulle bli lite synlig. Jeg har tidligere skrevet om Hvordan sy i armer på strikkejakker?
Jeg har benyttet meg av teknikken Halsforming på kofte uten felling, søm og klipping – men med forkorta pinner. Dette blir det en flott hals av uten hakk eller fellingskant som strammer på baksiden.
Jeg har felt av kofta med Tubular bind off. En flott metode som gir en avslutning som ruller over kanten, elastisk er den også. Den krever riktignok en del ekstra arbeid, men jeg mener det er vel verdt det. Dessuten er den veldig lik oppleggsmetoden jeg har brukt, og det skaper en fin helhet.
Knappene har fine snøkrystaller!
Kofta er montert med enkle horisontale stolper. Dette er de stolpene jeg egentlig liker minst å strikke, fordi de er så mange og korte pinner, men noen kofter kommer de virkelig til sin rett.
Jeg har benyttet med av teknikken forsterka knapphull, som er fine og faste knapphull.
På ryggen vises mønsteret spesielt godt!
Jeg har festet tråder på vrangbordene med denne måten, i begynnelse og slutten av prosjektet. Noen ytterst få tråder ble festet på glattstrikk på denne måten. Men mest av alt har jeg brukt teknikken spyttspleising for å slippe å festetrådene når jeg byttet til nytt nøste.
Kofta uten en forstyrrende modell inni…
Jeg har blitt veldig glad i teknikken strikke mønster med 2 tråder på venstre pekefinger. Nå som jeg mestrer denne måten å strikke på mener jeg det er lettere å få plagget jevn, både på rett- og vrangsiden. Denne kofta strikkes i all hovedsak rundt, med rette masker, men når jeg begynner med halsformingen må jeg strikke dette komplekse mønsteret frem og tilbake. Jeg har tidligere skrevet om mønsterstrikk frem og tilbake. Og det er merkelig hva en kan mestre med litt øvelse!
For å unngå surr i trådene har jeg brukt et smart tips, og nøster 2 farger i ett nøste.
Det er utfordrende å få tatt flotte koftebilder på denne mørke årstiden. Vi var heldige og fikk med oss noe dagslys, men da måtte vi ta til takke med minusgrader og vind. Jeg hadde pakka meg inn i ullundertøy fra topp til tå, uten at det var i nærheten av å bli varmt nok av den grunn. I tillegg hadde jeg faktisk ordnet meg riktig så fin på håret denne dagen, men vinden må ta på seg skylden for kråkereiret på hodet…
#stjerneruter #kofteboken #PT2
Lik strikkepikens facebookside og få jevnlig oppdateringer om koftestrikk, tips og kreative sprell!
Den mest omfattende av strikkejobben er nå gjennomført og kofta er klar til montering. Dette har vært litt av en jobb, og antageligvis det mest kompliserte jeg noen sinne har strikket. Men det har gått overraskende greit, selv om det har satt konsentrasjonen på prøve. Mønsteret er flott og fargene spreke, og det hjelper jo en hel del!
Oppskriften er hentet fra Kofteboken og garnet jeg har brukt er PT2 fra Rauma. Jeg skriver mer om dette her.
Selv om jeg føler at jeg mestrer å montere er det jeg liker minst å gjøre på en kofte. Men det er jo egentlig litt tull, for det er jo sjarmøretappen…
Jeg har kommet ganske godt i gang med Stjerneruterkofta. Jeg har tidligere presentert prosjektet her. Oppskrifta er hentet fra kofteboken.
Garnet PT2 fra Rauma er et nytt garn for meg. Det minner veldig om Rauma sitt finullgarn, og er i likhet med det også litt ujevnt spunnet. Det virker også å være et litt grovere garn, men resultatet blir likevel bra.
Når jeg strikker med to farger så nøster jeg begge fargene inn i et nøste. Det gjør det mye enklere å holde styr på de ulike fargene når jeg strikker mønster. Les mer om tipset her.
Dette er et nokså krevende mønster å strikke, og det er vanskelig å memorere. Men det går helt greit så lenge jeg følger diagrammet og jeg har begynt å kjenne igjen de enkelte omgangene, slik at jeg slipper å sitte å nistirre ned på arket. Det er noen lange sprang, på noen få av omgangene, likevel helt overkommelig. Så blir det jo veldig fint da i spreke farger med gode kontraster!
Denne kofta har stått på ønskelista helt siden jeg fikk Kofteboken til jul.
Jeg har vært litt skeptisk på å gå i gang med den, siden den har mye mønster og i tillegg skal mye av den strikkes frem og tilbake. Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om mønsterstrikk frem og tilbake. Men skal en ha sjanse å bli god på noe må en øve, og da er jo dette et ypperlig prosjekt!
Jeg kan så lang si at det ikke er et godt mønster å strikke, for det er plenti av lange sprang og tråden må hektes opp i tide og utide. Dette er selvfølgelig enklere når jeg strikker mønsterstrikk med begge trådene på venstre pekefinger, men fortsatt ikke ideelt. Det er et mønster som det er vanskelig å få god flyt i.
Jeg er derimot positivt overrasket over garnet Ask fra Hifa, og jeg vurderer om dette er i ferd med å seile som mitt favorittgarn. Jeg må strikke litt mer og bruke den litt først før jeg konkluderer i dette spørsmålet. Garnet kommer i nostalgiske hesper, og må nøstes om før bruk.
Jeg har byttet ut vrangborden med en blondekant og nærmere beskrivelse, oppskrift og diagram er å finne her.
Ganske mye krevende strikking, men jeg kan i det minste trøste meg med at det blir bra!
Etter gode erfaringer med medaljekofta mi med raglanfelling har jeg bestemt meg for å gå løs på en enda tøffere utfordring. Mine små grå lever under stor risiko å bli blodtrimma, men det får så være.
Også denne oppskrifta er fra kofteboka. Kofta er tradisjonell primærsnittfasong, rett med isydde armer.
Denne kofta er delt opp i fire ulike størrelser, men med bare 2 ulike maskeantall. Så her blir strikkefastheten helt avgjørende. Derfor skal jeg bruke pinner nr. 3 til vrangbordene og nr. 3,5 til selve kofta.
Valget har dermed falt på Pt2 fra Pt Design, en slektning av finullgarnet fra Rauma. Dette er også 100% norsk ull med godt fargeutvalg. Fargene jeg bruker er naturhvit nr. 00 og turkis nr. 28. Spreke og klare farger, fresht!
Jeg har ikke strikket i dette garnet før, men så lang minner det veldig om finull, men det er litt grovere i teksturen.
Jeg strikker nederste del av armen på rundpinne som måler 30 cm, og jeg vil anbefale det fremfor strømpepinner/settpinner. Den oppleves litt kort å strikke med, men det er jo bare et lite stykke før jeg bytter over til 40 cm som majoriteten av armene strikkes med. Resultatet blir helt klart best av å gjøre det slik!
Strikkingen har til og med inntatt neglene, da er en bra hekta egentlig…
